Treåring som er umulig å kle på - kamper hver dag - trenger hjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei man må da virkelig ikke sove i pysj 😂

Anonymkode: 33c6f...bb0

Neida. Man må ingenting. Men hvordan syns du sove i tskjorten fra dagen før-løsningen fungerer da!? Her ville det jo vært YPPERLIG å brekke av dagen med pysj. Så er det nye klær dagen etter. 
 

Eller så kan man ha en fast sove-tskjorte, og kalle den pysj da. Poenget er å brekke av! 

Anonymkode: 5443c...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er på tide å droppe å være redd for tenkte situasjoner (bli meldt til barnevernet for gutt i takjorte midtvinters) og heller agere. 
 

Hallo, leser du ikke det du selv skriver, dette er forbi normal oppførsel! Enten så tar du hab til legen og ber om utredelse for BÅDE 70 sykedager pr år OG for atferdsproblemene hans. 
 

Eller så fortsetter du i samme tralten, og lar han få viljen sin. 
 

Det er ikke noe midt i mellom. Du ber om hjelp her, du får masse tips, men nei, ingenting fungerer. 
 

Javel. Da får du dra til legen og be om utredninger. Man kan få utvidelse på sykt barndager hvis det foreligger kronisk sykdom som feks astma eller gjentakende ørebetennelser. 
 

Slutt å vær passiv nå, nå må du AGERE. 
 

 

Anonymkode: 5443c...819

Hvorfor roper du? Og hvorfor så aggressiv??

Anonymkode: 33c6f...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Neida. Man må ingenting. Men hvordan syns du sove i tskjorten fra dagen før-løsningen fungerer da!? Her ville det jo vært YPPERLIG å brekke av dagen med pysj. Så er det nye klær dagen etter. 
 

Eller så kan man ha en fast sove-tskjorte, og kalle den pysj da. Poenget er å brekke av! 

Anonymkode: 5443c...819

Nei du skreiv sover han ikke i pysj og det sover man i på natten, det var det jeg svarte på for nei man må ikke sove i pysj 

Anonymkode: 33c6f...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt tynnslitt av å ha alle disse kampene og det føles som om vi feiler helt. Han har hatt mange plager med sykdom og allergi så jeg synes også veldig synd i ham og føler hele tiden på at det kan være noe underliggende (vi har selvsagt fulgt alt dette opp hos lege og det er ingenting som tilsier at det skal være noe fysisk). Nå sitter jeg bare i sofaen, helt utslitt av morgenens kamp og gråter. 

Anonymkode: 3ae96...3cb

Har desverre ingen løsninger, bare oppmuntringen at vi er mange som har vært akkurat der du er og kjenner at vi er i ferd med å bli totalt knust fordi det er drita vanskelig. Heldigvis, for mange av oss så blir plutselig mange ting lettere når ting faller på plass i hodet til ungene. Så det er ikke sikkert det er noe du gjør feil, noe særlig du kan gjøre bedre, det er bare sånn og det er et helvete.

Men for de fleste blir det bedre til slutt om man bare kommer gjennom det. 

Anonymkode: d81b0...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er han i barnehagen, f.eks i ovetgangsituasjoner, påkledning når de skal ut osv? Hvis det er vanskelig i barnehagen også ville jeg bedt om å få PPT på banen. Mange barn har faser hvor påkledning er en kamp, men noen ganger skyldes det ikke bare "stahet". Jeg synes det  høres ut som noe mer her. Og det trenger slettes ikke være at dere gjør noe feil, ts. Snakk med barnehagen om hva de tenker og erfarer. Om de ikke opplever det samme, så må dere jobbe mer med dette hjemme, og da forholde dere til en taktikk og fast rutine. Ikke bytte for mye på hvordan dere forsøker håndtere det. Og til sist: Skjønner det er skikkelig tøft å stå I! 

