Kjæresten har lite tid til meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i to år nå. Mye er bra i forholdet, men det er også en del ting som vi må jobbe med sammen. Det er vi villig til å gjøre begge to. Men vi har så lite tid sammen bare vi to, at jeg ikke forstår hvordan vi skal klare å få det til.

Jeg føler ofte på en stor emosjonell avstand. Det er mange viktige behov jeg har i et forhold, som ikke blir dekket. Jeg har snakket med han om det mange ganger. Han ber meg være tålmodig, for han vil så gjerne at vi skal få det til, og han vil øve på en del av de tingene som er viktig for meg et forhold.

Dette er slitsomt for meg å stå i i lengden, for en dag kan jeg føle på håp, og neste dag kjenner jeg hvor vanskelig dette er, og jeg mister litt troen på at vi skal få det til. Jeg har så lite lyst til å avslutte dette forholdet, jeg har så lyst at vi skal få det til, for jeg er veldig glad i han. Og jeg vet jo at man må jobbe i et forhold hele tiden, for å kunne få et bra sammen. Vi er jo begge villige til å gjøre den jobben, men hva skal man gjøre når man ikke har nok tid sammen?

 

Anonymkode: 19e2c...f2d

Jeg kuttet ned hovedinnlegget ditt. Kunne like gjerne kuttet det ned til bare det jeg har understreket...

Dere har vært sammen i to år. Det er ting ved forholdet som ikke fungerer for deg, som gjør at du føler det er stor emosjonell avstand mellom dere.

Du har allerede snakket med ham mange ganger om det som skaper emosjonell avstand og at dere ikke har tid sammen...

Han ber deg være tålmodig, for han "vil så gjerne at vi skal få det til", og han sier han "vil øve på det som er viktig for deg i et forhold".

Og selv om han ber deg om tid, påstår han vil få det til, at han vil "øve" - så sitter du likevel igjen med det faktum at han ikke prioriterer forholdet til deg. Eller rettere sagt, han prioriterer deg langt, langt bak resten av alt annet i sitt liv. Og dét betyr at han selv velger å ikke gi deg tid, han viser i praksis at han ikke vil "få det til", og han viser i praksis at han ikke "øver".

Da står du igjen med det faktum, at han egentlig ikke ønsker å endre noe som helst i forholdet. Han har det bra, han gjør det han prioriterer i livet. Og du kommer som et kjekt pluss når han selv kjenner på at det kan være greit med litt nærhet og "kjæreste". Men han sørger for å holde "kjæresteforholdet" overfladisk, med kun ett møte på få timer en gang i uken, og ikke minst at når dere er "sammen" i helger, så er det i situasjoner som beholder den emosjonelle avstanden i forholdet og gjør at dere ikke får pratet om det dere trenger å prate om hvis dere skal han en sjanse til å få dette forholdet til å fungere. 

Dessverre kaster du mest trolig bort flere år av ditt liv, Ts. 

Det hjelper ikke at han kommer med store ord og lovnader og at han ber om mer tid - for i praksis har han i to år allerede (tross at dere har pratet om dette mange ganger!) vist at han ikke følger opp sine lovnader, ikke mener de store ord om å få det til og å "øve", og at han definitivt ikke bruker den tiden, du har gitt ham mange ganger, han selv har bedt deg om. Denne mannen bruker den emosjonelle avstanden som en beskyttelse for å slippe å forplikte seg i forholdet, uansett hva han selv måtte komme med av store ord.

 

Ja, barn og jobb kommer alltid først. Trening bør komme høyt på prioriteringslisten også, men ingen trenger bruke så mye tid på trening seks dager i uken at forhold forsakes. Hobby er også kjekt å ha for å få impulser fra andre og å ha noe som bare er "eget" og avkobling og glede. Men om han trener så mye og er så opptatt med sin hobby at han i realiteten faktisk ikke har tid til en kjæreste, da bør han heller ikke ha en kjæreste!

