Hvilken barndom har barna dine?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Kanskje det også er på tide å lære forskjellen mellom bindestrek og tankestrek? Her har du nemlig brukt dem feil.

Anonymkode: 9d8a7...0cb

i innlegget mitt passer det med tankestrek, som jeg brukte, ikke bindestrek. Tankestreken markerer et lite innskudd eller en pause i setningen – omtrent som et muntlig “forresten”. Bindestrek brukes bare til å binde sammen ord, ikke til slike innskudd.

Anonymkode: cd3f1...174

[AnonymBruker]

Være tett på har vært min tanke som mor. Når de var små fikk de masse nærhet og kos, jeg var mye hjemme. Prioriterte bort weekendturer med venninner og sov ikke borte fra de før de var 4-5 år. 
 

Forsøker være tett på nå som de begynner å bli ungdommer også. Møte store følelser, være tilstedeværende og nyskjerrig. 
 

Og så har vi tradisjoner rundt jul og påske. Store bursdagsfeiringer med storfamilien hver gang de har bursdag. Selv når vi bodde i leilighet hadde vi 25 gjester. Film og godis hver lørdag(ikke alltid de gidder lengre). 
 

Men tilstedeværelse og å være tett på er ikke alltid lett. Med hormoner, venner som stadig blir viktigere og smarttelefoner. Men de skal vite at vi alltid er et trygt anker. 

Anonymkode: d55fa...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du svarer jo ikke på spørsmålet, ts spør hva DU har fokus på som forelder. Ikke hva barna har opplevd av kiipe ting. Du skulle tatt med barna og flyttet da de ble mobbet! 

Anonymkode: b1e9b...cbe

Åh er det så enkelt? At ikke vi tenkte på det! Takk!

Ts og oppegående folk kan selv tenke seg frem til hva slags barndom de har hatt: de er traumatiserte, andre har fratatt dem en barndom. Hva vi gjør av fritidsaktiviteter har virkelig skremmende lite å si da helvete følger deg overalt.

Anonymkode: 81756...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Trauma dumping kaller man det du gjør nå. Google begrepet

Anonymkode: b1e9b...cbe

Jeg opplyser samtidig at ikke alle får den fine barndommen som vi ønsker for våre barn. Det mine barn har opplevd, og opplever, er faktorer som skjer utenfor hjemmet. Utenfor vår kontroll. Dette er andre faktorer utenfra som jeg ikke har kontroll over. 

Det er ikke nok kos i verden, ikke nok aktiviteter, ikke noe som kan veie opp og endre hvordan deres barndom har vært og hvordan det preger dem. Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, men faktum er at mans nok "sliter med vurderingen om de skal velge håndball eller fotball" så er det andre som har 12 åringer som planlegger selvmord eller opplever krig.

Tåler dere ikke høre at det finnes to sider til mynten?

Anonymkode: 81756...1d1

[AnonymBruker]

Jeg vil være til stede. Humor, tøys og tull. Gode samtaler. Snakke om følelser og livet. Alt dette i kombinasjon med gode grenser. Hva er greit å gjøre, når må mamma/pappa si nei. Være konsekvent på de tingene som vi ikke godtar. Rose når de gjør fine/varme/hyggelige ting. 
 

De får gå på fotball. Det er inkluderende og gøy. Foreldrene bidrar og støtter. Men jeg orker ikke å forholde meg til tusen aktiviteter. Så jeg og mannen har valgt fotball. Vi har begge gode minner fra det selv. Barna merker engasjement fra oss og andre foreldre i fotballmiljøet og trives med det. 
 

Vi har veldig enkle tradisjoner hjemme. Prøver å lage størst glede av de minste ting. Heller lære barna at hverdagen er fin. De store begivenhetene tar vi med en knusende ro. 
 

Vi går turer, spiller musikk og danser, ser en hyggelig film sammen, bygger lego eller leker. 
 

 

Anonymkode: d409e...1b7

[AnonymBruker]

Mine barn har også en bedre barndom/oppvekst enn hva jeg hadde selv. Jeg ble kraftig mobbet og utestengt gjennom hele skolegangen (vi flyttet også da jeg var 9, men det hjalp ikke - siden noen her kommenterte at det tydeligvis skulle være en slags magisk løsning på mobbing 🙄). Faren min var også alvorlig psykisk syk, og vi gjorde derfor ikke så mye sammen som familie (ikke hadde vi råd til å finne på så mye heller).

