Rigide personer med sterk personlighet, som selv ikke tåler tilsnakk

[AnonymBruker]

Jeg møter sjelden slike, men har møtt et par oppigjennom. Rigide personer, som har sterk personlighet og skal si krasst ifra om den minste lille ting. Men selv tåler de ikke tilsnakk, og om du en gang kanskje speiler deres atferd så blir du «blacklistet» (dvs. utfryst og utestengt, ignorert, «du får ikke leke der jeg leker» type holdning). Hva er greia med sånne mennesker, egentlig? Kan noen hjelpe meg med å forstå? Noen som har vært borti sånne folk og kan dele erfaringer med hva som funker og ikke?
 

Anonymkode: fe98e...7f0

[AnonymBruker]

De er emosjonelt umodne mennesker. Ofte bærer de med seg sår ifra barndommen.

Jeg kaller de for hjertebarn ❤️ 

Det handler mye om respekt for dem, og deres opplevelsesverden. Er man god på å anerkjenne, validere og vise forståelse selv om man ikke er enig så kommer man ofte langt med det.

De er ekstra sårbare og kan låse seg.

De er det jeg vil kalle for ekte mennesker på godt og vondt for de er i det minste ærlige, selv om sannheten kan være brutal.

De er noen av de mest omsorgsfulle menneskene jeg kjenner, og jeg er stolt over å få lov til å kjenne dem. 

Anonymkode: 44a9f...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De er emosjonelt umodne mennesker. Ofte bærer de med seg sår ifra barndommen.

Jeg kaller de for hjertebarn ❤️ 

Det handler mye om respekt for dem, og deres opplevelsesverden. Er man god på å anerkjenne, validere og vise forståelse selv om man ikke er enig så kommer man ofte langt med det.

De er ekstra sårbare og kan låse seg.

De er det jeg vil kalle for ekte mennesker på godt og vondt for de er i det minste ærlige, selv om sannheten kan være brutal.

De er noen av de mest omsorgsfulle menneskene jeg kjenner, og jeg er stolt over å få lov til å kjenne dem. 

Anonymkode: 44a9f...418

De jeg har møtt har ikke fremstått omsorgsfulle på ekte - de er gjerne omsorgsfulle overfor personer som de ser at de selv trenger for å overleve et sted, mens andre som de bare ikke liker, eller «tåler», får en ordentlig kald skulder selv om de måtte ha det skikkelig tøft osv. 

Anonymkode: fe98e...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De jeg har møtt har ikke fremstått omsorgsfulle på ekte - de er gjerne omsorgsfulle overfor personer som de ser at de selv trenger for å overleve et sted, mens andre som de bare ikke liker, eller «tåler», får en ordentlig kald skulder selv om de måtte ha det skikkelig tøft osv. 

Anonymkode: fe98e...7f0

Det er fordi du ikke kommer under huden på dem. De har en rustning av en annen verden.

De er ikke kjent for å være hyggelige for å være hyggelige. Det kan være utfordrende. 

De mangler sosial kompetanse. Ofte har de ikke hatt rollemodeller som har lært dem det.

Eks. En narsissistisk mor. Den går ofte igjen.

Anonymkode: 44a9f...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg møter sjelden slike, men har møtt et par oppigjennom. Rigide personer, som har sterk personlighet og skal si krasst ifra om den minste lille ting. Men selv tåler de ikke tilsnakk, og om du en gang kanskje speiler deres atferd så blir du «blacklistet» (dvs. utfryst og utestengt, ignorert, «du får ikke leke der jeg leker» type holdning). Hva er greia med sånne mennesker, egentlig? Kan noen hjelpe meg med å forstå? Noen som har vært borti sånne folk og kan dele erfaringer med hva som funker og ikke?
 

Anonymkode: fe98e...7f0

Man blir gjerne svært krenkbar av å ha opplevd mange krenkelser. "Hurt people hurt people". Særlig om man opplever de som gir tilsnakk som nedlatende/arrogante. Men gjerne svært lojale mennesker, for de vet hva det vil si å stå alene i en storm.

Anonymkode: ef0b1...eb6

[AnonymBruker]

Psykologer snakker vel om manglende mentaliseringsevne, dvs evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Alt blir et angrep og en automatisk fight-flight- (over)reaksjon, sammenlignet med andre mennesker.

Anonymkode: ef0b1...eb6

[AnonymBruker]

Alt for mange av dem dessverre.

Anonymkode: 8dd45...60a

[AnonymBruker]

Det er mennesker som har et behov for å plassere seg og hevde seg. Erfaringsmessig sett er det gjerne de samme som søker all typer oppmerksomhet (god eller dårlig) i sosiale medier også. De vil gjerne at du skal se på dem som verdens flinkeste, sterkeste og beste i alt - til tross for at de samtidig også er verdensmestere i å spille det stakkarslige offeret.

