Hvordan pleier partnervold å starte?

[AnonymBruker]

Kjenn på magefølelsen din og stol på den. Dersom det skurrer og du opplever at du tilpasser deg i frykt for hvordan han skal reagere eller begynner å dekke over/unnskylde han overfor andre, føler deg dum eller alltid tenker at du overreagerte eller får dårlig samvittighet, så bør du avslutte dette forholdet prompte. 

Vold som ikke er synlig er vanskelig å definere. Når man skal beskrive hendeler, så kan det i ettertid virke helt banalt. Hendelsen er egentlig så ubetydelig at det nesten kan være flaut å i det hele tatt snakke om det, fordi det er typisk ting som man "vanlige" folk ikke ville reagert på. Og så ender man med å legge ansvaret på seg selv i den tro at man overdramatiserer. 

Noen ganger er man bare en dårlig match og har personligheter som trigger og får frem det verste i hverandre. Da er det også lurt å vurdere om forholdet er liv laga.  De tingene som du beskriver i ditt innlegg ville jeg klassifisert som psyksisk vold og jeg var gift med en slik mann og vi hadde barn sammen. Han er død nå og først da ble vi helt fri fra denne mannen.

Han var aldri fysisk voldelig, men klarte likevel å gjøre livet til et helvete med sin dramatisk oppførsel.

* Han kunne klikke midt på natta og forlange et eller annet svar fra meg, hvis ikke ville det eller det skje. Han sperret meg fysisk opp i et gjøre, som igjen ville tvinge meg til å bruke fysisk makt for å komme meg vekk. Ergo var jeg den voldelige.

* Han låste meg ute midt på natta flere ganger fordi han reagerte på noe jeg sa eller ikke sa eller ikke fikk rett respons. Han kunne ta fra meg lommeboka og gjemme den. Vi hadde felles konto. Det resulterte i at at jeg opprettet hemmelig konto og hadde bankkort og husnøkkel nedgravd i hagen. 

* Han kunne finne på nekte meg å kjøre barna til trening, selv om jeg hadde avtalt med andre foreldre at dere barn skulle sitte på.  Det resulterte i at jeg fant på unnskyldninger for å dekke over den faktiske grunnen. Du kan tenke deg skammen med å ringe en annen forelder å fortelle at du ikke kan hente likevel.

* Eller jeg hadde kjørt barna i selskap, men fikk ikke lov å hente

* Eller han skulle kjøpe inn raketter på vei hjem fra jobb, men ombestemte seg og innen vi fant ut av det var det stengt. Og ungene satt skuffet tilbake og det ble ikke noe stjerneskudd eller rakettoppskyting fra oss på nyttår.

* Eller han nektet foreldre mine å komme på besøk etter siste fødsel, han mente de var for fiendtlig innstilt og at jeg måtte velge mellom ham eller foreldrene mine. Det gjaldt også ungene, så de fikk ikke se besteforeldrene.

* Han kunne klikke fordi han mente ungene drakk for mye jus, drev å målte opp hvor mye som var tatt fra kartongen sist han rørte den. 

* Tvang ungene til å stå rett opp ned foran han til de innrømmet det gale de hadde gjort. Det resulterte at den ene tok mye av skylden for den andre for å beskytte sitt søsken. 

* Han kunne råkjøre med oss i bilen  og hadde flere ganger skikkelig dødsangt. Når jeg reagerte, kunne han bli så forbannet at han kastet oss ut av bilen langt hjemmefra og vi måtte komme oss hjem på egenhånd. 

* Jeg gikk i butikken, ganske kort tid etter siste var født. Jeg ble litt lengre enn vanlig for jeg traff en bekjent og slo av en prat.  Babyen gråt og han var hysterisk og sa det var rett før han heiv ungen i veggen og at det ville være pga min uansvarlighet med å gå fra ungen. 

Dette er bare et lite utdrag av hendelser. Ingen av dem involverer fysisk vold. Det skal nevnes at jeg gikk fra ham kort tid etter yngste var født og at det ble veldig dramatisk. Bruddet tok flere år og det som stoppet det hele var at han døde. 