 

Det hjelper ikke at du så inderlig gjerne ønsker å få til dette heller, Ts. Det hjelper ikke at du mener man må jobbe for å få et godt forhold og et forhold som fungerer for begge to. Realiteten er at han - tross det han sier - dessverre ikke er villig til å gjøre det som trengs for at også du skal få det godt i dette forholdet. Han er fornøyd fordi han er fornøyd, og da ser han tydeligvis ingen grunn til å endre noe, tross alle sjansene du allerede har gitt ham disse to årene.

Dette forholdet er dødfødt. Han kommer ikke til å endre seg fordi han ikke egentlig vil endre seg eller endre noe.

❤️

Anonymkode: f9b5a...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kuttet ned hovedinnlegget ditt. Kunne like gjerne kuttet det ned til bare det jeg har understreket...

Dere har vært sammen i to år. Det er ting ved forholdet som ikke fungerer for deg, som gjør at du føler det er stor emosjonell avstand mellom dere.

Du har allerede snakket med ham mange ganger om det som skaper emosjonell avstand og at dere ikke har tid sammen...

Han ber deg være tålmodig, for han "vil så gjerne at vi skal få det til", og han sier han "vil øve på det som er viktig for deg i et forhold".

Og selv om han ber deg om tid, påstår han vil få det til, at han vil "øve" - så sitter du likevel igjen med det faktum at han ikke prioriterer forholdet til deg. Eller rettere sagt, han prioriterer deg langt, langt bak resten av alt annet i sitt liv. Og dét betyr at han selv velger å ikke gi deg tid, han viser i praksis at han ikke vil "få det til", og han viser i praksis at han ikke "øver".

Da står du igjen med det faktum, at han egentlig ikke ønsker å endre noe som helst i forholdet. Han har det bra, han gjør det han prioriterer i livet. Og du kommer som et kjekt pluss når han selv kjenner på at det kan være greit med litt nærhet og "kjæreste". Men han sørger for å holde "kjæresteforholdet" overfladisk, med kun ett møte på få timer en gang i uken, og ikke minst at når dere er "sammen" i helger, så er det i situasjoner som beholder den emosjonelle avstanden i forholdet og gjør at dere ikke får pratet om det dere trenger å prate om hvis dere skal han en sjanse til å få dette forholdet til å fungere. 

Dessverre kaster du mest trolig bort flere år av ditt liv, Ts. 

Det hjelper ikke at han kommer med store ord og lovnader og at han ber om mer tid - for i praksis har han i to år allerede (tross at dere har pratet om dette mange ganger!) vist at han ikke følger opp sine lovnader, ikke mener de store ord om å få det til og å "øve", og at han definitivt ikke bruker den tiden, du har gitt ham mange ganger, han selv har bedt deg om. Denne mannen bruker den emosjonelle avstanden som en beskyttelse for å slippe å forplikte seg i forholdet, uansett hva han selv måtte komme med av store ord.

 

Ja, barn og jobb kommer alltid først. Trening bør komme høyt på prioriteringslisten også, men ingen trenger bruke så mye tid på trening seks dager i uken at forhold forsakes. Hobby er også kjekt å ha for å få impulser fra andre og å ha noe som bare er "eget" og avkobling og glede. Men om han trener så mye og er så opptatt med sin hobby at han i realiteten faktisk ikke har tid til en kjæreste, da bør han heller ikke ha en kjæreste!

 

Det hjelper ikke at du så inderlig gjerne ønsker å få til dette heller, Ts. Det hjelper ikke at du mener man må jobbe for å få et godt forhold og et forhold som fungerer for begge to. Realiteten er at han - tross det han sier - dessverre ikke er villig til å gjøre det som trengs for at også du skal få det godt i dette forholdet. Han er fornøyd fordi han er fornøyd, og da ser han tydeligvis ingen grunn til å endre noe, tross alle sjansene du allerede har gitt ham disse to årene.

Dette forholdet er dødfødt. Han kommer ikke til å endre seg fordi han ikke egentlig vil endre seg eller endre noe.

❤️

Anonymkode: f9b5a...032

💯

Anonymkode: c6d63...548

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei, han er ikke bare ute etter en pulevenn. Det er jeg overbevist om, så det bekymrer jeg meg ikke for. 

