AnonymBruker Skrevet 27. oktober #21 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Det er ikke krenk krenk. Det er bare ikke normalt å omtale venninner som psykisk utviklingshemmet. Det høre ikke hjemme i et vennskap. Eller jo....du synes tydeligvis det er greit å bli omtalt som lettere puh, så om du vil bli omtalt som psykisk utviklingshemmet er det bare å kjøre på. Men jeg tror du er unntaket, altså. Anonymkode: 7bf9a...16a Jo, hun lurer på hva som er med henne. Ingen vits å ta så på vei, selv om hun ka ta feil. Anonymkode: c2173...633 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #22 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg er veldig glad i henne, men kjenner jeg får vondt av henne også. Hun har nå bikket 35 år og alle rundt henne har hus, mann og barn. jeg er redd noe ikke stemmer som hun egentlig burde fått hjelp og tilrettelegging for. Uten at det er noe jeg kan gjøre. Hva kan dette være? Og hva ville dere gjort? Er HUN misfornøyd med livet sitt da? At du ikke føler hun passer inn i A4 livet som DU synes er det beste, betyr jo ikke at hun ikke trives. Kanskje det beste for henne er at du aksepterer at ikke alle er like, og at ikke alle skal ha like liv. Tenk så vondt for henne å vite at du synes synd på henne fordi hun er slik hun er, og at du ønsker å endre henne og livet hennes. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner Anonymkode: 00143...f17 1 1 3
AprilLudgate Skrevet 27. oktober #23 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg har selv tenkt hun kan være på spekteret og de fleste tenker nok det ganske raskt etter å ha pratet litt med henne. Men hun passer liksom ikke inn der heller. Hun er veldig smilende og utadvendt rundt folk. Gledesspreder. Hun er også egentlig veldig omtenksom og empatisk. Selv om hun ofte kan plumpe ut med ganske upassende ting. Anonymkode: 6aaa8...c5d En annen ting: folk på spekteret kan være alle disse tingene. Men: om hun da skal maskere alle disse tingene ved seg - for å få jobben DU ønsker henne: så blir hun totalt utbrent. Så glem dette. La henne være seg selv, og finne aksept i at hun har et godt liv med den jobben hun har nå. 5
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #24 Skrevet 27. oktober Skolen krever visse ting, arbeidslivet krever andre ting, sosiale liv krever andre ting Litt overlapp er det men har du mye av noe og lite av andre ting, vil du ikke lykkes på alle frontene. Stereotypien på dette er asperger, hvor en har sitt/sine særfelt hvor en er veldig god, og hvor en er ubrukelig/udugelig på andre fronter. Arbeidslivet er blitt for tøft for slike folk (asperger), en må være allrounder/sosial/samarbeide på "alle" jobber nå, så har nok gått så bra som det kan siden hun tross alt har jobb. Tilrettelegging er en fantasi venstresiden har funnet opp for å føle seg bedre for å ha laget et ekskluderende kaldt samfunn, en lager en fin teori så en kan føle seg god. På samme måte som de vedtar alle mulige rare fine greier, f.eks sykehjemplasser vedtar de vi skal ha for syke folk, men pengene til det kan en ikke bare vedta de må hentes fra et sted og pengene har en ikke, så det blir jo bare tull å vedta ting en ikke kan utføre i praksis er bare "virtue signaling" og egentlig psykopatisk, men det blir en annen sak Datingfronten er alltid mulig som jente, mange gutter vil godta en slik jente selv om hun er litt sær, hun må bare introduseres for et par single gutter så får hun napp, dersom det er noe hun ønsker... Anonymkode: 55ee0...852 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #25 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det er faktisk ikke sånn at alle som har avvikende personlighet fra A4 personligheten har en diagnose.. Kanskje det er så enkelt som ADHD, eller sosial angst eller annet. En diagnose på papiret vil jo uansett ikke hjelpe henne med å få en jobb, heller tvert i mot. Anonymkode: 74df7...1ad Hvorfor tvert imot? De som ikke vil gi henne jobb om hun viser til en autismediagnose er nok de samme som ikke gir henne jobb fordi hun fremstår som "rar", uansett. Det som hjelper med en diagnose er at man får noen knagger å henge problemene og utfordringene på, kan bevisstgjøre seg selv på de utfordringene man har og jobbe med hvordan takle dem. Man kan også lettere forklare andre rundt seg hvorfor man er som man er, og at man faktisk sliter med