Anonymkode: fc5aa...004

Vi har inntrykket av at de innimellom sliter der også. SEr ofte at han har på seg helt andre klær enn de andre barna og har ofte gjennomvåte klær når vi henter (selv om de har vært inne i mange timer) så tipper de også sliter, men det er sjelden tid til å ta en ordentlig prat med dem så vi skal ta det opp med pedleder. Da han gikk på småbarn var de ofte inne på vinteren og vi merket at han oftere enn de andre barna på samme alder var inne, så tror de valgte å unngå kampene. De sa ofte "han ville bare være inne i dag". Ja, vi må nok holde oss til en taktikk, er bare vanskelig da hver natt og hver dag er så ulike i dagsform hos både store og små.

Tusen takk for gode ord, det føles til tider helt umenneskelig tungt ut å starte dagen sånn. Føler virkelig vi feiler i oppdragelsen til tider, men vi har virkelig jobbet hardt for å få det til.

Lillemy8 skrev (1 time siden):

Må bare legge til at det høres ut som foreldrene gjør en enorm innsats og mye riktig! 

 

Tusen takk ❤️ Vi jobber veldig mye med situasjonen i hvert fall, men mulig vi gjør det helt feil.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I barnehagen vår er det av og til barn som blir levert i bare bleia. Og det er helt greit for personalet, de får på de klær på et tidspunkt uansett. Og ungene lærer jo etter hvert at det ikke er så gøy å fryse eller gå rundt i bleie når man er så stor. Kan det være en måte? 

Anonymkode: 4da5f...dec

Vi får vurdere det, men vi har ikke bil (har bare lånt en periode) så snart er det buss til barnehagen da er det ikke så kult for oss å ha med et barn som ikke er kledd ordentlig..

Anonymkode: 3ae96...3cb

[AnonymBruker]

Om du ikke har tatt det opp med bhg enda, så må du jo gjøre det. Dere må legge en plan sammen, høres merkelig ut om bhg unngår å ta kampene 

Anonymkode: 33c6f...bb0

[AnonymBruker]

Jeg tror dere kan bli bedre på grensesetting på morgenen, TS. En hel time og flere runder går jo ikke. Han kan velge mellom to alternativer som du har bestemt, gjør han ikke det bestemmer du og det blir tvang. På kvelden kan du spørre om han vil ha t-skjorta på i morgen, for da får han ha på en annen mens han sover (da ser han den jo ikke). 

Puslespill eller annet han liker skal du selvfølgelig bruke som premie for god oppførsel, ikke driv med det før dere setter i gang med det som er vanskelig!

Og nei, barn har ikke vondt av å reise i pysjen i blant eller å gå ut med for lite klær. De trenger faktisk å skjønne at gummistøvler og regntøy er lurt om man ikke vil bli våt, vinterdressen er viktig for å ikke bli kald, regnjakke er for varmt og ubehagelig i pluss 30 grader. Og folk ser rart på deg når du kommer i pysjen eller i shorts når det er minusgrader (ta med dressen og ta på når han skjønner det).

Jeg synes ofte jeg ser overpedagogiske foreldre som ikke tør å vise at de blir sint, lei seg og skuffet over barnet. De som alltid snakker rolig og behersket og aldri setter ulike grenser for hvor langt over streken barnet har gått har generelt ufyselig barn som ikke klarer å forstå at nei er nei. Ser faktisk mange lærerbarn som er slik. Vi skal være foreldre og forberede barna våre på å møte virkeligheten, ikke være deres kompis og operere uten grenser.

 

Anonymkode: 80265...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan være slik at han er sensitiv på nyvasket, at han kjenner det blir irritasjon på huden etc. gårsdagen klær er safe for han, da han vet at de ikke klør eller er irriterende, derfor vil han ha de. Prøv og ha tskjorter i tørketrommel slik at de blir myke og varme, gjør det på morgenen bare som en test, når tskjorta er varm, kanskje det vil gjøre en forskjell, i slike situasjoner må en prøve alt 

Anonymkode: 45e63...c88

Dette. Det er umulig for et barn å si at de ønsker å ta på myke klær. Jeg var et sånt barn. Hatet ull, også babyull. Jeg var sensitiv og ville gjerne bruke de samme klærne hele tiden. At de er møkkete brydde jeg meg ikke noe om, jeg var et barn.

Anonymkode: 4fe67...28d

[AnonymBruker]

Men hvordan fungerer det om dere bruker lek, avledning og konkurranse TS? Responderer han på det?