Anonymkode: 19e2c...f2d

Hvordan kan du være overbevist om det, når han ikke har gjort noen endring på to år?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Treningen er for helsens skyld, og fritidsaktiviteten har han vært med på siden tidenes morgen. Der er de en større gruppe, og det kreves at man er med så godt som 100%. Man må ha gode unnskyldninger for å stå over en dag. Så jeg skjønner at det ikke er lett å endre på dette. Men det er likevel frustrerende at vi ikke har litt mer tid sammen.

Anonymkode: 19e2c...f2d

Men hva slags "jobbing" med forholdet er det du sikter til egentlig? Du fåt drt til å høres ut som en jobb, et gjøremål som husarbeid etc., altså ikke særlig lystbetont.. Kanskje det kan være en del av problemet? Hvis han også mottar det slik, er det klart at det ikke vil hjelpe på motivasjonen. 

Anonymkode: 362e1...882

[AnonymBruker]

jeg ville valgt å gå videre uten denn ekjæresten, to år er lenge å vente på å "få det til" 

Anonymkode: c133a...803

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi jeg jobber sent tre dager i uken, og fritidsinteressen er en av de andre dagene. Derfor har vi én kveld i hverdagsukene.

Anonymkode: 19e2c...f2d

Så det er egentlig pga din jobb at dere har lite tid sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i to år nå. Mye er bra i forholdet, men det er også en del ting som vi må jobbe med sammen. Det er vi villig til å gjøre begge to. Men vi har så lite tid sammen bare vi to, at jeg ikke forstår hvordan vi skal klare å få det til. Det er han som er mest opptatt, og det er egentlig ikke noe han kan velge bort eller. Han har to barn annenhver uke, full jobb, trening hver dag, og en fritidsinteresse som tar mye tid. Vi sees sjelden i ukene fordi jeg jobber sent tre dager i uken. To dager har han fritidsinteressen sin. Vi får som regel bare til å sees noen timer én hverdagskveld pr uke. I helgene er det også mye som skjer, enten med fritidsinteressen, med barna, andre arrangement og sosiale ting som vi kanskje begge skal på (og da er vi jo sammen, men gjerne sammen med flere, så egentlig ikke sammen likevel, hvis dere skjønner).

Jeg føler ofte på en stor emosjonell avstand. Det er mange viktige behov jeg har i et forhold, som ikke blir dekket. Jeg har snakket med han om det mange ganger. Han ber meg være tålmodig, for han vil så gjerne at vi skal få det til, og han vil øve på en del av de tingene som er viktig for meg et forhold. Dette er slitsomt for meg å stå i i lengden, for en dag kan jeg føle på håp, og neste dag kjenner jeg hvor vanskelig dette er, og jeg mister litt troen på at vi skal få det til. Jeg har så lite lyst til å avslutte dette forholdet, jeg har så lyst at vi skal få det til, for jeg er veldig glad i han. Og jeg vet jo at man må jobbe i et forhold hele tiden, for å kunne få et bra sammen. Vi er jo begge villige til å gjøre den jobben, men hva skal man gjøre når man ikke har nok tid sammen? Da blir det jo også gjerne til at når vi endelig får tid sammen, så vil jeg at vi skal ha det fint sammen, le sammen og skape god stemning. Da er ikke disse viktige og vanskelige samtalene så lett å starte. 

Har noen av dere opplevd noe lignende, hvor det gikk bra på lengre sikt? Har dere noen gode råd?

Anonymkode: 19e2c...f2d

Hvis han i den mest intense forelskelsesfasen velger deg bort, så blir det dessverre ikke bedre. Du er en søndagskjæreste, verken mer eller mindre, et overskuddsfenomen. Mange menn har slike "placeholders" mens de leter etter en dame de ønsker å satse seriøst på. Jeg hadde aldri godtatt noe sånt. 

Anonymkode: 347d1...ff7

[AnonymBruker]

Han har ikke tid til kjæreste. Jo før du innser det jo bedre. 

Anonymkode: fcd25...1cb

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (10 minutter siden):

Så det er egentlig pga din jobb at dere har lite tid sammen?

