Råd til hvordan sette grenser og aldri la seg utnytte på jobb?

[AnonymBruker]

Jobber som sykepleier. Jeg er usikker på hvordan jeg kan bli mer tydelig og vise en mer markert personlighet. Jeg har aldri vært den personen som buser ut om privatlivet mitt og formidler masse om fritiden min. Men dette må jo være greit tenker jeg, jeg vil jo gi noe av meg selv, men ønsker ikke å fortelle livshistorien min liksom. Sier for eksempel aldri noe om oppveksten min (ingen har heller spurt). Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Et annet eksempel er en pasient vi har som har uttalt både kvinnediskriminerende kommentarer og seksuelle kommentarer da jeg var inne hos pasienten. Jeg sa da i fra til pasienten på en krass og saklig måte at slik oppførsel er helt uakseptabel. 
 

Har dere noen råd til ei som er pliktoppfyllende, men som ikke prater så mye privat med kollegene mine? What to do? Vise at jeg er bestemt og si meningene mine hver dag? Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

[AnonymBruker]

Må jeg bare jobbe med dette å ta mer plass? Være bestemt og trene på grensesetting? 

Anonymkode: c6427...9ce

[AnonymBruker]

Går fint an å sette grenser på jobb, uten å fortelle noe om privatlivet. Så skjønte ikke helt alt i HI.

Jeg har lært meg hvem på min jobb som spør om tjenester uten å gi noe igjen. Der har jeg innøvd standardsvar om at beklager, men er opptatt eller har annen avtale på det tidspunktet. 

Anonymkode: 2db4a...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går fint an å sette grenser på jobb, uten å fortelle noe om privatlivet. Så skjønte ikke helt alt i HI.

Jeg har lært meg hvem på min jobb som spør om tjenester uten å gi noe igjen. Der har jeg innøvd standardsvar om at beklager, men er opptatt eller har annen avtale på det tidspunktet. 

Anonymkode: 2db4a...a76

Takker for råd! Man må beskytte seg så man ikke blir overkjørt.

Anonymkode: c6427...9ce

[AnonymBruker]

Hvis noen har samme erfaring og konkrete tips, så hører jeg gjerne fra dere. 

Anonymkode: c6427...9ce

[AnonymBruker]

Jeg delte lite før. Det var nok egentlig fordi jeg ikke var trygg på meg selv og kolleger. Byttet jobb og følte jeg fikk startet på nytt. Er nå mye mer åpen. Men så er det flere kolleger jeg klikker mye bedre med nå enn i forrige jobb. Det er jo ikke alle jeg deler om privatlivet med (og jeg har uansett grenser for hva jeg deler). Noen jobber jeg veldig ofte med og tett på, så vi snakker mer sammen. 

Jeg har også fortalt lite om oppvekst. Jeg trenger ikke en arena for å snakke om det. Det er fint å kunne la noe "ligge igjen hjemme". Men jeg kan dele litt som hva jeg har gjort på ferier, hva jeg har gjort i helgen (en periode festet jeg unormalt mye, men fungerte fint i jobben, men jeg sa ikke at jeg festet hver helg til kolleger) osv. 

Jeg deler meningene mine hvis det er behov for det. Om jeg er uenig sier jeg i fra. Ikke for at jeg nødvendigvis skal ha rett, men noen ganger er det fint at flere kan komme med ulike synspunkt så lenge ting tas opp på en saklig måte. 

Jeg opplever at det er store forskjeller blant helsepersonell. Noen blir venninner første dag på jobb og kan snakke svært så privat på vaktrommet. Andre aner jeg ikke noe om. De gjør jobben sin, går hjem og ikke noe "vennskaps-jobb". Jobb er jo faktisk en jobb. Det er fint noen finner venner, men noen har ikke behovet. 

Men du kan gjerne vise litt interesse for andre. Mange er glad i å snakke om seg selv, så ikke nødvendigvis slik at de spør mye tilbake. 

Anonymkode: cea10...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

Har du vurdert å bytte jobb? 

Tror du får et langt og tungt yrkesliv som sykepleier, hvis dette er hvordan du oppfatter kollegaene dine, i et yrke som er kronisk underbemannet, og hvor folk er sykemeldte «stup i ett»

Anonymkode: 01ca7...684

[BobbySocks]

Så du kunne ikke la ei med vond rygg dra fra jobb? Det skjønte jeg heller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jobber som sykepleier. Jeg er usikker på hvordan jeg kan bli mer tydelig og vise en mer markert personlighet. Jeg har aldri vært den personen som buser ut om privatlivet mitt og formidler masse om fritiden min. Men dette må jo være greit tenker jeg, jeg vil jo gi noe av meg selv, men ønsker ikke å fortelle livshistorien min liksom. Sier for eksempel aldri noe om oppveksten min (ingen har heller spurt). Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Et annet eksempel er en pasient vi har som har uttalt både kvinnediskriminerende kommentarer og seksuelle kommentarer da jeg var inne hos pasienten. Jeg sa da i fra til pasienten på en krass og saklig måte at slik oppførsel er helt uakseptabel. 
 