 

Anonymkode: 2fcd8...eb0

[AnonymBruker]

Ikke vært borti at det har vært så heftig. Men har hatt noen runder, og noen ganger har det gått å inngå et kompromiss. F.eks. i fjor vinter skulle hun ha på sommerkjole hver dag. Hun fikk lov dersom hun hadde tynt ulltøy under. Så dro vi begge to fornøyd avgårde til barnehagen, hu fordi hu hadde kjole og jeg fordi hu hadde ull.

Har også stått i barnehagen og hu har nekta å ta på sko, jakke, lue osv. Da har jeg f.eks. sagt «greit, men da blir du kald og våt på beina. Nå går vi». Da kommer skoa fort på.. 

Prøver alltid å fortelle hva som evt kan være konsekvensen av valget hennes, for hu er jo alt for liten til å forstå. Som f.eks. at «hvis du ikke kler på deg jakke og lue nå, så blir du kald og kan bli syk. Da kan du ikke i barnehagen og leke med de andre barna». 
«genseren fra igår er møkkete og lukter vondt, hvis vi tar på den så kommer du også til å lukte vondt.»

 

vet ikke om dette kan hjelpe på barnet ditt, men hjelper ofte her i hus.

Anonymkode: 1d2c4...9fb

[AnonymBruker]

Jeg synes du diller for mye. Har vært alene med 3 barn og avhengig av buss. Bussen venter ikke og det har ikke vært rom for lange diskusjoner om ditt og datt.

1. Sørg for å ha litt buffer på tid, så du ikke stresser deg opp for mye, det smitter over på barnet. 

2. Man sier ifra at nå er det tid for påkledning

3. Man kler på barnet. Dersom motstand, kler man på mens man rolig sier at nå må vi kle på. Ikke rop, ikke kjeft, ikke stress, bare gjør. Ved motstad: fortsett å gjør, du er fysisk overlegen barnet og kan fint tvinge strømpebuksa på uten vold!

Til slutt forstår barnet at det ikke er rom for diskusjo og bøyer av. Det gjelder å være konsekvent og gjenta hver dag inntil barnet a) enten kler på seg selv eller b) du kler på barnet.

Så kan du gi barnet fritt valg om påkledning og evt hvilket plagg i situasjoner når det måtte passe inn.

Så enkelt, men likevel så vanskelig!

Og mine barn er altså ikke traumatisert, undertrykket eller utsatt for vold. Ingen diagnoser heller. Det er vel at fåtall barn som har så heavy diagnoser at de ikke kan bli bekledd. 99% av tilfellene er vel heller snakk om at foreldrene selv skaper disse situasjonene.

 

Anonymkode: c4966...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du diller for mye. Har vært alene med 3 barn og avhengig av buss. Bussen venter ikke og det har ikke vært rom for lange diskusjoner om ditt og datt.

1. Sørg for å ha litt buffer på tid, så du ikke stresser deg opp for mye, det smitter over på barnet. 

2. Man sier ifra at nå er det tid for påkledning

3. Man kler på barnet. Dersom motstand, kler man på mens man rolig sier at nå må vi kle på. Ikke rop, ikke kjeft, ikke stress, bare gjør. Ved motstad: fortsett å gjør, du er fysisk overlegen barnet og kan fint tvinge strømpebuksa på uten vold!

Til slutt forstår barnet at det ikke er rom for diskusjo og bøyer av. Det gjelder å være konsekvent og gjenta hver dag inntil barnet a) enten kler på seg selv eller b) du kler på barnet.

Så kan du gi barnet fritt valg om påkledning og evt hvilket plagg i situasjoner når det måtte passe inn.

Så enkelt, men likevel så vanskelig!

Og mine barn er altså ikke traumatisert, undertrykket eller utsatt for vold. Ingen diagnoser heller. Det er vel at fåtall barn som har så heavy diagnoser at de ikke kan bli bekledd. 99% av tilfellene er vel heller snakk om at foreldrene selv skaper disse situasjonene.

 

Anonymkode: c4966...0ae

Tror du undervurderer hvor mye noen barn kan motsette seg når de ikke vil. Og hvor lang tid det kan ta noen barn å "bøye av". Og hvor sterk en 3-åring kan være, spesielt om de er sånne som kan bite. Da er det veldig naturlig at man vil se på alternativer. Synes ikke det nødvendigvis er å "dille" at man ikke vil holde fast og tvangskle 3-åringen sin. 

