Stesønn- på tide å flytte ut?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uansett kan du ikke bare kaste ut en 18-åring. Hvis det var din egen sønn, hva hadde du gjort da, tror du? Garantert hatt en litt annen holdning! Blir skremt av folk som helst skal ha barna ut av hus så snart som mulig, uten tanke på hvordan barna selv har det og føler - og enda verre er det når det er snakk om steforeldre som bare ikke tåler stebarnet sitt. I 99 prosent av tilfellene, ville denne steforelderen tålt ting hvis det var ens eget barn…. 😕 Du har valgt en mann med barn fra før, denne mannen er like glad i sønnen sin som i deres felles datter! DU tok et valg - selv om det er lenge siden, og du ikke visste…. Sånn er det med egne barn også; Vi VET IKKE før vi står i det! 

Anonymkode: 7a256...ff3

For noe tull. Jeg har en sønn med noen av de samme holdningene, og jeg skal love deg at det ikke er noe jeg tilgir fordi han er mitt eget barn. 

TS, jeg forstår fortvivlelsen din. I mitt tilfelle endte en diskusjon med at sønnen min pakket en bag og sa at han ville flytte til faren, hvorpå jeg brølte til ham at det var helt i orden, jeg ville ikke ha fascister i mitt hjem. Og så smalt jeg igjen døra bak ham så det ristet i hele huset. 

Ikke noen Mother of the Year-pris til meg i år heller, med andre ord. Men det rare er at det hjalp. Jeg skrev selvfølgelig til ham med det samme at jeg ikke burde ha blitt så sint, at jeg elsket ham høyere enn alt og at han alltid var velkommen - selvfølgelig. Dagen etter hadde vi en veldig fin prat, og etter det har det faktisk gått mye bedre. 

Jeg pleier aldri å bli sint, og jeg tror at det sjokket han fikk rystet ham voldsomt og fikk ham til å innse at ekstreme synspunkter faktisk fører til ekstreme reaksjoner. 

Og til dere som sier: Han er ikke bare innvandringskritisk, da? - så er det faktisk forskjell på den legitime høytesiden (partiene på høyresiden i Norge f.eks.) som er kritiske til innvandring, og det brune oppgulpet som velter ut av internettet for tiden. Det er overhodet ikke det samme (og det burde opplyste mennesker vite). 

Anonymkode: 6ae17...d21

[AnonymBruker]

Jeg tenker at for å få klarhet i tankene dine, så spør deg selv, hvis han hadde vært din egen sønn av blod, hadde du da skrevet samme innlegget og hatt et ønske om å få han ut for akkurat samme grunner? 
 

Vi er alle ulike og står ulikt i meninger, debatter, politikk, religion, livssyn, livsstil, og ja, lista er lang. Men skal man nærmest kutte ut folk og få dem unna seg fordi man ikke «tenker likt»? 

Anonymkode: a22a4...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at for å få klarhet i tankene dine, så spør deg selv, hvis han hadde vært din egen sønn av blod, hadde du da skrevet samme innlegget og hatt et ønske om å få han ut for akkurat samme grunner? 
 

Vi er alle ulike og står ulikt i meninger, debatter, politikk, religion, livssyn, livsstil, og ja, lista er lang. Men skal man nærmest kutte ut folk og få dem unna seg fordi man ikke «tenker likt»? 

Anonymkode: a22a4...b96

Hvem sier "kutte ut" stesønnen? Det er snakk om en myndig person med jobb som kanskje skal flytte hjemmefra? 

Anonymkode: 6ae17...d21

[AnonymBruker]

Du ville ikke reagert så sterkt om det hadde vært ditt eget barn. 
 

Flott at gutten bor hjemme noen år til, han trenger jo veiledning. Og han kan ikke noe for at du reagerer som du gjør og lar deg provosere, det er noe du må jobbe med. Du må lære deg å tåle at andre ikke mener akkurat det samme som deg. Tenåringer for jo uansett veldig mye rart for seg, og kildekritikk er noe vi som foreldre må snakke med barna våre om kontinuerlig gjennom hele barndommen. En 18-åring kan være ekstremt umoden, mens andre er mer moden. Husk at hjernen er langt fra ferdig utviklet enda. 