Mine barn vokser opp med veldig mye nærhet og kjærlighet, gode samtaler og samtidig spøk og moro, mange ulike fritidsaktiviteter (de får i utgangspunktet gå på alle tingene de vil, så lenge det passer med timeplaner), de har fine vennegjenger der de opplever stor tilhørighet, vi er mye på tur i skogen eller på fjellet om sommeren, vi står på langrenn, slalom og skøyter om vinteren og vi har hyggelige tradisjoner som rebusløp for å finne påskeegg, er alltid på teater og ute og spiser middag sammen før jul, har storfamilien på selskap på julaften, er alltid på fjellet med broren min m/familie over nyttår, vi reiser alltid på en lang sommerferie til varmere strøk og mange andre ting jeg vet de setter stor pris på.

Men fordi jeg har den bakgrunnen jeg har, setter jeg utrolig stor pris på å ha mulighet til å kunne gi barna mine en mye bedre oppvekst enn hva jeg hadde selv. Vi har heldigvis både økonomi og ressurser til å gi dem den barndommen jeg selv skulle ønske jeg hadde.

Anonymkode: b9926...c4f

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste er å ikke være fastlåst i tankegangen på hva som utgjør en god barndom. Jo, selvfølgelig ting som kjærlighet og omsorg, men ikke antall fritidsaktiviteter, fancy ferier eller om man bor i leilighet eller hus osv. Ting blir ikke alltid som man hadde sett for seg eller drømt om, men det kan bli bra for det. 

Det viktigste for meg har vært nærvær og ro. Mine foreldre var veldig unge og hadde alltid tusen planer og prosjekter, vi hadde derfor mye barnevakt og det var full rulle i alle feriene. Masse mennesker, masse aktiviteter. Veldig gøy mye av det, og ganske slitsomt for meg som barn. 

Jeg har prioritert å være tilstede, både fysisk og mentalt. Mine har også blitt passet av og til, og selvfølgelig har vi venner og aktiviteter, men det har vært veldig mye roligere enn i min oppvekst.

Hyggelige hverdagsmorgener og alltid middag samlet rundt bordet. Høytlesning hver kveld til barna begynte å lese på senga selv. Noen enkle jule- og påsketradisjoner (ikke så voldsomt mange), lørdagskvelder hvor vi ser på film sammen hele familien, masse strandturer om sommeren, alltid is fra yndlingsiskiosken siste skoledag før sommerferien. Stille og rolig, og forhåpentligvis trygt og hyggelig. 

Mine unger er høflige, glade og greie tenåringer nå, og jeg tror jeg kan si at de har hatt en god barndom. 

Anonymkode: bc7a8...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

De kan i alle fall den viktige forskjellen på "hva slags" og "hvilken", for å ellers fremstå oppegående i livet. Det å lære korrekt språk hjemme var fokus i mitt hjem fra en tidlig alder - selvfølgelig på en alderstilpasset og pedagogisk måte.

Anonymkode: cd3f1...174

Men det var ikke fokus på høflighet? 

Anonymkode: 9a293...1ae

[AnonymBruker]

Viktig for meg har vært tilstedeværelse, at barna er aktiv, vi har tid sammen, barna er høflige osv.

Det betyr korte dager i barnehagen , mye ute på tur i skogen, barna får være med på to aktiviteter hver, vi fokuserer på høflighet og takknemlighet, vi har vært på førjulsturee mange år på rad, vi har vært på museum , kino , stått på ski /vært med på renn,  vi er på hytta og vi foreldre er tilstedeværende innenfor det barna driver med av idrett og vi har vært i fau både i barnehagen og på skole.

Da de var små reiste vi innenfor Skandinavia, når de blir større reiser vi mer utenlands .

Anonymkode: 9a293...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åh er det så enkelt? At ikke vi tenkte på det! Takk!

Ts og oppegående folk kan selv tenke seg frem til hva slags barndom de har hatt: de er traumatiserte, andre har fratatt dem en barndom. Hva vi gjør av fritidsaktiviteter har virkelig skremmende lite å si da helvete følger deg overalt.

