Datteren min vil ikke delta i bursdagsfeiringer

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har en åtte år gammel jente som hater å dra i bursdagsfeiringer til de i klassen. Hun har heller ikke villet feire sin egen bursdag. Hun ba to venninner i sin bursdag. 

Jeg har snakket med henne mange ganger for å få henne til å tenke hvordan hun hadde følt det om det var noen som ikke ville komme i hennes bursdag , men hun sier alltid at det ikke er tilfellet fordi hun kun feirer med gode venninner. Hun har gått i burdagen til de to venninnene hun pleier å være med. 

Det er ganske mange bursdager og alle er like og i det samme lokalet via skolen. Jeg kan på en måte forstå det, men samtidig er det jo denne felles normen at man SKAL delta i bursdag om man blir bedt. 

Hun er ei jente som har få, men gode venner. Har det vært drama, er hun alltid ærlig og trekker seg unna de som ikke "behandler henne bra" som hun sier. Synes hun er ganske fornuftig i valg av vennegjeng, men samtidig er det jo denne regelen om at man må delta. 

Jeg er litt rådvill her, jeg har oppmuntret henne til å gå, gjerne med litt gulrot, men hun har nektet, så jeg har gitt meg nettopp fordi jeg forstår henne godt (jeg var sånn selv, men det var fordi jeg var sjenert ). 

Hva gjør man ?

Anonymkode: e0266...13a

[Anonyminal]

Den er vrien, skjønner du syns det er vanskelig å vite hva som er riktig. Sier hun noe om hvorfor hun ikke vil gå? 

Jeg skjønner henne også, likte det ikke selv og har full forståelse for at det kan bli mye. Det er en vanskelig balansegang mellom når man skal si at det er bare noen ganger man må gjøre ting som ikke er så gøy fordi det er viktig for andre, samtidig som det også er beundringsverdig at hun tør stå opp for seg uten å bry seg om hva andre mener. Det er bare det at om alle tenker sånn så kommer ingen eller så kan man også bli selektiv som igjen gjør det sosiale vanskelig.

Har ingen gode råd egentlig, men ville prøvd å finne ut hva det handler om, og om hun vil ha det ok om hun går? 

[AnonymBruker]

Min datter vil heller ikke i bursdager. Hun har lite venner på skolen og hun sier selv at hun forstår ikke hvorfor de inviterer henne i bursdager når de ikke liker henne. Så sier hun at hun vet at de må invitere henne fordi voksne sier at alle må inviteres. 
Hun vil ikke invitere alle i sin bursdag flere ganger. Hun blir bare plaget etterpå med at huset vårt ikke er bra nok, rommet ikke fint, maten ikke god osv. Unger er grusomme mot hverandre. 

Hun slipper å gå i bursdager og hun får invitere de få vennene hun har i sin bursdag. 

Anonymkode: d7683...bbe

[AnonymBruker]

Noen barn liker ikke kaos og mye folk og det mener jeg man må respektere. Her er det heldigvis mindre grupper, så man kan velge å invitere gruppe eller hele trinnet slik at det ikke blir så mange.

Anonymkode: 116e1...58d

[AnonymBruker]

Du lar barnet feire bursdagen sin på sin egen måte, og tvinger ikke barnet til å delta på ting det ikke får noen glede av. 

Vi har en jente som har høytfungerende autisme (diagnostisert som niåring), og alt ble mye lettere da vi forstod at dette med bursdager er annerledes for henne enn for andre. Nå slipper hun å gå i selskaper som bare får henne til å føle seg ukomfortabel, og hun inviterte sin bestevenninne på bowling og pizza da hun sist fyllte år. Det var akkurat det hun selv ville, og den feiringen ble mye bedre enn «alle jentene i klassen»-feiringene vi hadde da hun var yngre. 

Anonymkode: e757a...18c

[Daria]

Noe av det beste med å bli voksen er at jeg i mye større grad kan velge selv hva jeg vil delta i av sosiale ting. Jeg ser ikke poenget med å tvinge barn til "hyggelige" ting som ikke er hyggelige for dem, særlig ikke her når det er snakk om at hun ikke vil i noen selskaper og heller ikke vil ha selskap selv. Ikke alle trives i store forsamlinger, det gjelder også barn.

[AnonymBruker]

Anonyminal skrev (51 minutter siden):

Den er vrien, skjønner du syns det er vanskelig å vite hva som er riktig. Sier hun noe om hvorfor hun ikke vil gå? 

