Brystreduksjon, et vanskelig valg

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er 30 år og har hele mitt voksne liv hatt veldig store bryster. Jeg har vurdert (og ønsket meg) brystreduksjon i årevis, men utsatt det/avskrevet det på grunn av at jeg er redd for risikoen det er å gjennomføre en så stor operasjon, og tenkt at det ikke er verdt det. Jeg har også slitt en del med skam rundt det, fordi jeg er redd for at omgivelsene mine skal tro det er av estetiske grunner. Jeg har isåfall tenkt å gjøre det privat, og betale for det selv. 

Årsaken til at jeg ønsker å redusere størrelsen på mine bryster er fordi jeg har mye vondt. Jeg er ikke sikker på om det er brystene i seg selv eller det at jeg må gå med ekstremt stramme BHer, på grunn av behovet for støtte. Jeg er ellers normalvektig, men spedbygd, og brystene mine er som å bære rundt på en sekk hele tiden. Jeg elsker å trene, men hele mitt liv har brystene mine hemmet meg. Jeg har nå kommet dit hen at jeg "orker ikke mer", "nok er nok", og føler meg klar for å gjøre det. Det føles endelig som at jeg kan sette meg selv først, og gjøre det for min egen del, og jeg tror jeg kommer til å få betydelig økt livskvalitet av en operasjon (gitt at den blir vellykket). Jeg ønsker å gå fra min nåværende G/H-cup til så små bryster som mulig, for å slippe å bruke BH. Jeg er veldig plaget med dette i hverdagen min. 

Jeg ønsker å høre andres erfaringer, samtidig som det er dette som plager meg litt:

1. jeg er redd for å være i narkose
2. jeg er redd for komplikasjoner som smerte i lang tid etterpå
3. jeg TROR ikke jeg kommer til å bli mor, men jeg har ikke avskrevet det. Greia er at jeg er litt likegyldig til det å få barn, men er åpen for det om jeg skulle møte "den rette" å få barn med. Jeg blir så forvirret når jeg leser om dette med amming etterpå osv., at noen kan og noen kan litt eller ikke. Jeg kan ingenting om amming. Jeg er redd kirurgen skal si at jeg bør vente til jeg er ferdig med barn, men jeg vet jo ikke om jeg skal ha det en gang, jeg er singel, og det kan jo fort ta 10 år til liksom, skulle det i det hele tatt bli aktuelt. 😞

Jeg ber om at dere som svarer meg gjør det med vennlighet, da dette er et sårt tema for meg. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 52850...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei

Jeg er 30 år og har hele mitt voksne liv hatt veldig store bryster. Jeg har vurdert (og ønsket meg) brystreduksjon i årevis, men utsatt det/avskrevet det på grunn av at jeg er redd for risikoen det er å gjennomføre en så stor operasjon, og tenkt at det ikke er verdt det. Jeg har også slitt en del med skam rundt det, fordi jeg er redd for at omgivelsene mine skal tro det er av estetiske grunner. Jeg har isåfall tenkt å gjøre det privat, og betale for det selv. 

Årsaken til at jeg ønsker å redusere størrelsen på mine bryster er fordi jeg har mye vondt. Jeg er ikke sikker på om det er brystene i seg selv eller det at jeg må gå med ekstremt stramme BHer, på grunn av behovet for støtte. Jeg er ellers normalvektig, men spedbygd, og brystene mine er som å bære rundt på en sekk hele tiden. Jeg elsker å trene, men hele mitt liv har brystene mine hemmet meg. Jeg har nå kommet dit hen at jeg "orker ikke mer", "nok er nok", og føler meg klar for å gjøre det. Det føles endelig som at jeg kan sette meg selv først, og gjøre det for min egen del, og jeg tror jeg kommer til å få betydelig økt livskvalitet av en operasjon (gitt at den blir vellykket). Jeg ønsker å gå fra min nåværende G/H-cup til så små bryster som mulig, for å slippe å bruke BH. Jeg er veldig plaget med dette i hverdagen min. 

Jeg ønsker å høre andres erfaringer, samtidig som det er dette som plager meg litt:

1. jeg er redd for å være i narkose
2. jeg er redd for komplikasjoner som smerte i lang tid etterpå
3. jeg TROR ikke jeg kommer til å bli mor, men jeg har ikke avskrevet det. Greia er at jeg er litt likegyldig til det å få barn, men er åpen for det om jeg skulle møte "den rette" å få barn med. Jeg blir så forvirret når jeg leser om dette med amming etterpå osv., at noen kan og noen kan litt eller ikke. Jeg kan ingenting om amming. Jeg er redd kirurgen skal si at jeg bør vente til jeg er ferdig med barn, men jeg vet jo ikke om jeg skal ha det en gang, jeg er singel, og det kan jo fort ta 10 år til liksom, skulle det i det hele tatt bli aktuelt. 😞

Jeg ber om at dere som svarer meg gjør det med vennlighet, da dette er et sårt tema for meg. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 52850...614

Det er ikke en stor operasjon. Men det tar litt tid siden de er opptatt av å sy pent. Narkose er veldig trygt, de forsøker ammevennlig operasjon hvis man er ung. Noen greier å amme etterpå, andre ikke. Jeg er sykepleier og var tilbake i full jobb etter 10 dager. Litt vondt første dagen så greide jeg meg fint med Paracet etter det. 

Anonymkode: 5834b...dc1

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det og ikke angret et sekund. Det var vondt en stund etterpå, men utover det null stress. Nå har jeg aldri vært engstelig for narkose, da. 

Har tynne, lyse arr under brystene, men kun synlig om jeg ligger på rygg i godt lys. Samme følsomhet i brystvorter som før. Og det blir folk av flaskebarn også.

Anonymkode: 1882b...e31

[AnonymBruker]

Jeg  har aldri angrer på min brystreduksjon, det er en av de beste avgjørelsene jeg har tatt! Jeg burde gjort det tidligere. Jeg var redd for å angre, så jeg ba de om å ta ca 500-600 g fra hvert bryst. Jeg burde bedt de tatt mer… brystene mine er fremdeles store, og nå, flere år etter, så henger de litt igjen. Hadde jeg tatt 300-400 gram til, så hadde de nok holdt seg oppe. 
 

uansett; jeg har mye mindre vondt i nakken, jeg kan bruke komfortable BHer, jeg har fått bedre selvtillit og et mye bedre forhold til egen kropp. Det er betydelig enklere å trene (ikke det at jeg gjør det så ofte, det var visst ikke _bare_ tunge/store brystet som hindret meg i det😅), og jeg trenger ikke holde på puppene når jeg løper til bussen. Jeg kan også bruke skjorter med knapper, diverse gensere osv som jeg aldri kunne før:)
 

det var en ukomplisert og kort operasjon. Det var ikke vondt eller plagsomt i ettertid. Det var ikke et stort problem å ikke kunne løfte armene over brysthøyde i ca en uke (eller hvor lenge det nå var).

Anonymkode: 2d50e...d43

[ntrane]

Har sett at de som tar reduksjon ofte ikke tar innover seg at deres attraktivitet kan bli redusert, for noen ganske mye. Å merke man plutselig blir "ignorert" fra motsatte kjønn kan være tøft, men noen ønsker jo det😄. Men hvis du ikke bryr deg om det så kjør på.

Vær klar over tydelige arr, uheldig/rar form på brystene og areola. 

[AnonymBruker]

ntrane skrev (7 minutter siden):

Har sett at de som tar reduksjon ofte ikke tar innover seg at deres attraktivitet kan bli redusert, for noen ganske mye. Å merke man plutselig blir "ignorert" fra motsatte kjønn kan være tøft, men noen ønsker jo det😄. Men hvis du ikke bryr deg om det så kjør på.

Vær klar over tydelige arr, uheldig/rar form på brystene og areola. 

Veldig mange av oss kvinner lever i våre kropper, om en mann synes jeg er mindre attraktiv for en mann fordi jeg endelig kan puste fritt så er ikke den mannen verdt et lite blikk fra meg engang. Han vil jeg rett og slett ikke ha. 
Å bare for å legge til, min mann er elsker mine pupper nå, tror ikke det er en eneste dag han ikke et bort om å tar på de  

Ts, jeg fjernet for 2 år siden. Angrer ikke et sekund, livet uten bh er så vanvittig deilig. Når jeg bruker bh så bruker jeg en som ikke strammer noe. 
Jeg er i risiko både for å ta narkose, blø mye og få atrofiske arr. Ja, jeg blødde litt. Ja jeg fikk litt slike arr så jeg klør fortsatt på arrene mine. 
Det er fortsatt både finere, nakke og skuldre verker ikke slik de gjorde før. 
Du vil ikke angre. 

