Hvordan pleier partnervold å starte?

[AnonymBruker]

Kjenn på magefølelsen din og stol på den. Dersom det skurrer og du opplever at du tilpasser deg i frykt for hvordan han skal reagere eller begynner å dekke over/unnskylde han overfor andre, føler deg dum eller alltid tenker at du overreagerte eller får dårlig samvittighet, så bør du avslutte dette forholdet prompte. 

Vold som ikke er synlig er vanskelig å definere. Når man skal beskrive hendeler, så kan det i ettertid virke helt banalt. Hendelsen er egentlig så ubetydelig at det nesten kan være flaut å i det hele tatt snakke om det, fordi det er typisk ting som man "vanlige" folk ikke ville reagert på. Og så ender man med å legge ansvaret på seg selv i den tro at man overdramatiserer. 

Noen ganger er man bare en dårlig match og har personligheter som trigger og får frem det verste i hverandre. Da er det også lurt å vurdere om forholdet er liv laga.  De tingene som du beskriver i ditt innlegg ville jeg klassifisert som psyksisk vold og jeg var gift med en slik mann og vi hadde barn sammen. Han er død nå og først da ble vi helt fri fra denne mannen.

Han var aldri fysisk voldelig, men klarte likevel å gjøre livet til et helvete med sin dramatisk oppførsel.

* Han kunne klikke midt på natta og forlange et eller annet svar fra meg, hvis ikke ville det eller det skje. Han sperret meg fysisk opp i et gjøre, som igjen ville tvinge meg til å bruke fysisk makt for å komme meg vekk. Ergo var jeg den voldelige.

* Han låste meg ute midt på natta flere ganger fordi han reagerte på noe jeg sa eller ikke sa eller ikke fikk rett respons. Han kunne ta fra meg lommeboka og gjemme den. Vi hadde felles konto. Det resulterte i at at jeg opprettet hemmelig konto og hadde bankkort og husnøkkel nedgravd i hagen. 

* Han kunne finne på nekte meg å kjøre barna til trening, selv om jeg hadde avtalt med andre foreldre at dere barn skulle sitte på.  Det resulterte i at jeg fant på unnskyldninger for å dekke over den faktiske grunnen. Du kan tenke deg skammen med å ringe en annen forelder å fortelle at du ikke kan hente likevel.

* Eller jeg hadde kjørt barna i selskap, men fikk ikke lov å hente

* Eller han skulle kjøpe inn raketter på vei hjem fra jobb, men ombestemte seg og innen vi fant ut av det var det stengt. Og ungene satt skuffet tilbake og det ble ikke noe stjerneskudd eller rakettoppskyting fra oss på nyttår.

* Eller han nektet foreldre mine å komme på besøk etter siste fødsel, han mente de var for fiendtlig innstilt og at jeg måtte velge mellom ham eller foreldrene mine. Det gjaldt også ungene, så de fikk ikke se besteforeldrene.

* Han kunne klikke fordi han mente ungene drakk for mye jus, drev å målte opp hvor mye som var tatt fra kartongen sist han rørte den. 

* Tvang ungene til å stå rett opp ned foran han til de innrømmet det gale de hadde gjort. Det resulterte at den ene tok mye av skylden for den andre for å beskytte sitt søsken. 

* Han kunne råkjøre med oss i bilen  og hadde flere ganger skikkelig dødsangt. Når jeg reagerte, kunne han bli så forbannet at han kastet oss ut av bilen langt hjemmefra og vi måtte komme oss hjem på egenhånd. 

* Jeg gikk i butikken, ganske kort tid etter siste var født. Jeg ble litt lengre enn vanlig for jeg traff en bekjent og slo av en prat.  Babyen gråt og han var hysterisk og sa det var rett før han heiv ungen i veggen og at det ville være pga min uansvarlighet med å gå fra ungen. 

Dette er bare et lite utdrag av hendelser. Ingen av dem involverer fysisk vold. Det skal nevnes at jeg gikk fra ham kort tid etter yngste var født og at det ble veldig dramatisk. Bruddet tok flere år og det som stoppet det hele var at han døde. 

 

Anonymkode: 26d88...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenn på magefølelsen din og stol på den. Dersom det skurrer og du opplever at du tilpasser deg i frykt for hvordan han skal reagere eller begynner å dekke over/unnskylde han overfor andre, føler deg dum eller alltid tenker at du overreagerte eller får dårlig samvittighet, så bør du avslutte dette forholdet prompte. 

Vold som ikke er synlig er vanskelig å definere. Når man skal beskrive hendeler, så kan det i ettertid virke helt banalt. Hendelsen er egentlig så ubetydelig at det nesten kan være flaut å i det hele tatt snakke om det, fordi det er typisk ting som man "vanlige" folk ikke ville reagert på. Og så ender man med å legge ansvaret på seg selv i den tro at man overdramatiserer. 

Noen ganger er man bare en dårlig match og har personligheter som trigger og får frem det verste i hverandre. Da er det også lurt å vurdere om forholdet er liv laga.  De tingene som du beskriver i ditt innlegg ville jeg klassifisert som psyksisk vold og jeg var gift med en slik mann og vi hadde barn sammen. Han er død nå og først da ble vi helt fri fra denne mannen.

Han var aldri fysisk voldelig, men klarte likevel å gjøre livet til et helvete med sin dramatisk oppførsel.

* Han kunne klikke midt på natta og forlange et eller annet svar fra meg, hvis ikke ville det eller det skje. Han sperret meg fysisk opp i et gjøre, som igjen ville tvinge meg til å bruke fysisk makt for å komme meg vekk. Ergo var jeg den voldelige.

* Han låste meg ute midt på natta flere ganger fordi han reagerte på noe jeg sa eller ikke sa eller ikke fikk rett respons. Han kunne ta fra meg lommeboka og gjemme den. Vi hadde felles konto. Det resulterte i at at jeg opprettet hemmelig konto og hadde bankkort og husnøkkel nedgravd i hagen. 

* Han kunne finne på nekte meg å kjøre barna til trening, selv om jeg hadde avtalt med andre foreldre at dere barn skulle sitte på.  Det resulterte i at jeg fant på unnskyldninger for å dekke over den faktiske grunnen. Du kan tenke deg skammen med å ringe en annen forelder å fortelle at du ikke kan hente likevel.

* Eller jeg hadde kjørt barna i selskap, men fikk ikke lov å hente

* Eller han skulle kjøpe inn raketter på vei hjem fra jobb, men ombestemte seg og innen vi fant ut av det var det stengt. Og ungene satt skuffet tilbake og det ble ikke noe stjerneskudd eller rakettoppskyting fra oss på nyttår.

* Eller han nektet foreldre mine å komme på besøk etter siste fødsel, han mente de var for fiendtlig innstilt og at jeg måtte velge mellom ham eller foreldrene mine. Det gjaldt også ungene, så de fikk ikke se besteforeldrene.

* Han kunne klikke fordi han mente ungene drakk for mye jus, drev å målte opp hvor mye som var tatt fra kartongen sist han rørte den. 

* Tvang ungene til å stå rett opp ned foran han til de innrømmet det gale de hadde gjort. Det resulterte at den ene tok mye av skylden for den andre for å beskytte sitt søsken. 

* Han kunne råkjøre med oss i bilen  og hadde flere ganger skikkelig dødsangt. Når jeg reagerte, kunne han bli så forbannet at han kastet oss ut av bilen langt hjemmefra og vi måtte komme oss hjem på egenhånd. 

* Jeg gikk i butikken, ganske kort tid etter siste var født. Jeg ble litt lengre enn vanlig for jeg traff en bekjent og slo av en prat.  Babyen gråt og han var hysterisk og sa det var rett før han heiv ungen i veggen og at det ville være pga min uansvarlighet med å gå fra ungen. 

Dette er bare et lite utdrag av hendelser. Ingen av dem involverer fysisk vold. Det skal nevnes at jeg gikk fra ham kort tid etter yngste var født og at det ble veldig dramatisk. Bruddet tok flere år og det som stoppet det hele var at han døde. 

 

Anonymkode: 26d88...796

Tipper han var overbevist selv om at han ikke var voldsmann? 
 

Fy faen for et mareritt det må ha vært. 

Anonymkode: 801a2...21c

[AnonymBruker]

Du trenger ikke vente til du får en på trynet. Det er ikke bare det som er vold.

Anonymkode: ca1dc...6bd

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 0.38):

Men hvis det var slikt, burde det ikke ha skjedd? At han allerede hadde gitt meg juling etter fem år sammen?

Anonymkode: 061d8...4bc

Nei, det kan skje etter lang tid. 

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 13.08):

Det er ikke partnervold. Det er vold mot en vegg. En vegg er ikke et menneske. 

Anonymkode: 431a5...a17

Forskjellen på når det er partnervold og ikke, er når oppførselen fører til at partneren føler den må tilpasse seg for å unngå å utløse sinne. Og det er tilfelle hos ts. Det er helt normalt å bli sur når man i utgangspunktet er grei og henter noen sent på kvelden fordi de har mista bussen, og så blir man stående å vente. Typen til ts reagerer så strekt på dette at hun i fremtiden sannsynligvis vil være redd for å si fra om sånne ting, siden det ikke er verdt  den voldsomme reaksjonen. 