Har dere noen råd til ei som er pliktoppfyllende, men som ikke prater så mye privat med kollegene mine? What to do? Vise at jeg er bestemt og si meningene mine hver dag? Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

Dette skjønte jeg lite av?!

Forsi du ikke byr på deg selv klarer du ikke å sette grenser ovenfor andre? Er det det du forsøker å si? 

Anonymkode: 23763...1d4

[AnonymBruker]

Du fremstår ung, usikker, og ny i arbeidslivet. I tillegg tror jeg du er sjenert. 

I arbeidslivet generelt er det unnasluntring og kollegaer som forsøker å lempe sine arbeidsoppgaver over på andre. 
Samtidig er det slik at alle trenger hjelp en gang, eller en periode, da er det OK med en kollega som er grei.
Jeg er ikke sykepleier jeg vet ikke om den ansvars telefonen er en stor eller liten tjeneste? 
Jeg vil i utgangspunktet si man strekker seg for en kollega, helt til man tenker det er et problem. 

Denne pasienten du snakket om. Hva med å ta det litt med et smil, sette han litt på plass uten å være krass? 

Anonymkode: 11eb4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 9.30):

Jobber som sykepleier. Jeg er usikker på hvordan jeg kan bli mer tydelig og vise en mer markert personlighet. Jeg har aldri vært den personen som buser ut om privatlivet mitt og formidler masse om fritiden min. Men dette må jo være greit tenker jeg, jeg vil jo gi noe av meg selv, men ønsker ikke å fortelle livshistorien min liksom. Sier for eksempel aldri noe om oppveksten min (ingen har heller spurt). Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Et annet eksempel er en pasient vi har som har uttalt både kvinnediskriminerende kommentarer og seksuelle kommentarer da jeg var inne hos pasienten. Jeg sa da i fra til pasienten på en krass og saklig måte at slik oppførsel er helt uakseptabel. 
 

Har dere noen råd til ei som er pliktoppfyllende, men som ikke prater så mye privat med kollegene mine? What to do? Vise at jeg er bestemt og si meningene mine hver dag? Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

Krass og saklig er to ord med motsatt betydning. Jeg håper du var saklig.

Jeg har jobbet i yrket i mange år, og det er hele tiden litt gi og ta. Jeg er enig i at man må være god på å sette grenser, men samtidig bør man ikke være for hard med andre. Romslighet er ordet.

Anonymkode: e11d9...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 9.30):

Jobber som sykepleier. Jeg er usikker på hvordan jeg kan bli mer tydelig og vise en mer markert personlighet. Jeg har aldri vært den personen som buser ut om privatlivet mitt og formidler masse om fritiden min. Men dette må jo være greit tenker jeg, jeg vil jo gi noe av meg selv, men ønsker ikke å fortelle livshistorien min liksom. Sier for eksempel aldri noe om oppveksten min (ingen har heller spurt). Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Et annet eksempel er en pasient vi har som har uttalt både kvinnediskriminerende kommentarer og seksuelle kommentarer da jeg var inne hos pasienten. Jeg sa da i fra til pasienten på en krass og saklig måte at slik oppførsel er helt uakseptabel. 
 

Har dere noen råd til ei som er pliktoppfyllende, men som ikke prater så mye privat med kollegene mine? What to do? Vise at jeg er bestemt og si meningene mine hver dag? Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

Hvem skulle ta tlf da?

Anonymkode: 66080...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette skjønte jeg lite av?!

Forsi du ikke byr på deg selv klarer du ikke å sette grenser ovenfor andre? Er det det du forsøker å si? 

Anonymkode: 23763...1d4

Jeg byr jo på meg selv, men kanskje ikke i den grad som de mest brautende folka gjør? Kan godt fortelle hva jeg har gjort i ferien og i helger. Men jeh roper det ikke ut liksom, det må falle seg naturlig i settingen og samtalen. 
Ellers har jeg merket små hint på tidligere arbeidsplasser, det er langt fra alle, men enkelte kolleger vil «bruke» meg litt. Andre er veldig høflige og fantastiske kolleger. 
 

