Autisme og fungering

[AnonymBruker]

Jeg har autisme, men er i full jobb og har lang utdanning. Jeg fikk ikke vite at jeg var det før i godt voksen alder, men har alltid følt meg rar og annerledes og også fått mange kommentarer på det fra andre. 

Jeg blir så ekstremt sliten av å forsøke å fungere normalt hele tiden og trekker meg mer og mer unna sosialt. På jobb er det akkurat som jeg har kommet til en grense, jeg klarte å maskere og fungere selv om jeg ble sliten, men nå bare kjennes det som at jeg bare ikke vil lenger. Jeg klarer ikke. Jeg får lyst til å kaste opp eller skrike og bare løpe hjem. 

Når jeg spør om noe og folk tror jeg spør om noe helt annet eller i alle fall svarer som om jeg har gjort det, og da skjønner jeg ikke svaret - så ser jeg ut som en idiot. 

Så spørsmålet mitt er: har noen tips til meg som kan gjøre det lettere for meg å få til dette normale livet, uten å trekke meg vekk fra alt og alle og ikke si et ord?

Kan jeg be om noe tilpasning på jobb? Det jeg har bedt om før har jeg ikke fått. 

Hilsen trist og sliten

Anonymkode: c3b87...0b0

[AprilLudgate]

Høres ut som du nærmer deg en burnout, så hva med å snakke med en psykolog som har erfaring med autisme - og legge plan for mulig tilrettelegging sammen? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Høres ut som du nærmer deg en burnout, så hva med å snakke med en psykolog som har erfaring med autisme - og legge plan for mulig tilrettelegging sammen? 

Jeg kan prøve, men vet ikke helt hvordan man finner en sånn. Jeg kan spørre fastlegen min. 

Anonymkode: c3b87...0b0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg kan prøve, men vet ikke helt hvordan man finner en sånn. Jeg kan spørre fastlegen min. 

Anonymkode: c3b87...0b0

Spør på adhd og autisme spørsmål på FB. 
Oppgi hvor du bor  

Om du har råd til privat kan det og være en løsning. Noen gjør videokonsultasjoner. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, men har ikke så mange tips.

Jeg har tilrettelegging på jobb i form av at jeg sitter på et kott i stedet for i åpent kontorlandskap. Det hjelper litt. Blir likevel overbelastet med ujevne mellomrom. 

Anonymkode: 0003d...2b7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke autisme, men ADHD, og forstår hva du mener med dette. Jeg har blitt sykemeldt for utmattelse før pga nettopp det du sier nå. Det er den "forsøke å fungere normalt" som knekker deg. Hjernen din er ikke lagd for å være som alle andre, men, det gjør også at du har mange kvaliteter andre ikke har, som arbeidsgiveren din og andre rundt deg garantert setter pris på. Jeg syntes det høres ut som du ikke helt har akseptert diagnosen din og forsøker å gjemme det vekk . Å akseptere at du ikke er som alle andre, på både godt og vondt, er ganske viktig for din egen livskvalitet. Jeg syntes absolutt du bør finne noen å prate med om dette før det går for langt. Vær snill med deg selv! 🩷 

Anonymkode: bdfd8...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har ikke autisme, men ADHD, og forstår hva du mener med dette. Jeg har blitt sykemeldt for utmattelse før pga nettopp det du sier nå. Det er den "forsøke å fungere normalt" som knekker deg. Hjernen din er ikke lagd for å være som alle andre, men, det gjør også at du har mange kvaliteter andre ikke har, som arbeidsgiveren din og andre rundt deg garantert setter pris på. Jeg syntes det høres ut som du ikke helt har akseptert diagnosen din og forsøker å gjemme det vekk . Å akseptere at du ikke er som alle andre, på både godt og vondt, er ganske viktig for din egen livskvalitet. Jeg syntes absolutt du bør finne noen å prate med om dette før det går for langt. Vær snill med deg selv! 🩷 

Anonymkode: bdfd8...0e8

Takk!

Men arbeidsgiver setter ikke pris på meg, han syns jeg er vrang og vanskelig når jeg ikke forstår hva han sier, og på møte nå sist tok han helt av fordi jeg brukte feil ord (jeg skjønner fortsatt ikke hva som var feil). 

Dette påvirker også hvordan jeg ser på meg selv. Jeg vet at jeg ikke kan noe for det, likevel blir jeg helt sånn «ta deg sammen» og vær mer som de andre (har hørt det så mange ganger i løpet av livet) og tenker at jeg burde ha klart å forstå. Og når jeg da ikke gjør det likevel så er det bare helt fullt inni meg, og jeg blir så lei meg og sint. 

Jeg tror du har rett i at jeg sliter med å akseptere at jeg faktisk er sånn. 

Anonymkode: c3b87...0b0