16,5 år og «kleint» med melding fra farmor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du forherliger hvor godt forhold "alle" har til sine foreldre og besteforeldre. Bestemor her er kanskje bare en perifer slektning med tanke på avstand. Om ikke foreldrene har vært flinke å holde kontakten mellom barn og bestemor, og bare snakket om barnets liv til denne besteforelderen. Så skjønner jeg godt at 16-åringen ikke synes så mye om det. 

Anonymkode: c7858...133

Man sier da takk uansett om man er spesielt nær eller ikke. Jeg sier jo takk hvis jeg får gratulasjon på bursdagen av røkla kollegaer liksom. 

Anonymkode: 416e6...a3c

[AnonymBruker]

Takk for svar, godt å se at jeg ikke er så alene om å mene at det er viktig at hun svarer. Pappaen hennes gir etter på alle områder, og vanligvis blander jeg meg ikke i barneoppdragelsen siden jeg bare er stemor.
Men det sitter en syk, gammel farmor alene i høstmørket i Nord-Norge som tenker på barnebarnet i Oslo og sender hyggelige meldinger, så synes jeg det er viktig at hun faktisk svarer. Minimum er takk og smilefjes, men jeg synes egentlig hun bør svare mer utfyllende. Jeg tror det hadde vært et fint lyspunkt for farmoren.
 
Jeg har foreslått at hun svarer noe sånt som dette på dagens melding: «Takk for gratulasjonen, farmor! Ja, jeg skal spille hovedrollen. Forestillingen skal være på x dato, så vi har ikke så mye tid til å øve. Jeg har allerede lært meg nesten alle replikkene mine. Jeg synes skuespill er veldig gøy, men på slutten av forestillingen er det en dans, og det synes jeg er litt vanskelig så den gruer jeg meg litt til. Bestevenninnen min, Tea, er god på dans så hun skal øve sammen med meg. Jeg skal be pappa ta bilder på forestillingen, så vi kan sende til deg. Glad i deg”   
Hun kan selvfølgelig endre på ordvalg og sånn, sånn at det blir mer naturlig språk for en tenåring. Jeg tenker at hvis hun gir litt info til farmor nå, så har de mer å prate om neste gang de treffes, så blir det mindre kleint.  
Men hun sier bare nei og at det er altfor kleint.

Anonymkode: 90faf...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Veldig rart at av en 16-åring, men har hun noen gang hatt noe særlig forhold til bestemoren? 

Mulig hun ikke er så trygg på at dere forteller om livet hennes til en "fremmed" person. Om hun selv aldri har hatt noe behov for å snakke om livet sitt med denne bestemoren, så synes jeg kanskje at dere som foreldre også må tenke på at hun begynner å bli eldre. 

Anonymkode: c7858...133

Dette er bare humoristisk å lese, og det forklarer en hel del hvorfor det er så mange barn og tenåringer som er så lite mentalt robuste at de ikke tåler noen ting. 

Det gir meg også en bedre forståelse for hvorfor helsedirektoratet nå har egne kampenjer på mental robusthet for ungdom.. 

Svaret er innlysende, det er foreldrene som skaper usikre barn

Anonymkode: 071bb...e46

[Rødvinsfilosofen]

Hvis dette er hvordan hun er mot farmoren sin - hvordan er hun da mot de «mindre kule» i klassen sin? 😕

[FruR]

Altså jeg hadde først spurt 16åringen om farmor har sagt eller gjort noe kjipt. Bare for å være sikker på at det ikke var noe mer bak at hun ikke ville snakke med farmor. Men så lenge farmor har oppført seg ordentlig så får 16åringen gjøre det også. Jeg hadde sagt at hvis det er rart at hun og farmor ikke kjenner hverandre så godt fordi farmor bor langt unna så er det lov å kjenne på det og prate om det. Men det betyr ikke at vi skal la vær å svare farmor. 

