Er det verdt å bli tynn, mtp alt man må ofre?

[miss summers]

Jeg er slank og trent. Føler ikke jeg ofrer noe som helst. Bra mat får meg til å føle meg bra. 

[AnonymBruker]

Når man blir veldig tynn, kanskje sånn BMI 18-19 og under det, så begynner det å skje ting med kroppen og psyken som ikke er så morsomt. Man går på sparebluss, rett og slett. Fryser veldig lett, får mindre mentalt overskudd, blir lettere syk, økt risiko for benskjørhet og mange andre ting. Så nei, jeg har prøvd det, og synes ikke det er verdt det. Nå har jeg kanskje 23 i BMI og det er helt fint. Jeg er en voksen dame, og liker å ha litt former.

Anonymkode: 82a9b...d66

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er normalvektig, i øvre område, trener 3-4 ganger i uka, sjeldent syk. Likevel hadde det vært fint å være like slank som mine tynneste venninner. De har gjerne BMI på 19, spiser få måltider om dagen, og sier ofte nei takk til kake, sjokolade osv om de er på besøk. 
 

Jeg synes det virker litt trist at man aldri kan kose seg med god samvittighet for å spise litt sjokolade i godt lag. Men kanskje de ikke ser på det som mindre livskvalitet? 
 

Nothing feels as good as skinny feels er det vel noe som heter…

Noen her som har prøvd begge deler, var det verdt det? 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Så lenge du inntar færre kalorier enn du forbrenner så vil du gå ned i vekt. Så du kan unne deg kake, så lenge det ikke gjør at du går med kalorioverskudd, i det minste ikke over tid.

[AnonymBruker]

jabx skrev (10 minutter siden):

Så lenge du inntar færre kalorier enn du forbrenner så vil du gå ned i vekt. Så du kan unne deg kake, så lenge det ikke gjør at du går med kalorioverskudd, i det minste ikke over tid.

Ja, men da må jeg jo spise mindre av annet, og det er jo ikke noe særlig.. mindre mett og mindre næringsstoffer 

Anonymkode: 8b93c...5e4

[AnonymBruker]

Nei, det er egentlig ikke verdt det. Jeg har BMI på 19 nå. Er en voksen dame, og genetisk har jeg ikke hatt lett for å legge på meg. Men jeg opplever at det nå er vanskelig å unne meg bakst og godis som jeg er glad i. Har blitt litt for opphengt i å holde den vekten jeg har nå. Jeg var ei dame som elsket å bake og kose meg med popcorn og potetgull i helgene. Jeg elsket å kose meg med nybakt kanelbolle og kaffe til Dagsrevyen. Slikt er det dessverre slutt på. Lang historie, skal ikke ta den her i samme slengen. Mange faktorer for å si det sånn. 

Anonymkode: 76210...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, det er egentlig ikke verdt det. Jeg har BMI på 19 nå. Er en voksen dame, og genetisk har jeg ikke hatt lett for å legge på meg. Men jeg opplever at det nå er vanskelig å unne meg bakst og godis som jeg er glad i. Har blitt litt for opphengt i å holde den vekten jeg har nå. Jeg var ei dame som elsket å bake og kose meg med popcorn og potetgull i helgene. Jeg elsket å kose meg med nybakt kanelbolle og kaffe til Dagsrevyen. Slikt er det dessverre slutt på. Lang historie, skal ikke ta den her i samme slengen. Mange faktorer for å si det sånn. 

Anonymkode: 76210...863

Det jeg ville fram til, ja dere skjønte det vel mellom linjene. Nei, på ingen måte, det er ikke verdt det. Jeg var et lykkeligere og mer sprudlende menneske før. 

Anonymkode: 76210...863

[AnonymBruker]

Jeg er vanlig slank, er 63 kg og 174,5 cm høy.

I går var jeg i en 50 årsdag sammen med 6 andre damer, der alle var like slanke som meg.

