Er det verdt å bli tynn, mtp alt man må ofre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men så har jeg ikke spesielt lyst på kaker, brus og lignende. Synes ikke det er spesielt godt.

 

Anonymkode: 3e3d0...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 15.39):

Jeg er normalvektig, i øvre område, trener 3-4 ganger i uka, sjeldent syk. Likevel hadde det vært fint å være like slank som mine tynneste venninner. De har gjerne BMI på 19, spiser få måltider om dagen, og sier ofte nei takk til kake, sjokolade osv om de er på besøk. 
 

Jeg synes det virker litt trist at man aldri kan kose seg med god samvittighet for å spise litt sjokolade i godt lag. Men kanskje de ikke ser på det som mindre livskvalitet? 
 

Nothing feels as good as skinny feels er det vel noe som heter…

Noen her som har prøvd begge deler, var det verdt det? 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Egentlig så vil jeg si nei, er ikke verdt det. Det er for restriktivt og folk behandler deg bedre som tynn. For meg var ikke det en positiv ting. Jeg orker ikke alle kommentarene og fokuset på kroppen min så holder meg heller lubben. 

Anonymkode: 5f855...6c4

[AnonymBruker]

Var xxs før første fødsel. Nå andre gangs gravid og kroppen bare eser ut. Blir nok en medium large de neste årene. Før andre graviditet var jeg medium i to år. Jeg savner definitivt å være xxs og kommer nok til å betale en trenings og livsstils coach etter fødsel for å komme tilbake til en mer balansert, sunn og veltrent kropp. 

Anonymkode: abb57...03b

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (På 26.10.2025 den 15.54):

Jeg har heller 10 kg for mye med et normalt kosthold der jeg ikke takker nei til ditten og datten enn å bruke livet på å nerve over hva jeg spiser.

Man kan ha et "normalt kosthold" uten å spise kake eller sjokolade.

Anonymkode: 5176f...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 16.34):

Det finnes vel ingen med BMI over 30 som ikke har vonde knær når de fyller 40-45 år, da skjelettet ikke makter å bære så mye overvekt over tid uten at det ødelegges. Eller som ikke har utviklet diabetes 2 innen de fyller 50-55. Man går en elendig livskvalitet i møte de siste 30 årene av sitt liv, i tillegg til at man dør 10 år før tiden. 

Anonymkode: 8342f...772

Jeg finnes. Jeg har en BMI på over 50, er fylt 50, har vært i kategorien fedme i neste 40 år og har ikke vonde knær i det hele tatt. Det er mulig det kommer, men jeg har per i dag ingen slitasje på knær i det hele tatt. Jeg har heller ikke høyt blodtrykk, høyt blodsukker eller høyt kolesterol. Vi bærer vekt ulikt og har ulike svakheter. Jeg er veldig syk og fungerer dårlig i hverdagen, men det har alt med gener å gjøre og ingenting med vekt. Det kan som sagt endre seg, men personlig tror jeg sunn mat og trening kombinert med gener som tåler overvekt godt er viktigere enn vekta i seg selv. Når det er sagt mener jeg på ingen måte det er sunt eller ideelt å ha min BMI. Men det hadde vært verre å være min vekt hvis jeg spiste usunt og var født inn i en familie som var spinklere bygd. 

Anonymkode: abb47...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 16.04):

I tillegg er det rett og slett litt behagelig å være såpass lett. Jeg har gått ned 15 kilo og er nå i nederste del av normalområdet, og forskjellen bare i det å gå et par etasjer med trapper er altså så merkbar. 

Det er ikke først og fremst det estetiske som gjør at jeg ønsker å holde meg i dette området vektmessig. Det er den gode følelsen jeg har av det. Så er folk ulike på dette, og det er helt i orden. 

Synes dette er viktig og riktig fokus. Hvordan livskvalitet det gir.

Kan jeg spørre hvilken bmi du startet på før du gikk ned 15 kg? 
 

Jeg tenker som deg, at man går ned i vekt for å føle seg vel i egen kropp. Mange tror det handler om utseende, når det egentlig bare handler om å føle seg lett, frisk, i god form og kjenne på en deilig livskvalitet. 

Anonymkode: 89691...02f

[AnonymBruker]

Men altså det du snakker om er jo ikke slankingen det er jo spiseforstyrrelser det vennene dine har så nei det er det ikke vært å ikke trenger du å gå ned i vekt heller vær fornøyd med den kroppen du har 

Anonymkode: 55c6e...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men altså det du snakker om er jo ikke slankingen det er jo spiseforstyrrelser det vennene dine har så nei det er det ikke vært å ikke trenger du å gå ned i vekt heller vær fornøyd med den kroppen du har 

Anonymkode: 55c6e...9e8

Er man spiseforstyrret fordi man ikke spiser kake, eller ikke spiser konstant?