Anonymkode: 4f61e...94f

[ntrane]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Veldig mange av oss kvinner lever i våre kropper, om en mann synes jeg er mindre attraktiv for en mann fordi jeg endelig kan puste fritt så er ikke den mannen verdt et lite blikk fra meg engang. Han vil jeg rett og slett ikke ha. 
Å bare for å legge til, min mann er elsker mine pupper nå, tror ikke det er en eneste dag han ikke et bort om å tar på de  

Ts, jeg fjernet for 2 år siden. Angrer ikke et sekund, livet uten bh er så vanvittig deilig. Når jeg bruker bh så bruker jeg en som ikke strammer noe. 
Jeg er i risiko både for å ta narkose, blø mye og få atrofiske arr. Ja, jeg blødde litt. Ja jeg fikk litt slike arr så jeg klør fortsatt på arrene mine. 
Det er fortsatt både finere, nakke og skuldre verker ikke slik de gjorde før. 
Du vil ikke angre. 

Anonymkode: 4f61e...94f

Så flott, godt du har en god mann å være med. Men jeg står fremdeles for det jeg skrev i forrige post. Det er en del av prosedyren som ofte blir oversett. For noen blir resultatet så graverende at de benytter silikon, men da er det for sent, for det blir ikke det samme. Blir unaturlig.

[AnonymBruker]

ntrane skrev (1 time siden):

Så flott, godt du har en god mann å være med. Men jeg står fremdeles for det jeg skrev i forrige post. Det er en del av prosedyren som ofte blir oversett. For noen blir resultatet så graverende at de benytter silikon, men da er det for sent, for det blir ikke det samme. Blir unaturlig.

Så får de damene lære seg at demmes verdi baserer seg ikke på om menn som ikke tenner på normale pupper. Ingen skal fjerne de helt, de skal stå til kroppen din  

Anonymkode: 4f61e...94f

[AnonymBruker]

ntrane skrev (1 time siden):

Har sett at de som tar reduksjon ofte ikke tar innover seg at deres attraktivitet kan bli redusert, for noen ganske mye. Å merke man plutselig blir "ignorert" fra motsatte kjønn kan være tøft, men noen ønsker jo det😄. Men hvis du ikke bryr deg om det så kjør på.

Vær klar over tydelige arr, uheldig/rar form på brystene og areola. 

For det første er som regel fysiske plager en stor grunn til at man velger å gjøre reduksjon/løft, og disse grunnene veier selvfølgelig tyngre enn oppmerksomheten fra menn.
For det andre snakker vi ofte store, tunge, hengende bryst her, med brystvorter som peker rett i gulvet og med div problemer med svette og til og med sopp under brystene. Attraktivt?

Jeg gjorde reduksjon/løft for noen år siden, og har definitivt fått mer oppmerksomhet etterpå. Både fordi jeg ser bedre ut, klærne sitter bedre, men ikke minst fordi selvtilliten er blitt mye bedre. Jeg har rettet meg opp og har en helt annen holdning, føler meg vel både i kropp og klær. Og det synes!

Anonymkode: b0159...2b8

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for svar alle sammen ❤️ Som sagt har ikke dette noe med utseende å gjøre, når man har smerter hver dag blir utseende ganske lite betydelig. Jeg synes ikke brystene mine er stygge slik de er nå, men de er veldig tunge og upraktiske. Som en annen påpeker tror jeg generelt heller man blir mer attraktiv av å ha det bedre med seg selv. 

Jeg tror dette er en ting jeg bare må komme meg over, redselen altså, jeg er litt engstelig som person. Stå han av, gunne på, og komme bedre ut på andre siden av dette. 

Anonymkode: 52850...614

[AnonymBruker]

Den som skriver dette om å bli mindre attraktiv skal du virkelig ikke tenkte på. Har da null å si.

Og vil bare si TS, at alle de gangene jeg har hørt noen ta brystreduksjon, så har jeg aldri tenkt at de gjør det for "estetiske" grunner som du skriver. De aller fleste har vel forståelse av at hvis man velger å gjøre det, så er det fordi det er en stor plage i hverdagen med så store bryster. Kjør på! 

Hilsen en med små pupper, som syns det er helt supert både på trening og til hverdags. 

Anonymkode: 24ee1...c1c

[AnonymBruker]

Hvor stor snakker vi TS i cup altså? Jeg mistet mye vekt pga sykdom og da også størrelsen på puppene - gikk fra DD til C og har ikkemerket noe på rygg og nakkeprobleme for egen del selv om jeg må si at det er snasent å være mindre, lettere å løpe for eksempel, lettere å finne klær osv men altså smertene jeg hadde er like for som du sier, selv de mindre må holdes oppe og jeg tror smertene mine kommer fra selve BHèn mer enn tyngden på puppene.. 

Anonymkode: 571fe...fc9

[AnonymBruker]

Har operert brystene mindre for flere år siden og har ikke angret en dag! Brystene er finest i formen og mye bedre for ryggen, arrene lever jeg fint med!