 

Anonymkode: 26d88...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenn på magefølelsen din og stol på den. Dersom det skurrer og du opplever at du tilpasser deg i frykt for hvordan han skal reagere eller begynner å dekke over/unnskylde han overfor andre, føler deg dum eller alltid tenker at du overreagerte eller får dårlig samvittighet, så bør du avslutte dette forholdet prompte. 

Vold som ikke er synlig er vanskelig å definere. Når man skal beskrive hendeler, så kan det i ettertid virke helt banalt. Hendelsen er egentlig så ubetydelig at det nesten kan være flaut å i det hele tatt snakke om det, fordi det er typisk ting som man "vanlige" folk ikke ville reagert på. Og så ender man med å legge ansvaret på seg selv i den tro at man overdramatiserer. 

Noen ganger er man bare en dårlig match og har personligheter som trigger og får frem det verste i hverandre. Da er det også lurt å vurdere om forholdet er liv laga.  De tingene som du beskriver i ditt innlegg ville jeg klassifisert som psyksisk vold og jeg var gift med en slik mann og vi hadde barn sammen. Han er død nå og først da ble vi helt fri fra denne mannen.

Han var aldri fysisk voldelig, men klarte likevel å gjøre livet til et helvete med sin dramatisk oppførsel.

* Han kunne klikke midt på natta og forlange et eller annet svar fra meg, hvis ikke ville det eller det skje. Han sperret meg fysisk opp i et gjøre, som igjen ville tvinge meg til å bruke fysisk makt for å komme meg vekk. Ergo var jeg den voldelige.

* Han låste meg ute midt på natta flere ganger fordi han reagerte på noe jeg sa eller ikke sa eller ikke fikk rett respons. Han kunne ta fra meg lommeboka og gjemme den. Vi hadde felles konto. Det resulterte i at at jeg opprettet hemmelig konto og hadde bankkort og husnøkkel nedgravd i hagen. 

* Han kunne finne på nekte meg å kjøre barna til trening, selv om jeg hadde avtalt med andre foreldre at dere barn skulle sitte på.  Det resulterte i at jeg fant på unnskyldninger for å dekke over den faktiske grunnen. Du kan tenke deg skammen med å ringe en annen forelder å fortelle at du ikke kan hente likevel.

* Eller jeg hadde kjørt barna i selskap, men fikk ikke lov å hente

* Eller han skulle kjøpe inn raketter på vei hjem fra jobb, men ombestemte seg og innen vi fant ut av det var det stengt. Og ungene satt skuffet tilbake og det ble ikke noe stjerneskudd eller rakettoppskyting fra oss på nyttår.

* Eller han nektet foreldre mine å komme på besøk etter siste fødsel, han mente de var for fiendtlig innstilt og at jeg måtte velge mellom ham eller foreldrene mine. Det gjaldt også ungene, så de fikk ikke se besteforeldrene.

* Han kunne klikke fordi han mente ungene drakk for mye jus, drev å målte opp hvor mye som var tatt fra kartongen sist han rørte den. 

* Tvang ungene til å stå rett opp ned foran han til de innrømmet det gale de hadde gjort. Det resulterte at den ene tok mye av skylden for den andre for å beskytte sitt søsken. 

* Han kunne råkjøre med oss i bilen  og hadde flere ganger skikkelig dødsangt. Når jeg reagerte, kunne han bli så forbannet at han kastet oss ut av bilen langt hjemmefra og vi måtte komme oss hjem på egenhånd. 

* Jeg gikk i butikken, ganske kort tid etter siste var født. Jeg ble litt lengre enn vanlig for jeg traff en bekjent og slo av en prat.  Babyen gråt og han var hysterisk og sa det var rett før han heiv ungen i veggen og at det ville være pga min uansvarlighet med å gå fra ungen. 

Dette er bare et lite utdrag av hendelser. Ingen av dem involverer fysisk vold. Det skal nevnes at jeg gikk fra ham kort tid etter yngste var født og at det ble veldig dramatisk. Bruddet tok flere år og det som stoppet det hele var at han døde. 

 

Anonymkode: 26d88...796

Tipper han var overbevist selv om at han ikke var voldsmann? 
 

Fy faen for et mareritt det må ha vært. 