Anonymkode: 2b241...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Egentlig så vil jeg si nei, er ikke verdt det. Det er for restriktivt og folk behandler deg bedre som tynn. For meg var ikke det en positiv ting. Jeg orker ikke alle kommentarene og fokuset på kroppen min så holder meg heller lubben. 

Anonymkode: 5f855...6c4

Ja , slipper negative kommentarer om kroppen min når jeg har gått ned 10kg til bmi19/20. Å ha en slank og pen kropp er desto viktigere når man er stille og beskjeden og spesielt når man heller ikke har et vakkert ansikt.

Anonymkode: e1a92...bf3

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra å være veldig tynn, og pen i 30-årene. Til å legge på meg litt, samtidig som alderen begynte å synes i ansiktet.

I hverdagen trives jeg definitivt best med det siste. Opplever en annen respekt fra menn, og i jobbsammenheng. Før var det tendenser til at jeg ble møtt med "lille venn" om jeg hadde en faglig mening. Og det er en utrolig befrielse å slippe oppmerksomheten fra menn i ulike sammenheng. Jeg opplever også at kvinner er vennligere mot meg enn før. 

Og så er jo fordelen at jeg stort sett kan spise som jeg vil. Eller droppe en treningsøkt. Uten at det har noe å si på vekt. Rett og slett ha et avslappet forhold til det. 

Anonymkode: 3bcd9...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 16.44):

Samme her! Jeg ønsker ikke et liv hvor jeg hele tiden må nekte meg selv ting. 

Anonymkode: 7a79f...699

Eller man kan snu på det og si "jeg ønsker ett liv hvor jeg sitter med kontrollen og klarer å styre inntaket fornuftig".

 

Anonymkode: b9a90...1d3

[Purple_Pixiedust]

Jeg hadde bmi 19 og følte meg bra sånn. Spiste innimellom noe godt. Men da måtte jeg kompensere litt. Trente mye osv. Nå har jeg bmi på 36 (hadde bmi på 37,5, er på vei ned i vekt) og føler meg absolutt ikke vel. Vil nok ikke ned til 19 i bmi for ser på bilder at for min kropp var det i tynneste laget. Men vil bli normalvektig i hvertfall. Kanskje 21 i bmi. 

Det vil nok ta tid, men må bare klare det. Er ikke det at jeg har så mye plager med nåværende bmi, men føler meg stygg og klær passer meg ikke og ja. Det er bare ikke meg. Noen er pene selv om de er tykke. Det er ikke jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk fra å være veldig tynn, og pen i 30-årene. Til å legge på meg litt, samtidig som alderen begynte å synes i ansiktet.

I hverdagen trives jeg definitivt best med det siste. Opplever en annen respekt fra menn, og i jobbsammenheng. Før var det tendenser til at jeg ble møtt med "lille venn" om jeg hadde en faglig mening. Og det er en utrolig befrielse å slippe oppmerksomheten fra menn i ulike sammenheng. Jeg opplever også at kvinner er vennligere mot meg enn før. 

Og så er jo fordelen at jeg stort sett kan spise som jeg vil. Eller droppe en treningsøkt. Uten at det har noe å si på vekt. Rett og slett ha et avslappet forhold til det. 

Anonymkode: 3bcd9...a27

Godt poeng, enig med deg. Når man nærmer seg 40 er det kanskje fordel å ha litt ansiktsfett fremfor å være helt skrapa. Ser litt yngre ut da. 

Anonymkode: 8b93c...5e4

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt BMI rundt 19, så jeg vet ikke så mye om hvordan forskjellen hadde vært for meg. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være verdt det om man føler at man må ofre noe. Jeg syns i hvert fall ikke det er noe penere å ha en BMI i nedre del av normalvektsområdet enn i øvre. Og ikke skal det ha noe å si for helsa heller, da er det viktigere hvorvidt man er aktivt og i god form eller ikke. Det kan man være enten man har BMI på 18.5 eller 25. 

Nå er det forskjell på tynne folk, og årsaker til at de sier nei til kake i sosiale lag. Men jeg selv har ganske lav matlyst og elsker ikke kake. Jeg elsker visse typer sjokolade, men får jeg tilbud om en stratos og ikke en troika så har jeg virkelig ikke særlig lyst på den. Dessuten sparer jeg plass til mer næringsrik mat, for spiser jeg kake i lunsjen på jobb, så orker jeg ikke matpakka mi. Og gjør jeg det slik ofte så påvirker det helsa negativt.

Om noen har bakt kake og tilbyr meg, så tar jeg et stykke. Enten for høflighets skyld da eller fordi det ser godt ut. Men kjøpt kake gidder jeg ikke å spise, og det er ikke noe offer. 

Jeg har faktisk tenkt at jeg burde prøve å gå litt opp i vekt fordi det kanskje kan forebygge rynker litt. Fettet er sånn fordelt på meg at jeg ser veldig tynn ut i ansiktet, og jeg gjetter at jeg får rynker der straks, akkurat som mamma og mormor som har nokså lik kropp som meg. Men jeg vet ikke om det hadde virket, så jeg tror ikke jeg gidder å stresse med det. 