Anonymkode: 2fcd8...eb0

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ta ham med i t-skjorte og bleie? Kaldt ja, men ikke farlig.

Fjern klær som ikke er tilgjengelige. Kjør ham i bhg i pysj/t-skjorte uten å engang begynne på påkledning, for å snu trenden.

At han biter er faktisk ikke greit, så hwr må dere snu kraftig om og finne nye taktikker.

Anonymkode: 63034...334

[AnonymBruker]

- fjern alle skitne klær fra badet så han ikke har mulighet til å finne/velge dem. Om nødvendig kan dere ha skittentøykurven på et låst rom en periode.

- Finn fram tøy kvelden i forveien, og la barnet være med å bestemme antrekket. Legg dette på badet (la det KUN være disse klærne som ligger der) og gjør det klinkende klart at det er dette som skal brukes dagen etter.

- gi barnet 10 minutter til å kle på seg /bli kledd på (sett på timer og forklar ham at når den gir lyd er det slutt med påkledning) og om han er i pysj/bare bleia fremdeles er det sånn han må bli levert i BHG. Informer personalet på forhånd! Om han blir flau må dere understreke at dette var hans valg, og nå ser han konsekvensene av valget sitt.
 

- barnet må forstå at det ikke er opp til ham å bestemme dette, og at ingen går i skitne klær eller uten klær. Snakk med ham om at ALLE må kle på seg rent tøy om morgenen.

- at han får mat før påkledningen er smart, fordi en sulten unge er mindre samarbeidsvillig. Lek/puslespill derimot er uaktuelt om ikke klærne er på, men kan komme som en belønning om han samarbeider.

Anonymkode: e652f...431

[Mayamus]

Jeg hadde avsluttet dagen med å fjerne alt skittentøy og funnet frem et eller to antrekk til dagen etter sammen med barnet. 

Hadde fortsatt å skape en koselig og rolig morgen med mat og litt rolig kvalitetstid. 

Når det er tid for å kle på hadde jeg sagt at nå skal vi kle på oss for å dra. Hadde ikke begitt meg ut i noen kamp om han ble vrang. Hadde sagt at jeg forstår at han ikke vil, men vi må ha klær på når vi går ut. Minnet han på at han var med å velge klær dagen før. Klet han på seg er det en high five og et godt jobbet. Om han fortsatt ikke kler på seg hadde jeg sagt at nå må vi gå enten vi har klær på eller ikke. Og faktisk levert han i barnehagen som han var. Tro meg, vi i barnehagen har opplevd det mange ganger. Barn blir ikke syke av et par turer tynnkledd ut. 

Men vær tydelig på hva dere skal og hva dere forventer, møt han med forståelse og hold ut. Barn trenger rammer. Straks en foreldre vingler litt, blir usikker, gir etter eller reagerer sterkt så kan det nøre oppunder kampen og forsterke følelsene til barnet. 

Forhåpentligvis er dette en fase som snart vil gå over. 

[AnonymBruker]

Kan det forresten være en ide med en tavle som viser hva planen for dagen er? https://nordiccraft.no/products/piktogram-standard-billeder-flere-varianter?gad_source=1&gad_campaignid=22973082651&gbraid=0AAAABAcy68AKqF_eOW5Ha0RkslzDAYilt&gclid=EAIaIQobChMIrpmU1c23kAMV8ReiAx2mqB8-EAQYBCABEgLsYvD_BwE

 

Ikke nødvendigvis denne, men noe liknende.

Anonymkode: 2d1e2...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har dere snakket med han om det? Han er jo stor nok til å forstå at alle barn må kle på seg. 

Vask de klærne han vil ha på med en gang han legger seg. Kjøp inn flere like gensere hvis det er en genser han liker. Liker han sokker med traktor, kjøp 10 sokker med traktor. Ta påkledning i senga før han står opp, og sett av tid til noe kjekt etterpå, slik at han bare vil få ferdig påkledning. Slutt å fjas hele morgenen med dette...

