Hvor sosialt liv har du ?

[AnonymBruker]

Hva tilbringer du helger/ferie/fridager med ? 
Må du/dere være sosiale? Eller er hjemmekos helg etter helg det greieste året rundt ???

Anonymkode: 45fb3...21c

[AnonymBruker]

Er sosial med mann og barn. Orker ikke venner. Hadde mange venner før, men har valgt det bort siden jeg er kronisk syk og de forstod ikke - og har det bedre med det. Så mann og barn - og av og til sosial med noen få venner. 

Anonymkode: 66d60...338

[AnonymBruker]

Jeg er lite sosial. Trenger mye alenetid. Så er for det meste hjemme med samboer helger/ferier/fridager/kvelder. 

Er selvsagt sosial med venner og familie innimellom, men fortrekker å være hjemme.

Anonymkode: c66a3...899

[AnonymBruker]

Det varierer litt etter hvor mye jeg har å henge fingrene i. 

I perioder uten prosjekter hjemme er jeg flink til å være sosial, og prioriterer det. Tar initiativ selv også. I perioder med prosjekter hjemme har jeg ikke kapasitet til det utover mann og barn, men jeg møter opp på planlagte fester, fødselsdager og lignende. Jeg tar imidlertid ikke initiativ til mer. 

Jeg har en venninne jeg har nesten daglig kontakt med på meldinger, og vi har dessuten en gjensidig avtale om å hjelpe hverandre og stille opp ved behov. Altså ikke en avtale på den måten at det er en slags kontrakt, men at vi begge ønsker og setter pris på å være dette for hverandre. Hun er liksom min valgte søster. (Folk tror vi er søstre også, for tilfeldigvis ligner vi hverandre. 😄) Så der blir det at vi stikker innom hverandre jevnlig selv om travelt. 

Så har jeg en stor omgangskrets som medfører at det ganske jevnlig er treff som andre tar initiativ til, og da deltar jeg og treffer alle. 

Min mann liker dessuten at vi går ut og spiser jevnlig, eller drar på kafé og bare prater, eller tar noen glass på en bar. 

Vi har også en liten hytte i et hyttefelt der det arrangeres sosiale tilstelninger noen ganger i året, og mine foreldre har tilsvarende annet sted, der det også er noen tradisjonelle sosiale begivenheter vi prøver å møte opp på. 

Alt i alt synes jeg at jeg er ganske sosial, selv om mann, barn og hjemmet prioriteres mye. Jeg anser meg også heldig som har så stor omgangskrets at dersom jeg føler for å være sosial er det tilnærmet bestandig noen å være sosial med. 

Anonymkode: 04741...188

[Phoenix Heart]

Jeg er egentlig kun sosial på jobb, jobber 100% turnus som helsepersonell, så når jeg har fri er jeg veldig lite sosial. 

[AnonymBruker]

Mannen er hypersosial, mens jeg er en hjemmekjær sofagris. Så da blir det en mellomting. 

Vi er på eller har venner/familie på besøk 1-2 ganger i måneden. Mannen er hyppigere på besøk uten meg. 

Vi går ut sammen på den lokale uteplassen ca. 5-6 ganger i året. 

Mannen elsker å stelle sammen fester og sammenkomster. Jeg er ikke så begeistret som han, men det betyr mye for han, så vi har som regel en større sammenkomst hjemme hos oss i året. 

Anonymkode: 7e5f1...1cb

[AnonymBruker]

Orker ikke andre enn familien hjemme etter jobb. Alt annet koster for mye å vedlikeholde  Dvs ligge så mye i ting selv men ingenting tilbake. Alltid jeg som nå invitere og ordne alt, er lei! 

I tilegg til krevende full hverdag. Godt  å slappe av med de nære.  Ingen behov for å reke rundt ,litt introvert,mannen og heldigvis. Liker å henge sammen!

Anonymkode: a0efa...4ad

[Soft mann]

Phoenix Heart skrev (8 minutter siden):

Jeg er egentlig kun sosial på jobb, jobber 100% turnus som helsepersonell, så når jeg har fri er jeg veldig lite sosial. 

Er det type 3/8 ish du jobber?

[Abra]

Er kun sosial med familien min. Har ingen venner her jeg bor. 

[AnonymBruker]

Er både óg, vil jeg si. Nå i helga har jeg ikke vært noe spesielt sosial, men har noen avtaler til uka og neste helg. Har snakket med venner på telefonen da, men ikke møtt noen i helga.