Jeg og ei til var de eneste som spiste  focaccia og 2-3 små kakestykker, en øl og to drinker med sprit.

De andre bare nippet til vinglasset sitt, og da de ble spurt om de ville ha focaccia eller sjokoladekake, takket de nei fordi de passet vekten sa de!

Damer har blitt hysteriske og veldig kjedelige

Anonymkode: 13df0...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er vanlig slank, er 63 kg og 174,5 cm høy.

I går var jeg i en 50 årsdag sammen med 6 andre damer, der alle var like slanke som meg.

Jeg og ei til var de eneste som spiste  focaccia og 2-3 små kakestykker, en øl og to drinker med sprit.

De andre bare nippet til vinglasset sitt, og da de ble spurt om de ville ha focaccia eller sjokoladekake, takket de nei fordi de passet vekten sa de!

Damer har blitt hysteriske og veldig kjedelige

Anonymkode: 13df0...d22

Om noen dømmer meg for å være kjedelig fordi jeg ikke dytter i meg sjokoladekake på en fest og det ikke skal mere til for å være spinnvill og spennende enn akkurat det så lever jeg veldig greit med å være en kjedelig kvinne😅

Anonymkode: 4c25b...1f1

[Benazim]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for et ærlig og nyansert innlegg fra en som har vært i alle ender av skalaen. Jeg ser jo hvor i tvil venninnene mine blir når de må takke nei til god mat i sosialt lag, er også ganske trist for vertinnen som har laget en god kake… 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Jeg er en som vanligvis ønsker å takke nei til kaker, boller og annen søt bakst, og også sjokolade, smågodt, brus, og lignende.

Det er først og fremst fordi jeg ikke har lyst på. Det gir meg rett og slett ikke særlig glede, pluss at det gjør at jeg føler meg uggen i kroppen etterpå. Så for meg er det ikke verdt det.

De gangene jeg likevel takker ja (litt sånn mot min vilje), er det nettopp fordi jeg ikke vil at verten eller venninnen skal føle seg trist. Så det er altså av ren høflighet, og for ikke å ødelegge "festen" for andre som er til stede.

[Yuvia]

Jeg syntes det er så enormt overdrevet dette med «ofre alt».

om man vil være overvektig, spise for mye (som er hvordan man blir tjukk), så gjør man det. 
 

Jeg er på vei ned mine siste 8 kilo nå, fra nesten 90 kilo, til 60. Jeg er 164 cm høy og OMH så glad jeg er for innsatsen!! Og jeg spiser enormt mye smågodt på lørdager. Men jeg er aktiv , trener mye, beveger meg og holder meg i form. Vil man være tjukk så gjør man det 🙃

jeg syntes værtfall det er verdt å holde meg under 1600 calorier , og komme meg til målet mitt som er 60 kilo . I de kaloriene spiser jeg både 2-3 boller , sjokolade og drikker kaffe med melk 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes det virker litt trist at man aldri kan kose seg med god samvittighet for å spise litt sjokolade i godt lag. Men kanskje de ikke ser på det som mindre livskvalitet? 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Jeg savner ikke søtt når jeg ikke har spist det på en stund, så godt mulig de ikke ser på det som noe tap.

Jeg er innenfor normalvekt i det øvre sjiktet, jeg synes ikke det er verdt det å være tynn. En ting er at det finnes masse god mat som jeg nyter å spise, en annen ting er at jeg er over 40 år og ser langt bedre ut med litt fett i ansiktet. Noe annet er at jeg rett og slett får vondt i rumpa når BMI kryper nedover. Ønsker å kunne tåle å være syk en uke uten å måtte legges inn hvis jeg ikke får i meg noe særlig mat et par dager osv.