Eventuelt legg han i ren t-shorte og jobbebukse slik at han ikke trenger å kle på seg. 

Prøv å lag minst mulig styr ut av denne påkledningen, og den skal skje med en gang, og kampen skal tas da. Kanskje en rolig oppvåkning, og så sier du at nå tar vi på oss klærne i senga, og vi skal se at du er flink gutt nå. Ros når han gjør det, og si at alle store flinke gutter kler på seg klærne om morgenen. Bygg opp både selvfølelsen hans ved å være en som gjør det rette. 

og igjen...klistermerke kalender der de får klistre opp stjerne når de har vært flink. Det fungerer faktisk på mange barn. 

Anonymkode: df08e...850

Han har hang up på klær, men ikke de samme hele tiden. Det går i perioder og da hjelper det dessverre ikke at han har ulike traktorsokker for da er det akkurat DE traktorsokkene han skal ha (dette testet vi ut en periode det kun var noen spesifikke brannbilsokkener som gjaldt 😅). 

Vi prøver å snakke med ham om det i rolige perioder og da svarer han ofte med "men hvis jeg ikke får ha på t-skjorta så slår jeg". Da snakker vi om hvorfor det ikke er greit å slå og jeg prøver å vise forståelse for hans ønsker samtidig som jeg snakker om hvorfor vi må vaske klær og hvorfor vi må kle på. Problemet er jo at når han går i vranglås så fungerer det ikke med fornuft og vi klarer ikke alltid å unngå utbruddene. 

Jeg prøver å ikke lage så mye styr, men når han først begynner å sparke bort buksa eller si at han ikke vil ha på skjorta vet jeg ikke helt hvordan jeg skal unngå at det blir styr? Da er han allerede på vei inn i det. Har prøvd å sette meg ned med ham validere følelsene "Synes du den skjorta er så fin at du vil ha den på hele dagen?" "hvis vi legger den til vask nå kan du ha den på deg igjen i morgen", men når det kommer til punktet hvor vi må kle på noe annet blir det frustrasjon og utagering uansett virker det som. 

Skal prøve å ta påkledningen i senga. Vil jo helst få vasket og smurt litt, men kanskje det er verdt å droppe det for en periode bare for å kom oss gjennom den første delen av påkledningen. 

Takk for gode råd!

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hurtigprogram på tøy han har sterk preferanse på når han har sovnet. Tøy som ikke kan brukes må være på steder han ikke ser. Flere stk av favorittplagg. Er det spesielle teksturer han liker/misliker, mykt tøy, fritt for lapper og sømmer og stivhet? 

Sikker på at han trives i barnehagen? Er det forskjell på samarbeid ifht helg og rent lystbetonte aktiviteter? Er han sensitiv ifht andre sanseopplevelser? Lys, lyd, smak, mat-tekstur, sosial kompleksitet? 

Mange andre situasjoner med dårlig samarbeid, bare at morgenene er mest fortvilt pga hastegrad?

Vi hadde også dette i årevis, barnet strevet med autisme som var godt skjult. Diagnose først litt opp i småskolen, og da ikke pga atferdsvansker. 

Bak atferden lå mengder av vansker, med overganger, å ble krevd noe av, dårlig tidsforståelse, sansevansker med følelsen av klær, å regulere følelser, problemer med å gjenkjenne sult og få i seg mat, å være veldig utrygg i barnehagen selv når det gikk tilsynelatende fint sett fra ansattes side. 

Det så ut som trass, vi følte oss veldig mislykket og frustrerte, og tvang og våre  frustrasjonsutbrudd og barnets opplevelse av å miste kontrollen over seg og sine responser har alle satt dype spor hos barnet, som nå bearbeider og reflekterer over dette, mange år senere.

Kan være bare sterkt temperament og utvikling av feile spor i deres situasjon, men ha diagnosemulighet i bakhodet og les dere litt opp. Vi så oss litt blinde på at vi bare ikke var gode nok ifht å finne riktige metoder for barnet og ha kontroll på egne følelser. 