 

Anonymkode: 2112d...05a

[Uanonym bruker]

Jeg har BMI på rundt 19,5-20 og synes ikke jeg må ofre noe. Har stort sett ligget på denne vekta hele voksenlivet utenom graviditeter (er 40 år). Spiser alltid kake om jeg blir tilbudt osv. Men da fører nok den kaka til at jeg får mindre lyst på noe annet seinere på dagen, og så jevner det seg trolig ut. Jeg har aldri slanka meg, teller aldri kalorier osv. Trener heller ikke. Men en ting jeg gjør som jeg tror kanskje er med på å forklare hvorfor jeg er slank, er at jeg ikke spiser mellom måltider, og kun spiser når jeg faktisk er sulten. Vet jeg at det er mat ved klokkeslett x, sørger jeg for å justere hva jeg spiser fram til da for å kunne være sulten til måltidet. Det tror jeg faktisk har litt å si. Men det føles ikke som noe offer, for mat smaker jo 100 ganger bedre når man faktisk er skikkelig sulten.

[Purple_Pixiedust]

Uanonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har BMI på rundt 19,5-20 og synes ikke jeg må ofre noe. Har stort sett ligget på denne vekta hele voksenlivet utenom graviditeter (er 40 år). Spiser alltid kake om jeg blir tilbudt osv. Men da fører nok den kaka til at jeg får mindre lyst på noe annet seinere på dagen, og så jevner det seg trolig ut. Jeg har aldri slanka meg, teller aldri kalorier osv. Trener heller ikke. Men en ting jeg gjør som jeg tror kanskje er med på å forklare hvorfor jeg er slank, er at jeg ikke spiser mellom måltider, og kun spiser når jeg faktisk er sulten. Vet jeg at det er mat ved klokkeslett x, sørger jeg for å justere hva jeg spiser fram til da for å kunne være sulten til måltidet. Det tror jeg faktisk har litt å si. Men det føles ikke som noe offer, for mat smaker jo 100 ganger bedre når man faktisk er skikkelig sulten.

Jeg har pleid å gjøre som deg, har vært slank mesteparten av livet. Men jeg er likevel alltid svært sulten i forkant av neste måltid. Jeg har veldig høy apetitt og må jobbe for å holde vekten nede. Nå når jeg av andre grunner har gått sånn opp i vekt så jobber jeg veldig hardt for å gå ned i vekt. Spiser som før jeg ble tjukk, bare mindre mengder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 22.58):

Man kan ha et "normalt kosthold" uten å spise kake eller sjokolade.

Anonymkode: 5176f...c0b

Nemlig. Problemet nå er at kaker, sjokolade, hvetebakst, smågodt og noen poser chips i helga har blitt normalen.
Men det er jo egentlig IKKE normalt. Verdt å tenke over. Hiver man inn sånt hver uke så spiser man ikke normalt etter min mening. Selv om "alle" gjør det. For kroppen vår er det allikevel ikke normalt.

Litt av årsaken til overvektsproblemer nå er jo at folk ikke skjønner hvorfor de legger på seg når de har et helt normalt kosthold.
Fordi normalt kosthold er crap i de fleste tilfeller. 

Hilsen stabil BMI 22 som er fornøyd i egen kropp - trener mye styrke - en sterk kropp føler så mye bedre enn utrent kropp. Har prøvd begge deler.

Anonymkode: 5b0e3...9e6

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 15.39):

Jeg er normalvektig, i øvre område, trener 3-4 ganger i uka, sjeldent syk. Likevel hadde det vært fint å være like slank som mine tynneste venninner. De har gjerne BMI på 19, spiser få måltider om dagen, og sier ofte nei takk til kake, sjokolade osv om de er på besøk. 
 

Jeg synes det virker litt trist at man aldri kan kose seg med god samvittighet for å spise litt sjokolade i godt lag. Men kanskje de ikke ser på det som mindre livskvalitet? 
 

Nothing feels as good as skinny feels er det vel noe som heter…

Noen her som har prøvd begge deler, var det verdt det? 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Det er ikke verdt det å bli tynnere enn du er (normalvektig), og at de er finere enn deg er ditt eget subjektive syn. Særlig menn synes ofte at normalvektige ser bedre ut enn de tynne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2025 den 22.58):

Man kan ha et "normalt kosthold" uten å spise kake eller sjokolade.

Anonymkode: 5176f...c0b

Og man kan ha ett normalt kosthold, med kaker og sjokolade, uten overvekt. 

Anonymkode: 894e4...bfc

[AnonymBruker]

Jeg er også normalvektig. Skulle jeg vært tynnere måtte jeg ha droppet å kose meg med mye god mat og sjokolade. For hva? Å se litt finere ut i bikini. Jeg skjønner ikke at folk vurderer det en gang. Du går ikke så ofte i bikini. 

Anonymkode: af5d1...bdb