Anonymkode: 801a2...21c

[AnonymBruker]

Du trenger ikke vente til du får en på trynet. Det er ikke bare det som er vold.

Anonymkode: ca1dc...6bd

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 0.38):

Men hvis det var slikt, burde det ikke ha skjedd? At han allerede hadde gitt meg juling etter fem år sammen?

Anonymkode: 061d8...4bc

Nei, det kan skje etter lang tid. 

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 13.08):

Det er ikke partnervold. Det er vold mot en vegg. En vegg er ikke et menneske. 

Anonymkode: 431a5...a17

Forskjellen på når det er partnervold og ikke, er når oppførselen fører til at partneren føler den må tilpasse seg for å unngå å utløse sinne. Og det er tilfelle hos ts. Det er helt normalt å bli sur når man i utgangspunktet er grei og henter noen sent på kvelden fordi de har mista bussen, og så blir man stående å vente. Typen til ts reagerer så strekt på dette at hun i fremtiden sannsynligvis vil være redd for å si fra om sånne ting, siden det ikke er verdt  den voldsomme reaksjonen. 

Hjelmesett skrev (1 time siden):

Ikke ok å bli kastet ting etter..

 

Men ærlig talt folkens, folk kan jo bli forbanna og ting kan bli ødelagt uten at det kategoriseres som vold i ekteskapet/forholdet?

 

Jo det kan det. Men det er en forskjell:

eksempel på situasjon som ikke er vold: jeg knoter med gressklipperen som ikke vil starte. Etter lang tid starter den endelig, bare for å stoppe igjen etter 2 minutter. Jeg blir så irritert at jeg banner og sparker til gressklipperen. Dette er sånt som kan skje. 

 

eksempel på situasjon som er vold: det var min tur å hente i barnehagen og så glemte jeg det. Barnehagen ringer min partner som må kaste seg i bilen og hente. Når jeg kommer hjem er partner ganske sur for dette og sier fra om det. Jeg reagerer med å bli sint, kaste ting i gulvet og ødelegge. Dette fører til at partner må late som alt er ok neste gang jeg roter det til og jeg har nå makt til å gjøre som det passer meg i forholdet for partneren min er nå blitt skremt i fra å si fra til meg som normale voksne gjør. 
 

 

Det typen til ts gjør er sånn som i eksempel 2, oppførsel og handlinger som er egnet til å skremme ts til å holde munn og ikke uttrykke misnøye med mannen, samme hva han gjør. 

Endret onsdag kl. 16:29 av Gliffy
Tastefeil

[Salamandra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Typisk svar fra folk som bruker hersketeknikker

Anonymkode: 431a5...a17

Typisk svar fra noen som er skamfulle over at drittoppførselen deres ikke var så allment akseptert som antatt og forsøker avlede oppmerksomheten over på noe annet. 
 

Forklar meg en ting, du unnskylder deg med at du ikke kaster kostbare ting i veggen, det er liksom innafor siden du ikke ødelegger noe av verdi. Det forteller meg noe om en bevissthet i gjerningsøyeblikket og en viss selvbeherskelse inni trassanfallet, så hvorfor tar du ikke i stedet heller å anvender denne kontrollen du tross alt har på å la vær å kaste ting i det hele tatt? Og hvis du er bevisst nok på å kalkulere kostnaden ved å kaste en gjenstand i gulvet burde du ikke også være bevisst nok på kostnaden for andre ved at du gjør det, husfred og trygget for eksempel er jo også verdifullt, ikke bare penger.
 

[AprilLudgate]

Det du beskriver er skremmende og voldelig atferd. 
 

Alle eksemplene.

IKKE få barn med han der. 

[Hjelmesett]

Gliffy skrev (3 timer siden):

Nei, det kan skje etter lang tid. 

Forskjellen på når det er partnervold og ikke, er når oppførselen fører til at partneren føler den må tilpasse seg for å unngå å utløse sinne. Og det er tilfelle hos ts. Det er helt normalt å bli sur når man i utgangspunktet er grei og henter noen sent på kvelden fordi de har mista bussen, og så blir man stående å vente. Typen til ts reagerer så strekt på dette at hun i fremtiden sannsynligvis vil være redd for å si fra om sånne ting, siden det ikke er verdt  den voldsomme reaksjonen. 

