AnonymBruker Skrevet 22. oktober #1 Skrevet 22. oktober K40, gift. I vårt hjem er det meg, min mann, vår datter midt i tenårene og mannens sønn på 18 år. Stesønn bor 50% av tiden hos oss. Han har over mange år uttrykt en del generelt negative holdninger til mennesker- ler av folk med funksjonsnedsettelser, kaller folk feite eller dumme, og sluker tydeligvis alt som er negativ omtale om personer med innvandrerbakgrunn. Dette er IKKE holdninger han har fra noen i vår eller mors familie. Jeg har i alle år lurt på hvor disse holdningene har kommet fra. Nå er det jo SoMe som er kildene hans, og han er mildt sagt lite kildekritisk. Algoritmene forer ham med propaganda og han er ikke bevisst hva som er fakta og ikke. Det har aldri nyttet å snakke med ham om dette, det er nesten som å mate bålet..han er helt overbevist over det han oppfatter som en sannhet. Jeg er helt allergisk mot enhver form for rasisme og diskriminering, og kan bli så provosert at jeg dirrer når jeg hører eller leser slikt. Det henger med meg i dagesvis og jeg blir så innmari lei meg over alt folk er så j*vlig kunnskapsløse og ukritiske til feks høyreekstrem propaganda. Mannen min bagatelliserer det ofte som umodenhet og tror at ham vil vokse det av seg, men han er også tidvis god til å få sønnen til å reflektere litt dypere. Uvisst hvor lenge det varer utover øyeblikket dog. Mitt problem er at jeg nesten ikke holder ut å bo i samme hus med et menneske som har slike holdninger, og som ivrig skal dele av siste nytt fra den grumsete verdenen han oppsøker. Jeg har sagt klart ifra at det er helt uaktuelt at han skal snakke slik i vårt hjem, da vi ikke deler disse holdningene, men aller mest for at lillesøsteren hans ikke skal absorbere det han sier. Jeg har snakket masse med datteren vår om kildekritikk, om å oppsøke mest mulig kunnskap for å gjøre seg opp en opplyst mening og holdning, og hun er helt klar på at hun ikke deler hans synspunkter, hun reagerer også på ting han sier. Heldigvis. Det var tidligere snakk om at stesønn skulle flytte for seg selv, men nå har han tydeligvis slått seg til ro med at det er fint å bo hjemme et par år til.. Jeg kan jo ikke pushe det med at jeg ikke ønsker at han skal bo hos oss ovenfor mannen min, det er jo sønnen hans og det vil sette ham i en vanskelig skvis mellom sønn og kone. Særlig når han ikke ser på dette som et så stort problem som meg. Den ser jeg. Kjenner jeg KG rett, så kommer det nå kommentarer om for en forferdelig stemor jeg er og stakkars gutt osv osv. Men prøv å sett deg inn i det å måtte komme hjem og få totalt motsatte holdninger av alt du selv tror på, uttrykt som en sannhet. Og alt er bare negativt, aldri noe oppbyggende eller fint om andre. Jeg har mange ganger havnet i diskusjoner med ham, men opplever i økende grad at jeg bare styrer unna ham for å skåne meg selv. Han er jo også "voksen" nå og jeg har ikke lenger den samme oppdragende rollen. Det hører jo også med til historien at stesønn har begått voldshandlinger utenfor hjemmet, og vi har bl.a. hatt politiet hjemme på ransaking av gutterommet, rett foran øynene på lillesøster. Dette er det ingen utenfor oss i nærmeste familie som vet, og det er jo også noe som spiser en opp, når man ikke kan snakke med noen om noe som opplevdes så opprørende. Samlet gjør disse tingene at jeg ikke føler meg trygg i eget hjem eller ønsker å være her. Ikke for at jeg tror han vil skade oss, men jeg har en frykt og et sinne ovenfor det universet han lever i og det han representerer. Samtidig sier jo noe meg at så lenge han bor hjemme kan man jo ha litt kontroll og oversikt over hva han gjør og uttrykker..Men så skal man jo samtidig leve oppi det. Lurer vel egentlig ikke på så mye, må bare få ting ut. Lurer litt på om noen har opplevd noe liknende og hvordan dere håndterte det? Anonymkode: 05916...f27 15
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #2 Skrevet 22. oktober Nå er det nå sånn at du har blitt sammen med en mann som har et barn fra før. Hvis han ikke vil kaste ut sønnen (og det er det forståelig hvis han ikke vil), da må du flytte. Eller finne deg i det. Så enkelt er det. Anonymkode: d053b...c8c 20 1 5