enkle ting som andre takler uten å tenke seg om. Bare det å definere hvilke områder man sliter på, hva man kan gjøre selv for å unngå å slite seg ut og få sammenbrudd, og få hjelp der man trenger hjelp, er til stor hjelp for autister. Det er stor forskjell på "er ikke fysisk i stand til" og "gidder ikke gjøre en innsats". Udiagnostiserte autister blir fort puttet i ulike negative båser fordi de ikke takler ting andre tar på autopilot. Tilrettelelegging på jobb er minst like viktig for autister som for folk med andre handikap. Skal man tilrettelegge må man jo vite hvilke utfordringer man har, og da er en diagnose god å ha. Anonymkode: 6a37a...824 1 2
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #26 Skrevet 27. oktober Min søster har også en sånn venninne. Hun har master i et yrke som skriker etter folk, men hun har fått sparken fra alle jobbene hun har fått prøve seg i innen yrket. Jeg tror også det må være at hun er på spekteret et sted selv om hun er svært sosial og utadvendt. Men hun sier rare og litt upassende ting og er veldig klein. Hun kan legge seg ned å sove hvor som helst feks. Hun jobber nå i butikk og mestrer det greit. Dessverre gjorde nok ikke lærerene på hennes studie en god nok jobb med å luke ut de som ikke passet til yrket. Hun kunne spart mye penger dersom noen hadde guidet henne i retning av et yrke hun kunne mestre å få jobb i. Anonymkode: 8ad6f...602 1 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #27 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Min søster har også en sånn venninne. Hun har master i et yrke som skriker etter folk, men hun har fått sparken fra alle jobbene hun har fått prøve seg i innen yrket. Jeg tror også det må være at hun er på spekteret et sted selv om hun er svært sosial og utadvendt. Men hun sier rare og litt upassende ting og er veldig klein. Hun kan legge seg ned å sove hvor som helst feks. Hun jobber nå i butikk og mestrer det greit. Dessverre gjorde nok ikke lærerene på hennes studie en god nok jobb med å luke ut de som ikke passet til yrket. Hun kunne spart mye penger dersom noen hadde guidet henne i retning av et yrke hun kunne mestre å få jobb i. Anonymkode: 8ad6f...602 Tror du virkelig en utredning ville vist akkurat hva hun kan jobbe i og mestre? En utredning gir en generell forståelse av vansker, feks asperger syndrom. Men folk med asperger er nå like ulike som alle andre. Noen mestrer jobber som andre ikke mestrer. Alle er faktisk nødt til å prøve og feile i livet. Det ville vært brutalt og umenneskelig å fortelle et ungt menneske at man ikke har troen på at hun vil mestre den retningen hun har sett seg ut. Særlig siden ingen kan spå fremtiden. Antagelig ville din venninne kommet frem til samme konklusjon med diagnose også. Kanskje studieårene allikevel er verdt det. Haster vel ikke så mye å komme inn i arbeidslivet når vi skal jobbe 50+ år Anonymkode: 00143...f17 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #28 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det er ikke krenk krenk. Det er bare ikke normalt å omtale venninner som psykisk utviklingshemmet. Det høre ikke hjemme i et vennskap. Eller jo....du synes tydeligvis det er greit å bli omtalt som lettere puh, så om du vil bli omtalt som psykisk utviklingshemmet er det bare å kjøre på. Men jeg tror du er unntaket, altså. Anonymkode: 7bf9a...16a Kan man ikke ha venner som er psykisk utviklingshemmet, nå da?🤔 Jeg har en i familien jeg tror det er «noe» med. Hun er gift, og mannen er jo også veldig lik henne, om ikke mer, han er i tillegg ufør. Hun får seg heller ikke jobb og slet veldig med å fullføre skolen pga praksis, som hun strøk i gang på gang. Hun er utrolig hjertevarm, omtenksom og god, men hun kan si veldig mange ting man stusser over og det er som om hun ikke forstår sosiale koder og at vanlige samtaler ofte går over hodet på henne. Det er jo «noe», men jeg er jo glad i hu! Hu var annerledes enn søsken helt fra hu var lita, men vi har aldri hørt at hun har en diagnose, men det er jo «noe». Anonymkode: 36592...363 4 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #29 Skrevet 27. oktober Hun står i jobb og har boevne? Det finnes ingen tilrettelegging som vil gi støtte til å få en mer relevant jobb og en kjæreste. Du sier ikke noe om hva hun selv ønsker. Trives hun med tilværelsen? Anonymkode: 8409e...bb7 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #30 Skrevet 27. oktober Jeg hadde stolt på magefølelsen jeg altså. Om disse særegenhetene blir problematisk for deg i lengden hadde jeg peila dette inn på et vennskap i stedet. Spiller igrunn liten rolle hva det er eller ikke er, spørsmålet er om du orker det hver dag i 50 år og er det evt en person du hadde turt å få barn med(enten det er planlagt eller uhell). Anonymkode: 36ae6...a4e