Når det gjelder denne pasienten jeg nevnte, så er jeg ikke enig i at man kan ta det med et smil. Altså, man får seksuelle kommentarer i en arbeidssituasjon 😱 For meg er dette forkastelig og det hører ingen sted hjemme å oppleve slikt som ansatt på en arbeidsplass.

TS

Anonymkode: c6427...9ce

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 9.30):

Jobber som sykepleier. Jeg er usikker på hvordan jeg kan bli mer tydelig og vise en mer markert personlighet. Jeg har aldri vært den personen som buser ut om privatlivet mitt og formidler masse om fritiden min. Men dette må jo være greit tenker jeg, jeg vil jo gi noe av meg selv, men ønsker ikke å fortelle livshistorien min liksom. Sier for eksempel aldri noe om oppveksten min (ingen har heller spurt). Men av og til føler jeg litt hint av enkelte kolleger om at de vil «bruke» meg litt. Eksempel, en kollega ba meg overta ansvarssykepleierrollen med ansvarstelefon ca. 1,5 time før vaktslutt. Grunnen var at hun hadde vondt i ryggen og ønsket å dra tidligere fra jobben pga. av dette.

Et annet eksempel er en pasient vi har som har uttalt både kvinnediskriminerende kommentarer og seksuelle kommentarer da jeg var inne hos pasienten. Jeg sa da i fra til pasienten på en krass og saklig måte at slik oppførsel er helt uakseptabel. 
 

Har dere noen råd til ei som er pliktoppfyllende, men som ikke prater så mye privat med kollegene mine? What to do? Vise at jeg er bestemt og si meningene mine hver dag? Hvordan bli mer tydelig slik at kolleger ikke tenker at: «Ho kan vi utnytte». 

Anonymkode: c6427...9ce

Jeg forstå ikke hvilken relevans de to eksemplene dine har til grensesetting altså. Hva å dele personlige ting om deg har med grensesetting, det forstår jeg heller ikke.

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (25 minutter siden):

Jeg forstå ikke hvilken relevans de to eksemplene dine har til grensesetting altså. Hva å dele personlige ting om deg har med grensesetting, det forstår jeg heller ikke.

Jeg bare tror at de folka som fremstår mer utadvendt og kul blir mindre utnyttet på jobb. Er dette vanskelig å linke sammen? 😂 Såkalt rolige folk er vel ikke de beste på grensesetting, beskjedenhet er det også folk som mistolker meg for å være. Er ikke beskjeden, hadde jeg vært det hadde jeg aldri snakket i en skarp tone til en pasient og satt grenser overfor denne pasienten.. 

Anonymkode: c6427...9ce

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg bare tror at de folka som fremstår mer utadvendt og kul blir mindre utnyttet på jobb. Er dette vanskelig å linke sammen? 😂 Såkalt rolige folk er vel ikke de beste på grensesetting, beskjedenhet er det også folk som mistolker meg for å være. Er ikke beskjeden, hadde jeg vært det hadde jeg aldri snakket i en skarp tone til en pasient og satt grenser overfor denne pasienten.. 

Anonymkode: c6427...9ce

Jeg ser ikke at det er en sammenheng mellom å være rolig og privat, og det å mangle evnen til å grensesette, nei.

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (16 minutter siden):

Jeg ser ikke at det er en sammenheng mellom å være rolig og privat, og det å mangle evnen til å grensesette, nei.

Du mener at man kan være superutadvendt og pratsom, dele masse om seg selv og samtidig slite med grensesetting? At dette går an? Nytt for meg i hvert fall. 

Anonymkode: c6427...9ce

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du mener at man kan være superutadvendt og pratsom, dele masse om seg selv og samtidig slite med grensesetting? At dette går an? Nytt for meg i hvert fall. 

Anonymkode: c6427...9ce

Jeg mener at man kan være privat og ikke utpreget utadvendt, og samtidig ha null problemer med å grensesette. 

Du behøver ikke bli nedlatende fordi andre folk er annerledes enn deg.

Endret 24. oktober av DesmondMiles

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (11 minutter siden):

Jeg mener at man kan være privat og ikke utpreget utadvendt, og samtidig ha null problemer med å grensesette. 

Du behøver ikke bli nedlatende fordi andre folk er annerledes enn deg.

Men motsatt da, mener du at noen folk er utadvendt og meget pratsom og samtidig sliter med å sette grenser? At de ikke tør? Er bare nysgjerrig på dette. 

Anonymkode: c6427...9ce

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men motsatt da, mener du at noen folk er utadvendt og meget pratsom og samtidig sliter med å sette grenser? At de ikke tør? Er bare nysgjerrig på dette. 

Anonymkode: c6427...9ce

Selvfølgelig finnes de også.