Jeg skjønner henne også, likte det ikke selv og har full forståelse for at det kan bli mye. Det er en vanskelig balansegang mellom når man skal si at det er bare noen ganger man må gjøre ting som ikke er så gøy fordi det er viktig for andre, samtidig som det også er beundringsverdig at hun tør stå opp for seg uten å bry seg om hva andre mener. Det er bare det at om alle tenker sånn så kommer ingen eller så kan man også bli selektiv som igjen gjør det sosiale vanskelig.

Har ingen gode råd egentlig, men ville prøvd å finne ut hva det handler om, og om hun vil ha det ok om hun går? 

Jeg har snakket med henne om det, for jeg vet at det kan være en del årsaker, og det har vist seg at det kun er fordi det er kjedelig å måtte bruke fritiden sin på folk hun ikke liker. Det er en del av jentene i klassen hun visstnok ikke takler. Jeg vet at hun er en åpen person og har lett for å bli kjent med folk, men jeg synes samtidig at hun er veldig god på å si ifra når noe er urettferdig. Jeg er selv litt peoplepleaser og vil selvfølgelig ikke at hun skal måtte ha de samme vanskene som meg, og jeg vet at hun gjør mye for de hun bryr seg om og veldedighet (hun rydder søppel ute, gir penger til innsamling og gir bort ting hun ikke lenger bruker ). 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Min datter vil heller ikke i bursdager. Hun har lite venner på skolen og hun sier selv at hun forstår ikke hvorfor de inviterer henne i bursdager når de ikke liker henne. Så sier hun at hun vet at de må invitere henne fordi voksne sier at alle må inviteres. 
Hun vil ikke invitere alle i sin bursdag flere ganger. Hun blir bare plaget etterpå med at huset vårt ikke er bra nok, rommet ikke fint, maten ikke god osv. Unger er grusomme mot hverandre. 

Hun slipper å gå i bursdager og hun får invitere de få vennene hun har i sin bursdag. 

Anonymkode: d7683...bbe

Skjønner godt at hun ikke vil det da, og veldig fint at hun får slippe når det bare har negative konsekvenser for henne

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du lar barnet feire bursdagen sin på sin egen måte, og tvinger ikke barnet til å delta på ting det ikke får noen glede av. 

Vi har en jente som har høytfungerende autisme (diagnostisert som niåring), og alt ble mye lettere da vi forstod at dette med bursdager er annerledes for henne enn for andre. Nå slipper hun å gå i selskaper som bare får henne til å føle seg ukomfortabel, og hun inviterte sin bestevenninne på bowling og pizza da hun sist fyllte år. Det var akkurat det hun selv ville, og den feiringen ble mye bedre enn «alle jentene i klassen»-feiringene vi hadde da hun var yngre. 

Anonymkode: e757a...18c

Ja vi hadde noe lignende, og hun var så utrolig glad jeg tror ikke det er noe diagnose her, bare at hun er ganske tydelig på hva hun ikke liker. Men så fint at dere fant ut av det ❤️

Daria skrev (3 minutter siden):

Noe av det beste med å bli voksen er at jeg i mye større grad kan velge selv hva jeg vil delta i av sosiale ting. Jeg ser ikke poenget med å tvinge barn til "hyggelige" ting som ikke er hyggelige for dem, særlig ikke her når det er snakk om at hun ikke vil i noen selskaper og heller ikke vil ha selskap selv. Ikke alle trives i store forsamlinger, det gjelder også barn.

Enig !

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Noen barn liker ikke kaos og mye folk og det mener jeg man må respektere. Her er det heldigvis mindre grupper, så man kan velge å invitere gruppe eller hele trinnet slik at det ikke blir så mange.

Anonymkode: 116e1...58d

Ja det synes jeg og, og at hun faktisk forklarte meg hvorfor hun ikke ville. Hun har jo ikke mye fritid akkurat, så skjønner at hun vil bruke den på folk hun heller vil være med.

Anonymkode: e0266...13a

[Morten1]

Hvilken regel er det at man MÅ delta? Hun inviterer to venner til sin egen bursdag, vil ikke si at det er noen problem, de er vel en del mer enn kun 3jenter i klassen så hun ekskluderer ingen. 

 

Jeg synes hun skal selv få velge hvem hun drar til, sålenge hun er snill og har gode relasjoner til de to venninnene sine er jo ting bra(?)

[Olsen]

En invitasjon er en invitasjon. Ikke en beordring. Det sosiale presset rundt barns bursdager har blitt stort for mange. 

Mitt ene barn var ikke glad i store bursdagsselskap. I tillegg hadde hun også den samme innstillingen som barnet i hovedinnlegget. Hun kunne si at hun ikke kjente barnet som inviterte. Eller at hun visste at barnet som inviterte måtte invitere alle. Mitt barn ble utestengt i egen bursdag. Det ble ikke "alle jentene" i neste bursdag.