Anonymkode: 80cef...e84

[Lønnesirup01]

Dette med hvor lenge det er greit for voksne barn å bo hjemme tror jeg folk har veldig ulike meninger om, enten det er biologiske barn eller stebarn. Jeg synes det er en slags hersketeknikk å beskylde TS for å føle alt hun føler fordi hun er stemor. Noen av oss har vokst opp med at vi flytter hjemmefra etter videregående. Det gjelder faktisk de fleste for min generasjon, og det gjaldt mannen min også.

Forskjellen idag er vel primært at foreldre er mer kompis med barna sine, og fasiliteter mer for at de skal bli boende hjemme. Det gjelder alt fra ferieopplegg og hvor man reiser, til middagsmeny og forventninger til bidrag i husstanden. Og hvis et barn ikke er suverent akademisk og sosialt veltilpasset på alle områder, så skal de i hvert fall bo hjemme, for da trenger de hjelp fra foreldre for å forbedre seg før de er klare for verden. Det sparket bak man ga unge voksne tidligere, er nå ansett som slemt. Kommer forslaget fra stemor, er det kategorisert som direkte ondsinnet.

Jeg vet ikke hva slags forventninger som stilles til ham i hjemmet. Opprydning, matlaging, eller å betale for seg. Det høres ut som han tilbringer mye tid på nettet. Dersom det faktisk er slik at han kommer hjem fra jobb, setter seg på rommet og sitter på PCen til maten hans er klar, så hadde jeg tatt en alvorsprat med mannen.

Det er selvsagt far som har siste ordet her. Men han trenger kanskje å bli informert om at dette kommer til å bidra til en økende avstand mellom dere. Det at du velger å reise bort oftere i ukene sønnen er der, er allerede første tegn på det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for svar, så leit..  Er vel litt der jeg er nå, at jeg ignorerer ham når han sier ting. Men så er han en umoden 18-åring og jeg må jo beskytte datteren min, så i hvert fall når hun lytter så er det viktig å vise at man ikke aksepterer uttalelsene.

Anonymkode: 05916...f27

Kan du gå unna da? Uten å si noe? Ikke demonstrativt, ikke smelling med dører eller hard skyving av stoler, ingen sukking eller sånne ting - bare gå? Altså, null respons på noe av det han sier, bare fjern deg selv uten reaksjon eller mimikk i det hele tatt.

Anonymkode: b4775...63b

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale å oppsøke familievernkontoret, de tilbyr rådgivning til familier som har mine og dine barn. Ikke bare til de som skal skilles, men de som vil være sammen også, men som har problemer og ulike utfordringer.

Dette er vanskeligere enn man tror, jeg lever også i en "mine og dine barn" familie. og det er ikke så enkelt altså. Det er to familier som kommer sammen, og jeg opplever at mine stebarn er veldig forskjellige fra meg på mange måter. Når i tillegg far er konfliktsky hjelper det ikke akkurat på. 

Det blir for enkelt å si at TS ikke ville reagert sånn hvis det var hennes eget barn. Det er faktisk ikke så enkelt. Dette er reelle utfordringer, og man kan ikke bare late som at det ikke finnes fordi i en perfekt verden så ville TS tålt alt. Og noen ganger når man leser tråder fra stemødre her inne, så virker det som at det er svaret på alt, "det må du bare finne deg fordi du valgte en mann med barn fra før", "dette burde du har forutsett da du valgte din mann, du visste jo at han hadde barn". Og dermed er det et frikort for stebarn og mann å oppføre seg respektløst og slemt ovenfor stemor/andre barn, og en stemor skal aldri ha egne behov eller ønsker. 

Jeg skjønner deg godt, jeg lever også med store utfordringer med en stesønn som også er voksen, som ikke hilser på meg, ikke snakker til meg men forventer at jeg skal varte han opp med varm middag, bidra økonomisk, vaske klær og kjøpe forbruksvarer som han kan bruke opp. Men han skal selv ikke bidra med noe, ikke hjelpe til, ikke bidra positivt til stemningen i huset, han trenger ifølge seg selv ikke engang være til stede ved store anledninger i familien. Likevel har han liksom alle rettigheter. 

Anonymkode: 11d0d...825

[AnonymBruker]

Blir overrasket over at så mange synes det er greit at en voksen mann med høyreekstreme holdninger bare skal få lov til å bli boende hjemme. 

Anonymkode: f5357...3dc

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil anbefale å oppsøke familievernkontoret, de tilbyr rådgivning til familier som har mine og dine barn. Ikke bare til de som skal skilles, men de som vil være sammen også, men som har problemer og ulike utfordringer.