Anonymkode: 81756...1d1

Du beskriver så mye rart og mener at dine TO barn hver har vært utsatt for mer drit enn de fleste opplever i et langt og dårlig liv. Likevel har du ikke flyttet eller klart å ordne opp på noen annen måte. Sikker på at det ikke er fantasien din som er problemet? 

Anonymkode: d6972...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Viktig for meg har vært tilstedeværelse, at barna er aktiv, vi har tid sammen, barna er høflige osv.

Det betyr korte dager i barnehagen , mye ute på tur i skogen, barna får være med på to aktiviteter hver, vi fokuserer på høflighet og takknemlighet, vi har vært på førjulsturee mange år på rad, vi har vært på museum , kino , stått på ski /vært med på renn,  vi er på hytta og vi foreldre er tilstedeværende innenfor det barna driver med av idrett og vi har vært i fau både i barnehagen og på skole.

Da de var små reiste vi innenfor Skandinavia, når de blir større reiser vi mer utenlands .

Anonymkode: 9a293...1ae

Glemte at vi har fast filmkveld en kveld  i helgen , vi tok oss tid til prat og lesing på sengekanten og åpent hus for venner som også har vært med oss på mye rundtomkring 

Anonymkode: 9a293...1ae

[AnonymBruker]

MIne barn har en flott barndom, vi har fine tradisjoner. Mormor ikke langt unna. Fint og godt forhold til mine søsken med barn i omtrent samme alder, samme med venninner. De går på en fritidsaktivitet hver, noe som holder. De er litt større nå. Alltid gått litt i teater, juleforestillinger, kino , reise på mye turer i både innland og utland. Hadde hytte i Trysil tidliger, men solgte den siden den ble mindre og mindre brukt.

Begge barna har alltid likt å gå på ski og skøyter, så de har vi alltid gjort mye, samme som jeg selv vokste opp med. Spiser stort sett alltid middag sammen, åpent hus for venner. 

Feirer alltid jul sammen med min mamma/barnas mormor og andre familie medlemmer, har fine jule tradisjoner med familieselskap, julegaver, julestrømper, masse julebakst som vi lager sammen ++

De er skoleflinke og trives på skolen, har masse venner og heldigvis ikke blitt mobbet eller utestengt. Generelt fine skoler her vi bor med gode lærere og lite mobbing, men høy trivsel på skolen blant barna og engasjerte foreldre som ikke krever at lærerne skal oppdra barna deres, men lar lærerne ha arbeidsro så de kan gjøre jobben sin så følger vi foreldre opp det vi skal.

Så jeg velger å tro at barna kommer til å ha like fine minner fra sin barndom som jeg selv har, med foreldre som er tilstede og tilgjengelige, trygt hjem uten fyll , røyk og krangler, god økonomi og rom for alle til å være  den de er, til å bli sett og hørt

 

Anonymkode: 297de...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Du beskriver så mye rart og mener at dine TO barn hver har vært utsatt for mer drit enn de fleste opplever i et langt og dårlig liv. Likevel har du ikke flyttet eller klart å ordne opp på noen annen måte. Sikker på at det ikke er fantasien din som er problemet? 

Anonymkode: d6972...0a2

Hadde det vært så vel! 

Dessverre er det sant alt, aldri i mine villeste forestillinger om jeg hadde trodd det skulle bli sånn for barna. Da jeg var gravid las jeg "alle" gravidbøkene, så ble det pedagogisk "hvordan være en god foreldre"-bøker. Jeg trodde virkelig at jeg gjorde alt riktig. Vi meldte eldste på aktiviteter, fokuserte på kosthold, oppdragelse og "å gjøre alt riktig". Dessverre ble det ikke slik for oss.