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #3 Skrevet 22. oktober Å legge lokk på det han sier hjelper ikke på en tenåring. Da koker det bare mer over. Han vokser det kanskje av seg, kanskje ikke. Synes ikke dette er grunn til å be ham flytte, og det løser ingen av utfordringene du tar opp. Du må la gutten mene det han vil, men si ifra at du er sterkt uenig og at han må vise fin oppførsel ute i samfunnet mot andre mennesker Anonymkode: da3f3...5c8 7 5
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #4 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Nå er det nå sånn at du har blitt sammen med en mann som har et barn fra før. Hvis han ikke vil kaste ut sønnen (og det er det forståelig hvis han ikke vil), da må du flytte. Eller finne deg i det. Så enkelt er det. Anonymkode: d053b...c8c Ja, og han var jo 2 år da vi ble sammen..kunne ikke akkurat forutse dette. Fint at du synes det er enkelt, men det hjelper jo lite for meg som faktisk lever oppi det. Ts. Anonymkode: 05916...f27 14 4
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #5 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Å legge lokk på det han sier hjelper ikke på en tenåring. Da koker det bare mer over. Han vokser det kanskje av seg, kanskje ikke. Synes ikke dette er grunn til å be ham flytte, og det løser ingen av utfordringene du tar opp. Du må la gutten mene det han vil, men si ifra at du er sterkt uenig og at han må vise fin oppførsel ute i samfunnet mot andre mennesker Anonymkode: da3f3...5c8 Enig i at man ikke skal legge lokk på ting, det gjør vi heller ikke. Det siste du skriver er det vi gjør, snakker mye om hvordan man bør være mot andre mennesker. Ts. Anonymkode: 05916...f27 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #6 Skrevet 22. oktober Går det så langt at det er hatefulle ytringer, så er det mulig å anmelde for å sette et kraftig eksempel. Anonymkode: afc44...69c 4
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #7 Skrevet 22. oktober Det virker jo som at du ikke har toleranse for at andre ikke mener det samme som deg. Hvordan fungerer du ellers i samfunnet, som jobb, foreldremøter, sosialt osv? Anonymkode: 8b5c8...3b8 11 7
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #8 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Går det så langt at det er hatefulle ytringer, så er det mulig å anmelde for å sette et kraftig eksempel. Anonymkode: afc44...69c Ts her. Er ikke sånn at han kommer med trusler, men negative holdninger. Tenker ikke det er grunnlag for anmeldelse, slik det har vært til nå. Det ville jo hatt enorme konsekvenser for familien hvis jeg anmelder ham, da går jo ekteskap og familie totalt i oppløsning, så da måtte jeg ha vært helt sikker. Jeg er derimot i beredskap ift hvis det mistenker at det skulle skje noe eller at det går mot noe verre, det er helt uaktuelt å være vitne til. Anonymkode: 05916...f27 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #9 Skrevet 22. oktober Jeg har en sånn stefar. Det tok en del år før jeg og søstrene mine skjønte hva som skulle til. Vi sluttet å svare eller si noe tilbake når han snakket sånt tull. Å krangle/diskutere med han funker ikke og gjorde han bare mer sint og aggressiv i uttalelsene sine. Han ville krangle. Og vi fyrte oss opp. Det er ikke verdt det. Så vi begynte bare med at det han sa gikk inn et øret og ut det andre. Kan sterkt anbefales. Anonymkode: 464fd...fd8 3 5
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #10 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Det virker jo som at du ikke har toleranse for at andre ikke mener det samme som deg. Hvordan fungerer du ellers i samfunnet, som jobb, foreldremøter, sosialt osv? Anonymkode: 8b5c8...3b8 Ts.her. så interessant at du tolket det slik og at du vil ha meg til å forsvare meg.. jeg er en åpen og positiv person, interessert i mennesker og kulturer, og har et realistisk og opplyst verdensbilde. Synes det er ekstremt destruktivt at folk hater på grupper av mennesker/religion/hudfarge/funksjon. Tenker din kommentar sier noe om hvordan du fungerer og hvilke holdninger du har. Anonymkode: 05916...f27 22 3 4