Jo det kan det. Men det er en forskjell:

eksempel på situasjon som ikke er vold: jeg knoter med gressklipperen som ikke vil starte. Etter lang tid starter den endelig, bare for å stoppe igjen etter 2 minutter. Jeg blir så irritert at jeg banner og sparker til gressklipperen. Dette er sånt som kan skje. 

 

eksempel på situasjon som er vold: det var min tur å hente i barnehagen og så glemte jeg det. Barnehagen ringer min partner som må kaste seg i bilen og hente. Når jeg kommer hjem er partner ganske sur for dette og sier fra om det. Jeg reagerer med å bli sint, kaste ting i gulvet og ødelegge. Dette fører til at partner må late som alt er ok neste gang jeg roter det til og jeg har nå makt til å gjøre som det passer meg i forholdet for partneren min er nå blitt skremt i fra å si fra til meg som normale voksne gjør. 
 

 

Det typen til ts gjør er sånn som i eksempel 2, oppførsel og handlinger som er egnet til å skremme ts til å holde munn og ikke uttrykke misnøye med mannen, samme hva han gjør. 

Skjønner ! Ja , det er ikke greit i det hele tatt.

begynte nesten å tro jeg utøvde vold da jeg ble vekket av en pipende brannalarm her om dagen. Jeg fikk den ikke løs så jeg endte opp med å ødelegge den forann samboer. Men var absolutt ikke ment for å skremme 

[Gliffy]

Hjelmesett skrev (1 time siden):

Skjønner ! Ja , det er ikke greit i det hele tatt.

begynte nesten å tro jeg utøvde vold da jeg ble vekket av en pipende brannalarm her om dagen. Jeg fikk den ikke løs så jeg endte opp med å ødelegge den forann samboer. Men var absolutt ikke ment for å skremme 

Ikke sant, sånt skjer jo hele tiden, det er helt normalt. Det er ikke sånne ting man mener når det snakkes om materiell vold, tror ikke samboeren din ble redd av det.

[AnonymBruker]

Tenk hvis alle hadde dette i bakhodet, kanskje mange skjebner hadde blitt spart?❤️

 

Ikke alle giftige personer er narsissister, men vi må likevel holde dem på avstand og ikke bli dratt inn i deres giftighet. 

Det finnes ofte røde flagg vi aldri bør ignorere, som kan fortelle oss mye om en person. Hvor mange ganger har vi sett noe i starten av et forhold og ignorert det, og tenkt at det bare var et engangstilfelle? Når det neste dukker opp, har vi nesten glemt det første! Vær bevisst og husk dem. Ett eller to tilfeller betyr ikke nødvendigvis at noen er virkelig giftige, men når disse små røde flaggene dukker opp gang på gang, blir de et stort varselsignal om en vanskelig vei fremover.

 

🚩Denne personen får deg til å føle deg urolig. Du klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men du kjenner at noe ikke stemmer.

 

🚩De er uhøflige eller nedlatende mot andre mennesker, spesielt mot de som ikke passer inn i dems verden, eller går litt i mot.

 

🚩De kommer for nær, altfor raskt. Kjærlighet fungerer vanligvis ikke slik. Det tar tid å bygge bånd og la kjærlighet vokse. De er også ofte ivrige på å introdusere ny partner for nær familie og barn. 

 

🚩De er så sjarmerende at det går utover det normale. Stol på det gamle ordtaket: "Hvis noe virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det."

 

🚩De forteller deg at tidligere partnere var utro, løy, var gale osv. De spiller offeret og får deg til å synes synd på dem. Det var ikke deres feil. Ja, du skjønner det… De er den fellesnevneren. Det er sannsynligvis de som har problemet. Det er også mulig man blir fortalt at eks ikke vil ha noe med deg og gjøre, noe som ofte kommer opp når din nye partner har ett barn fra før. De er redd for at sannheten skal komme frem. Det er også en taktikk å finne ny partner langt unna, slik at sjansen er mindre for at man hører snev av sannhet fra andre.