Det beste du kan gjøre med sånne folk er å la dem slite seg selv ut. Ikke bruk tid eller energi på dem, med mindre du absolutt må. Det er ikke noe poeng i å prøve å hjelpe dem, problemet er iboende og de evner ikke å regulere seg selv. De fungerer som slanger som trenger varme fra solen for å varmes opp, ingen egen intern regulering i det hele tatt. Alt er fra omgivelsene, og det blir alle rundt dem offer for. Dessverre.

Anonymkode: aa908...a08

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn i nær krets. Han har alltid rett, overkjører, mansplainer og har et ekstremt behov for å kverulere. Han er ufølsom, uoppmerksom og nedlatende. Og har en kombinasjon av å være fokusert på detaljer, snakker mye, men kommuniserer ikke. Ved tilbakemeldinger føler han seg angrepet og evner ikke å se sin egen rolle. Det er fryktelig slitsomt å forholde seg til. 
 

Samtidig er han lojal, interessant og støttende. Hjelpsom og stødig. Det er gjerne mentalisering som mangler. 
 

Jeg trenger også tips til samhandling da jeg opplever at verktøykassen min begynner å bli tom. Spesielt for konstruktive verktøy 😅

Anonymkode: 0fcad...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Psykologer snakker vel om manglende mentaliseringsevne, dvs evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Alt blir et angrep og en automatisk fight-flight- (over)reaksjon, sammenlignet med andre mennesker.

Anonymkode: ef0b1...eb6

Dette! De ser ikke seg selv eller egen rolle og det er ikke noe som er verdt bryet.

Noen jeg kommer til å tenke på er den første til å kjefte, irettesette og å trykke andre ned men de siste som er villige til å ta imot tilbakemeldinger eller råd.

Det avvises blankt og du får gjerne en kommentar slengt etter deg eller så kommer de tilbake en tid senere for å hevne seg. Og jeg snakker om et godt voksent menneske!

For alle andre er det helt åpenbart men for dem selv virker det som at det ikke finnes noen annen virkelighet enn forestillingen de har om at de er en god person som bekjemper ondskap i en Disney-film.

Det vedkommende er sannsynligvis klinisk narsissist. Så det er derfor mitt råd er og forblir at det er best å la dem slite seg selv ut. Det er trist at de er miserable, men jeg mener ikke at en selv bør være den som betaler for det.

Styr unna sånne mennesker! De lever på kaos og har kun intensjon om å ødelegge og manipulere.

Anonymkode: aa908...a08

[AnonymBruker]

Mangel på selvinnsikt er vel det de mangler mest, og stor tro på seg selv.

Narsisisme og litt småpsykopat

 

 

Anonymkode: 3cd5a...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De er emosjonelt umodne mennesker. Ofte bærer de med seg sår ifra barndommen.

Jeg kaller de for hjertebarn ❤️ 

Det handler mye om respekt for dem, og deres opplevelsesverden. Er man god på å anerkjenne, validere og vise forståelse selv om man ikke er enig så kommer man ofte langt med det.

De er ekstra sårbare og kan låse seg.

De er det jeg vil kalle for ekte mennesker på godt og vondt for de er i det minste ærlige, selv om sannheten kan være brutal.

De er noen av de mest omsorgsfulle menneskene jeg kjenner, og jeg er stolt over å få lov til å kjenne dem. 

Anonymkode: 44a9f...418

Nei, de er ikke omsorgsfulle, de er uhøflige og urettferdige, og ikke minst entitled. 

Anonymkode: 83b3c...c14

[AnonymBruker]

slike folk er skikkelig skumle. anbefaler å unngå dem. 

Anonymkode: dc855...97a

[AnonymBruker]

Føler de er mikset for min del. Ganske barnslig til tider og syke humørsvingninger. 
Føler selvinnsikt er der, men greier aldri helt å være 100% ærlig merker jeg.

skryter seg selv til været da som kan være ganske irriterende egentlig. 
Liker å putte all bagasjen sin på andre som kan være slitsomt.

Alt i alt orker ikke sånne typer med mindre vi er en god gjeng. Vil gjerne ha litt ekstra energi til overs.

Anonymkode: 6f442...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg møter sjelden slike, men har møtt et par oppigjennom. Rigide personer, som har sterk personlighet og skal si krasst ifra om den minste lille ting. Men selv tåler de ikke tilsnakk, og om du en gang kanskje speiler deres atferd så blir du «blacklistet» (dvs. utfryst og utestengt, ignorert, «du får ikke leke der jeg leker» type holdning). Hva er greia med sånne mennesker, egentlig? Kan noen hjelpe meg med å forstå? Noen som har vært borti sånne folk og kan dele erfaringer med hva som funker og ikke?
 

Anonymkode: fe98e...7f0

Du beskriver sjefen min.