Dette er vanskeligere enn man tror, jeg lever også i en "mine og dine barn" familie. og det er ikke så enkelt altså. Det er to familier som kommer sammen, og jeg opplever at mine stebarn er veldig forskjellige fra meg på mange måter. Når i tillegg far er konfliktsky hjelper det ikke akkurat på. 

Det blir for enkelt å si at TS ikke ville reagert sånn hvis det var hennes eget barn. Det er faktisk ikke så enkelt. Dette er reelle utfordringer, og man kan ikke bare late som at det ikke finnes fordi i en perfekt verden så ville TS tålt alt. Og noen ganger når man leser tråder fra stemødre her inne, så virker det som at det er svaret på alt, "det må du bare finne deg fordi du valgte en mann med barn fra før", "dette burde du har forutsett da du valgte din mann, du visste jo at han hadde barn". Og dermed er det et frikort for stebarn og mann å oppføre seg respektløst og slemt ovenfor stemor/andre barn, og en stemor skal aldri ha egne behov eller ønsker. 

Jeg skjønner deg godt, jeg lever også med store utfordringer med en stesønn som også er voksen, som ikke hilser på meg, ikke snakker til meg men forventer at jeg skal varte han opp med varm middag, bidra økonomisk, vaske klær og kjøpe forbruksvarer som han kan bruke opp. Men han skal selv ikke bidra med noe, ikke hjelpe til, ikke bidra positivt til stemningen i huset, han trenger ifølge seg selv ikke engang være til stede ved store anledninger i familien. Likevel har han liksom alle rettigheter. 

Anonymkode: 11d0d...825

Jeg er helt enig.

Og til noen som skriver til TS "dette ville du ikke sagt om det var din sønn" - nei, kanskje ikke. Og så?

Gutten har jo to levende, biologiske foreldre som elsker ham betingelsesløst. Han trenger ikke en til. Ut ifra det som skrives her, så trenger han kanskje en annen voksenperson som ser problemene for det de er, ikke gjennom sløret av "forelskelse" vi foreldre har for våre egne barn. For det har vi jo.

Det er nok av foreldre som ikke setter nok grenser for sine egne barn. Det er ikke slik at deres evigvarende aksept og kjærlighet er noe andre voksne skal bruke som en mal når de nærmer seg barna deres. De skal heller representere den verdenen barn tross alt en dag kommer til å møte.

Skilsmissebarn har en tilleggsutfordring ved at foreldrene deres ikke er samkjørte og konsekvente i deres oppdragelse. De bærer også på en underliggende dårlig samvittighet, samt en følelse av at den tiden de har sammen med barna, i størst mulig grad skal være positiv. Så de tar ikke kampene de bør ta. "Kan vi ikke bare ha det hyggelig? Han skal jo til moren sin på søndag".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Blir overrasket over at så mange synes det er greit at en voksen mann med høyreekstreme holdninger bare skal få lov til å bli boende hjemme. 

Anonymkode: f5357...3dc

Burde vel være like greit med høyre som med venstre-ekstreme holdninger isåfall.

Anonymkode: 15963...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Burde vel være like greit med høyre som med venstre-ekstreme holdninger isåfall.

Anonymkode: 15963...d60

Selvfølgelig!

Anonymkode: f5357...3dc

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er du helt sikker på at det ikke er du som er litt «ekstrem»? Kan det være at du forveksler det å være kritisk til asylinnvandring med høyreekstremisme? Hvis han virkelig er høyreekstrem og gir uttrykk for det på jobb, slik du hevder, så ville han jo fått sparken. Så jeg tillater meg å tvile. Jeg synes også det er spesielt å reagere så sterkt som du gjør, ligge våken om natten og bli så sint at du dirrer. Kan det være at du overdriver litt - og at han legger på litt ekstra når han ser hvor rasende du blir?

Anonymkode: de1ed...01a

Det kommer jo an på jobben om han får sparken, det er ikke alle jobber som krever gode sosiale evner. Synes uanset det er veldig merkelig at så mange menner det er TS som overeagerer når stesønen er voldelig og politiet har ransakt huse deres.... Veltilpasede ungdomer er ikke voldelige! Så selv om han skulle tilhøre sentrum politisk, så har han jo problemer. Når han i tileg er rasistisk og veldig negativ, blir det meningsløst at så mange på død og liv skal "ta TS".....