Nei, det er fordi kjæresten til TS ikke vil omprioritere sitt liv for å tilpasse seg jobben til TS, jobb "trumfer" hobbier for de fleste da det ene er en "kjekk sak" mens det andre er en "tak ove rhode og omat på bordet sak" 

Anonymkode: c133a...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, det er fordi kjæresten til TS ikke vil omprioritere sitt liv for å tilpasse seg jobben til TS, jobb "trumfer" hobbier for de fleste da det ene er en "kjekk sak" mens det andre er en "tak ove rhode og omat på bordet sak" 

Anonymkode: c133a...803

Nettopp. Dessuten har jeg ganske åpen timeplan bortsett fra jobben, og venter med å avtale treff med venner o.l til jeg vet at kjæresten likevel er opptatt. Så jeg prioriterer han i aller høyeste grad. 

Anonymkode: 19e2c...f2d

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, det er fordi kjæresten til TS ikke vil omprioritere sitt liv for å tilpasse seg jobben til TS, jobb "trumfer" hobbier for de fleste da det ene er en "kjekk sak" mens det andre er en "tak ove rhode og omat på bordet sak" 

Anonymkode: c133a...803

Jo, men TS  klager over at de sees for lite på ukedagene, men dette er jo i hovedsak pga hennes jobb. Det gir ikke mening. 

[DesmondMiles]

Virrevirrevapp skrev (3 minutter siden):

Jo, men TS  klager over at de sees for lite på ukedagene, men dette er jo i hovedsak pga hennes jobb. Det gir ikke mening. 

Jobb er ikke frivillig. Trening hver dag pluss en fritidsaktivitet på toppen av dette er høyst frivillig.

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nettopp. Dessuten har jeg ganske åpen timeplan bortsett fra jobben, og venter med å avtale treff med venner o.l til jeg vet at kjæresten likevel er opptatt. Så jeg prioriterer han i aller høyeste grad. 

Anonymkode: 19e2c...f2d

Kanskje du skulle slutte å ha så åpen holdning, og heller gjøre som ham og være trent og sosialisert når dere sees. 

[AnonymBruker]

Hvorfor setter dere ikke av tid i helgene til bare dere?

Anonymkode: 17e44...9f3

[AnonymBruker]

Ser ut som du ønsker å jobbe for å få forholdet til, men at han ikke gjør nok. Han kunne jo droppet treningen en gang i uken, slik at dere fikk møtes? Eller er du såpass nedprioritert? Da er dere i såfall ikke kompatible med hverandre og han bruker deg som tømmestasjon når det passer han.

Anonymkode: d2aae...a32

[frivis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nettopp. Dessuten har jeg ganske åpen timeplan bortsett fra jobben, og venter med å avtale treff med venner o.l til jeg vet at kjæresten likevel er opptatt. Så jeg prioriterer han i aller høyeste grad. 

Anonymkode: 19e2c...f2d

Det er tydelig at du strekker deg lengre enn han hele tiden. Det må du bare slutte med nå som han ikke har noe respekt for din tid. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 time siden):

Jo, men TS  klager over at de sees for lite på ukedagene, men dette er jo i hovedsak pga hennes jobb. Det gir ikke mening. 

Jeg er frustrert over lite tid sammen generelt, ikke bare i ukedagene. 

Anonymkode: 19e2c...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor setter dere ikke av tid i helgene til bare dere?

Anonymkode: 17e44...9f3

Vi gjør det når det er mulig, men det er mye som skjer i helgene også. Han har barna annenhver helg, og selv om jeg er litt sammen med dem da, så får vi naturlig nok ikke den tiden vi trenger til de viktige samtalene og til å pleie tosomheten. De resterende helgene kan noen ganger være sosiale ting vi begge skal på sammen (som vi ikke kommer utenom), det kan være fritidsinteressen hans kanskje fire helger i året, det kan være jobbturer for han to ganger i året, en konfirmasjon, bursdager i hans eller min familie, eller sosiale kvelder med felles venner.. mye greier som er viktig og som man ikke får gjort noe med, men som tar vekk egentiden vår. Jeg prøver av og til å ta opp de tingene vi må få snakket om, men jeg føler vi bare får pirket i overflaten, også går det fort to mnd til neste gang vi får fortsatt praten. Det er også delvis fordi jeg føler vi ikke kan sette igang den praten hver gang vi sees. Jeg syns det er veldig utfordrende.

Anonymkode: 19e2c...f2d

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi gjør det når det er mulig, men det er mye som skjer i helgene også. Han har barna annenhver helg, og selv om jeg er litt sammen med dem da, så får vi naturlig nok ikke den tiden vi trenger til de viktige samtalene og til å pleie tosomheten. De resterende helgene kan noen ganger være sosiale ting vi begge skal på sammen (som vi ikke kommer utenom), det kan være fritidsinteressen hans kanskje fire helger i året, det kan være jobbturer for han to ganger i året, en konfirmasjon, bursdager i hans eller min familie, eller sosiale kvelder med felles venner.. mye greier som er viktig og som man ikke får gjort noe med, men som tar vekk egentiden vår. Jeg prøver av og til å ta opp de tingene vi må få snakket om, men jeg føler vi bare får pirket i overflaten, også går det fort to mnd til neste gang vi får fortsatt praten. Det er også delvis fordi jeg føler vi ikke kan sette igang den praten hver gang vi sees. Jeg syns det er veldig utfordrende.

Anonymkode: 19e2c...f2d

Det er deres begges felles valg å bruke hans barnefrie helger til ting som ikke handler om bare dere to. 

Dine jobbtider, hans barn og andre ting dere må velge eller velger å prioritere, er ting alle må gjennom og finne kompromisser på, eller bare leve med at ikke er optimalt. 

[CrispiP0et]

Det er mulig dette ikke er liv laga, men det virker som du er genuint glad i denne mannen. Er han genuint glad i deg?

Ble han sammen med deg kort eller lang tid etter det ble slutt med barnemor? Når jeg har kommet ut av et forhold, så har jeg ofte stort behov for å dyrke mine egne interesser og være veldig sosial med venner. Det er fordi jeg ofte har vært ei som nedprioriterer dette i et etablert forhold, fordi kjæresten kommer langt opp ift mye annet.. Men jeg ser jo gang på gang at det ikke er så sunt for meg, det heller. Jeg burde ha en balanse.

Så.. Hvis jeg skal date noen igjen, så kommer jeg til å formidle to behov tidlig: Ja, jeg vil at de skal prioritere meg når de kan, men jeg har også behov for å være med egne venner og dyrke egne interesser. Dvs at jeg ikke kommer til å sitte hjemme og blomstre hvis jeg ikke hører noe fra en date, men leve livet mitt og prøve å ha det fint hver dag. Enten om jeg er sosial med venner, trener eller møter en date.

Når det er sagt, så vet jeg at jeg kan strekke meg langt for å møte/bruke tid med en date også, så et visst nivå av lik innsats der, bør det være. Jeg har f eks kjørt i 1,5 time for å tilbringe én kveld og natt med en "fast"date (ikke bare en tilfeldig person, altså) - noen ville kanskje ikke brukt tid på dette - som kan se ut som to episoder med "Kompani" i en armkrok og så rett i seng fordi en er trøtt etter kjøretur og en annen etter en lang dag.. Men jeg er voksen og bestemmer selv.

Jeg har også sagt ganske tydelig hvis jeg dater noen som er travel, at jeg ønsker at vi møtes MINIMUM to ganger per måned (jeg er jo litt travel jeg óg, har barn 50/50 osv) - og hvis jeg da har sett at det sjelden og aldri oppfylles et minimum, så er kanskje ikke den relasjonen så viktig.. For noen av oss..

Men hvis jeg dater noen, så snakker jeg óg ganske hyppig med vedkommende på tlf. Helst hver dag, men ikke alltid det blir det. Man kan få snakket om mye over tlf óg, selv om jeg skjønner du ikke vil lage dårlig stemning. Dog, etter 2 år tenker jeg relasjonen deres bør tåle at du tar det opp supertydelig. Hva du trenger som et minimum, og en tidsramme.. F eks

En annen "tommelfingerregel" jeg har med meg fra "parsamtaler" i mitt lengste etablerte forhold var dette, for å opprettholde en god connection:

Minimum: 1 kveld i uka, 1 helg i mnd, 1 uke i året. Altså kvalitetstid sammen, med øye-til-øye.

Det høres nå ut som at dere kanskje kan få til dette?