Anonymkode: 5f1cc...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Damer har blitt hysteriske og veldig kjedelige

Anonymkode: 13df0...d22

Hvorfor må man stemples som hysterisk og kjedelig fordi man ikke vil spise kake? Jeg liker ikke kaker og godteri, og får alltid høre hvor kjedelig jeg er. Det er irriterende. Noen liker ikke, andre vil ikke. Man er ikke kjedelig av den grunn. Jeg nekter å la andre presse meg til å spise ting jeg ikke vil ha.

Anonymkode: 2b241...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er normalvektig, i øvre område, trener 3-4 ganger i uka, sjeldent syk. Likevel hadde det vært fint å være like slank som mine tynneste venninner. De har gjerne BMI på 19, spiser få måltider om dagen, og sier ofte nei takk til kake, sjokolade osv om de er på besøk. 
 

Jeg synes det virker litt trist at man aldri kan kose seg med god samvittighet for å spise litt sjokolade i godt lag. Men kanskje de ikke ser på det som mindre livskvalitet? 
 

Nothing feels as good as skinny feels er det vel noe som heter…

Noen her som har prøvd begge deler, var det verdt det? 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Å gi avkall på alt for å leve på diett og trene ene og alene for å ha den perfekte kroppen høres ut som et ensomt, tvangspreget og trist liv. De har latt seg fange av en jakt på det perfekte utseendet som har endt opp som en usunn besettelse. 

Anonymkode: 053d6...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å gi avkall på alt for å leve på diett og trene ene og alene for å ha den perfekte kroppen høres ut som et ensomt, tvangspreget og trist liv. De har latt seg fange av en jakt på det perfekte utseendet som har endt opp som en usunn besettelse. 

Anonymkode: 053d6...d0d

Det var jo dette jeg på en måte skrev over her. Jeg var lykkeligere som normalvektig i øvre sjikt. Nå har jeg BMI 19 som noen sier er grise stygt. Er i tillegg 41 år. Jeg savner å kose meg med mat da og bakst. 

Anonymkode: 76210...863

[AnonymBruker]

Jeg har hatt BMI på rett over 30 på det tyngste, er nå midt i normalområdet. 
Alt er bedre som slank!! Kroppen har det mye bedre, alle vondter forsvant. Klær er aldri en utfordring, tar på meg hva som helst og alt ser bra ut.

Så til det viktigste; jeg har ikke ofret noe som helst. Jeg spiser sjokolade 3-4 ganger i uka. Vin i helger. Gode middager. Men jeg blåser ikke av unødvendige kalorier på frokost og lunsj i ukedagene. Der holder jeg meg til et minimum slik at jeg kan spise det jeg vil ellers. Og middagene; jeg har sikkert krympet porsjonen med 30-40%, men jeg spiser det samme. Hos meg handler det om å regulere mengde, ikke hva jeg spiser. 

Anonymkode: 57cc0...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var jo dette jeg på en måte skrev over her. Jeg var lykkeligere som normalvektig i øvre sjikt. Nå har jeg BMI 19 som noen sier er grise stygt. Er i tillegg 41 år. Jeg savner å kose meg med mat da og bakst. 

Anonymkode: 76210...863

Tror også at jeg var mer utadvendt og sprudlende med litt mer fett på kroppen. Nå er jeg mer alvorlig og blir stemplet som rolig (og tynn) Haha 😂

Anonymkode: 76210...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for et ærlig og nyansert innlegg fra en som har vært i alle ender av skalaen. Jeg ser jo hvor i tvil venninnene mine blir når de må takke nei til god mat i sosialt lag, er også ganske trist for vertinnen som har laget en god kake… 

Anonymkode: 8b93c...5e4

Dette føler jeg er litt (ganske) manipulerende skrevet, kanskje du ikke tenker på det slik men om det er spiseplikt så bør det informeres om det før gjestene kommer og er det ikke spiseplikt men et valg så står hver og en fritt til selv å bestemme hva de skal innta av drikke og mat. Hadde du tenkt det samme om det var snakk om alkohol? Hasj? Kokain? Tenk hvis vertinnen hadde spandert men gjestene ikke ønsket, kunne gjestene fritt bestemme hva de ønsket å si nei takk til uten at vertinnen hadde rett til å bli trist eller lei seg? Eller er det bare mat du mener mennesker ikke kan takke høffelig nei takk til uten at noen har rett til å føle seg fornærmet og lei seg?

