Hvilken barndom har barna dine?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Av nysgjerrighet, hvilken utdanning og jobber har du og din mann?

Anonymkode: a4596...a0c

Han har fagbrev som elektriker og omskolerte seg til amulansesjåfør. Nå er det mange år siden vi gikk I fra hverandre så har ikke helt oversikt over all etterutdanning som han har tatt, men vet at han har gjort både kurs og videreutdanning innen yrket.

Jeg er utdannet lærer, men valgte etter sykdom å omskolere meg til å ta fagbrev i et annet yrke. I løpet av de siste 5 årene valgte jeg igjen grunnet sykdom å omskolere meg og da tok jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. I tillegg har jeg studiekompetanse (det sier seg selv?)

Er vi godt nok utdannet?

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Når barna har det så ille som her, jo da flytter mann. Så vanskelig er det ikke. Da tar man den jobben man kan få, enten det er i butikk eller som vaskehjelp/bussjåfør. 

Så jo, det ER bare å flytte. Ikke skyld på noe annet. 

Anonymkode: 62661...ba6

Jeg var inne på det, jeg prøvde å bytte skole og i tillegg prøvde jeg å få henne inn på en privat (kristen) skole i nabobygda. Jeg prøvde til og med å få slektninger til eksen å ta henne inn slik at hun kunne skifte adresse, bo der med dem og dermed bytte skole. Jeg møtte mange dører som smalt igjen i ansiktet på oss. Dessverre var det mange bevegelige deler og det gikk ikke opp. Helt ærlig hadde vi alle et håp om at alle tiltakene som var satt inn skulle fungere (optimister dengang, ja).  Det som var godt for den ene var ikke bra for den andre mtp oppfølging av diverse instanser. Det er veldig lett å sitte på sin trygge tue og si at "noe ER sånn" og tro at det er enkelt, men sannheten er ofte rotete, uoversiktlig og vanskeligere enn en skulle ha trodd.

Pga min sykdom hadde jeg NAV å forholde meg til for min egen del og hadde et forløp her jeg ikke kunne bare droppe. Minsten hadde sine instanser, eldste hadde sine. Banken vil aldri gi meg lån igjen så det var ikke bare å selge og flytte økonomisk heller.  Men nå går vi veldig i detalj om oss, poenget mitt var å få frem i lyset at mynten har to sider og det har jeg gjort.

Det går bedre med eldste nå, hun er i terapi og jobber med seg selv, men det er langt å gå og hun vil alltid være preget av det som skjedde henne. Hun vil aldri bli den versjonen av seg selv som hun opprinnelig ville ha blitt, det ble tatt i fra henne både av dem som mobbet, andre foreldre som ikke tok det på alvor, fra instanser som drøyde med løsninger og av optimistiske foreldre som hadde håp om at det ville bli bedre. Vi har alle sviktet henne. Advokat er kontaktet, kanskje hun får erstatning for traumene hun opplevde? Det hadde ihvertfall hjulpet henne i fremtiden.

Lillebror voktes nøye. Han har fått støttekontakt og han følges opp. Men ettersom han sitter mer inne og spiller ps5 så er han på en måte mer "beskyttet" enn hun var. Han har null tilgang til some, og vi er langt mindre naive nå enn vi var dengang. Vi får se hva fremtiden bringer for han, men jeg kan ikke styre det som skjer utenfor hjemmet dessverre. 

Anonymkode: 81756...1d1

[AnonymBruker]

De har hatt en barndom med masse gøy sammen med kjernefamilien, lange og mange ferier og opplevelser. Alltid vært mye ute i helgene, på korte eller lange turer, med bål og pølser, bading og kvikklunsj. Telt, hengekøye eller overnatting under åpen himmel.

De har hele veien opplevd masse gøy og vi har dratt på spontane turer bare for å se favorittlaget spille, eller vi fikk tak i konsertbilletter. 

De har helt selv fått velge fritidsaktiviteter, hvor begge foreldre har valgt å delta aktivt. Det har tatt masse tid, men fy søren så bra det er med lagidrett for disse ungene.

De har sagt mange ganger at de er takknemlige for at hjemmet vårt alltid var åpent for vennene dems, og det var ikke sjeldent vi hadde både to og tre ekstra til middag, og gjerne overnattingsgjester for alle ungene i helgene. 
Ingen ting varmet mer enn når det stod 7 par sko ekstra i gangen når jeg kom hjem fra jobb, og hørte latter fra tv-stuen (javel, så ble det toast til middag, sammen med den planlagte middagen på deling)..
 