Eldste har fått mesteparten av det, yngste er nesten fem år yngre, men han bærer preg av å være vitne til alt som skjedde til henne og til oss som familie (ekstremt mye oppfølging/møter/telefoner), i tillegg at han opplever å bli mobbet fordi han er lillebror til xx men også fordi han har ADHD og er en enkel mål. Vi jobber sammen med alle instansene og gjør alt vi kan, Dessverre kan man ikke tvinge andre til å ta ansvar hverken for seg selv eller barna. Eldste har nå reist avsted for å gå på skole noe hun opplever som både bra og som et nederlag. Hun ville veldig gjerne helst ha bodd hjemme og gått på skole her, og helt ærlig så hadde pengeboken min også satt pris på det. Privatskole er dyrt 🙈

Anonymkode: 81756...1d1

[AnonymBruker]

Vi har ikke hytte, og kommer heller aldri til å kjøpe hytte så det får de lite av. Vi har stort fokus på tradisjoner rundt bursdager, jul og påske. Begge mine liker å stå på langrenn, men pga kneskader hos oss foreldre og mangel på skibakker i nærheten får ikke lært slalom av oss. Keg er opptatt av å lære de normal folkeskikk, snakke med respekt til både voksne og barn og lære de å spare. Alle pengene MÅ ikke brukes med engang liksom. Eller er vi mye på tur i skogen, og bruker mye tid på familie.

Anonymkode: a3fdd...c48

[AnonymBruker]

Vi har valgt å ikke ha noen organiserte aktiviteter i hverdagene til noen av barna. 
De er sosiale og aktive hele dagen. Når de kommer hjem er det middag, lekser, gaming/tegning/lego/vennebesøk. Det holder i massevis for oss. 

Skjer litt mer i helgene. Varierer hva. Men ofte bytur, kino, teater, svømmehall etc. 

Anonymkode: d8f9a...b80

[AnonymBruker]

De får en rolig, harmonisk og priviligert barndom. Det meste er helt ordinært for oss her i Norge, men ser man litt større på det, er de sinnsykt heldige som får vokse opp slike gjør.

Anonymkode: 4e15e...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mine har begge opplevd mobbing i flere år, både på barneskolen og ungdomsskolen. Fysisk og psykisk terror. Politianmeldelser, henleggelser, nettmobbing, identitetstyveri, voldtekt, og selvskading. Eldste har PTSD, minsten tør nesten ikke gå ut av hus for det begynner straks han går ut døren.

Jo takk som spør, men det har vært noen forferdelig tingene år for oss alle.

Anonymkode: 81756...1d1

Hvorfor har dere ikke flyttet? 

Anonymkode: 62661...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor har dere ikke flyttet? 

Anonymkode: 62661...ba6

Du vet det at det ikke bare er å flytte?

Anonymkode: 766f7...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vet det at det ikke bare er å flytte?

Anonymkode: 766f7...c20

Når barna har det så ille som her, jo da flytter mann. Så vanskelig er det ikke. Da tar man den jobben man kan få, enten det er i butikk eller som vaskehjelp/bussjåfør. 

Så jo, det ER bare å flytte. Ikke skyld på noe annet. 

Anonymkode: 62661...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært så vel! 

Dessverre er det sant alt, aldri i mine villeste forestillinger om jeg hadde trodd det skulle bli sånn for barna. Da jeg var gravid las jeg "alle" gravidbøkene, så ble det pedagogisk "hvordan være en god foreldre"-bøker. Jeg trodde virkelig at jeg gjorde alt riktig. Vi meldte eldste på aktiviteter, fokuserte på kosthold, oppdragelse og "å gjøre alt riktig". Dessverre ble det ikke slik for oss.

Eldste har fått mesteparten av det, yngste er nesten fem år yngre, men han bærer preg av å være vitne til alt som skjedde til henne og til oss som familie (ekstremt mye oppfølging/møter/telefoner), i tillegg at han opplever å bli mobbet fordi han er lillebror til xx men også fordi han har ADHD og er en enkel mål. Vi jobber sammen med alle instansene og gjør alt vi kan, Dessverre kan man ikke tvinge andre til å ta ansvar hverken for seg selv eller barna. Eldste har nå reist avsted for å gå på skole noe hun opplever som både bra og som et nederlag. Hun ville veldig gjerne helst ha bodd hjemme og gått på skole her, og helt ærlig så hadde pengeboken min også satt pris på det. Privatskole er dyrt 🙈

Anonymkode: 81756...1d1

Av nysgjerrighet, hvilken utdanning og jobber har du og din mann?

Anonymkode: a4596...a0c