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #11 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har en sånn stefar. Det tok en del år før jeg og søstrene mine skjønte hva som skulle til. Vi sluttet å svare eller si noe tilbake når han snakket sånt tull. Å krangle/diskutere med han funker ikke og gjorde han bare mer sint og aggressiv i uttalelsene sine. Han ville krangle. Og vi fyrte oss opp. Det er ikke verdt det. Så vi begynte bare med at det han sa gikk inn et øret og ut det andre. Kan sterkt anbefales. Anonymkode: 464fd...fd8 Takk for svar, så leit.. Er vel litt der jeg er nå, at jeg ignorerer ham når han sier ting. Men så er han en umoden 18-åring og jeg må jo beskytte datteren min, så i hvert fall når hun lytter så er det viktig å vise at man ikke aksepterer uttalelsene. Anonymkode: 05916...f27 1 2
Hareena Skrevet 22. oktober #12 Skrevet 22. oktober (endret) Vanskelig situasjon når far bagatelliserer. Du kan se om du finner noen råd om (høyre)radikalisering her: https://www.utveier.no/ https://www.utveier.no/hva-er-radikalisering-og-ekstremisme/bekymringstegn/ Endret 23. oktober av Hareena 5
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #13 Skrevet 22. oktober Det er jo du som tror du sitter på sannheten, ts. Hva med å diskutere med ham i stedet for opptre arrogant? Anonymkode: 3252c...73e 12 4
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #14 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er jo du som tror du sitter på sannheten, ts. Hva med å diskutere med ham i stedet for opptre arrogant? Anonymkode: 3252c...73e Ts her. Hva mener du? Synes du jeg er arrogant fordi jeg ikke ønsker rasisme og diskriminering i hjemmet? Anonymkode: 05916...f27 13 4 6
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #15 Skrevet 22. oktober Nå har jeg ikke voksne barn og har dermed ikke akkurat noen gode forutsetninger for å kunne sette meg inn i situasjonen.. Men min første tanke her er å endre passordet på internett og stenge mobildataen hans. Da får han hvertfall ikke denne input’en noe mer.. Men om dette er en god løsning eller ikke, vet jeg ikke. Anonymkode: 62998...7e5 3 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #17 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ja, og han var jo 2 år da vi ble sammen..kunne ikke akkurat forutse dette. Fint at du synes det er enkelt, men det hjelper jo lite for meg som faktisk lever oppi det. Ts. Anonymkode: 05916...f27 Men da har du jo vært med på å forme han... Anonymkode: 4996d...25b 3 7
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #18 Skrevet 22. oktober Jeg hadde sagt til ham kort og enkelt at det der er forkastelig oppgulp som du ikke vil ha noe av i hjemmet. Du forventer bedre av ham. Og han har å oppføre seg fint til alle mennesker. Så gått og gjort noe annet. Overlatt til far (og mor) å gå lenger inn i det. Du kan også si til far at du synes temaene er forferdelig og han må virkelig ta tak i dette. Sende ham på noe kurs hvor han lærer kritisk tenkning. Han trenger bedre påvirkning. Anonymkode: 267c7...34f 1 3
AnonymBruker Skrevet 22. oktober #19 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (3 timer siden): K40, gift. I vårt hjem er det meg, min mann, vår datter midt i tenårene og mannens sønn på 18 år. Stesønn bor 50% av tiden hos oss. Han har over mange år uttrykt en del generelt negative holdninger til mennesker- ler av folk med funksjonsnedsettelser, kaller folk feite eller dumme, og sluker tydeligvis alt som er negativ omtale om personer med innvandrerbakgrunn. Dette er IKKE holdninger han har fra noen i vår eller mors familie. Jeg har i alle år lurt på hvor disse holdningene har kommet fra. Nå er det jo SoMe som er kildene hans, og han er mildt sagt lite kildekritisk. Algoritmene forer ham med propaganda og han er ikke bevisst hva som er fakta og ikke. Det har aldri nyttet å snakke med ham om dette, det er nesten som å mate