Anonymkode: 20316...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg møter sjelden slike, men har møtt et par oppigjennom. Rigide personer, som har sterk personlighet og skal si krasst ifra om den minste lille ting. Men selv tåler de ikke tilsnakk, og om du en gang kanskje speiler deres atferd så blir du «blacklistet» (dvs. utfryst og utestengt, ignorert, «du får ikke leke der jeg leker» type holdning). Hva er greia med sånne mennesker, egentlig? Kan noen hjelpe meg med å forstå? Noen som har vært borti sånne folk og kan dele erfaringer med hva som funker og ikke?
 

Anonymkode: fe98e...7f0

Søsteren min er sånn som dette, dessverre. Det har bare blitt verre og verre med årene. Nå har vi omtrent ikke kontakt lenger, for selv om jeg omtrent har gått på nåler rundt henne i årevis da jeg erfaringsmessig vet at det blir drama om jeg mener noe som helst annet enn henne, eller om jeg sier noe hun reagerer på (eller ikke sier noe jeg tydeligvis burde ha sagt), så har hun altså likevel veldig mistroisk og irritert på meg for den minste ting. Det forferdelig leit. Det føles som en stor sorg, da det føles som om jeg har mistet søsteren min. 

Men jeg prøver å ikke ta det personlig, hun er sånn som dette med alle andre hun kjenner også. Hun har ingen venner lenger, ikke fordi vennene trakk seg egentlig, men fordi hun trakk seg unna en etter en. Dette fordi hun hele tiden ble irritert. Det var alltid et eller annet de sa eller gjorde, eller ikke sa, eller ikke gjorde, som hun reagerte på. Det er utrolig trist, hele situasjonen. Jeg tror hun har utviklet en slags personlighetsforstyrrelse, etter mange vanskelige år med ulike utfordringer. Jeg har hatt masse utfordringer jeg også, og lever fortsatt mye vanskelig, som så mange andre. Men jeg tror kanskje at noen ikke klarer det komme forbi det, på en måte. At utfordringene tærer såpass og spise en opp innenfra på en sånn måte at man bare sender på bitterhet til slutt. Jeg aner ikke om det stemmer, men dette er det jeg har tenkt. Jeg har mye empati for henne og er veldig glad i henne, men kan ikke gjøre noe for å hjelpe. Jeg har prøvd i årevis uten hell. Hun blir bare mer irritert hvis jeg sier noe som helst så bare er ment for å hjelpe. Uansett hvordan jeg velger å uttrykke meg, så går det galt. Men det er forferdelig trist å være vitne til, og det er forferdelig trist at relasjonen vår er så dårlig på grunn av dette😔

Anonymkode: 852eb...0a9

[Thyra]

Ja, kjenner også noen slike. Veldig krasse både når de tiltaler og omtaler andre, men blir selv fornærmet av den minste ting. Veldig slitsomt å forholde seg til. Folk er forskjellige, men jeg mener det bør være et visst samsvar mellom hvordan man er mot andre og hva man selv tåler av andre. Om man selv ikke tåler noen form for kritikk, bør man heller ikke være frekk mot andre.

Mulig de er emosjonelt skadet eller har manglende sosiale antenner, men jeg synes egentlig dette grenser til psykopati. De kan si og gjøre det som passer dem, men andre skal rette seg etter dem, liksom. Og alt er andres feil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg møter sjelden slike, men har møtt et par oppigjennom. Rigide personer, som har sterk personlighet og skal si krasst ifra om den minste lille ting. Men selv tåler de ikke tilsnakk, og om du en gang kanskje speiler deres atferd så blir du «blacklistet» (dvs. utfryst og utestengt, ignorert, «du får ikke leke der jeg leker» type holdning). Hva er greia med sånne mennesker, egentlig? Kan noen hjelpe meg med å forstå? Noen som har vært borti sånne folk og kan dele erfaringer med hva som funker og ikke?
 

Anonymkode: fe98e...7f0

Det handler om måten du legger fram kritikk på. Jeg er ryddig og går "riktig tjenestevei" via leder. Mange kommer rett til meg og tar opp ting i plenum med mange tilhørere. Og da reagerer jeg negativt. Når vet jeg ingenting om hva som er gjort i ts sitt tilfelle så derfor er dette mitt synspunkt hvis det er noe slikt.

Det er vanskelig å ha noen mening om ting man kjenner kun fra en side. 

Anonymkode: 93bc5...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det handler om måten du legger fram kritikk på. Jeg er ryddig og går "riktig tjenestevei" via leder. Mange kommer rett til meg og tar opp ting i plenum med mange tilhørere. Og da reagerer jeg negativt. Når vet jeg ingenting om hva som er gjort i ts sitt tilfelle så derfor er dette mitt synspunkt hvis det er noe slikt.

Det er vanskelig å ha noen mening om ting man kjenner kun fra en side. 

Anonymkode: 93bc5...412

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du tolker det dit at det gjelder ett tilfelle og at det gjelder en kollega? Det er ikke sånn det blir presentert i HI. 

Anonymkode: fe98e...7f0