Hjelmesett skrev (1 time siden):

Ikke ok å bli kastet ting etter..

 

Men ærlig talt folkens, folk kan jo bli forbanna og ting kan bli ødelagt uten at det kategoriseres som vold i ekteskapet/forholdet?

 

Jo det kan det. Men det er en forskjell:

eksempel på situasjon som ikke er vold: jeg knoter med gressklipperen som ikke vil starte. Etter lang tid starter den endelig, bare for å stoppe igjen etter 2 minutter. Jeg blir så irritert at jeg banner og sparker til gressklipperen. Dette er sånt som kan skje. 

 

eksempel på situasjon som er vold: det var min tur å hente i barnehagen og så glemte jeg det. Barnehagen ringer min partner som må kaste seg i bilen og hente. Når jeg kommer hjem er partner ganske sur for dette og sier fra om det. Jeg reagerer med å bli sint, kaste ting i gulvet og ødelegge. Dette fører til at partner må late som alt er ok neste gang jeg roter det til og jeg har nå makt til å gjøre som det passer meg i forholdet for partneren min er nå blitt skremt i fra å si fra til meg som normale voksne gjør. 
 

 

Det typen til ts gjør er sånn som i eksempel 2, oppførsel og handlinger som er egnet til å skremme ts til å holde munn og ikke uttrykke misnøye med mannen, samme hva han gjør. 

Endret 3 timer siden av Gliffy
Tastefeil

[Salamandra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Typisk svar fra folk som bruker hersketeknikker

Anonymkode: 431a5...a17

Typisk svar fra noen som er skamfulle over at drittoppførselen deres ikke var så allment akseptert som antatt og forsøker avlede oppmerksomheten over på noe annet. 
 

Forklar meg en ting, du unnskylder deg med at du ikke kaster kostbare ting i veggen, det er liksom innafor siden du ikke ødelegger noe av verdi. Det forteller meg noe om en bevissthet i gjerningsøyeblikket og en viss selvbeherskelse inni trassanfallet, så hvorfor tar du ikke i stedet heller å anvender denne kontrollen du tross alt har på å la vær å kaste ting i det hele tatt? Og hvis du er bevisst nok på å kalkulere kostnaden ved å kaste en gjenstand i gulvet burde du ikke også være bevisst nok på kostnaden for andre ved at du gjør det, husfred og trygget for eksempel er jo også verdifullt, ikke bare penger.
 

[AprilLudgate]

Det du beskriver er skremmende og voldelig atferd. 
 

Alle eksemplene.

IKKE få barn med han der. 

[Hjelmesett]

Gliffy skrev (3 timer siden):

Nei, det kan skje etter lang tid. 

Forskjellen på når det er partnervold og ikke, er når oppførselen fører til at partneren føler den må tilpasse seg for å unngå å utløse sinne. Og det er tilfelle hos ts. Det er helt normalt å bli sur når man i utgangspunktet er grei og henter noen sent på kvelden fordi de har mista bussen, og så blir man stående å vente. Typen til ts reagerer så strekt på dette at hun i fremtiden sannsynligvis vil være redd for å si fra om sånne ting, siden det ikke er verdt  den voldsomme reaksjonen. 

Jo det kan det. Men det er en forskjell:

eksempel på situasjon som ikke er vold: jeg knoter med gressklipperen som ikke vil starte. Etter lang tid starter den endelig, bare for å stoppe igjen etter 2 minutter. Jeg blir så irritert at jeg banner og sparker til gressklipperen. Dette er sånt som kan skje. 

 

eksempel på situasjon som er vold: det var min tur å hente i barnehagen og så glemte jeg det. Barnehagen ringer min partner som må kaste seg i bilen og hente. Når jeg kommer hjem er partner ganske sur for dette og sier fra om det. Jeg reagerer med å bli sint, kaste ting i gulvet og ødelegge. Dette fører til at partner må late som alt er ok neste gang jeg roter det til og jeg har nå makt til å gjøre som det passer meg i forholdet for partneren min er nå blitt skremt i fra å si fra til meg som normale voksne gjør. 
 

 

Det typen til ts gjør er sånn som i eksempel 2, oppførsel og handlinger som er egnet til å skremme ts til å holde munn og ikke uttrykke misnøye med mannen, samme hva han gjør. 

Skjønner ! Ja , det er ikke greit i det hele tatt.

begynte nesten å tro jeg utøvde vold da jeg ble vekket av en pipende brannalarm her om dagen. Jeg fikk den ikke løs så jeg endte opp med å ødelegge den forann samboer. Men var absolutt ikke ment for å skremme