 

🚩De har få ekte venner. Venner holder seg vanligvis ikke rundt giftige personer over tid. Man kan ofte høre "en venn av meg", om en person de kanskje har møtt en gang. Veldig ofte "kjenner" de også kjente personer, og skryter av dette.

 

🚩Du gjør mesteparten av snakkingen, i starten! De lytter, kartlegger deg, lærer dine preferanser for å kunne late som de er den du ønsker. Men når forholdet er etablert, snakker de mest om seg selv – det er jo et mye mer interessant tema!

 

🚩De kritiserer dine venner og familie, i håp om å skape avstand og isolere deg fra dem du er glad i.

 

🚩Selv om de er kritiske mot andre, tåler de ikke selv den minste kritikk.

 

🚩Du blir sammenlignet med tidligere venner, partnere og familiemedlemmer.

 

🚩De har sjelden noe godt å si om noen.

 

🚩Du føler at du må gå på eggeskall rundt dem.

 

🚩De krever mesteparten av din tid. Selv over dine, egne eller felles barn.

 

🚩De hater å være alene. De trenger andre for å få sin nødvendige "narsissistiske" bekreftelse. Kanskje gir ensomhet for mye rom for selvrefleksjon. Er nok ofte derfor de finner seg ett ekstra tak over hodet før eller rett etter ett brudd.

 

🚩De respekterer ikke dine grenser. De takler ikke ett nei. Ett nei til sex kan sette i gang en oppførsel som man ikke takler selv, og resulterer i at man sier ja for å tilfredsstille. Man kan også få beskjed om å kle på seg mer, slik at personen ikke blir fristet. De kan også "forsyne" seg av deg mens du sover, de mener din kropp er dems rett.

 

 

🚩De bruker passiv-aggressiv atferd, som å ignorere deg, stenge deg ute eller gi deg den kalde skulderen for en opplevd fornærmelse.

 

🚩De har ukontrollerte raserianfall.

 

🚩Patologisk løgn. De lyver selv når det ikke er nødvendig, og sannheten ville vært et bedre valg. Det som blir fortalt er ofte vridd på, slik at de ser ut som helten, har status, er viktig eller verdens beste forelder i de tilfellene det er barn I bildet. Du blir nok skremt fra å møte eks og eksen hører du ikke noe fra, dette grunnet redsel for å øke konflikt blant annet. 

 

🚩De kan være veldig aktive på sosiale medier, spesielt etter brudd. Da for å overbevise andre om at punktet over er det som er sannheten, og at en potensiell forklaring fra den andre parten er løgn.

 

🚩De tar aldri ansvar for sine feil eller skylden for noe negativt. Ingenting er noensinne deres feil.

 

🚩Denne personen skaper kaos der det før var fred og ro. (Splitt og hersk.)

 

🚩De mangler moral, men forventer at du skal ha høy standard.

 

🚩De fornærmer deg, og hvis du blir såret, sier de at du er altfor følsom.

 

🚩De foreslår hva du skal ha på deg, hvordan du skal ordne håret… Igjen handler det om kontroll.

 

🚩De viser sitt sanne jeg til deg til slutt, mens de opprettholder sin "sjarme" utad.

 

🚩De mangler empati og er enten ute av stand eller uvillige til å sette seg i andres situasjon.

 

🚩De søker konstant bekreftelse og komplimenter.

 

🚩De har et oppblåst selvbilde. Men under denne grandiositeten kan det skjule seg lav selvfølelse.

 

🚩De tror de vet hva du tenker. Bare du vet det.

 

🚩De er misunnelige på andres eiendeler og/eller prestasjoner.

 

🚩De liker å være midtpunktet, forventer ros for små prestasjoner og at deres behov blir møtt – for de er jo viktigere enn dine.

 

🚩Denne personen flørter eller har andre på sidelinjen konstant, enten åpenlyst eller bak din rygg.

 

🚩De viser ingen anger.

 

🚩Hvis de behandler deg dårlig, må du ha gjort noe for å fortjene det!

 

🚩De har en sterk følelse av berettigelse.

 

🚩De er sjalu på nære relasjoner du har.

 

🚩Denne personen har et ekstremt skjørt ego.