Vi har ikke vært fryktelig strenge på hverken skjerm eller kosthold (men er nå unge voksne, sunne,  friske og aktive mennesker). 

De har vært oppe seint i helger og ferier og vi har på ingen måte vært bundet til rutiner (hendte de var oppe seint på en hverdag også, om Det var noe spennende eller spesielt som dukket opp). Da de var små og sov i vogn, var de med rundt og på ferier sov de alltid i vogn på restaurant. 
 

Det har aldri vært noe mål for oss å gjøre slik eller så, at barna skal bli selvstendige raskest mulig, eller at de skal være eksemplariske på alle arenaer.
Med ungdommer helt på trappene til voksenlivet nå, så ser jeg at de allikevel har klart seg helt fint, og kan både lage mat, vaske klær og  vaske badet, og ikke minst så tar de vare på folkene rundt seg.

 

Når jeg ser tilbake så ser jeg tilbake med glede, og det vet jeg ungene også gjør. 

Jeg er så  glad og taknemmelig for at vi aldri har vært rigide og stresset med det ene eller det andre, men tenkt at det stort sett ordner seg. Spesielt når jeg ser folk rundt meg i dag, stresse og bekymre seg. At det er krise fordi ungene fikk en is hos naboen, eller at de kom seg i seng 15.minutter seinere enn de bør. At man eksploderer i sinne fordi 16.åringen har drukket en cider, eller blitt tatt i å røyke på fest.. 

Det må være så kjedelig å tenke tilbake og det eneste du husker er at du stresset for å gjøre alt etter boken, eller at du var så rigid og sa nei bare for å si nei - i stedet for å si ja - og kanskje skape minner med barna i stede. 

Anonymkode: aba29...dea

[AnonymBruker]

De er enda veldig små, men dette har vi planer om:

Besøke besteforeldre og øvrig slekt og familie ofte. 

Dra på hytta til mine foreldre hvertfall hver sommer. Innimellom i påska. Kommer nok til å dra til sverige noen ganger i påska også.

Vi er mye i naturen, på besøkssentre og museer. 

Å lese bøker er prioritert. Ungene er enda så små at de bare leser billedbøker, men kommer til å kjøpe inn mange bøker etterhvert og dra ofte på biblioteket. 

Juletradisjoner har vi så vidt starta med. Det blir julestrømpe om morgenen julaften. Kanskje sette ut grøt til nissen på lille julaften, det gjorde hvertfall vi da vi var små. 

Ønsker at de skal drive med kunst/kultur og ikke sport når de blir gamle nok til å starte med det. Malekurs, teater e.l. Men skjønner jo at det blir vanskelig å styre, så vi vil ikke nekte dem. Men vi vil ikke gå inn for det. 

Kommer til å ha mye fokus på håndverk og å bruke kroppen og hendene praktisk. Male, strikke, brodere, sy osv. Har lyst til å ha juleverksted hjemme hver jul, bake pepperkaker, ha påskeverskted i påska, lage høstpynt osv. Vi driver allerede mye med tegning, maling, modelleire, perling osv. 

 

Anonymkode: f12ca...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har begynt å tenke på barn og hvilken barndom jeg kunne tilbudt dem. Men er ute etter impulser fra andre. Er dere mye på hytta? Fokus på tradisjoner? Kulturskolen? Det er mye man må "rekke" før barna blir store. Juletradisjoner, påske, lære dem å gå på (og like) ski, både langrenn og slalom. Kulturelle aktiviteter, opera. Hjemmelagde bakevarer i helgene. Idrett. Har ingen foreldre i min umiddelbare omgangskrets, så hadde vært fint å høre hvordan andre legger opp tiden for å få mest mulig av foreldretiden.

Hvilken barndom har barna dine? Hva har du fokus på?

Anonymkode: 20131...641

Vi har fokus på tilstedeværelse, selvstendighet, mestring og kvalitet og kjerneminner. 