Hver gang barnet fikk invitasjon til fødselsdag snakket vi litt om invitasjonen; når er det, hvor er det er hele klassen invitert. Jeg ønsket jo at barnet skulle se på det som positivt å bli invitert, og helst ønske å gå. Men har ikke presset til å gå. Har heller prøvd å veilede på å ta avgjørelser. Si i fra om man kommer eller ikke, og holde seg til det. Ikke ombestemme seg, og ikke gå fordi man ikke har så lyst, likevel. Eller trekke seg  fordi det har dukket opp noe mer interessant. 

Vi prøvde også å avtale å hente fra bursdagen litt før den var ferdig, for å avslutte før hun var helt utslitt. Det var litt varierende hvordan foreldrene som arrangerte tok det. 

"Alle må inviteres" har flere sider. Det er en inkluderingstanke bak. For noen blir det mer press enn inkludering. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har snakket med henne om det, for jeg vet at det kan være en del årsaker, og det har vist seg at det kun er fordi det er kjedelig å måtte bruke fritiden sin på folk hun ikke liker. Det er en del av jentene i klassen hun visstnok ikke takler.

Anonymkode: e0266...13a

Jeg synes det er skremmende at en åtteåring misliker mesteparten av sine jevnaldrende og synes det er kjedelig å bruke fritiden sin på dem. Det er bare to hun liker, skriver du.

Hadde det vært mobbing eller noe fra de andre, eller hun var veldig sjenert, ville det vært mer forståelig. Men måten du skriver på, får det til å høres som det er hun som avviser de aller fleste fordi de er kjedelige og «hun takler dem ikke».

Dette høres unormalt ut etter min erfaring med åtteåringer. Trenger hun hjelp til ikke å være så avvisende og kritisk mot andre? Eller hva kan ligge bak?

Anonymkode: a890b...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg synes det er skremmende at en åtteåring misliker mesteparten av sine jevnaldrende og synes det er kjedelig å bruke fritiden sin på dem. Det er bare to hun liker, skriver du.

Hadde det vært mobbing eller noe fra de andre, eller hun var veldig sjenert, ville det vært mer forståelig. Men måten du skriver på, får det til å høres som det er hun som avviser de aller fleste fordi de er kjedelige og «hun takler dem ikke».

Dette høres unormalt ut etter min erfaring med åtteåringer. Trenger hun hjelp til ikke å være så avvisende og kritisk mot andre? Eller hva kan ligge bak?

Anonymkode: a890b...2c1

Ja godt poeng. Hun sa ikke ordrett at hun ikke takler dem, men at hun ikke vil fordi de er så irriterende og hun vil ikke bruke tid på dem. Jeg synes også det er ganske trist, og jeg jobber med å gi henne et mer positivt syn på ulike situasjoner. Hun har opplevd en del skuffelse i sitt korte liv og ting er bedre nå, men jeg jobber fortsatt hardt med det.

Morten1 skrev (10 timer siden):

Hvilken regel er det at man MÅ delta? Hun inviterer to venner til sin egen bursdag, vil ikke si at det er noen problem, de er vel en del mer enn kun 3jenter i klassen så hun ekskluderer ingen. 

 

Jeg synes hun skal selv få velge hvem hun drar til, sålenge hun er snill og har gode relasjoner til de to venninnene sine er jo ting bra(?)

Ja enig ❤️

Anonymkode: e0266...13a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok pushet min datter til å delta i bursdager så sant hun ikke ble mobbet.

 

Det er veldig sårbart å allerede i en alder av åtte år utelukke så mange potensielle venner. Erfaringsmessig (har tre stk som er mye eldre nå), så veksler vennskap mye, spesielt når de kommer i alderen 9-12.. Man endrer seg, og plutselig har man mer til feller med Mari enn Anne - som man forrige måned ikke hadde noe til felles med..

Anonymkode: 8b479...6da

[AnonymBruker]

Hvem er dette et problem for egentlig? Hvis det ikke er et problem for henne forstår jeg ikke hvorfor du skal lage en stor greie ut av dette. 
 

Livet er kort. Alle må velge og prioritere hva man ønsker å bruke tiden og kreftene sine på. Når man velger å gjøre noen ting går dette på bekostning av at man ikke får gjort andre ting. Det er noe med å velge sine kamper. Noen ganger er jeg enig i at man bør prioritere andre og at man innimellom gjør ting av høflighet/ fordi det betyr noe for andre. Men som hun sier så er jo ikke dette vennene hennes en gang. Hun inviterer de ikke i sin egen bursdag. 
 

Du skriver at hun ikke vil feire egen bursdag, men så at hun ba to venninner i bursdagen sin. Det var sånn hun ønsket det. Folk er forskjellige. 
 

Syns ærlig talt at det er kjempeslitsomt og stressende med barnebursdager selv. Masse mat og drikke med haugevis med sukker, e- stoffer og andre tilsetningsstoffer. Eget barn blir ofte dårlig i magen under slike feiringer. Det er ekstremt høylydt. Folk løper alle veier, på hverandre, krangler om toalettet osv. 

 

Om datteren din skulle prioritert disse bursdagene til folk hun ikke anser som venner, må hun kanskje velge bort å treffe sine egne venner eller andre ting hun har lyst til. I tillegg blir også barn slitne etter en lang uke på skolen. Barn har også behov for å slappe av innimellom. Akkurat som voksne. 
 

Hvis du jobbet med kollegaer du bare hadde en overfladisk tone på jobb med som stadig inviterte deg på svære ravefester, hadde du dratt på det av høflighet selv om du ikke liker det? Gjentatte ganger?  Eller fordi andre mente at det var så trist at du ikke var mere sosial med flere personer? 

Anonymkode: 59fcf...199

[AnonymBruker]

Det blir jo veldig sårbart å brenne broer til de fleste jentene i klassen basert på situasjonen akkurat nå? Vennskap stikker ofte ikke veldig dypt i den alderen, plutselig finner hun ut at hun heller ikke har så mye til felles med nåværende venner. Problemet med å la så små barn velge ukritisk hva de vil, er jo nettopp at de ikke tenker langsiktig. Som en annen skrev, så ville jeg også undret meg over hva som gjør at hun har sånn motvilje mot de fleste andre i klassen.

Anonymkode: 93390...c45

[bolla92]

Synes det er helt innafor å droppe det hvis hun absolutt ikke vil. Man bør respektere at barn er forskjellige, ikke alle liker slike sammenkomster. 

[Sandie]

Jeg ville latt henne slippe å gå. 

[AnonymBruker]

Ikke innafor synes jeg, ikke med mindre det er diagnose. Og angst og lignende bør gripes tak i tidlig.

Skal ærlig innrømme at vi har skulket et par av guttebursdagene i løpet av årene, da det er mange bursdager i løpet av en kort periode, og alle går ut på herjing i gymsalen. 

Men å sky alt av bursdager, er verre. 

Ønsker hun ikke å ha et forhold til andre i klassen enn disse to? 

Går de to andre i bursdager? Hva med å kjøre sammen? 

Hun behøver ikke invitere til stor feiring hvis hun absolutt ikke vil. Men jeg synes det er dårlig å la være å møte i alle andres. 

Anonymkode: 77a7c...314

[AnonymBruker]

Hvordan er klassemiljøet?

Anonymkode: 77a7c...314

[AnonymBruker]

Daria skrev (16 timer siden):

Noe av det beste med å bli voksen er at jeg i mye større grad kan velge selv hva jeg vil delta i av sosiale ting. Jeg ser ikke poenget med å tvinge barn til "hyggelige" ting som ikke er hyggelige for dem, særlig ikke her når det er snakk om at hun ikke vil i noen selskaper og heller ikke vil ha selskap selv. Ikke alle trives i store forsamlinger, det gjelder også barn.

Amen. Tenk om man som voksen ble forventet å gå i bursdag til alle kollegene på jobben. 

Anonymkode: e5cf3...983

[AnonymBruker]

Hun synes de fleste i klassen er irriterende og vil ikke bruke tiden sin på dem. 

Her er det mer dyptgripende problemer enn at hun ikke går i bursdager. 

hvordan fungerer hun på skolen, og på skoleveien? Har læreren sagt noe om hvordan hun fungerer i gruppearbeid og friminutt? Leker hun med andre enn de to bestevennene? 

Jenta er 8 år. Det er for tidlig å få for seg at "alle andre " er irriterende og ikke verdt å bruke tiden sin på!

Av erfaring, så blir ikke dette bedre hvis dere ikke griper tak i problemet nå. 

Du sier også at hun har lite fritid? Hvordan fungerer hun på fritidsaktiviteter? Har hun aktiviteter hver dag og rekker ikke å være med venner hjem, eller ha besøk? 

Det er viktig å knytte bånd med flere i den alderen. De to bestevennene kan flytte, eller miste interessen.

Går ut fra at du snakker positivt om andre folk hjemme? 

På hvilken måte er klassekameratene irriterende for henne?

Er ikke meningen at du skal svare her, men tenk over det vær så snill. Ikke la henne vokse opp i offerrollen med at alle andre er problemet. ❤️

Anonymkode: 77a7c...314