Min bestevenninne dumpet meg omtrent da hun fikk kjæreste. Jeg tok avstand og nå merker hun det og stalker meg

[AnonymBruker]

Her var det mange rare svar. Så egentlig trenger man ikke gå inn for å ha venninner i det hele tatt, for de stikker bare av når de får seg kjæreste? Virker jo som det er hva mange mener her. For et trist og kaldt samfunn vi har.

Jeg har også opplevd dette, og det er utrolig vondt! Ene venninna mi som jeg var mest sammen med ble selv kjempesur på andre venninner som stakk av når de fikk kjæreste. Så gjorde hun akkurat det samme selv for 3 år siden mot meg  Jeg mener at når du kun sender memes på insta og aldri har tid til å møtes på 1 år, så er du ikke en venninne altså. Så opptatt er ingen. Man har alltids tid til en kaffe, gå en tur eller ta seg et besøk innimellom. Vet at hun har droppet alle andre venninner og, er bare samboeren og barna hans som gjelder nå (hun har ingen barn, så har ikke noe med at hun er opptatt med det heller). 

Drittoppførsel kaller jeg det. Hvis det blir slutt får hun hvertfall ingen ny sjanse her. Løgner og møkkakjerring er det hun er. 

Til og med da jeg hadde samboer prioriterte jeg å møte venninner. Vi hadde vinkvelder, dro på ferie eller gikk tur i skogen. Virker jo veldig rart å bare sitte og jukke på en kjæreste, de fleste forhold tar jo slutt uansett. Også skal man kutte ut hele nettverket sitt? Meget merkelig. 

Anonymkode: cadfc...d55

[AnonymBruker]

Dette er IKKE stalking. Hun viser bare interesse og at hun savner deg. Om du føler deg ferdig med vennskapet bør du jo gi utrykk for det, eller vise mer intiativ selv om du vil redde forholdet. 

Anonymkode: 8e825...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2025 den 21.55):

Jeg synes det er rart hvordan det er hun som skal forstås og jeg som gjør feil her, vi var nære venner, gikk fra at hun ringte meg flere ganger i uken og jeg henne, til at hun knapt kunne ofre meg 5 min i en samtale på en uke, og da fordi han var på butikken eller på do eller noe. Da jeg gikk gjennom skikkelig tøffe ting det året så skrev hun ikke en gang til meg. Alle forsøk på å møtes ble møtt med Ja det må vi få til, det skal vi fikse, og ikke fulgt opp.

Men likevel er det jeg som er fæl som ikke unner henne å ha det bra liksom? Jeg forventer ikke å være noens første prioritet, du setter det på spissen og det skjønner du vel selv, man burde kunne ha to tanker i hodet samtidig, et forhold og et vennskap. 

Anonymkode: 80990...f93

Men du beskriver jo bare det samme igjen - dere hadde egentlig unaturlig mye kontakt før, hvor dere fungerte som hverandres pseudo-partnere i livet.

Selvfølgelig ville dette måtte bli endret brått når en av dere fikk en partner. Tilfeldighetene ville det til at det ble henne først. Det kunne like gjerne vært deg.

Du skal se at når du får deg kjæreste selv, så har du ikke lengre tid til å ringe og henge med venner flere ganger i uken.

Dette kan være en litt sår overgang, spesielt for en del unge kvinner som har ganske dype emosjonelle bånd til en venninne, i stedet for at de har dannet det båndet med en romantisk livspartner.

Jeg sier ikke at du gjør feil i å føle som du gjør. På ingen måte. Men det er veldig forståelig også hvorfor hun forsvant i kjærestebobla et års tid.

Og jeg står fast ved at det burde et godt vennskap tåle, der du virkelig vil henne vel.

Det er nå du som dropper og gosth’er henne, fordi du er furten og såret over at hun har fått seg kjæreste som nå får mesteparten av hennes oppmerksomhet og tid.

 

Anonymkode: 5c77d...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her var det mange rare svar. Så egentlig trenger man ikke gå inn for å ha venninner i det hele tatt, for de stikker bare av når de får seg kjæreste? Virker jo som det er hva mange mener her. For et trist og kaldt samfunn vi har.

Jeg har også opplevd dette, og det er utrolig vondt! Ene venninna mi som jeg var mest sammen med ble selv kjempesur på andre venninner som stakk av når de fikk kjæreste. Så gjorde hun akkurat det samme selv for 3 år siden mot meg  Jeg mener at når du kun sender memes på insta og aldri har tid til å møtes på 1 år, så er du ikke en venninne altså. Så opptatt er ingen. Man har alltids tid til en kaffe, gå en tur eller ta seg et besøk innimellom. Vet at hun har droppet alle andre venninner og, er bare samboeren og barna hans som gjelder nå (hun har ingen barn, så har ikke noe med at hun er opptatt med det heller). 

Drittoppførsel kaller jeg det. Hvis det blir slutt får hun hvertfall ingen ny sjanse her. Løgner og møkkakjerring er det hun er. 

Til og med da jeg hadde samboer prioriterte jeg å møte venninner. Vi hadde vinkvelder, dro på ferie eller gikk tur i skogen. Virker jo veldig rart å bare sitte og jukke på en kjæreste, de fleste forhold tar jo slutt uansett. Også skal man kutte ut hele nettverket sitt? Meget merkelig. 

Anonymkode: cadfc...d55

Jo, selvfølgelig skal man få venninner, men realiteten er at noen vil bli litt oppslukt når de er forelska.

Jeg har ikke opplevd dette så mye, da de fleste vennene mine er i forhold. Og vi har møttes jevnlig. 

Men derimod har jeg opplevd at en del blir superopptatt av å få unger, eller begynne i ny jobb. Og det er jo litt samme greia. Man blir oppslukt av noe nytt i livet. Forhåpentlig ikke for alltid.

Anonymkode: 0293e...6fb

[AnonymBruker]

De må da få lov til å nyte forelskelsen og være kjærester, hun kan prioritere deg mer etter hvert. Har du møtt kjæresten? 

Anonymkode: 30d71...1b7

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (På 1.11.2025 den 12.58):

Det må ha vært sårt 

Men hvor var de andre vennene dette året? 

Jeg hadde andre venner også heldigvis men det endrer ikke det at jeg savnet henne. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og jeg tenker at det er en mellomting. Det er klart man skal unne sine venne/venninner forelskelse og nytt forhold, og forståelse fra at det da blir litt mindre tid enn før sammen enn tidligere, men det er noe annet å droppe sin tidligere venn/venninne helt og ikke engang ha tid til å møtes en gang på et år. Da viser den som har gått inn i forholdet lite respekt for vennskapet, og jeg kan forstå hvorfor TS reagerer som hun gjør. Som man reder liger man. 

Anonymkode: 6bdc4...165

Takk for forståelsen, jeg føler det er en veldig overvekt her av de som mener jeg er den som har feil her, merkelig hvordan innlegg som til og med finner på ting, får masse pluss bare det sier mot meg. 

Regndrops skrev (13 timer siden):

Det er trist når det blir sånn. Jeg har opplevd det selv og da startet det faktisk med at da jeg var på besøk hos henne så var hun mer opptatt av dating apper enn å føre en samtale med meg siden hun nettopp hadde blitt singel. Da hun fant han hun nå er samboer med så kuttet hun meg helt ut. Det såret meg veldig. Nå tar hun bare kontakt når det skjer noe trist i livet sitt for å få trøst av meg. Jeg føler vi bare er bekjente nå. 
Så jeg kjenner følelsen du har ts og det må bli opp til deg hva du ønsker videre med dette venninneforholdet. 