Hver og en må selv fått bestemme om de ønsker å takke ja eller nei til den kaken, å tvangsfore gjestene er ikke spesielt fint heller. Og ønsker en ikke kake så bør det være helt innenfor, på samme måte som det er innenfor å takke ja. Dette med å takke ja til kaker, desserter, kjeks, sjokolade for å være pleasende (mest ovenfor de som alltid takker ja til slikt) når en ikke ønsker (av hvilken som helst grunn) hadde jeg virkelig trodd at gjekk av moten i 1955.

Anonymkode: a299c...bca

[AnonymBruker]

Ja, for meg er det verdt det. Jeg vipper mellom akkurat under og akkurat over grensen for undervekt, men jeg har et smalt skjelett og fortsatt former, så jeg ser ikke syk ut, bare veldig bra. Jeg får sinnsykt mye oppmerksomhet fra menn. Jeg trener også da, så jeg er i tillegg definert. Definert, men veldig kvinnelig figur. Puppene er fortsatt ganske store sett i forhold til øvrig kroppsstørrelse og jeg har smal midje, hofter og en del rumpe. 

Jeg er streng med kostholdet, men det er selvsagt rom for å kose seg en sjelden gang. Jeg tenker allikevel at jeg kan ta to sjokoladebiter og et par glass lettbrus på en venninnekveld, i stedet for å dytte nedpå flere biter mrd både sjokolade, smågodt og flere never med potetgull. Man kan fortsatt kose seg, men med måte.

Anonymkode: bcbfb...508

[AnonymBruker]

Jeg er en av de grisestygge med BMI på 19 (ref: Vibelator), og synes egentlig ikke at jeg ofrer så mye.

Jeg spiser kaker jeg liker, men jeg spiser ett eller to små stykker 5-6 ganger i året.

Jeg spiser smågodt, men 4-5 biter en dag i uken.

Jeg spiser sjokolade, igjen en bit eller to en dag i uken.

Jeg spiser en neve potetgull, drikker en kopp kakao, spiser vafler, noe gjærbakst osv, innimellom, men ikke store mengder, og ikke ofte.

For meg er det enkelt -jeg elsker pinnekjøtt fordi jeg spiser det to ganger i året. Hadde jeg spist det oftere hadde det ikke vært like spsielt

Sånn ser jeg på det meste av alt som ikke er "dagligkost".  Spiser jeg for mye eller for ofte er det ikke noe spesielt lengre, og da smaker det ikke like godt.

Når jeg spiser feil mat for ofte eller til feil tid blir konsekvensene som oftest så store at det ikke er verdt det. (Svingende blodsukker, hjertebank, dårlig nattesøvn)

 

Anonymkode: 54a2e...45b

[AnonymBruker]

Jeg er slank, bruker s/m i klær, eller 164 i barnestørrelser. 

Jeg ofrer ikke noe som helst. Jeg koste med stor skål is etter løpetur i dag, og tenkte lage meg litt popcorn snart. I morgen så er det kake på jobb. I går var det vin og potetgull til film etter middag. 

Spiser kake, potetgull og sjokolade hver uke, tar meg noen glass vin hver fredag og lørdag. Har BMI på 22. Men jeg har fettprosent på 22 også, og synlig magemuskler. BMI er nemlig ikke alt. 

Jeg kan spise det jeg ønsker, fordi jeg trener mye. Jeg ligger på 2000-2200 kalorier inn hver dag, og må holde det så høyt for å ikke få lavere fettprosent nå. Burde egentlig øke inntaket. 

Anonymkode: 894e4...bfc