Forstår man etter endt graviditet at man har oppført seg urimelig pga hormoner?

[AnonymBruker]

Er selv gravid bare så det er sagt. Så spør på vegne av både meg selv, og andre gravide jeg kjenner. Vil gravide som oppfører seg urimelig pga hormoner, forstå etter endt graviditet at de oppføre seg urimelig pga hormonene? Forsto du det selv etter endt graviditet? 

Anonymkode: e762c...f43

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men å være gravid gir ikke frikort til å oppføre seg toskete. Kan ikke se at jeg selv gjorde det og mannen syntes jeg var meg selv hele tida.

Det er jo en god stund siden, faktisk så lenge siden at det var slik at graviditet var naturlig, man gikk på jobb og gravide oppførte seg ikke som om hele verden kretset om dem.

Anonymkode: 31282...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men å være gravid gir ikke frikort til å oppføre seg toskete. Kan ikke se at jeg selv gjorde det og mannen syntes jeg var meg selv hele tida.

Det er jo en god stund siden, faktisk så lenge siden at det var slik at graviditet var naturlig, man gikk på jobb og gravide oppførte seg ikke som om hele verden kretset om dem.

Anonymkode: 31282...bc0

Tråden handler ikke om frikort til å oppføre seg toskete, eller at gravide ikke er naturlig og at gravide oppfører seg som om hele verden kretser om dem. 

Anonymkode: e762c...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tråden handler ikke om frikort til å oppføre seg toskete, eller at gravide ikke er naturlig og at gravide oppfører seg som om hele verden kretser om dem. 

Anonymkode: e762c...f43

graviditet*

Anonymkode: e762c...f43

[FrkSolsikke]

Ikke nødvendigvis, fordi følese. det som var der og da, var jo veldig ekte, det var jo hormonene som gjorde at man følte det man følte. 🥰 Så det er ikke sikkert at du selv synes at du var urimelig. 😜

[AnonymBruker]

Jeg var veldig mye irritert kort lunte og sint både hjemme og på jobb. Skjønte jo at det er pga hormoner og at jeg var urimelig. Men det var ille da det stod på, gjør ikke slikt ellers.

Anonymkode: 9d1ec...bcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var veldig mye irritert kort lunte og sint både hjemme og på jobb. Skjønte jo at det er pga hormoner og at jeg var urimelig. Men det var ille da det stod på, gjør ikke slikt ellers.

Anonymkode: 9d1ec...bcb

Du skjønte det egentlig der og da? Eller skjønte du det etter graviditeten?

Anonymkode: e762c...f43

[AnonymBruker]

Nå var jeg aldri en «kjerring» under mine to svangerskap. Men jeg tok lettere til tårene, det er jo ikke noe jeg anser som urimelig, man er stappa full av hormoner og det er meningen at vi skal bli mer følelsesladet nettop fordi vi skal være var for en baby sine behov. Hadde noe kortere lunte, men klarte allikevel å ikke eksplodere fordi samboer pustet for høyt 🥴 

Anonymkode: fb05b...070

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg oppførte meg så rart i graviditeten, jeg var ekstremt mye sliten, kvalm og lettrørt, men utover det var jeg grunnleggende lykkelig i de periodene. Så jeg tror ikke jeg var hverken sint eller ekstremt selvopptatt. 

Men jeg har jo oppført meg mye hormonrart ved pms, med nyfødt baby og også når jeg er ekstremt hangry. (Og ikke minst da jeg var tenåring og var sint på min mor i perioder). 

Jeg innser at det var meg som var problemet dersom jeg i etterkant tenker over situasjonene som har vært. Problemet er vel mer det at mange situasjoner tenker man aldri over igjen? 

Anonymkode: a7b9c...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Du skjønte det egentlig der og da? Eller skjønte du det etter graviditeten?

Anonymkode: e762c...f43

Etter eller kunne skjønne det to timer etter at jeg klikka på mannen. Var også sikkelig sjalu noe jeg ikke er til vanlig🤣🤣

Anonymkode: 9d1ec...bcb

[AnonymBruker]

Jeg var ikke så veldig hormonell, men jeg var veldig redd for at mannen min skulle dø. Det var når han var på reise uten meg dette slo inn. Jeg skjønte at jeg var irrasjonell, men klarte ikke å styre det. Ble småhysterisk hver gang jeg ikke fikk tak i han, og generelt frynsete mens han var borte. Både han og jeg forsto dette var relatert til graviditeten, både da og seinere. Da jeg var gravid med nummer to, hadde jeg ikke disse følelsene. 