Ja vi baker, er på hytta, reiser på ferier, stiller opp på skolearrangementer, idrettsarrangementer, benytter oss av kino, museum, teater mm. Juletradisjoner og påsketradisjoner har vi. Vi har også helger hjemme hvor vi ikke gjør noe som helst spesielt. Det må ikke skje noe hele tiden, de får ikke alt de vil ha, de må lære verdien av penger og arbeid. Oppdras til å være hyggelig og høflig men kunne stå opp for seg selv når det trengs. Til å tenke selv, at alle valg og handlinger har konsekvenser - på godt og vondt. Rutiner og struktur, samt frihet og fritid. At man kan bli nesten hva man vil her i livet om man legger ned nok arbeid for det. Ingenting kommer servert på sølvfat - utenom kjærlighet, støtte og omsorg hjemme - det finnes det alltid. Balansegang mellom aktiviteter og fritid, tid sammen. De små tingene som man sitter igjen med som voksen. For det er ikke de store tingene man husker senere. Det er kanskje de 14 rundene man spilte vri8 på hytta, eller den natten i hengekøye på terrassen, eller camping på trampolinen. Det at alle alltid var velkommen hos oss, at vi stilte opp, kan heie og skryte og vise omsorg selv når livet går litt imot. De må lære å løse egne problemer - gradvis. At ingenting er helt katastrofe, alt er trygt å snakke om hjemme - selv om det kan komme konsekvenser av det. At vi alltid alltid er der - uansett. 

 

Anonymkode: edd13...c59

[AnonymBruker]

Man trenger ikke gjøre alt, men velge ut det som passer sine barn og familien. 

Anonymkode: 62d5d...7f3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 21.16):

Har begynt å tenke på barn og hvilken barndom jeg kunne tilbudt dem. Men er ute etter impulser fra andre. Er dere mye på hytta? Fokus på tradisjoner? Kulturskolen? Det er mye man må "rekke" før barna blir store. Juletradisjoner, påske, lære dem å gå på (og like) ski, både langrenn og slalom. Kulturelle aktiviteter, opera. Hjemmelagde bakevarer i helgene. Idrett. Har ingen foreldre i min umiddelbare omgangskrets, så hadde vært fint å høre hvordan andre legger opp tiden for å få mest mulig av foreldretiden.

Hvilken barndom har barna dine? Hva har du fokus på?

Anonymkode: 20131...641

Hytta, reising, skole, venner/familie og diverse hobbyer. Også opptatt av at det er i den grå hverdagen vi skal ha det best, det handler ikke om å være best. Livet er dessuten urettferdig, det er normalt å oppleve motgang og motbør. Forsøker å normalisere at livet består av både opptur og nedtur, men stort sett så er det heldigvis sånn at det du yter får du noe tilbake for. Dette har de også (heldigvis) - fått erfare selv.

De vet at jeg er mest stolt av de gangene de for eksempel har forsvart noen svakere enn seg selv, ikke når de scorer mest mål, og de vet at jeg vil heller at de forteller hva de har gjort galt enn å lyve, selv om det innbærer en kort «smerte» i form av ubehag (konflikt) fremfor en permanent en (mistillit) 

jeg mener også det er en gave å nyte ting i livet, være seg sjokolade eller litt for mye skjermtid; men som de gamle greske filosofene sa så er den gylden middelveg best (alt med måte) .. kort sagt: jeg vil at de skal finne de små gledene i hverdagen  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 22.23):

i innlegget mitt passer det med tankestrek, som jeg brukte, ikke bindestrek. Tankestreken markerer et lite innskudd eller en pause i setningen – omtrent som et muntlig “forresten”. Bindestrek brukes bare til å binde sammen ord, ikke til slike innskudd.

Anonymkode: cd3f1...174

Men du bruker bindestrek. Tankestrek er lengre!

Anonymkode: 9a4db...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 21.16):

Har begynt å tenke på barn og hvilken barndom jeg kunne tilbudt dem. Men er ute etter impulser fra andre. Er dere mye på hytta? Fokus på tradisjoner? Kulturskolen? Det er mye man må "rekke" før barna blir store. Juletradisjoner, påske, lære dem å gå på (og like) ski, både langrenn og slalom. Kulturelle aktiviteter, opera. Hjemmelagde bakevarer i helgene. Idrett. Har ingen foreldre i min umiddelbare omgangskrets, så hadde vært fint å høre hvordan andre legger opp tiden for å få mest mulig av foreldretiden.

Hvilken barndom har barna dine? Hva har du fokus på?

Anonymkode: 20131...641

Helt ærlig? Dette var ting jeg tenkte jeg skulle før jeg fkkk barn. Nå tenker jeg bare at tid er det viktigste. Tid, forståelse og raushet. Små barn bryr seg ikke så mye om tradisjoner de ikke vet om. De bryr seg om å være med foreldrene og familien sin. Jeg tror mange stresser rundt for tidlig med egne forventninger og ønsker, og glemmer at barn er ofte fornøyd med oss voksne så lenge vi er der for dem. 

Anonymkode: a6c43...d4e

[AnonymBruker]

Jeg stresset litt med slikt før jeg fikk barn og. Jeg har hatt en utrolig fin barndom som jeg ser tilbake på med glede. Vi dro på hytteturer, gikk i fjellet, hadde gode tradisjoner rundt høytider, min mor bakte alltid mye deilig, vi barna gikk på hver vår idrett og spilte hvert sitt instrument, vi har reist på flotte turer i ferier og gikk mye på teater og kunstutstillinger.