Det skjønner jeg veldig, man tror jo at en har en god venn for så å bli vraket helt, tror folk her har vanskelig for å se det.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her var det mange rare svar. Så egentlig trenger man ikke gå inn for å ha venninner i det hele tatt, for de stikker bare av når de får seg kjæreste? Virker jo som det er hva mange mener her. For et trist og kaldt samfunn vi har.

Jeg har også opplevd dette, og det er utrolig vondt! Ene venninna mi som jeg var mest sammen med ble selv kjempesur på andre venninner som stakk av når de fikk kjæreste. Så gjorde hun akkurat det samme selv for 3 år siden mot meg  Jeg mener at når du kun sender memes på insta og aldri har tid til å møtes på 1 år, så er du ikke en venninne altså. Så opptatt er ingen. Man har alltids tid til en kaffe, gå en tur eller ta seg et besøk innimellom. Vet at hun har droppet alle andre venninner og, er bare samboeren og barna hans som gjelder nå (hun har ingen barn, så har ikke noe med at hun er opptatt med det heller). 

Drittoppførsel kaller jeg det. Hvis det blir slutt får hun hvertfall ingen ny sjanse her. Løgner og møkkakjerring er det hun er. 

Til og med da jeg hadde samboer prioriterte jeg å møte venninner. Vi hadde vinkvelder, dro på ferie eller gikk tur i skogen. Virker jo veldig rart å bare sitte og jukke på en kjæreste, de fleste forhold tar jo slutt uansett. Også skal man kutte ut hele nettverket sitt? Meget merkelig. 

Anonymkode: cadfc...d55

Enig, dritt at det skjedde deg også, det gjør vondt å miste en venninne på den måten, at en betydde ikke mer enn det. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men du beskriver jo bare det samme igjen - dere hadde egentlig unaturlig mye kontakt før, hvor dere fungerte som hverandres pseudo-partnere i livet.

Selvfølgelig ville dette måtte bli endret brått når en av dere fikk en partner. Tilfeldighetene ville det til at det ble henne først. Det kunne like gjerne vært deg.

Du skal se at når du får deg kjæreste selv, så har du ikke lengre tid til å ringe og henge med venner flere ganger i uken.

Dette kan være en litt sår overgang, spesielt for en del unge kvinner som har ganske dype emosjonelle bånd til en venninne, i stedet for at de har dannet det båndet med en romantisk livspartner.

Jeg sier ikke at du gjør feil i å føle som du gjør. På ingen måte. Men det er veldig forståelig også hvorfor hun forsvant i kjærestebobla et års tid.

Og jeg står fast ved at det burde et godt vennskap tåle, der du virkelig vil henne vel.

Det er nå du som dropper og gosth’er henne, fordi du er furten og såret over at hun har fått seg kjæreste som nå får mesteparten av hennes oppmerksomhet og tid.

 

Anonymkode: 5c77d...407

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jo, selvfølgelig skal man få venninner, men realiteten er at noen vil bli litt oppslukt når de er forelska.

Jeg har ikke opplevd dette så mye, da de fleste vennene mine er i forhold. Og vi har møttes jevnlig. 

Men derimod har jeg opplevd at en del blir superopptatt av å få unger, eller begynne i ny jobb. Og det er jo litt samme greia. Man blir oppslukt av noe nytt i livet. Forhåpentlig ikke for alltid.

Anonymkode: 0293e...6fb

Du tar jo helt feil, jeg hadde faktisk samboer i flere år i dette vennskapet og likevel fant jeg tid til venninnen min fordi jeg ville være med henne, ikke bare fyren min. Rart hun ikke husker noe av det når hun nå selv har mer eller mindre oversett meg i et år og bare sendt smuler i form av bilder og memes nå og da. Du skjønner vel at hun ikke bare er "litt oppslukt" da? 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De må da få lov til å nyte forelskelsen og være kjærester, hun kan prioritere deg mer etter hvert. Har du møtt kjæresten? 

Anonymkode: 30d71...1b7

Ja helt i starten.

 

Merkelig hvordan vennskap her på forumet blir ansett som noe en bare kan legge helt fra seg og komme tilbake til som det passer en selv, slike venner har jeg ikke bortsett fra denne dama, og ikke ønsker jeg det heller. I et vennskap skal man kunne stole på at den andre er der og bryr seg om en, ellers er en bare bekjente. Har bestemt meg for at det er der min tidligere bestevenninne har havnet, til bekjent, med den oppførselen. Trist å se hvor normalt folk mener at det er. 

Anonymkode: 80990...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2025 den 21.55):

Jeg synes det er rart hvordan det er hun som skal forstås og jeg som gjør feil her, vi var nære venner, gikk fra at hun ringte meg flere ganger i uken og jeg henne, til at hun knapt kunne ofre meg 5 min i en samtale på en uke, og da fordi han var på butikken eller på do eller noe. Da jeg gikk gjennom skikkelig tøffe ting det året så skrev hun ikke en gang til meg. Alle forsøk på å møtes ble møtt med Ja det må vi få til, det skal vi fikse, og ikke fulgt opp.

Men likevel er det jeg som er fæl som ikke unner henne å ha det bra liksom? Jeg forventer ikke å være noens første prioritet, du setter det på spissen og det skjønner du vel selv, man burde kunne ha to tanker i hodet samtidig, et forhold og et vennskap. 

Anonymkode: 80990...f93

Skrev du konkrete dager for å møtes, eller lot du det henge i luften? Lett at avtaler koker bort da.

Hun spurte deg jo innimellom hvordan du egentlig har det. Hun viste at hun brydde seg. Og skjønte hun egentlig hvor tøft det var for deg det som skjedde det året? Husk at vi har ulike oppfatninger om hva som er veldig tøft og vanskelig.
 

Og ja, jeg kan forstå at det var en overgang for deg. Jeg forstår at for deg, som hadde like stort behov for å møte henne, så ble dette vanskelig. Men nå er det gjerne slik i langvarig vennskapsforhold, så går intensiteten over hvor ofte man møtes og snakkes sammen i bølger. Noen ganger er det hyppig, andre ganger ytterst sjeldent. Men er vennskapet ekte og godt, er ting som før igjen når man møtes, det er iallfall min erfaring. Jeg har ei venninne fra ungdomsskolen, nå er vi begge i 40-årene. Det sier seg selv at vi i perioder av livet, av ulike grunner, ikke har kunnet prioritere hverandre like hyppig hver gang. Det har vært kjærester, barn, andre mennesker, psykisk og fysiske sykdommer, og andre ting. Nå har jeg vel for eksempel ikke sett henne på 1,5 år eller noe, men vi sender reels til hverandre som en måte å ha kontakt likevel. Men når vi først møtes, vet vi begge at vennskapet og forholdet mellom oss er akkurat som før. 

Anonymkode: 4cef7...897

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde andre venner også heldigvis men det endrer ikke det at jeg savnet henne. 

Hvis du savner henne; si det!

[AnonymBruker]

Det er på vei til å bli slutt. Hun prøver å hyre deg igjen slik at hun ikke er alene når bruddet er et faktum. 

Spør du henne hvordan hun egentlig har det så tar hun seg tid til å møtes og så åpner hun fossen.

Anonymkode: 83f05...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skrev du konkrete dager for å møtes, eller lot du det henge i luften? Lett at avtaler koker bort da.

Hun spurte deg jo innimellom hvordan du egentlig har det. Hun viste at hun brydde seg. Og skjønte hun egentlig hvor tøft det var for deg det som skjedde det året? Husk at vi har ulike oppfatninger om hva som er veldig tøft og vanskelig.
 

Og ja, jeg kan forstå at det var en overgang for deg. Jeg forstår at for deg, som hadde like stort behov for å møte henne, så ble dette vanskelig. Men nå er det gjerne slik i langvarig vennskapsforhold, så går intensiteten over hvor ofte man møtes og snakkes sammen i bølger. Noen ganger er det hyppig, andre ganger ytterst sjeldent. Men er vennskapet ekte og godt, er ting som før igjen når man møtes, det er iallfall min erfaring. Jeg har ei venninne fra ungdomsskolen, nå er vi begge i 40-årene. Det sier seg selv at vi i perioder av livet, av ulike grunner, ikke har kunnet prioritere hverandre like hyppig hver gang. Det har vært kjærester, barn, andre mennesker, psykisk og fysiske sykdommer, og andre ting. Nå har jeg vel for eksempel ikke sett henne på 1,5 år eller noe, men vi sender reels til hverandre som en måte å ha kontakt likevel. Men når vi først møtes, vet vi begge at vennskapet og forholdet mellom oss er akkurat som før. 

Anonymkode: 4cef7...897

Ja jeg foreslo spesielle dager, datoer lenger frem i tid da det feks var lonser vi begge likte, en gang kjøpte jeg billetter til oss begge fordi hun ville være med og da det nærmest hadde hin plutselig glemt det og var opptatt. En annen venninne ble med i stedet. Jeg ringte feks, hun tok ikke telefonen, jeg skriver og spør om vi skal gå tur kommende lørdag feks. Ja det vil hun, hun skal bare sjekke og gi tilbakemelding om hva som passer. Hørte ikke mer om det, fredag spurte jeg og da var de dratt på helgetur. 

Jeg skrev at hun skrev til meg og spurte hvordan jeg egentlig har det, men når jeg svarte så bare gjentok hun det jeg sa.

Feks "takk som spør, det har vært tøft i det siste blabla". 

"Uff sier du det har det vært tøft i det siste, det var ikke bra. Jeg og min kjære har vært og reist, her er noen bilder fra turen vår". 

Og det tøffe jeg snakket om, ville vært tøft for alle, det var noe hun visste også. 

 

Jeg har innsett at hun bryr seg ikke, og er ikke interessert i et vennskap med meg, så jeg har vært klar over det og trakk meg vekk til slutt, men det spesielle er at når jeg ikke er på, skriver og spør om å møtes eller få i gang samtale, da snur hun og er kjempe på, merkelig oppførsel. 

Virrevirrevapp skrev (3 timer siden):

Hvis du savner henne; si det!

Jeg gjorde det før, jeg savner henne ikke nå. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er på vei til å bli slutt. Hun prøver å hyre deg igjen slik at hun ikke er alene når bruddet er et faktum. 

Spør du henne hvordan hun egentlig har det så tar hun seg tid til å møtes og så åpner hun fossen.

Anonymkode: 83f05...0a5

Godt mulig. 

Anonymkode: 80990...f93

[AnonymBruker]

Det er derfor er fint ha flere venner og ikke bli opphengt i bare en bestevenninne.

 

Hun hadde nettopp fått kjæreste og vsr naturligvis stormforelsket, mye følelser i kroppen. Tror du ikke at du ville vært akkurat samme som hun om du fikk deg kjæreste?

Anonymkode: b86d0...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er derfor er fint ha flere venner og ikke bli opphengt i bare en bestevenninne.

 

Hun hadde nettopp fått kjæreste og vsr naturligvis stormforelsket, mye følelser i kroppen. Tror du ikke at du ville vært akkurat samme som hun om du fikk deg kjæreste?

Anonymkode: b86d0...777

Øh nei, jeg hadde til og med samboer i flere  år, jeg hadde likevel venninnetid ukentlig enten i form av kontakt eller treff, mam må ikke suge seg fast i mannen og glemme verden rundt seg. 

Anonymkode: 80990...f93

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg gjorde det før, jeg savner henne ikke nå. 

Anonymkode: 80990...f93

Ja, men hvis du ikke lenger ønsker kontakt med henne, får du si det. Og gjøre deg utilgjengelig.