 

🚩De oppfører seg som om de står over loven – regler gjelder ikke for dem.

 

🚩De ber sjelden om unnskyldning, og hvis de gjør det, er det enten uoppriktig eller fordi det gagner dem.

 

🚩De tror de bare kan bli forstått av høyt presterende, viktige mennesker – som dem selv.

 

🚩De er i godt humør det ene øyeblikket og i dårlig humør det neste. Til slutt veier man sine ord og handlinger for å dempe dette. Det hjelper sjeldent, det er noe kroppen gjør ubevisst.

 

🚩De bærer nag og hat i årevis mot dem de mener har gjort dem urett.

 

🚩De er opptatt av sitt image, og vil alltid fremstå godt for andre.

 

🚩De uttrykker ikke ekte følelser.

 

❤️ For å bevare din helse og din mentale balanse, hold deg så langt unna giftige personer og deres "flygende aper" som overhodet mulig. Det finnes som regel to sider av en historie. Det finnes sannheten, og så finnes den giftige personens versjon. Deres versjon kommer sjelden i nærheten av sannheten, og deres medløpere dømmer uten å høre begge sider. Vær tålmodig. Ingen kan skjule seg fra sannheten for alltid. 

Når man er i ett slikt forhold, er det veldig vanskelig å se dette selv. Da oppførsel kommer snikende på over tid, og man tilpasser seg. Det vil også være stor sjanse for at den som blir utsatt for dette vil ignorere andre sine heads up og bekymringer.

 

Jeg er en av de som mistet meg selv, verdi, selvtillit, selvfølelse og på nippet til evnen å være en forelder. Sov med ett øye åpent. Man går ned i en dal og tenker om man ikke er verdt mer, og om at det er det eneste man fortjener. Man tviler på sin egen virkelighet og blir fryktelig usikker på alt.

Har man barn, er vold mot forelder også vold mot barn. Det kan også fortsette etter brudd, derfor viktig å tenke på hvordan man kan beskytte seg selv og barn. Ikke minst forebygge at man havner der.

Jeg måtte ha hjelp til å komme meg ut av forholdet etter mange år (Ja, det kan ta lang tid å skjønne hva man står i)! Mennesker jeg trodde var glad i meg fra den andre siden stoppet kontakt, er jo trossalt gal og er en forferdelig oppførsel og måtte velge trygghet. Det til tross for at det er barn I bildet.

Fikk god hjelp av krisesenter i form av samtaler. Fikk god støtte og gode råd om veien videre. Man må som oftest ha hjelp med psyke i etterkant, da dette kan gi langvarige traumer.

 

Mitt råd hvis du kjenner deg igjen som utsatt:

Ta kontakt med krisesenter for samtaler (du trenger ikke å bo der.)

Dokumenter alt du kan av stort og smått, skriv dagbok.

Anmeldelse er også viktig. Mye som blir henlagt, er uansett viktig og få dokumentert. Får en person flere anmeldelser på seg, vil dette øke sjansen for at saken blir tatt opp igjen og det blir gitt en straff.

Har ett stort ønske og håp om at man kan bli mer bevisst på slik type forhold, ikke minst på psykisk og seksuell vold, og hva det kan gjøre med en person❤️

Anonymkode: 753ee...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 13.08):

Nei, det er sunt å få ut litt sinne i ny og ne.

Hvordan klarer du å leve med deg selv når du ikke klarer å argumentere , men må ty til hersketeknikker for å få gjennom poenget ditt?

Anonymkode: 431a5...a17

Det er sunnere å være moden nok til å regulere seg selv godt og mer voksent enn å kaste ting. 

Jeg hadde så absolutt blitt redd for en mann som i sinne fant på å kaste ting, selv om han ikke kastet det på meg. Jeg tror de fleste kvinner blir det, og barn ikke minst. 

Antar du brøler og skriker også, og ikke er rolig og hyggelig når du kaster ting. Også det er skremmende og ugrei oppførsel, og oppleves som psykisk vold. 

Om du MÅ gjøre slikt så gå opp alene på en fjelltopp og brøl ut din frustrasjon. Ellers er du skremmende selvfølgelig. 

Anonymkode: b32ca...3c5