Anonymkode: b0f25...79e

[AnonymBruker]

I sommerhalvåret møter jeg folk på trening ukentlig. I løpet av vinterhalvåret møter jeg familie til jul. 

Anonymkode: 57684...0ea

[AnonymBruker]

Utenom jobb er jeg alltid alene. Jeg er forsåvidt alene på jobb, også, men der er det mange andre mennesker. 

Anonymkode: 816cc...cf0

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ganske sosial, og med det mener jeg at jeg dekker mine egne behov, for jeg er sikker på at for noen andre så ser det ikke så sosialt ut. Jeg bor alene, uten partner og uten barn/dyr. Jeg tar noen telefoner noen ganger i uka, møter noen kanskje en gang i uka, annenhver uke. Tekster en del med folk på nett. Og går på et dagtilbud to timer i uka. That's it. 

Jeg er også kronisk syk og mistet mange venner som ikke greide å forstå det livet. Vi gikk i forskjellige retninger rett og slett, vokste fra hverandre. Og paradokset er at jeg følte meg mindre ensom, og som at jeg i større grad fikk mine sosiale behov dekket, når de vennskapene falt fra, selv om jeg var like mye sosial. For før de falt fra følte jeg på at jeg ikke strakk opp til den de forventet at jeg skulle være og jeg hadde mye mer tanker om at "jeg er ikke sosial nok", en slags sånn grubling. Jeg følte meg ikke sett. Nå  omgir jeg meg bare med mennesker jeg føler meg sett av, og 10 minutt med det en gang i uka er bedre enn 5 timer med noen der jeg ikke føler meg sett. 

Anonymkode: e7299...9c1

[AnonymBruker]

Er denne tråden ment for å gjøre narr av oss som ikke har venner eller et sosialt nettverk?

Beklager så mye for at jeg er som jeg er..

Anonymkode: 5844b...00a

[Gjest Nimmi10]

Lite sosial. Har det greit alene og føler ikke at jeg trenger venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er denne tråden ment for å gjøre narr av oss som ikke har venner eller et sosialt nettverk?

Beklager så mye for at jeg er som jeg er..

Anonymkode: 5844b...00a

Jeg tenker heller at TS er lite sosial og ønsker å høre om andre har det sånn, eller om de fleste er mye mer sosial. Sånn tippet jeg det var. Er vel ingenting å gjøre narr av at noen mangler venner og sosialt nettverk!

Anonymkode: e7299...9c1

[AnonymBruker]

Er med mann og familie og det holder egentlig for meg. Har en hobby jeg møter noen andre innimellom.

Anonymkode: 32211...675

[AnonymBruker]

Overhodet ikke sosial. Møtte vel en venninne til lunsj for et par mnd siden, og da var det over 1 år siden sist vi møttes. Har gått et par turer med en annen på samme tid, men ikke gått på besøk. Folk inviterer noen ganger, men det er for sent på kvelden for meg så jeg takker nei.

Når helgene kommer er jeg ytterst forsiktig med hva jeg sier og gjør, for jeg vil ikke havne i situasjoner der folk tenker jeg ikke skal noe og sikkert vil finne på noe. Ukene er travle, så helgene mine er hellige- å planlegge å gjøre ikke noe er også en plan.

Jeg er med min bror og familie innimellom, besøker en tante og en syk bestemor når jeg har overskudd og tid, og prioriterer å få hilst på foreldre, helst ukentlig, men svikter ofte der også. 

Jeg er ikke av dem som får energi av å være sosial, det krever tvert imot mye av meg. Foretrekker alltid å være hjemme, og det lille jeg sier ja til gjør jeg av dårlig samvittighet. Jeg er glad i både venner og familie, men mener oppriktig at jeg får behovet for å prate dekket over meldinger 😬

Anonymkode: e62ef...304

[AnonymBruker]

Jeg er mye alene. Noe jeg velger selv. Inviterer aldri til fest eller selskap, så blir skjeldent invitert tilbake, folk fører tydeligvis regnskap på sånne ting. Men det er jo min egen feil. Kunne vært mer sosial, men jeg har ikke lyst. Da kan jeg ikke bli sur om jeg ikke blir invitert heller.. Men trives å ha det sånn. 

Anonymkode: 0742f...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Er denne tråden ment for å gjøre narr av oss som ikke har venner eller et sosialt nettverk?

Beklager så mye for at jeg er som jeg er..

Anonymkode: 5844b...00a

Hvordan kom du frem til det?

Anonymkode: c66a3...899