Forstår man etter endt graviditet at man har oppført seg urimelig pga hormoner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 8.46):

Er selv gravid bare så det er sagt. Så spør på vegne av både meg selv, og andre gravide jeg kjenner. Vil gravide som oppfører seg urimelig pga hormoner, forstå etter endt graviditet at de oppføre seg urimelig pga hormonene? Forsto du det selv etter endt graviditet? 

Anonymkode: e762c...f43

Forstod jo selv under graviditeten at det var hormonene som gjorde at man var litt ekstra følsom, sensitiv, irritabel, nærtagende mm. Det er jo noe man vet at påvirker.. Så med litt sunn fornuft og selvinnsikt så bør man klare å være klar over dette når det inntreffer. 

Man er rimelig hormonell ganske lenge etter fødsel... 

Anonymkode: 2a4e0...7bd

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at det plutselig går opp et lys for deg når du ikke er gravid lenger eller når hormonene avtar. Dette er noe som skjer gradvis, så nei.

Anonymkode: fde68...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 8.53):

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men å være gravid gir ikke frikort til å oppføre seg toskete. Kan ikke se at jeg selv gjorde det og mannen syntes jeg var meg selv hele tida.

Det er jo en god stund siden, faktisk så lenge siden at det var slik at graviditet var naturlig, man gikk på jobb og gravide oppførte seg ikke som om hele verden kretset om dem.

Anonymkode: 31282...bc0

I all verden. Hvor kommer alt det oppgulpet der fra? Er det noen nær deg som har fornærmet deg mens de har vært gravid? 
 

Jeg merker at jeg blir lettere lei meg og lettere irritert under graviditet, men passer på å ikke la det gå utover de nærmeste. I det hele tatt har det vært mye læring i å gå uten prevensjon en stund etter å ha tatt p-piller hele livet, og så oppleve graviditet. Hormoner har stor påvirkning! 

Anonymkode: 0f666...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 8.53):

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men å være gravid gir ikke frikort til å oppføre seg toskete. Kan ikke se at jeg selv gjorde det og mannen syntes jeg var meg selv hele tida.

Det er jo en god stund siden, faktisk så lenge siden at det var slik at graviditet var naturlig, man gikk på jobb og gravide oppførte seg ikke som om hele verden kretset om dem.

Anonymkode: 31282...bc0

Dette.

Anonymkode: adec5...7dc

[AnonymBruker]

jeg tror de som er i kontakt med seg selv uansett hormoner eller ikke innerst inne vet at de er urimelig når det skejr men de VELGER like fullt å være det, så de vil neppe noen gang innrømme at de var urimelig. 

Anonymkode: 7b1c4...24d

[katties]

Det avhenger av hva men mener med "urimelig". Å ville ha noen til å kjøpe iskrem midt på natta er urimelig, og hvis man tenker på det i ettertid så skjønner man jo dét; med ettertid mener jeg når man har roet seg litt ned - man trenger ikke ha født først da man ikke vanligvis er i en eller annen psykotisk tilstand som gravid. Eller at man krever noe av andre som man fint kunne klart selv - man skjønner det vanligvis ganske snart når man har vært urimelig.

 

Det er dog mange situasjoner der man IKKE er urimelig: man er i en permanent tilstand der man kan ha det vanskelig i hverdagen, ha ulike plager, ustabilt humør (jeg var motsatt: var faktisk VELDIG stabil), og da kreve noe man ikke vanlig is ville krevd, som f.eks. hjelp med å få tak i ting man teknisk sett kunne ha fått tak i selv. Men dette er ikke egentlig pga urimelighet - det er rett og slett at man  selv hele tiden gjør en jobb og værer ansvar som ikke er fordelt på noen måte til mannen. Da er man ikke urimelig når man spør andre om hjelp. 

Det finnes også mamge situasjoner der andre ikke skjønner omfanget av hva en gravid dame går gjennom, og kanskje ikke har lyst til å sette seg inn i det heller. Da er det ikke urimelig å bli frustrert, lei seg eller sint - det er ikke pga hormoner, men kanskjr pga mangel på forståelse og respekt for en person som går gjennom noe vanskelig. 

I tillegg kan "urimelig" handle om forventninger. Hvis man forventer at man har en Anne  fordeling av oppgaver med mannen når man er gravid, og mannen mener at "graviditet er ikke en sykdom" og at "kvinner klarer seg gjennom det her hele tiden" så må man kanskje en ten på egenhånd eller v.h.a. en parterapeut snakke seg gjennom dette her. 

Endret 6. november av katties

[AnonymBruker]

Noe forsto jeg etter fødsel og noe forsto jeg mens jeg var gravid rett etter at jeg hadde sagt det. Med sistnevnte var jeg flink med å be om unnskyldning, som oftest var det mer hangry oppførsel enn noe annet.
 

Og noe ville jeg kanskje ikke sagt utenom graviditeten men er glad jeg gjorde. 

 

 

Anonymkode: 1cd62...9fc