Når du skal i narkose så har du et helt team rundt deg som passer på at alt går bra,det er svært sjelden at noe går galt ifht narkose.

Min erfaring er at jeg hadde smerter de første dagene, og så gikk det sakte men sikkert bedre. Har operert 2 ganger utenom for andre ting og brystene var det minst smertefulle.

Ang. Amming så kunne jeg bare delvis amme barnet jeg fikk etter brystreduksjonen.

Alt i alt er jeg kjempefornøyd, tror ikke jeg hadde fungert i hverdagen dersom jeg fortsatt hadde hatt de store brystene. Ryggen min hadde ikke taklet det nå når jeg er eldre.

Merket forøvrig INGEN forskjell i å tiltrekke meg menn etter operasjonen, så det ville jeg ikke ofret en tanke!!

Anonymkode: 7e542...cad

[AnonymBruker]

Jeg tok brystreduksjon når jeg var 15 år. De fjernet ca 650 g vekstkjertler på hvert bryst. 
Legen tilpasset melkekjertlene til de nye brystene i tilfelle jeg skulle ha unger. 
Jeg hadde veldig vondt. Føltes som jeg hadde blitt overkjørt av en trailer og lå på sykehus i over 1 uke. 
Bakdelen er at man har ikke så mye følelse i brystvorter o.l. etter en sånn operasjon. I dag har jeg igjen store bryster men kunne ikke gjort det igjen. For gammel 

Håper du finner ut av det. Lykke til💜

Anonymkode: 86cec...511

[AnonymBruker]

Jeg syns virkelig du skal kjøre på, det høres ut som om det vil heve livskvaliteten din betraktelig. Og et "fall i attraktivitet" er virkelig det minste problemet, da hadde jeg som deg heller tenkt på eventuell risiko ved narkose - men den er jo veldig liten 😊 Eneste grunn til at jeg hadde vurdert å ventet var tanken på eventuelle barn. Jeg visste heller ikke om jeg ville ha på din alder, men endte opp med to, og det å kunne amme har vært helt fantastisk.

Anonymkode: 5a426...11b

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke! Smertene er helt borte, og det er lettere å finne klær som passer og bh som sitter behagelig.

Anonymkode: 89573...a62

[AnonymBruker]

ntrane skrev (19 timer siden):

Har sett at de som tar reduksjon ofte ikke tar innover seg at deres attraktivitet kan bli redusert, for noen ganske mye. Å merke man plutselig blir "ignorert" fra motsatte kjønn kan være tøft, men noen ønsker jo det😄. Men hvis du ikke bryr deg om det så kjør på.

Vær klar over tydelige arr, uheldig/rar form på brystene og areola. 

Hmm, dette var merkelig.

Jeg har alltid vært flat, og mangel på oppmerksomhet har det aldri vært. Tvert om slo jeg fra meg tanken om implantater da jeg var yngre fordi jeg aldri hadde blitt avvist før, så puppene kunne jo ikke være noe hinder.

Det skal sies at jeg nå, 12 år senere, har planer om å legge inn implantater. Det er ikke for å få mer oppmerksomhet, men fordi jeg ønsker små faste bryster som fyller ut klærne litt mer enn de veldig flate jeg har.

Anonymkode: 8bdcd...759

[AnonymBruker]

Gjorde det for flere år siden. Ikke narkose, men jeg sov gjennom det meste likevel. Paralgin forte første dag, paracet 2 og 3 dag. Ikke noe mer. Har ikke angret ett eneste sekund.

Anonymkode: d9ef8...140

[AnonymBruker]

Hvorfor gjøre det privat? Høres ut som dette er noe det offentlige burde dekke. De pengene kan du bruke på så mye annet. 

Anonymkode: 18575...5ae

[AnonymBruker]

ntrane skrev (19 timer siden):

Har sett at de som tar reduksjon ofte ikke tar innover seg at deres attraktivitet kan bli redusert, for noen ganske mye. Å merke man plutselig blir "ignorert" fra motsatte kjønn kan være tøft, men noen ønsker jo det😄. Men hvis du ikke bryr deg om det så kjør på.

Vær klar over tydelige arr, uheldig/rar form på brystene og areola. 

Har tatt reduksjon, og kjenner andre som har gjort det. Har aldri hørt at noen har opplevd det du forteller, tvertimot. De fleste tar seg bedre ut når brystene passer til resten av kroppen. Det er også penere når man kan kjøpe klær som faktisk passer. 

Anonymkode: d9ef8...140