Anonymkode: b7bff...cc7

[Hmmmmmm]

Jeg lot ikke noe gå utover andre, selv om jeg hadde det bedritent med stor mage, stråling og bekkenløsning. Lærte av det, slik at det ble med den ene gangen. 

[AnonymBruker]

Det som er urimelig er å forvente at en gravid skal oppføre seg som om ingenting er annerledes. Det må være rom for å få utløp for det som foregår i kroppen (men det skal ikke være til skade for andre).

Samme med barseltiden. Mine hormoner var verst da, samtidig som jeg skulle prøve å hjelpe en baby som bare gråt. Da måtte jeg, for babyen og oss foreldre, sette klare grenser. Det var nok noen som mente det var urimelig, men det var det beste jeg fikk til med de verktøyene jeg hadde tilgjengelig. Jeg ser ikke tilbake og tenker at jeg var urimelig, for det var det beste jeg kunne få til den gangen. Et halvt år senere har jeg langt flere verktøy, og har derfor flere muligheter.

Jeg synes ikke at hverken gravide eller barselkvinner skal gå og maskere og la grensene sine tråkkes over ut av redsel for hva andre synes om dem. Jeg vil ikke ha en kultur med intoleranse.

Om gravide ser tilbake og innser at de var urimelige vet jeg ikke. Men jeg synes ikke de skal sitte og gruble på det, eller skamme seg.

Anonymkode: 98f99...02d

[AnonymBruker]

Jeg var veldig lite hormonell. Men jeg hadde skikkelig cravings på frukt. Og husker første gang det bare var 2 klementiner igjen, og mannen tok den ene. Jeg ble både sint og gråt. Men jeg forsto jo med en gang, at det var ikke en grei reaksjon, og han fikk ta den klementinen. Og vi løste det med, at vi alltid kjøpte mye frukt, sånn så han kunne ta, uten at jeg ble redd for at det ble tomt.

Anonymkode: 84723...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men å være gravid gir ikke frikort til å oppføre seg toskete. Kan ikke se at jeg selv gjorde det og mannen syntes jeg var meg selv hele tida.

Det er jo en god stund siden, faktisk så lenge siden at det var slik at graviditet var naturlig, man gikk på jobb og gravide oppførte seg ikke som om hele verden kretset om dem.

Anonymkode: 31282...bc0

Dustete utsagn.

Verken du eller jeg levde på en tid der vi her i landet fødte på åkeren og gikk tilbake på jobb.

Det var mindre fjas før, men det var vel ikke temaet?

Noen evner å se at de selv var velsignet som unngikk ville hormonelle endringer, retning og bekkenløsning. Andre tror de er laget av noe overlegent og rakker ned på andre. At sistnevnte formerer seg er en synd.

Ts, jeg var heldig hva hormoner angår og kan ikke svare for min del. Men jeg har ei venninne jeg kuttet ut og som aldri tok kontakt. 

Anonymkode: 09664...e9a

[AnonymBruker]

Dette er et interessant spørsmål, se bare på tråden om venninnen som mente det var dårlig gjort å bli gravid samtidig som henne. Sånt skulle man tro man våkner av når hormonene har gjort sitt? 

Man kan også lure på det samme om småbarnsmødre som bare snakker om barna i hele oppveksten. Innser de det på et tidspunkt senere? Kanskje når de selv har voksne barn og opplever andre i småbarnsbobla? Eller varer det egentlig livet ut? 

Anonymkode: f3820...d97

[AnonymBruker]

Vel, kvinner som ikke er gravid forstår jo ikke når de har vært urimelig eller fullstendig irrasjonelle. Så hvorfor skulle gravide plutselig erverve den evnen? 

Anonymkode: e7a6d...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter eller kunne skjønne det to timer etter at jeg klikka på mannen. Var også sikkelig sjalu noe jeg ikke er til vanlig🤣🤣

Anonymkode: 9d1ec...bcb

Det at man er ekstra sjalu er kanskje fordi man er i en sårbar situasjon. Man bærer et barn- og hvis en mann forlater deg sitter du alene med ansvaret. Og fordi man eser ut kanskje ikke føler seg så attraktiv etc. 

Anonymkode: 97b27...5eb

[AnonymBruker]

Jeg oppførte meg ikke urimelig, men jeg var veldig følsom og nærtagende. Heldigvis la vi sammen to og to, og skjønte at det selvsagt hadde med hormonene å gjøre. Da ble det lettere å forholde seg til for oss begge. 

Anonymkode: c5da3...4f3