TS det høres ut som en vanskelig situasjon! Vanligvis sier jeg at man ikke kan kaste ut stebarn i denne type tråder, men når politiet blir involvert synes jeg det er mer forståelig om man ikke vil ha barn boene hjeme lenger. Har han fåt noe oopfølging i forhold til mental helse? Kunne dere sakt at om han ønsket å bli boende hjeme må han oposøke hjelp? Så mye negativitet og hat mot andre tyder jo på at han kan være plaget av noe mentalt.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Burde vel være like greit med høyre som med venstre-ekstreme holdninger isåfall.

Anonymkode: 15963...d60

Hva reiner du som "venstre ekstreme" holdninger? Og hvor stort problem tenker du dette er i dagens samfun? 

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

K40, gift. I vårt hjem er det meg, min mann, vår datter midt i tenårene og mannens sønn på 18 år.

Stesønn bor 50% av tiden hos oss. Han har over mange år uttrykt en del generelt negative holdninger til mennesker- ler av folk med funksjonsnedsettelser, kaller folk feite eller dumme, og sluker tydeligvis alt som er negativ omtale om personer med innvandrerbakgrunn. Dette er IKKE holdninger han har fra noen i vår eller mors familie. Jeg har i alle år lurt på hvor disse holdningene har kommet fra. Nå er det jo SoMe som er kildene hans, og han er mildt sagt lite kildekritisk. Algoritmene forer ham med propaganda og han er ikke bevisst hva som er fakta og ikke. Det har aldri nyttet å snakke med ham om dette, det er nesten som å mate bålet..han er helt overbevist over det han oppfatter som en sannhet.

Jeg er helt allergisk mot enhver form for rasisme og diskriminering, og kan bli så provosert at jeg dirrer når jeg hører eller leser slikt. Det henger med meg i dagesvis og jeg blir så innmari lei meg over alt folk er så j*vlig kunnskapsløse og ukritiske til feks høyreekstrem propaganda. Mannen min bagatelliserer det ofte som umodenhet og tror at ham vil vokse det av seg, men han er også tidvis god til å få sønnen til å reflektere litt dypere. Uvisst hvor lenge det varer utover øyeblikket dog.

Mitt problem er at jeg nesten ikke holder ut å bo i samme hus med et menneske som har slike holdninger, og som ivrig skal dele av siste nytt fra den grumsete verdenen han oppsøker. Jeg har sagt klart ifra at det er helt uaktuelt at han skal snakke slik i vårt hjem, da vi ikke deler disse holdningene, men aller mest for at lillesøsteren  hans ikke skal absorbere det han sier. Jeg har snakket masse med datteren vår om kildekritikk, om å oppsøke mest mulig kunnskap for å gjøre seg opp en opplyst mening og holdning, og hun er helt klar på at hun ikke deler hans synspunkter, hun reagerer også på ting han sier. Heldigvis.

Det var tidligere snakk om at stesønn skulle flytte for seg selv, men nå har han tydeligvis slått seg til ro med at det er fint å bo hjemme et par år til.. Jeg kan jo ikke pushe det med at jeg ikke ønsker at han skal bo hos oss ovenfor mannen min, det er jo sønnen hans og det vil sette ham i en vanskelig skvis mellom sønn og kone. Særlig når han ikke ser på dette som et så stort problem som meg. Den ser jeg. 

Kjenner jeg KG rett, så kommer det nå kommentarer om for en forferdelig stemor jeg er og stakkars gutt osv osv. Men prøv å sett deg inn i det å måtte komme hjem og få totalt motsatte holdninger av alt du selv tror på, uttrykt som en sannhet. Og alt er bare negativt, aldri noe oppbyggende eller fint om andre. Jeg har mange ganger havnet i diskusjoner med ham, men opplever i økende grad at jeg bare styrer unna ham for å skåne meg selv. Han er jo også "voksen" nå og jeg har ikke lenger den samme oppdragende rollen.

Det hører jo også med til historien at stesønn har begått voldshandlinger utenfor hjemmet, og vi har bl.a. hatt politiet hjemme på ransaking av gutterommet, rett foran øynene på lillesøster. Dette er det ingen utenfor oss i nærmeste familie som vet, og det er jo også noe som spiser en opp, når man ikke kan snakke med noen om noe som opplevdes så opprørende.

Samlet gjør disse tingene at jeg ikke føler meg trygg i eget hjem eller ønsker å være her. Ikke for at jeg tror han vil skade oss, men jeg har en frykt og et sinne ovenfor det universet han lever i og det han representerer. Samtidig sier jo noe meg at så lenge han bor hjemme kan man jo ha litt kontroll og oversikt over hva han gjør og uttrykker..Men så skal man jo samtidig leve oppi det.

Lurer vel egentlig ikke på så mye, må bare få ting ut. Lurer litt på om noen har opplevd noe liknende og hvordan  dere håndterte det?

Anonymkode: 05916...f27

Skjønner veldig godt at du syns dette er krevende. Jeg har selv en rasistisk mor, som bruker ord som neger, svarting etc. Syns det er vanskelig å omgås henne bla på grunn av dette.

Hun har knapt reist ut av bygda si, og hennes verden har alltid vært svært begrenset. I tillegg må jeg dessverre si at hun nesten ikke har skolegang - og nok er det man kan kalle 'enkel'. Hennes holdninger kan nok til dels tilskrives dette.

På samme måte har gjerne en 18-åring et svart/hvitt syn og en generell umodent - kall det gjerne enkelhet. Sjansen for en god utvikling hos gutten, er nok best hvis han bor hjemme frem til han er mer moden. Det dere sier virker nok inn på et eller annet nivå, det er jeg helt sikker på. 

Vær gjerne mer undrende enn provosert, det kan jo hende han syns det er litt moro å provosere deg. Du kan jo evt velge å overse han frem til han er mer saklig, hvis du syns det hjelper. 

Lykke til. Husk at gutten ikke er en lost case, han er bare 18. Myndig ja, men en gutt på 18 er dessverre fremdeles veldig unoden.

Det blir folk av de fleste 😊

Endret 23. oktober av Tubaluba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Blir overrasket over at så mange synes det er greit at en voksen mann med høyreekstreme holdninger bare skal få lov til å bli boende hjemme. 

Anonymkode: f5357...3dc

Det er jo en stor andel av folk som stemmer FRP. Noen vil kanskje synes de er høyreekstreme? Det kommer jo an på hvor man ligger lista? Det er lov å være mot innvandring, og mene at stor innvandring fører til problemer. Det er fakta...Men det er forskjell på DET og å ikke like folk grunnet hudfarge. Så hvor sensitiv er TS? Kanskje jeg hadde hatt lyst å kaste henne ut, hvis jeg var hennes stemor?

Skal man kaste ut de andre sine barn basert på politiske syn, eller fordi de sier at noen er teit? Jeg synes dette høres litt merkelig ut..

Anonymkode: b6e84...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Blir overrasket over at så mange synes det er greit at en voksen mann med høyreekstreme holdninger bare skal få lov til å bli boende hjemme. 

Anonymkode: f5357...3dc

Blir overrasket at så mange fordømmer gutten uten at vi har et eneste eksempel på hva han faktisk sier? 

Anonymkode: dcdc9...a88

[Gaia]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Her er det viktig at dere aldri gir dere på å utfordre meningene hans..be han utdype, spør etter kilder, kom med fakta som utfordrer hans form for fakta. Selv om det ikke virker sånn - så går faktisk det dere sier inn. 

Anonymkode: b50a9...5e8

Dette! 
Ikke gi deg. Gi han motstand. Be han om å legge fram pålitelige kilder for det han påstår. Gi han kilder som viser at det motsatte er tilfelle. 

[AnonymBruker]

Har ingenting å komme, min bror kunne vært din sønn. Samme holdninger og vissvass. Han er nå 35, har aldti hatt kjæreste(skjønner at damer unngår han. Han er så nedsettende, fordomsfull og usjarmerende at jeg hadde jo ikke tatt i han sjæl), arbeidsløs, kompisene forlot han i midten av tjueårene da de ble lei av å jatte med/begynte å få seriøse forhold og han har ingenting. Ingenting. Jeg ser ikke for meg at det kommer til å endre seg heller, da holdningene har isolert ham såpass at han rett og slett er sosialt utrent.

Du har min dypeste medfølelse.

Av nysgjerrighet, siden min bror lukker seg helt, har du spurt din sønn hvordan han ser for seg fremtiden sin? Hvilken type kjæreste tror han at han vil tiltrekke seg? Hvilken jobb vil han kunne troppe opp på med sånn verdibagasje? 

Anonymkode: e8e37...12a

[AnonymBruker]

*aldri hatt kjæreste

Anonymkode: e8e37...12a

[EIIa]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

K40, gift. I vårt hjem er det meg, min mann, vår datter midt i tenårene og mannens sønn på 18 år.

Stesønn bor 50% av tiden hos oss. Han har over mange år uttrykt en del generelt negative holdninger til mennesker- ler av folk med funksjonsnedsettelser, kaller folk feite eller dumme, og sluker tydeligvis alt som er negativ omtale om personer med innvandrerbakgrunn. Dette er IKKE holdninger han har fra noen i vår eller mors familie. Jeg har i alle år lurt på hvor disse holdningene har kommet fra. Nå er det jo SoMe som er kildene hans, og han er mildt sagt lite kildekritisk. Algoritmene forer ham med propaganda og han er ikke bevisst hva som er fakta og ikke. Det har aldri nyttet å snakke med ham om dette, det er nesten som å mate bålet..han er helt overbevist over det han oppfatter som en sannhet.

Jeg er helt allergisk mot enhver form for rasisme og diskriminering, og kan bli så provosert at jeg dirrer når jeg hører eller leser slikt. Det henger med meg i dagesvis og jeg blir så innmari lei meg over alt folk er så j*vlig kunnskapsløse og ukritiske til feks høyreekstrem propaganda. Mannen min bagatelliserer det ofte som umodenhet og tror at ham vil vokse det av seg, men han er også tidvis god til å få sønnen til å reflektere litt dypere. Uvisst hvor lenge det varer utover øyeblikket dog.

Mitt problem er at jeg nesten ikke holder ut å bo i samme hus med et menneske som har slike holdninger, og som ivrig skal dele av siste nytt fra den grumsete verdenen han oppsøker. Jeg har sagt klart ifra at det er helt uaktuelt at han skal snakke slik i vårt hjem, da vi ikke deler disse holdningene, men aller mest for at lillesøsteren  hans ikke skal absorbere det han sier. Jeg har snakket masse med datteren vår om kildekritikk, om å oppsøke mest mulig kunnskap for å gjøre seg opp en opplyst mening og holdning, og hun er helt klar på at hun ikke deler hans synspunkter, hun reagerer også på ting han sier. Heldigvis.

Det var tidligere snakk om at stesønn skulle flytte for seg selv, men nå har han tydeligvis slått seg til ro med at det er fint å bo hjemme et par år til.. Jeg kan jo ikke pushe det med at jeg ikke ønsker at han skal bo hos oss ovenfor mannen min, det er jo sønnen hans og det vil sette ham i en vanskelig skvis mellom sønn og kone. Særlig når han ikke ser på dette som et så stort problem som meg. Den ser jeg. 

Kjenner jeg KG rett, så kommer det nå kommentarer om for en forferdelig stemor jeg er og stakkars gutt osv osv. Men prøv å sett deg inn i det å måtte komme hjem og få totalt motsatte holdninger av alt du selv tror på, uttrykt som en sannhet. Og alt er bare negativt, aldri noe oppbyggende eller fint om andre. Jeg har mange ganger havnet i diskusjoner med ham, men opplever i økende grad at jeg bare styrer unna ham for å skåne meg selv. Han er jo også "voksen" nå og jeg har ikke lenger den samme oppdragende rollen.

Det hører jo også med til historien at stesønn har begått voldshandlinger utenfor hjemmet, og vi har bl.a. hatt politiet hjemme på ransaking av gutterommet, rett foran øynene på lillesøster. Dette er det ingen utenfor oss i nærmeste familie som vet, og det er jo også noe som spiser en opp, når man ikke kan snakke med noen om noe som opplevdes så opprørende.

Samlet gjør disse tingene at jeg ikke føler meg trygg i eget hjem eller ønsker å være her. Ikke for at jeg tror han vil skade oss, men jeg har en frykt og et sinne ovenfor det universet han lever i og det han representerer. Samtidig sier jo noe meg at så lenge han bor hjemme kan man jo ha litt kontroll og oversikt over hva han gjør og uttrykker..Men så skal man jo samtidig leve oppi det.

Lurer vel egentlig ikke på så mye, må bare få ting ut. Lurer litt på om noen har opplevd noe liknende og hvordan  dere håndterte det?

Anonymkode: 05916...f27

Herregud dette virker som en kjip situasjon å stå i, så bra du snakker mye med datteren og prøver å beskytte henne!! FØler så mye med deg!!