Så begynte jeg å tenke på når disse tingene skjedde, og alt skjedde ikke samtidig. Første gang jeg var på ferie til utlandet var jeg 11 år. Før det var det hytteturer og fjellturer i norge. Jeg sto på carving første gang som 13 åring, før det var det bare langrenn. 

Jeg håper jo å gi barna mine samme type oppvekst som jeg har hatt selv, men vi trenger ikke ta alt fra start. Jeg har kjempegode minner fra flotte ferier til utlandet, men den første var jeg 11 år da vi dro på. Så vi trenger ikke alt fra barna er veldig små.

Anonymkode: 0980a...a22

[AnonymBruker]

Har to små barn ennå.

Ting er ganske rutinepreget. Spiser havregrøt hver morgen, pappa tar med i barnehagen, har en passe lang dag på ca 6 timer med noe lek, mat og en lur, mamma henter og triller hjem. Sitter på benken på kjøkkenet og "hjelper til" med middag, spiser, leser en bok og leker litt, bader i badekar to ganger i uken. Ser litt barne-tv i helgen. Leggetid kl. 18.30. Sjelden unntak hverken helg eller ferie. Treffer besteforeldre, nieser og nevøer i helgene.

I alderen 0-5 tenker jeg det er tid med foreldre, følelse av tilhørighet og trygghet, ro rundt familien. Og fra skolealder mer fokus på mestring, og kanskje fritidsaktiviteter.

Anonymkode: 41dc8...c39

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 21.16):

Har begynt å tenke på barn og hvilken barndom jeg kunne tilbudt dem. Men er ute etter impulser fra andre. Er dere mye på hytta? Fokus på tradisjoner? Kulturskolen? Det er mye man må "rekke" før barna blir store. Juletradisjoner, påske, lære dem å gå på (og like) ski, både langrenn og slalom. Kulturelle aktiviteter, opera. Hjemmelagde bakevarer i helgene. Idrett. Har ingen foreldre i min umiddelbare omgangskrets, så hadde vært fint å høre hvordan andre legger opp tiden for å få mest mulig av foreldretiden.

Hvilken barndom har barna dine? Hva har du fokus på?

Anonymkode: 20131...641

Jeg har fokus på samarbeid, læring, lek, glede og bunnløs kjærlighet.

Presser dem ikke. Setter grenser der jeg opplever det er nødvendig. Jeg utfordrer barna mine, og de utfordrer meg. 

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 21.16):

Hva har du fokus på?

Anonymkode: 20131...641

At de aldri skal betvile at vi som foreldrene deres elsker dem, og gjør en innsats for å forstå dem som individer.

Jeg har på ingen måte hatt en dårlig barndom, og jeg har klart meg godt i livet, men jeg har ingen følelse av at foreldrene mine elsker meg, og jeg opplever at de ikke forstår meg.

[Uanonym bruker]

Jeg tror mange foreldre i dag har altfor tett program med ungene sine. Unger i barnehagealder har knapt hatt en helg i sitt liv der de "bare" er hjemme. Foreldre snakker om tidsklemme og hamsterhjul, men de lager jo mye av dette selv. I beste mening, for all del. Men foreldre skal ikke være underholdere og pedagoger, de skal være foreldre. Og jeg tror mange foreldre i dag sliter med å finne ut hva det vil si. De får for mange "gode råd" fra eksperter, og prøver å følge alle, og rekke over alt. Men det er ikke mulig. 

Barn trenger først og fremst nærhet og omsorg fra foreldrene sine. Det kan gis på mange ulike måter. Det er fint med tradisjoner og aktiviteter, men de trenger ikke hundrevis av dem, det holder med noen få. Hvilke man velger, er opp til foreldrene. Noen familier prioriterer naturopplevelser, andre sport, andre kultur osv. Og ingen av delene er bedre eller dårligere, bare forskjellig, fordi folk er forskjellig. Unger skal bli en del av sin familie, sin familiekultur, de skal ikke bli presentert for alt som finnes i verden av utslitte foreldre med konstant dårlig samvittighet.

Noe som er viktig, er å lære ungene å være en del av et hverdagsliv i et samfunn. Det tror jeg mange glemmer. Det gikk helt naturlig før, da unger bare var noe man fikk (og selvsagt var det ulemper med det også), mens det nå av mange blir sett på som et selvrealiseringsprosjekt.