bålet..han er helt overbevist over det han oppfatter som en sannhet. Jeg er helt allergisk mot enhver form for rasisme og diskriminering, og kan bli så provosert at jeg dirrer når jeg hører eller leser slikt. Det henger med meg i dagesvis og jeg blir så innmari lei meg over alt folk er så j*vlig kunnskapsløse og ukritiske til feks høyreekstrem propaganda. Mannen min bagatelliserer det ofte som umodenhet og tror at ham vil vokse det av seg, men han er også tidvis god til å få sønnen til å reflektere litt dypere. Uvisst hvor lenge det varer utover øyeblikket dog. Mitt problem er at jeg nesten ikke holder ut å bo i samme hus med et menneske som har slike holdninger, og som ivrig skal dele av siste nytt fra den grumsete verdenen han oppsøker. Jeg har sagt klart ifra at det er helt uaktuelt at han skal snakke slik i vårt hjem, da vi ikke deler disse holdningene, men aller mest for at lillesøsteren hans ikke skal absorbere det han sier. Jeg har snakket masse med datteren vår om kildekritikk, om å oppsøke mest mulig kunnskap for å gjøre seg opp en opplyst mening og holdning, og hun er helt klar på at hun ikke deler hans synspunkter, hun reagerer også på ting han sier. Heldigvis. Det var tidligere snakk om at stesønn skulle flytte for seg selv, men nå har han tydeligvis slått seg til ro med at det er fint å bo hjemme et par år til.. Jeg kan jo ikke pushe det med at jeg ikke ønsker at han skal bo hos oss ovenfor mannen min, det er jo sønnen hans og det vil sette ham i en vanskelig skvis mellom sønn og kone. Særlig når han ikke ser på dette som et så stort problem som meg. Den ser jeg. Kjenner jeg KG rett, så kommer det nå kommentarer om for en forferdelig stemor jeg er og stakkars gutt osv osv. Men prøv å sett deg inn i det å måtte komme hjem og få totalt motsatte holdninger av alt du selv tror på, uttrykt som en sannhet. Og alt er bare negativt, aldri noe oppbyggende eller fint om andre. Jeg har mange ganger havnet i diskusjoner med ham, men opplever i økende grad at jeg bare styrer unna ham for å skåne meg selv. Han er jo også "voksen" nå og jeg har ikke lenger den samme oppdragende rollen. Det hører jo også med til historien at stesønn har begått voldshandlinger utenfor hjemmet, og vi har bl.a. hatt politiet hjemme på ransaking av gutterommet, rett foran øynene på lillesøster. Dette er det ingen utenfor oss i nærmeste familie som vet, og det er jo også noe som spiser en opp, når man ikke kan snakke med noen om noe som opplevdes så opprørende. Samlet gjør disse tingene at jeg ikke føler meg trygg i eget hjem eller ønsker å være her. Ikke for at jeg tror han vil skade oss, men jeg har en frykt og et sinne ovenfor det universet han lever i og det han representerer. Samtidig sier jo noe meg at så lenge han bor hjemme kan man jo ha litt kontroll og oversikt over hva han gjør og uttrykker..Men så skal man jo samtidig leve oppi det. Lurer vel egentlig ikke på så mye, må bare få ting ut. Lurer litt på om noen har opplevd noe liknende og hvordan dere håndterte det? Anonymkode: 05916...f27 Ville "kaste" han ut. Far bør være enig. NAV hjelper med livsopphold og leilighet. Anonymkode: 19957...a85 2
Rødvinsfilosofen Skrevet 22. oktober #20 Skrevet 22. oktober AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det virker jo som at du ikke har toleranse for at andre ikke mener det samme som deg. Hvordan fungerer du ellers i samfunnet, som jobb, foreldremøter, sosialt osv? Anonymkode: 8b5c8...3b8 Der er det kanskje ikke takhøyde for rasisme, sexistiske vitser, latterliggjøring av personer med funksjonsnedsettelser, osv? Ytringsfrihet er vid, men man kan ikke si hva som helst, om hvem som helst. Som voksen bestemmer man selv hvem man ønsker å brødfø, betale mobilabonnement til, betale WiFi’en til, og hvilken ordbruk man vil ha ved middagsbordet. Man får ikke ytringsfriheten sin kneblet bare fordi man ikke får bruke «Pakkis», «Sotrør», «Nigger», «Fitta», «Hora», «Mongo», «CP», «Homo» og «Jøde» som beskrivelser av andre mennesker, eller som skjellsord. 9 7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå