Gå til innhold

Hvorfor forlot du parteren din, og har du angret i ettertid?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Som overskrift sier.. Tenker langvarige forhold. 

Jeg for min del forlot for to år siden. Står fortsatt stødig i valget selv om jeg savner familien og vennene hans. Savner også det å være to, og de gode stundene vi også ofte hadde, som f.eks filmkos i sofaen, og reise og gå ut sammen. 

Grunnen til at jeg forlot var de ekstreme og hyppige kranglene. Han tålte ikke at jeg sa nei, uansett hva det var, og nærmest alle kranglene endte i at han truet med å gjøre det slutt og kaste meg ut. Jeg levde i en konstant stressfølelse, gå på nåler, for å ikke gjøre ham sur eller trigge en krangel. Han brukte ofte hersketeknikk i krangler, snudde angriper/offer. Han mente at alt av praktisk arbeid i hjemme skulle tilfalle meg, og ble sur når det ble rotete og skittent hjemme. Blant annet.. 

Anonymkode: 384cc...ce6

  • Hjerte 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Økonomisk utroskap. Gift og tre barn. Og jeg angrer ikke et sekund. Er 10 år siden nå.  Både han og jeg har det bedre nå. 

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

I hovedsak på grunn av alkoholisme, men vi hadde nok ikke forblitt gift livet ut om han var edru heller, altfor forskjellige mennesker. Var veldig unge da vi ble sammen/giftet oss. Jeg har aldri angret, tvert i mot. I dag er vi gifte på nytt på hver vår kant. Jeg er lykkelig med min "nye" mann (som jeg har vært gift med i 10 år), og min eksmann virker som om han har det bedre med sin nye kone. 

Anonymkode: 875aa...ee7

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Har ikke angret et sekund på den avgjørelsen. Beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv.

Anonymkode: a7ef0...37f

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Pornoavhengighet kombinert med emosjonelle mangler. Var sammen i ca 15 år. Har ikke angret en eneste dag på at jeg gjorde det slutt, burde ha gjort det mange år tidligere.

Anonymkode: 7109d...52b

  • Hjerte 2
Skrevet (endret)

Min første mann, min eksmann, forlot jeg fordi han var et forferdelig og grusomt menneske. Ekstremt voldelig.

Min andre mann, min ekssamboer, forlot jeg fordi jeg ikke elsket ham, og hadde egentlig aldri gjort det. Han hadde nok ikke elsket meg heller. Vi gikk fra hverandre som "venner".

Har overhodet ikke angret.

Endret av SPOCA
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Er separert.i 3 mnd nå.

Han oppførsel  gjorde meg syk og stressa. 

Før kasta han ting / skjelte meg ut når ting ikke ble som han tenkte. ( kunne være en filleting)

De siste åra har han "istedenfor "  drevet  silent treatment  , skjuler formue ( ikke felles økonomi - må " spør pent" om å.få penger  til barna/ ting til hjemmet , må tiltales på en forsiktig / høflig måte ellers gikk han helt i lås . Jeg fikk skylda for ALT - trengte ikke være i samme hus engang.. Oppførte seg som et furtent barn når han ble oversett .  Sa aldri unnskyld.  Han var offeret uansett.

Han mener den dag idag han er snill - fordi  han oppfører seg fint ( 80-90% av tiden) les :så lenge ting gikk etter hans pipe.  Han spanderte  alle ferier , ga fine komplimenter  og  var en" kjekk kar" utad .

Men nei aldri igjen.Selv om.jeg hadde bedre økonomi  og større hus.

Man skal kunne  føle seg trygg i sitt eget hjem .

 

Anonymkode: c27e9...131

  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi var ulykkelige. Han var avhengig av meg. Han løftet ikke en finger med å få seg jobb eller fikse på huset. Jeg jobbet og studerte og fikk kjeft for å ikke gjøre nok hele tiden.

Angrer ikke.

Anonymkode: 85ab5...f29

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Han var voldelig.

Aldri angra.

Anonymkode: 7d796...8f2

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Fordi de ikke behandlet meg bra, løy, gikk bak ryggen min osv. Fant meg heller en yngre, snillere OG kjekkere kjæreste, så har aldri angret, nei. Ikke et sekund.

Anonymkode: ad5f8...a5f

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gikk på grunn av åresvis med manglende emosjonell støtte og ensomhetsfølelse. 

Så var han også utro, manipulerende, ekstremt negativ og andre ting som jeg synes er så vanskelig at jeg vil ikke nevne det anonymt på forum en gang. 

Offisielt så var det bare følelsene som tok slutt. Det er jo sant, jeg har bare ikke fortalt hvorfor de forsvant. 

Han på sin side skjønte selvsagt ingen ting og det kom som lyn fra klar himmel. Han ringte til og med mine nærmeste og sa jeg nok var psykotisk eller noe lignende. 
 

Har ikke angret ett øyeblikk. 

Anonymkode: afabb...7b9

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Ja. Vi hadde en dårlig periode i flere måneder og så begynte jeg å få følelser for en kompis, så jeg endte opp med å forlate eksen for han andre. Fikk panikk  om jeg hadde tatt feil valg etter en uke og ville tilbake til eksen men da hadde han hørt om meg og han andre så han blokket meg overalt og ville ikke snakke, så jeg måtte bare leve med valget mitt. Det ble fantastisk med han andre i noen måneder men jeg følte liksom aldri den samme dype connection med nr.2 som med eksen, også ble det slutt etter sånn et halvt år med han andre. Det går sikkert over etterhvert men nå angrer jeg fortsatt ganske mye men det er bare et år siden jeg gjorde det slutt med eks nr. 1. 

Anonymkode: 8c170...d5f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Sammen i 28 år. Kom sammen når vi var veldig unge 15 og 17 år. Han var veldig tradisjonell og ekstremt opptatt av fasaden Det var han som ville ha barn og hele A4 pakka. Jeg var for ung, uerfaren, konfliktsky og peoplepleaser til å stå opp for meg selv og det jeg ville. Neglisjerte mine egne behov og drømmer. Alt var på hans premisser og alt for fasaden: fint hjem, dyr bil, hytte på fjellet, pen kone og høflige barn. Levde på dyre lån for å opprettholde den lekre fasaden. Ble etterhvert for mye stress for meg, som måtte gjøre alt. Hjemmet måtte være perfekt til enhver tid og jeg sprang rundt med vaskefilla og passet på at barna ikke rotet eller fant på noe tøys. Mannen satt i sofaen,løfta ikke en finger utenom når han peikte på hva jeg hadde glemt å vaske eller rydde. Gikk inn i dyp depresjon, begynte med antidepressiva, gikk til psykolog, trodde det var noe feil med meg. Til jeg våknet, initierte til skilsmisse og gikk. Han ble steik forbanna og har til dags dato ikke tilgitt meg. Ikke for at han mistet meg,men fordi jeg ødela glansbildet hans, den perfekte fasaden. Har ikke angret et eneste sekund.

Anonymkode: 8e3db...8af

  • Hjerte 5
AnonymBruker
Skrevet

Hun var utro, hadde utfordinger med sinnemestring, psykisk voldelig og var mer interessert i å dra ut med venninnene sine og feste og drikke, og hadde ikke tid til kjedelige meg lenger. Da jeg endelig sa fra om at dette gidder jeg ikke lenger, så var det ikke måte på hvor mye hun skulle skjerpe seg og blablabla, men da var det allerede for seint.

Vi var sammen i 17 år. Om det er noe jeg angrer på så må det være at jeg ikke tok et oppgjør med oppførselen hennes tidligere. Da hadde det kanskje vært mulig å redde forholdet.

Anonymkode: 6e9d5...7ea

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som overskrift sier.. Tenker langvarige forhold. 

Jeg for min del forlot for to år siden. Står fortsatt stødig i valget selv om jeg savner familien og vennene hans. Savner også det å være to, og de gode stundene vi også ofte hadde, som f.eks filmkos i sofaen, og reise og gå ut sammen. 

Grunnen til at jeg forlot var de ekstreme og hyppige kranglene. Han tålte ikke at jeg sa nei, uansett hva det var, og nærmest alle kranglene endte i at han truet med å gjøre det slutt og kaste meg ut. Jeg levde i en konstant stressfølelse, gå på nåler, for å ikke gjøre ham sur eller trigge en krangel. Han brukte ofte hersketeknikk i krangler, snudde angriper/offer. Han mente at alt av praktisk arbeid i hjemme skulle tilfalle meg, og ble sur når det ble rotete og skittent hjemme. Blant annet.. 

Anonymkode: 384cc...ce6

Kjenner meg igjen i mye du skriver, TS. Jeg lever selv i et forhold, men vurderer seriøst og planlegger å gå fra han. I dette tilfellet har han regelmessig under krangler truet meg med separasjon nesten siden vi giftet oss, kastet ringen sin i søpla og som regel har svært lav terskel for å bli irritert eller krenket. Jeg har begynt å få hjelp av en psykolog som fortalte meg at det jeg opplever er latent vold, at man på en måte venter på neste gang det eksploderer. Det var veldig tung for meg å lese om latent vold, fordi jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen så godt. 

Er selv i en fase der jeg ikke lenger er redd for å forlate mannen og en ny start - tvert i mot, jeg er redd for å bli der jeg er. Føler at det er veldig lite igjen jeg kan savne. Jeg har lyst til å puste og ikke være så redd hele tiden. 

Anonymkode: c34b5...3ca

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Fysisk, psykisk og økonomisk vold, utroskap, han bidro ikke med noe med barn eller heim. Men har jeg angret på at jeg dro? Ja, mange ganger. 

Jeg tror faktisk at jeg ikke kommer til å finne noen som elsker meg noen gang, kanskje var det den «kjærligheten» jeg kunne få. Og nå er jeg gammel og stygg og syk og alt er for sent. 

Anonymkode: 17526...d84

  • Hjerte 2
Skrevet

Han var rus og porno avhengig, i tillegg var det økonomisk og psykisk vold. Blant annet kastet han skylden over på meg for sine handlinger og avhengigheter, feide ting under teppet. Prøvde å snakke om alle disse tingene med han flere ganger, men da ble han bare sur og irritert. Angret litt i starten for at jeg gikk, Men innså kjapt at det bare var pga jeg var manipulert til å tro at det var sånn et forhold skulle fungere. Nå, 4 år senere har jeg fortsatt store traumer og problemer med å stole på at jeg kan være i et bra forhold med en bra mann. Prøver å ta tiden til hjelp. 

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Vold, patologisk løgner og utroskap. Måtte igjennom et sant helvete før jeg klarte å forstå hvor manipulerende han var. 

Anonymkode: 7319c...6cd

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Vi var gift i 11 år. To barn.

Jeg gikk fordi vi var motpoler politisk og jeg kunne ikke leve med det. Han var ikke sånn før, men ble sånn.

Jeg mener alle, uansett legning og hudfarge,  fortjener grunnleggende menneskerettigheter. At man ikke kan dele mennesker inn i verdi. OG at det er vår jobb som voksne å jobbe for at det skal være sånn.

Og det gjorde ikke han.

Når Trump vant første gang i USA og han feiret i Norge så var det kistespikeren.

Jeg angrer ikke. Selv om jeg noen ganger kan savne hvordan vi hadde det sammen før han ble høyreekstrem. Men jeg kunne ikke la ungene vokse opp med noen som mangler såpass empati og hadde så forvridd menneskesyn.

Anonymkode: 019d1...421

  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Aldri angret et brudd.

Første samboer forlot jeg på grunn av hans sykelige sjalusi, og økonomiske rot. Han toppet dette også med stjele penger av meg. 

Andre kjæreste gjennom flere år forlot jeg på grunn av at han voldtok meg. 

Så ble jeg gift, og er gift. 

Anonymkode: 51913...d07

  • Hjerte 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...