krishnaaa Skrevet 27. oktober #31 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Kan man ikke ha venner som er psykisk utviklingshemmet, nå da?🤔 Jeg har en i familien jeg tror det er «noe» med. Hun er gift, og mannen er jo også veldig lik henne, om ikke mer, han er i tillegg ufør. Hun får seg heller ikke jobb og slet veldig med å fullføre skolen pga praksis, som hun strøk i gang på gang. Hun er utrolig hjertevarm, omtenksom og god, men hun kan si veldig mange ting man stusser over og det er som om hun ikke forstår sosiale koder og at vanlige samtaler ofte går over hodet på henne. Det er jo «noe», men jeg er jo glad i hu! Hu var annerledes enn søsken helt fra hu var lita, men vi har aldri hørt at hun har en diagnose, men det er jo «noe». Anonymkode: 36592...363 Dette stussa jeg også på. Det kan ikke være slik at å være utviklingshemma eller ha kognitive funksjonsnedsettelser skal være så tabu at det er en ren fornærmelse å være inne på tanken. Og selvfølgelig har utviklingshemmede også venner av alle slag. Til TS: jeg heller nok også mot at hun er den hun er, og så lenge hun er fornøyd, er jo det det viktigste. Hvis hun ikke er fornøyd, kan du jo som god venn utforske dette med henne og finne ut om det finns ting hun kan gjøre eller oppsøke for å få det bedre☀️ 2 1
Halavard Skrevet 27. oktober #32 Skrevet 27. oktober Til TS: Jeg ville vært forsiktig med å konkludere noe med hensyn til noens angivelige mangel på intelligens basert på hvordan hen framstår, spesielt hvis vedkommende har en historie med trøbbel i sitt sosiale samspill. Hvis din venninne sliter med sosial angst så begrenser det sannsynligvis hvilke sider av seg selv hun kan spille på. Merk også at sosial angst kan være kontekstspesifikt, selektivt og skiftende. Hun kan være relativt frampå og hyggelig, men likevel ha problemer. Enkelte personer framstår på en måte som gjør at man kan sikkert konkludere med at personen ikke er enkel. Langt vanskeligere å konkludere sikkert i motsatt retning. Har du f.eks. noen gang sett noen hun har skrevet uten hjelp, helst i en setting hun følte seg i trygg i? Det er fullt mulig å ha en master, litt avhengig av fagfelt og gjennomføring, uten å være den skarpeste kniven i skuffen. Det er imidlertid ikke sannsynlig at hun er veldig enkel. Noen innlegg her går vel langt i å fastslå at autister ikke er gode eller tøffe nok for arbeidslivet. For det første så er autister en svært uensartet gruppe. Videre så kan mange autister som sliter i visse jobbsituasjoner, skinne i og mestre i situasjoner, som for de fleste andre mennesker fortoner seg som svært krevende.
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #33 Skrevet 27. oktober Spør du for en venn? Anonymkode: b0050...1f5 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #34 Skrevet 27. oktober Høres overhode ikke ut som hun har det er nok bare personligheten hennes som er litt spesiell Anonymkode: df02a...b11 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #35 Skrevet 27. oktober Nok et eksempek på at utdannelse ikke er synonymt med intellingens. Anonymkode: a5ac1...d9f
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #36 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (4 timer siden): Det er ikke krenk krenk. Det er bare ikke normalt å omtale venninner som psykisk utviklingshemmet. Det høre ikke hjemme i et vennskap. Eller jo....du synes tydeligvis det er greit å bli omtalt som lettere puh, så om du vil bli omtalt som psykisk utviklingshemmet er det bare å kjøre på. Men jeg tror du er unntaket, altså. Anonymkode: 7bf9a...16a Å være utviklingshemmet er ikke et skjellsord. Jeg har flere venner som har en diagnose på lett utviklingshemming. De har sine begrensinger, ja, men de er gode venner som jeg er glad i, og vi deler både utfordringer og gode opplevelser, akkurat som med alle andre venner jeg har. Ingen forskjell. Og ja, de omtaler seg selv om utviklingshemmede, fordi det