Endret onsdag kl. 18:53 av FruR

[Kålrota]

Jeg truer ikke så store barn til å pleie relasjoner de åpenbart ikke vil ha. Det synes jeg de selv skal bestemme. 
Farmor kan jo ha vært snipete.

Å diktere et svar som skal sendes er mildt sagt ganske grenseoverskridende. 

Endret onsdag kl. 18:54 av Kålrota

[AnonymBruker]

Så trist! Litt på siden av tråden, men hvorfor har ikke far dratt nordover oftere for å skape en relasjon mellom barn og farmor?

Anonymkode: 6913d...9df

[AnonymBruker]

FruR skrev (2 minutter siden):

Altså jeg hadde først spurt 16åringen om farmor har sagt eller gjort noe kjipt. Bare for å være sikker på at det ikke var noe mer bak at hun ikke ville snakke med farmor. Men så lenge farmor har oppført seg ordentlig så får 16åringen gjøre det også.

Farmoren er bare hyggelig. Jeg har lest disse meldingene fra henne, og de er alltid bare hyggelige. Gratulerer med dagen, eller ønsker deg en god påskeferie, eller gratulerer med 6 på matteprøven, og sånne meldinger. 
 
Problemet er at hun ikke kjenner farmoren noe særlig. Pappaen er generelt dårlig på å holde kontakten med familie og venner, og det går kun én vei.

Anonymkode: 90faf...3ea

[FruR]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Farmoren er bare hyggelig. Jeg har lest disse meldingene fra henne, og de er alltid bare hyggelige. Gratulerer med dagen, eller ønsker deg en god påskeferie, eller gratulerer med 6 på matteprøven, og sånne meldinger. 
 
Problemet er at hun ikke kjenner farmoren noe særlig. Pappaen er generelt dårlig på å holde kontakten med familie og venner, og det går kun én vei.

Anonymkode: 90faf...3ea

Da hadde jeg tatt en prat om det. Møtt henne på følelsen at ja du skjønner at det kan være litt rart å snakke med en farmor som en ikke kjenner så godt. Kanskje kan noe gjøres så det blir mindre kleint. Kanskje kan noe gjøres så hun og farmor blir bedre kjent. Kanskje kan dere sammen med tenåringen fortelle farmor om hvorfor det følels litt  rart. Men det betyr ikke at hun ikke skal prate med farmor for det. 

Endret onsdag kl. 19:00 av FruR

[AnonymBruker]

Man må jo oppdra ungen?

Selv "tvinger" jeg lett mine til å svare høflig og takke, uansett hvor fjernt familiemedlemmet måtte være. Det har for så vidt aldri vært noe tema heller. Man takker, og sånn er det.

Ingen grunn til å skåne datteren og prøve å gjøre det mindre kleint🙈Det er ikke kleint, det er normal folkeskikk. 

Anonymkode: 4146b...aef

[Carrot]

Det som er kleint er at far syns det er greit at datteren vokser opp og både mangler folkeskikk OG mangler grunnleggende evner til meningsløs dialog, noen hun VIL trenge i bøtter og spann som voksen. 🙅‍♀️ jeg er ikke nødvendigvis for en avhandling, men et minimum er å forvente altså selv av en som ikke kjenner farmor liksom. Typ, tusen takk farmor, det var hyggelig. Altså helt vanlig smalltalk og folkeskikk! 
Og så får du riste litt i far så han kan bli flinkere, en dag kommer han til å ikke ha mor lengre og da er det litt seint å evt angre på at man var elendig på å holde kontakt om det ikke ligger andre ting bak liksom.. 

Endret torsdag kl. 06:43 av Carrot

[AnonymBruker]

Hadde forklart at livet er fullt av "kleint". Så hadde jeg forklart om alle de tingene jeg/far har gjort for barnet som vi synes var/er kjempekleint. Når man er 16 år må man klare å stå i sånne ting. En skarve melding med "takk". Hvordan i alle dager er det vanskelig? Jeg ser ikke bort fra at hun som alle andre 16åringer har mobilen limt fast i hånda og tekster med venner i tide og utide. Dette klarer hun. 

Anonymkode: 4b153...110

[AnonymBruker]

Her hadde jeg vært rimelig beinhard på at det bare er å ta seg sammen. Man kan ikke bli sur eller flau over at folk er glad i en, opptatt av at en har det bra osv. Ihvertfall ikke så lenge forholdene er som du beskriver, at hun bare ikke kjenner henne så godt. Farmor prøver jo!

Dette må hun stå i, og hun kan faktisk jobbe litt med egen empati og forståelse for andre. Selv om man er 16 år er man ikke sentrum i universet. 

Skjerpings på alle måter for tenåringen!!

Anonymkode: 254e7...2c9

[AnonymBruker]

Hva dere skal gjøre for at det blir mindre kleint? 

Dere setter dere ned og lærer ungen folkeskikk! Og så går dere inn i dere selv å evaluerer hvor oppdragelsen deres har feilet. 

Skam dere, alle tre. 

Anonymkode: ca377...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for svar, godt å se at jeg ikke er så alene om å mene at det er viktig at hun svarer. Pappaen hennes gir etter på alle områder, og vanligvis blander jeg meg ikke i barneoppdragelsen siden jeg bare er stemor.
Men det sitter en syk, gammel farmor alene i høstmørket i Nord-Norge som tenker på barnebarnet i Oslo og sender hyggelige meldinger, så synes jeg det er viktig at hun faktisk svarer. Minimum er takk og smilefjes, men jeg synes egentlig hun bør svare mer utfyllende. Jeg tror det hadde vært et fint lyspunkt for farmoren.
 
Jeg har foreslått at hun svarer noe sånt som dette på dagens melding: «Takk for gratulasjonen, farmor! Ja, jeg skal spille hovedrollen. Forestillingen skal være på x dato, så vi har ikke så mye tid til å øve. Jeg har allerede lært meg nesten alle replikkene mine. Jeg synes skuespill er veldig gøy, men på slutten av forestillingen er det en dans, og det synes jeg er litt vanskelig så den gruer jeg meg litt til. Bestevenninnen min, Tea, er god på dans så hun skal øve sammen med meg. Jeg skal be pappa ta bilder på forestillingen, så vi kan sende til deg. Glad i deg”   
Hun kan selvfølgelig endre på ordvalg og sånn, sånn at det blir mer naturlig språk for en tenåring. Jeg tenker at hvis hun gir litt info til farmor nå, så har de mer å prate om neste gang de treffes, så blir det mindre kleint.  
Men hun sier bare nei og at det er altfor kleint.

Anonymkode: 90faf...3ea

Herregud, jeg er 30 år og ble klein av den meldingen du tenkte at jenta skulle sende. 

Hun er 16 år, oppvokst med some og stranger-danger og hvor farlig deling av personlig info kan være. Denne farmora, som dere voksne tydeligvis har vært ræva til å holde kontakten med på hennes vegne som barn - er ei fremmed dame. 16 åringen kjenner henne ikke. For jenta er det ikne store forskjellen å skulle sende den melsingen til farmor eller en random, for hun vet jo ikke hvem som får den. Vet hun hvordan hun ser ut? Snakker dere om farmoren? Hva forteller dere jente til farmoren, og har jenta noe å si i hva dere deler? Har de noen gang møttes? 

Å være i slekt gir ikke den gamle generasjonen noe direkte tilgang til den unge generasjonen når den gamle generasjonen ikke er tilstede i oppveksten. Hun er jo en fremmed, kan ikke komme å klage da. 

Det sagt så synes jeg samtidig at jenta kan svare "takk, det blir kjekt 😊" "tusen takk for gaven 😊" Eller lignende. Kort og godt nok. Men å kreve at de skal ha noe mer kontakt synes jeg dere skal droppe. 

Dessuten er jenta 16 år, alt i hele verden er kleint. Men den meldingen du mekket der var faktisk dritklein. 

Anonymkode: 40db5...0d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men hun sier bare nei og at det er altfor kleint.

Anonymkode: 90faf...3ea

Da kan man jo forstå at det blir kleint for en 16-åring. Det ble nesten kleint å lese for meg også.

Kort og godt er fint.

Anonymkode: 03e69...014

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (15 minutter siden):

Jeg truer ikke så store barn til å pleie relasjoner de åpenbart ikke vil ha. Det synes jeg de selv skal bestemme. 
Farmor kan jo ha vært snipete.

Å diktere et svar som skal sendes er mildt sagt ganske grenseoverskridende. 

Jeg tenker helt motsatt. Det er ikke mye kontakt med farmor. Farmor sender melding kanskje annenhver måned, så å svare høflig synes på de få meldingene er et minimum av hva man kan forvente i en familie. 
 
Kan jeg spørre hva snipete betyr? Finner det ikke ordboken, og har aldri hørt det før. 
 
Hvorfor synes du det er grenseoverskridende at jeg kom med et forslag til henne? Hun klarer jo ikke finne på noe selv, så jeg tenkte at det kanskje hjalp hvis jeg kom med et forslag, og så kunne hun skrive det om så det passet henne.  
Poenget mitt var uansett bare at jeg tror det lønner seg for henne å gi litt info til farmor nå, så har de noe å snakke om neste gang de treffes. For jenta sier jo at hun ikke vet hva hun skal snakke med farmor om. 

Anonymkode: 90faf...3ea

[FruR]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Takk for svar, godt å se at jeg ikke er så alene om å mene at det er viktig at hun svarer. Pappaen hennes gir etter på alle områder, og vanligvis blander jeg meg ikke i barneoppdragelsen siden jeg bare er stemor.
Men det sitter en syk, gammel farmor alene i høstmørket i Nord-Norge som tenker på barnebarnet i Oslo og sender hyggelige meldinger, så synes jeg det er viktig at hun faktisk svarer. Minimum er takk og smilefjes, men jeg synes egentlig hun bør svare mer utfyllende. Jeg tror det hadde vært et fint lyspunkt for farmoren.
 
Jeg har foreslått at hun svarer noe sånt som dette på dagens melding: «Takk for gratulasjonen, farmor! Ja, jeg skal spille hovedrollen. Forestillingen skal være på x dato, så vi har ikke så mye tid til å øve. Jeg har allerede lært meg nesten alle replikkene mine. Jeg synes skuespill er veldig gøy, men på slutten av forestillingen er det en dans, og det synes jeg er litt vanskelig så den gruer jeg meg litt til. Bestevenninnen min, Tea, er god på dans så hun skal øve sammen med meg. Jeg skal be pappa ta bilder på forestillingen, så vi kan sende til deg. Glad i deg”   
Hun kan selvfølgelig endre på ordvalg og sånn, sånn at det blir mer naturlig språk for en tenåring. Jeg tenker at hvis hun gir litt info til farmor nå, så har de mer å prate om neste gang de treffes, så blir det mindre kleint.  
Men hun sier bare nei og at det er altfor kleint.

Anonymkode: 90faf...3ea

ok jeg var på ditt lag op frem til jeg leste dette forslaget til melding for det ble litt mye. En ting er å måtte takke for gaver og svare på telefoner og medlinger. Men glad i deg og så detaljert til en bestemor hun knapt kjenner? Hun må svare ja men det forslaget kan tones ned litt. 

Endret onsdag kl. 19:17 av FruR

[AnonymBruker]

På tide at 16,5 åringen skjerper seg. 

Anonymkode: a224e...fa0

[AnonymBruker]

Hun bør svare hyggelig på ei melding hun får men da må det være på sin egen måte. Hvis dere snakker med henne om hva som gjør at hun syns det er kleint og forklarer henne som dere ville gjort til et yngre barn at hun sårer farmors følelser og at hun kan komme til å angre på det. Normal folkeskikk kan alle lære seg, vi må alle stå i situasjoner vi ikke føler oss like komfortable med. 

Anonymkode: fdac7...b47