Har barnet utviklingsforstyrrelse er det en helt annen liga å få ting til. Kan sammenlignes med år med intensiv trinnvis og ekstremt tilrettelagt trening og hjelpemidler for å lære et barn  med betydelig cerebral parese å gå vs et barn med normal førlighet. Rådene til "flinke" foreldre og hjelpeapparat hjelper da ikke, fordi barnet trenger hjelp pga sin funksjonshemming og ikke villet sabotasje.

 

Anonymkode: 3abc7...9b4

Han sover med tksjorten han har brukt den dagen så den er allerede til stede. Og han husker uansett hva han har brukt så er dessverre ikke sånn "out of sight out of mind". Han synes det var tøft å begynne på storbarnsavdeling så det er ofte han sier han ikke vil i barnehagen. Vi har snakket med pedleder om det og han virker som om han trives i barnehagen. Leker alltid med andre barn når vi henter og går stort sett alltid greit når vi leverer, det er det å komme seg ut døra som er problemet.

Takk for at du deler din erfaring, vi har hatt det i bakhodet ganske lenge at det kan være andre årsaker til følelsene. Det skal sies at jeg også var ekstremt viljesterk som barn så jeg har nok mer troen på at han har arvet meg. Vi skal høre med pedleder på utviklingssamtale om han ser noen tegn til at det kan ligge noe bak. 

Vi føler oss absolutt mislykket, føler vi prøver så godt vi kan, men begynner å bli rimelig tynnslitt.

Anonymkode: 3ae96...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner meg delvis igjen men ikke i så ekstrem grad kanskje. Men det jeg vet at funker best er å unngå at man kommer inn i kampen. Enten med forberedelser, lek eller leke-konkurranse. 

Feks i situasjonen der man ser at ok nå kommer det til å skjære seg, han vil bare ha på den skitne skjorten, om jeg er våken og på så begynner jeg å tulle og leke og avleder og får til å kle på på den måten. Istedet for å gå inn i "nei du får ikke" og så låser barnet seg. 

Vi slet en periode med at barnet ikke ville ta på pysj så vi startet en konkurranse der jeg holdt for øynene og telte hvor fort hun kunne kle på pysjen. Yttertøy laget vi konkurranse hvem fikk på jakken sin først. Tannpuss fant vi på noen dyr som bor i munnen som spiser tannkrem som vi må lete etter og mate, og så snakker jeg med tullestemme og er de dyrene som roper etter tannkrem. Bading så var det dukken som trengte et bad og barnet måtte hjelpe meg å få vasket dukken. Osv. 

Personlig synes jeg det er spesielt utfordrende på morningen når jeg er trøtt og stressa men det er virkelig det som funker 100% best. 

Her har vi ofte hatt på litt barneTV på morningen etter frokost så vi kunne ordne oss selv litt uten mas, så da har vi ofte kledd på barnet mens hun ser på TV. Det gjør det jo veldig lett 😄 Men da får man potensielt utfordring med sinne når TV slås av og at det kan bli vanskeligere med yttertøy etterpå. 

Har og hatt perioder her der barnet skal bestemme alt.. Akkurat klær har vi latt vår bestemme en del da. Og forsøkt å passe på at yndlingsklær vaskes ofte og at jeg bare kjøper sokker med tegneseriefigurer på siden ensfargede sokker ikke likes. Er så mye vi bestemmer over barnet så forsøker å tilrettelegge så hun får bestemme noe selv og. Lar henne få gå og velge klær i skuffen om hun vil, da er jo alle alternativene rene klær. 

Har dere spurt barnehage eller helse om de synes han bør utredes for autisme? Jeg kan ikke så mye om det men synes bare det høres ut som han er litt ekstrem. 

Anonymkode: 2fcd8...eb0

Takk for mange gode konkrete råd. I fjor høst funket det ofte bra med å gjøre det til en lek, men nå er det ikke alltid det har ønsket effekt. Skulle så gjerne ha brukt TV-en til hjelp, men vi har dessverre merket at TV-titting forverrer temperamentet. Ikke bare når vi slår av, men hele dagen så vi har så og si kuttet ut TV. Savner å få den pausen for å si det sånn 😅

Mulig vi skal prøve å la ham velge blant alle klærne i skuffen, det fungerte ikke før, men kanskje det har endret seg. 

Vi har tenkt tanken på diagnoser.

Anonymkode: 3ae96...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det virker som om han vil det motsatte av det du sier 🙃. Kanskje du må prøve å be ham ta på t-skjorte, da tar han på genser? Shorts, da tar han bukse ....

Anonymkode: c9bb4...53c

Haha, ja altså han sier stort sett nei til det meste som kommer hans vei. Selv når vi spør om han vil ha bolle svarer han først nei før han kommer på hva vi sa 😅 Har prøvd oss litt på omvendt psykologi, men det har slått litt tilbake på oss.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har et barn som er høysensitiv og har slitt MYE med det der + annen utagering. 
Det som funker best her er at jeg står opp før han, ordner meg (og ordner klart alt til barnehagen kvelden før). 
 

Barnet står opp, kler på seg klær som er lagt frem på rommet. Ut i gangen, på med sko og jakke, ut i bilen - DRA! 
Ikke noe «hyggelig tid sammen på morgenen» det funker dessverre ikke her, alt blir mye vanskeligere når vi da skal bryte.. Er ungen sulten, gi en banan eller brødskive i hånden.. 

Anonymkode: 470fd...ddd

Takk for svar. I dag våknet han kl 05 så er ikke så veldig gira på å stå opp før det 😅 Men ja, de morgenene hvor vi har fått til å bare komme oss ut har det ofte gått bedre, problemet er jo at barnehagen ikke åpner før 07.30 så vi må uansett slå i hjel tid på morgenen. 

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Usikker på om denne er en god ide eller ei, men:

1. Innkjøp fremover kan være like plagg i farger og tekstur, noe som er enkelt å få tak på i eldre alder og. Unngå spesielle mønstre og logoer og ting som er typisk aldersbestemt

2. Gjemme hans skittentøy så han ikke får hentet det frem selv

3. Avtale hver kveld: imorgen så ligger klærne dine fremme. Jeg skal si ifra i god tid, men når klokken viser X (15 min før dere MÅ gp), om du ikke har klær på da -  så må jeg eller pappa gjøre noe ingen av oss har lyst til: bære deg ut i bilen.  
Så tar vi med klærne i barnehagen.

Jeg har ikke lyst til at du og vi skal føle oss stressa, så jeg gir deg 2 beskjeder om klærne før vi må gå. Dette minner jeg deg på hver kveld denne uka, sånn at vi husker det.

3. Når det skjærer seg, som det vil gjøre: ta klær oppi sekken og bær ut. Om det så bare er bleie og sko - og vinter. Ha med varmt teppe som tilbys.

Si ifra til barnehagen på forhånd at dette blir tema denne uka, og klærne legges på hans plass så han kan ta på seg selv.

 

Det blir nok endel brøling og sinne i starten uansett metode. 
 

Ungen dør ikke av å fryse på vei til bilen, men noen bør sette varmen på så dere ikke sitter i iskald bil.

 

Han er ikke gammel nok nå til at dette nødvendigvis er flaut, men han kan tenkes å endre atferd når han kommer i bhg og ser alle andre har klær. 

Takk for konkrete råd. Kan hende vi skal prøve den fremgangsmåten. skal snart ha samtale med pedleder så skal passe på å ha dem på laget når vi begynner med dette. 

Anonymkode: 3ae96...3cb

[AnonymBruker]

Har dere bare ett barn?

Jeg spør fordi dette er ofte en situasjon de med bare ett barn kommer opp i. Hvis du spør en trebarnsmor om dette er et problem, så får du ofte nei. Fordi hun har dealet med dette før, er klar og konsevent, hun vet at jo mer rom ungen får til å fjase, jo mer fjas blir det.. Hun har ikke tid å dille på samme måte som de med ett barn har. Dermed blir det heller ikke et problem. Jeg hadde tre barn, ble alene, og måtte ta buss til barnehagen. De kledde på seg selv fra 2 år, jeg bare la fram klærne og den minste skulle gjøre det største gjorde. 

Så jeg er ganske sikker på at dere lager rom til denne utageringen, uten at dere er klar over det selv. Dere tar så mye hensyn og så mye dill at ungen slår seg vrang, og så blir det ikke bra for noen.

Anonymkode: df08e...850