Dere som har hatt tenåringsjenter

[AnonymBruker]

Hva var den vanskeligste alderen? 
Har ei som snart blir 15 og synes de siste 1,5 årene har vært litt tøffe. Mye sur, frekk, vil kun være på rommet osv osv. Føler jeg ikke kjenner henne igjen. Alltid vært veldig enkel å ha med å gjøre.

Hun har gode venninner og greie karakterer.

Lurer mest på når de blir litt lettere å omgås med igjen? 😅

Anonymkode: 98464...707

[AnonymBruker]

13-15, så ble hun gradvis mindre åndssvak frem mot en normalisering rundt atten.

Anonymkode: 0b779...029

[AnonymBruker]

12 år. Med begge to. 

Anonymkode: 181c9...238

[AnonymBruker]

Litt sånn avhengig av hva man tenker på. 
 

13-15 merket jeg spesielt til de «tenåringsfaktene». 

Men med eldste syns jeg det var mest slitsomt i  alderen 16-17.år. Fortsatt veldig ung, men også litt voksen. Høflig og pliktoppfyllende, men livredd for å gå glipp av noe. Stor vennegjeng og alltid noe som skjedde.
Kjøring og henting på fester på natterstid, eller å måtte ligge våken til hun kom hjem. (Ikke for det.. lå våken når de var ute på fest, helt til de flyttet hjemmefra). 
I denne alderen var eldste stort sett veldig koselig å «henge» med. Kunne finne på mye hyggelig, og sa aldri nei til en sushidate. 
Yngste var stort sett grei hele veien. 

Anonymkode: 3b92e...7ea

[AnonymBruker]

Eldste var superenkel. Det eneste å klage på var at hun var innmari rotete. Ellers var hun skoleflink, pliktoppfyllende, hadde mange venner men var ingen festejente, stort sett blid.

Mellomste var en helt annen dans! Veldig opptatt av en sport helt til hun sluttet brått på vgs. Da gikk det meste tungt, hun ble sur og innesluttet, skoleresultatene sank til bunns, brøt avtaler, ble shopping- og sminkegal. Vi punget ut for psykolog men hun orket ikke følge rådene.... det gikk over med tiden, men det var tungt. Og det som var så rart var at dette skjedde sent, i 16-17-årsalderen var hun helt fjortis.

Yngste som er 5 år yngre var faktisk fjortis samtidig med storesøster. Hun gikk fra søt småjente til megahormonell tenåring på to uker. Det varte et års tid, så var det over. Fort inn i puberteten, fort ut.

Så min erfaring er at det er nesten umulig å si noe generelt. Men en ting er i alle fall sikkert: tiden jobber for deg, TS! Mine jenter har blitt flotte unge damer alle tre. Men hvor mye det stormet underveis har vært veldig forskjellig.

Anonymkode: b9bd9...b03

[Eva-Lena]

Mine var i opposisjon fra de var 14-14 og frem til 17. Det var mye diskusjoner og tilbakemeldinger om hvor dust jeg var som mamma. Jeg skjønte virkelig ikke hvordan verden fungerte ref. barna min. Jeg var helt «stuka i hue» visstnok 😂

Jeg valgte mine kamper og vi kom godt ut av det til slutt.

Det er være verdens teiteste foreldre er jobben vår den tiden det tar.

Jeg er sjeleglad jeg ikke skal igjennom den perioden en gang til for det var til tider slitsom. Jeg var 100% alene med barna, så fikk ingen backup fra faren deres.

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir gradvis bedre fra 16 år, og så er de normale når de er 22.  

Anonymkode: 6a0a9...425

[AnonymBruker]

Takk for alle tilbakemeldinger 😊

Anonymkode: 98464...707

[Rødvinsfilosofen]

Synes 12-15 er en vanskelig alder.

Plutselig blir kroppen ny, mye er veldig hemmelig, alt er veldig krise, gamle vennskap forandrer seg, nye vennskap oppstår.

Plutselig er det hen hel haug av uskrevne jenteregler som ikke henger på greip.
Alt voksne sier er kleint eller cringe.
 

Tror jeg ville laget noen «kjøreregler» for å holde ut.

Felles måltider.

Møte til tiden og holde avtaler.

Ingen låst dør om natten (brannsikkerhet)

De skal alltid kunne ringe hvis de eller vennene har havnet i trøbbel.