er deres diagnose, og det kan jeg også gjøre i de sammenhenger det er aktuelt. Det er jo helt greit, og påvirker ikke vennskapet vårt på noen måte. Slik du skriver her, høres det ut som du ikke tror man kan være venner med noen med utviklingshemming? Det stemmer jo ikke! Anonymkode: 39049...fb6 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #37 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (4 timer siden): Min søster har også en sånn venninne. Hun har master i et yrke som skriker etter folk, men hun har fått sparken fra alle jobbene hun har fått prøve seg i innen yrket. Jeg tror også det må være at hun er på spekteret et sted selv om hun er svært sosial og utadvendt. Men hun sier rare og litt upassende ting og er veldig klein. Hun kan legge seg ned å sove hvor som helst feks. Hun jobber nå i butikk og mestrer det greit. Dessverre gjorde nok ikke lærerene på hennes studie en god nok jobb med å luke ut de som ikke passet til yrket. Hun kunne spart mye penger dersom noen hadde guidet henne i retning av et yrke hun kunne mestre å få jobb i. Anonymkode: 8ad6f...602 Akkurat dette gjør også min venninne som vi rundt henne som er glade i henne mistenker er på spekteret. Er redd det kan ødelegge sjansene hennes for å stå i en jobb. Men hun selv ønsker ikke å bli utredet, så vi får ikke gjort annet enn å stå klare med støtte i tilfelle det skjærer seg helt i jobb og studier. Anonymkode: f6cfb...d01
Lillemy8 Skrevet 27. oktober #38 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg har selv tenkt hun kan være på spekteret og de fleste tenker nok det ganske raskt etter å ha pratet litt med henne. Men hun passer liksom ikke inn der heller. Hun er veldig smilende og utadvendt rundt folk. Gledesspreder. Hun er også egentlig veldig omtenksom og empatisk. Selv om hun ofte kan plumpe ut med ganske upassende ting. Anonymkode: 6aaa8...c5d Men hun kan jo ha høytfungerende autisme og lært seg empati osv. Synd hun ikke får jobbe med det hun er utdannet til. Jeg er i en jobb der det er noen folk på spekteret og kjenner til endel av disse punktene som stemmer med autismespekteret: Vansker med sosiale koder og «filter» for hva som passer å si. Spesiell stemme eller tonefall (prosodi). Noe «annerledes» i fremtoning som andre legger merke til uten å kunne sette fingeren på det. Trenger alenetid etter sosialt samvær. Kan være flink på skolen og i studier, men slite med å få fotfeste i arbeidslivet fordi sosiale forventninger og kommunikasjon kan være krevende. Behov for struktur og trygge rammer.
Kaneel Skrevet 27. oktober #39 Skrevet 27. oktober AnonymBruker skrev (13 timer siden): Hun er glad og utadvendt, men har ofte lite filter rundt hva som passe seg å si og ikke. Virker enkel på mange områder og har et merkelig tonefall og spesiell stemme. Snakker i tillegg litt sent. Liksom drar på ordene. Som hun gjør seg til eller parodierer noen for å være morsom. Folk som treffer henne første gang tenker ganske raskt (inkl meg selv) at det er ‘noe’ med henne. Hun ble litt mobbet i oppveksten for annerledesheten sin men hun klarte seg greit på skolen og hadde noen venner. Som voksen tok hun god master utdannelse i et populært yrke men hun får likevel ikke jobb. Kanskje fordi de reagerer på stemmen og og fremtoning som skiller seg ut og blir derfor usikre. Hun jobber derfor bare ekstravakter i butikk. Der foretrekker hun å jobbe på lageret eller rydde ut varer fremfor å sitte i kassen. Sånn ellers er hun veldig snill og positiv. Lett å like. Selv om hun ikke liker å være sosial så lenge av gangen og trekker seg raskt tilbake. Jeg tror hun skjønner selv at hun er litt annerledes, men dette har aldri vært et aktuelt tema å ta opp. Hun må såfall ta initiativ til det selv. Hun deler ikke så mye personlig av seg. Jeg er veldig glad i henne, men kjenner jeg får vondt av henne også. Hun har nå bikket 35 år og alle rundt henne har hus, mann og barn. jeg er redd noe ikke stemmer som hun egentlig burde fått hjelp og tilrettelegging for. Uten at det er noe jeg kan gjøre. Hva kan dette være? Og hva ville dere gjort? Anonymkode: 6aaa8...c5d Autist!
AnonymBruker Skrevet 29. oktober #40 Skrevet 29. oktober Kjenner en autist med master. Sosial, morsom, pratsom, men man legger tydelig merke til at han er autist. Jobber i butikk. Anonymkode: 971e5...1c6 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå