AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:35 #1 Skrevet onsdag kl. 16:35 Fant ut i går at faren min har vært utro mot moren min. Han har et barn i et annet land med en annen dame, og han har løyet til familien. Moren min bor fortsatt med ham, men hun vil ikke skille seg. Ingen av oss barna ønsker at han skal fortsette å bo i barndomshjemmet, men huset står på ham. Jeg er i sjokk og kvalm av hele situasjonen. Har sovet dårlig, er uvel og føler jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham nå, og hele familien er i kaos. Hvordan håndterer man noe sånt? Hva bør jeg gjøre, både for min egen del og for familien? Anonymkode: 886d2...a3a 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:39 #2 Skrevet onsdag kl. 16:39 Best å bare komme over det og normalisere ting fortest mulig. Er best for alle parter. Anonymkode: ae910...d65 8 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:39 #3 Skrevet onsdag kl. 16:39 Dette har vel ikke du så mye med å gjøre. Utroskap (som enganhshendelse) er en sak mellom de som er i et forhold. Du skal la moren din lede hva hun vil gjøre og hvordan hun vil gå videre. Barna tar seg sammen og innser at mennesker gjør feil i livet. Anonymkode: b1484...b71 10 5
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:40 #4 Skrevet onsdag kl. 16:40 Engangsaffære eller forhold over tid? Anonymkode: 7e66e...37b
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:41 #5 Skrevet onsdag kl. 16:41 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Engangsaffære eller forhold over tid? Anonymkode: 7e66e...37b Over tid. Han har et barn med den andre kvinnen. Anonymkode: 886d2...a3a
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:44 #6 Skrevet onsdag kl. 16:44 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Moren min bor fortsatt med ham, men hun vil ikke skille seg. Ingen av oss barna ønsker at han skal fortsette å bo i barndomshjemmet, men huset står på ham. Anonymkode: 886d2...a3a Din mor bestemmer. Så inntil hun bestemmer noe annet er det best å oppføre seg som før. Anonymkode: 17834...a26 9
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:46 #7 Skrevet onsdag kl. 16:46 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Din mor bestemmer. Så inntil hun bestemmer noe annet er det best å oppføre seg som før. Anonymkode: 17834...a26 Klarer jo ikke å oppføre meg som før når han er tilstedet, etter det som har skjedd? Blir jo kvalm bare jeg tenker på mannen. Anonymkode: 886d2...a3a 1 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:48 #8 Skrevet onsdag kl. 16:48 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Fant ut i går at faren min har vært utro mot moren min. Han har et barn i et annet land med en annen dame, og han har løyet til familien. Moren min bor fortsatt med ham, men hun vil ikke skille seg. Ingen av oss barna ønsker at han skal fortsette å bo i barndomshjemmet, men huset står på ham. Jeg er i sjokk og kvalm av hele situasjonen. Har sovet dårlig, er uvel og føler jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham nå, og hele familien er i kaos. Hvordan håndterer man noe sånt? Hva bør jeg gjøre, både for min egen del og for familien? Anonymkode: 886d2...a3a Kanskje moren din heller ikke liker denne oppførselen. Men velger å fortsette forholdet med denne fyren, på grunn av den økonomiske situasjonen? Det er vel ikke sikkert at moren din faktisk ville ha klart å stå på egne bein når det kommer til penger, og dersom barndomshjemmet deres fremdeles står 100 % på ham, så har vel ikke moren deres egentlig noe særlig valg heller ? Anonymkode: bb112...3fb 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:50 #9 Skrevet onsdag kl. 16:50 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Kanskje moren din heller ikke liker denne oppførselen. Men velger å fortsette forholdet med denne fyren, på grunn av den økonomiske situasjonen? Det er vel ikke sikkert at moren din faktisk ville ha klart å stå på egne bein når det kommer til penger, og dersom barndomshjemmet deres fremdeles står 100 % på ham, så har vel ikke moren deres egentlig noe særlig valg heller ? Anonymkode: bb112...3fb Huset står på hans navn, men mamma betaler for alt av kostnader, alt med mat, bolig, og ting til de yngste barna. Hadde skjønt hvis situasjonen var som du beskriver ovenfor. Men han er i uføretrygda og har ikke jobbet på x antall år. Anonymkode: 886d2...a3a
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:53 #10 Skrevet onsdag kl. 16:53 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Klarer jo ikke å oppføre meg som før når han er tilstedet, etter det som har skjedd? Blir jo kvalm bare jeg tenker på mannen. Anonymkode: 886d2...a3a For din mors skyld klarer du å ta deg sammen. Anonymkode: 17834...a26 5 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:56 #11 Skrevet onsdag kl. 16:56 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Dette har vel ikke du så mye med å gjøre. Utroskap (som enganhshendelse) er en sak mellom de som er i et forhold. Du skal la moren din lede hva hun vil gjøre og hvordan hun vil gå videre. Barna tar seg sammen og innser at mennesker gjør feil i livet. Anonymkode: b1484...b71 Selvfølgelig har TS mye med det å gjøre. Utroskap er ikke en menneskelig feil, men en bevisst handling og grovt svik ovenfor hele familien. Man har et VALG, men velger likevel å være utro. Det skader alle. At du mener at man skal ta seg sammen etter en slik hendelse sier mye om deg og ditt verdisyn. Blir kvalm. Anonymkode: a92a3...f19 2 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:56 #12 Skrevet onsdag kl. 16:56 Jeg hadde valgt han bort. Men bli kjent med halvsøskenet ditt, den er jo helt uskyldig i dette. Anonymkode: 8141d...d76
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:01 #13 Skrevet onsdag kl. 17:01 hvor lenge har moren din visst om det? betaler han for barnet? Har han kontakt med det? Anonymkode: b8664...c70
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:02 #14 Skrevet onsdag kl. 17:02 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Selvfølgelig har TS mye med det å gjøre. Utroskap er ikke en menneskelig feil, men en bevisst handling og grovt svik ovenfor hele familien. Man har et VALG, men velger likevel å være utro. Det skader alle. At du mener at man skal ta seg sammen etter en slik hendelse sier mye om deg og ditt verdisyn. Blir kvalm. Anonymkode: a92a3...f19 Man har også et valg angående hvordan en vil reagere på dette som "pårørende". Det ser det ut som folk glemmer fullstendig. Anonymkode: ae910...d65 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:02 #15 Skrevet onsdag kl. 17:02 AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Fant ut i går at faren min har vært utro mot moren min. Han har et barn i et annet land med en annen dame, og han har løyet til familien. Moren min bor fortsatt med ham, men hun vil ikke skille seg. Ingen av oss barna ønsker at han skal fortsette å bo i barndomshjemmet, men huset står på ham. Jeg er i sjokk og kvalm av hele situasjonen. Har sovet dårlig, er uvel og føler jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham nå, og hele familien er i kaos. Hvordan håndterer man noe sånt? Hva bør jeg gjøre, både for min egen del og for familien? Anonymkode: 886d2...a3a Dette er opp til dine foreldre, dette er IKKE DITT valg eller din avgjørelse! Jeg forstår at dette gjør vondt langt inni hjerteroten, og hadde selv gått! Men dette er opp til din mor(ALENE) å finne ut! Søk psykolog hjelp om det blir for tøft for deg! Anonymkode: ed0c5...828 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:03 #16 Skrevet onsdag kl. 17:03 Så forferdelig! Du har full rett til å være skuffa og sint på faren din. Vi er jo bare mennesker og alle kan gjøre feil, men utroskap er utrolig ødeleggende for hele familien. Du kan feks være helt ærlig til faren din og si at du sliter med dette og for en periode trenger du avstand fra han. Rett og slett for å få tanker og følelser til å få lande litt og ikke bare være i kaos som det er nå. Han har selv plassert seg i denne situasjonen og nå kommer konsekvensene. Moren din får gjøre det hun synes er best for seg selv, men du må gjøre det som er best for deg selv. Så en periode med pause fra faren din er kanskje ikke så dumt? Eventuelt kan du foreslå familieterapi for alle sammen. masse lykke til i denne situasjonen, forstår at ting er veldig vanskelig nå. Anonymkode: 59329...91c 2 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:04 #17 Skrevet onsdag kl. 17:04 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Fant ut i går at faren min har vært utro mot moren min. Han har et barn i et annet land med en annen dame, og han har løyet til familien. Moren min bor fortsatt med ham, men hun vil ikke skille seg. Ingen av oss barna ønsker at han skal fortsette å bo i barndomshjemmet, men huset står på ham. Jeg er i sjokk og kvalm av hele situasjonen. Har sovet dårlig, er uvel og føler jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham nå, og hele familien er i kaos. Hvordan håndterer man noe sånt? Hva bør jeg gjøre, både for min egen del og for familien? Anonymkode: 886d2...a3a Det er vel moren din som bestemmer om han fortsatt skal bo der? Hva dere bør gjøre er å lage minst mulig drama og støtte mot. Jeg skjønner at dere er både skuffet å lei dere, men dette er egentlig en sak mellom moren din og faren din. Du skjønner foreldre er også mennesker som kan gjøre feil, de to må finne ut hva de vil gjøre videre. Å dere må bare godta det. Anonymkode: e93c5...f4e 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:06 #18 Skrevet onsdag kl. 17:06 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Eventuelt kan du foreslå familieterapi for alle sammen. Anonymkode: 59329...91c Familieterapi med voksne mennesker fordi far har vært utro mot mor? Altså. Men ettersom hun omtaler det som barndomshjemmet så er hun kanskje ikke voksen. Anonymkode: 17834...a26 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:16 #19 Skrevet onsdag kl. 17:16 Hvordan ialle dager er det folk prater til TS? Dette er ett kjempe traume for henne! Hvor gammel er du TS? Det er vanskelig å gi råd uten å vite det. Det er lov å være forbanna og kvalm nå å unngå han så best du kan. Det er helt nytt sår og det må føles helt for jævlig. Anonymkode: 317ed...ba4 2
Tradegy Skrevet onsdag kl. 17:27 #20 Skrevet onsdag kl. 17:27 (endret) Det du står i nå høres utrolig vondt og overveldende ut. Det er helt forståelig at du er i sjokk, kvalm og føler deg uvel! Det er sterke reaksjoner på en situasjon som ryster hele tryggheten du har hatt rundt familien. Du har ikke ansvar for det faren din har gjort. At han har sviktet tilliten til dere alle, er hans valg og hans feil, ikke din. Det er helt greit at du føler du ikke kjenner ham lenger, og at du trenger avstand. Du kan ta den tiden du trenger før du eventuelt ønsker kontakt igjen. At moren din velger å bli, kan være vanskelig å forstå. Men det er hennes valg, og hun må finne sin egen vei gjennom dette. Du kan støtte henne hvis du orker, men du skal først og fremst passe på deg selv. Snakk gjerne med noen du stoler på; søsken, venner eller en terapeut – slik at du får utløp for tankene og følelsene dine. Og fortsett å skrive av deg her. Det er mye "lettere" å håndtere kaos når man ikke bærer alt alene. Når det gjelder huset og hvem som bor der, så prøv å legge det litt til side for nå. Dét er praktiske ting som kan tas senere. Akkurat nå handler det om å finne litt ro, hente krefter, og la det synke inn. Du reagerer helt normalt. Du trenger ikke ha alle svarene nå. Vær snill mot deg selv. Dette tar tid, men du kommer til å finne balansen igjen etterhvert. ❤️ Endret onsdag kl. 17:27 av Tradegy 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå