Litt artig når pedagogene har barn med adferdsvansker..

[AnonymBruker]

Du fremstår med litt mindreverdighetskomplekser som godter deg over dette. 
 

Pedagoger får utdanning i hvordan læring skjer. Oppdragelse er ikke et tema, da det jo tillegger foreldrene. 
 

Atferdsproblematikk har mange årsaker, noe en lærer vet. Å tenke at dette handler om foreldrene, det vitner om manglende kunnskap. 
 

 

Anonymkode: 51551...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt bitter, eller? Fått dårlige tilbakemeldinger fra foreldresamtale i dag, kanskje?

MYE har med oppdragelse å gjøre. Veldig mange foreldre klarer ikke grensesetting. De klarer ikke å si nei. De gjør alt for at lille gullet ikke skal oppleve noe ubehagelig. Og selvsagt skal lille gullet få bestemme alt! 

Og så finnes det andre grunner til atferdsvansker, og det er ikke sikkert du får vite noe om. 

Anonymkode: 5ead7...a56

Jeg har erfart at mennesker med livserfaring og selvinnsikt er gode mennesker med rom for andres feil og mangler. Mens slike pedagoger sitter ovenfra og ned mot andre samtidig som de ikke har samme krav til seg selv. Handler ikke om bitterhet, men skal man lære bort noe så bør man følge egne råd. 

Man mister rett og slett respekten for slik som viser daglig at de kun kan det på papiret og ikke i praksis. 

Anonymkode: 37dc8...592

[AnonymBruker]

Skal slutte å gå til tannleger som har barn som har hatt hull i tennene. Kan ikke være særlig kvalitet over arbeidet deres da!

Anonymkode: 1e62e...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skal slutte å gå til tannleger som har barn som har hatt hull i tennene. Kan ikke være særlig kvalitet over arbeidet deres da!

Anonymkode: 1e62e...16f

Hvis en tannlege har så dårlige tenner at det stinker, de er gule og råtne, men klager på at du ikke bruker tanntråd?

Anonymkode: 37dc8...592

[AnonymBruker]

Det er tydelig at trådstarter og flere som svarer har liten eller ingen kunnskap om faget spesialpedagogikk. Det er iallfall sikkert  

For øvrig er det et gammelt uttrykk som er dekkende: «bakerens barn sulter»…

Anonymkode: b467a...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.30):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

At pedagoger kan ha barn med adferdsvansker, spesifikke språkvansker/ adhd og lignende diagnoser og utfordringer ut i fra dette, det er ikke noe jeg henger meg selv opp i da dette ikke handler om oppdragelse men utgangspunktet/ ressursene til barna.

Men at barna til flere pedagoger går under såkalt fri oppdragelse, har mangel på folkeskikk det har jeg blitt meg merke i. Det virker ut for meg at flere pedagoger er så møkklei av å styre rundt med andres barn at når de kommer hjem fra jobb så gir dem blaffen. 

Om man ser på utfordringene folk har på jobb, dem som jobber med barn, om det så er skole, sfo eller barnehage. For lite folk på jobb og for mye å gjøre/ arbeidsmengde ut i fra timene dem har tildelt på det. Og flere barn har utfordringer, og enda flere eier ikke oppdragelse. Ja, da skjønner jeg at det blir vanskelig å komme hjem å oppdra egne barn. 

Jeg kunne aldri tenkt meg å arbeide med andres barn slik det er i dag, slik barna oppfører seg. Jeg er sjeleglad for at noen vil. Og jeg synes også at de fortjener mer lønn og flere goder for å stå i et slikt yrke. Risikotillegg burde faktisk innføres. 

 

Anonymkode: 8365d...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men man lærer ikke noe om barneoppdragelse i lærerutdanningen! Man lærer fagene sine + hvordan barn og unges hjerne fungerer når det kommer til å ta til seg ulik kunnskap. Vi lærer om ulike pedagogiske tenkemåter, men alt dette knyttet opp mot fag. Vi lærer i tillegg klasseledelse, men det er noe helt annet enn oppdragelse av et barn hjemme. Det er jo svært bekymringsfullt, og helt nytt for meg, hvis foreldre går rundt og tror vi er adferdsspesialister, familieterapeuter eller barnepsykologer. 

Anonymkode: 417f4...c2b

Kanskje det er en av forskjellene på lærerutdanning tidligere og nå? I dag er hvert fall mye av pensum i ped. og elevkunnskap hentet fra psykologisk forskning (feks autoritativ foreldrestil som i pedagogikken knyttes til klasseledelse). Mye fokus på hvordan man hjelper elever med selvregulering, respektfull grensesetting, og mye annet som henger sammen med oppdragelse. Selv om vi ikke er psykologer, eller atferdsspesialister syns jeg absolutt man bør forvente at lærere har en større verktøykasse som gir forutsetninger også for å oppdra egne barn.

Anonymkode: 75f9d...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.43):

Kjenner til en barnepsykolog som lar barna herje fritt, barnet blir  ikke korrigert ! Sist vi var i selskap med dette barnet og foreldrene, gikk barnet rundt og tok mat fra de andre gjestene sin tallerken mens de satt og spiste, slo i stolene og klatret på gjestene mens de spiste. Foreldrene sa ikke et ord til barnet sitt 😳 dette barnet er heller ikke et barnehagebarn men går i 2 klasse. Barnet er også slem med andre barn, skriker og brøler, dytter og slår. Foreldrene står fremdeles å ser på. Sist var det far som gav en kraftig beskjed til mor som er barnepsykolog på bup, mor ble fornærme. 😳😳

Anonymkode: aa964...509

Barnepsykologer er ærlig talt noen av de verste foreldrene jeg har møtt. Veldig lite vett, bare masse flott teori som gjerne er helt på trynet og altfor vage grenser for ungene. (Ikke hjelper de så mange pasienter heller, i de årene jeg har hatt elever på BUP har ingen av dem blitt noe bedre av å gå dit. Altfor mye dulling, altfor lite veiledning og null fokus på konstruktivitet og eget ansvar.)

Psykologer er i det hele tatt ofte koko pære selv. Samtlige av de jeg kjenner til personlig som er utdannet psykolog (6 stykker som jeg kommer på i forbifarten) har mentale utfordringer og er rimelig spesielle folk, selv om jeg antar at det finnes hederlige unntak ellers i befolkningen. (Beklager om du er en god psykolog og leser dette, men du har seriøst en haug med nokså ubrukelige kolleger.)

Anonymkode: b13bb...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.36):

Ikke sant, hihihi, min mor er jordmor og gjett hva, to av barna hennes har fått barn. Det er helt villt morsomt.

Anonymkode: 355da...5aa

Hehe 😂😂😂

Anonymkode: 7acb6...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.30):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

Det skjer en del mellom foreldre, som kan være problematisk - det pleide å være et skittent spill, hvis det var flere syke folk i klassen. Blant annet viste jeg flere folks diagnoser (til folk jeg aldri har snakket med), i klassen. Hvis jeg hadde hatt autisme/asperger, noe jeg faktisk er glad jeg ikke hadde - gitt hvordan det var - så ville flere foreldre ha vist om dette.

Når en er lærer, så er en antakeligvis mer bundet - enn andre - slik at en ikke har den helt store frihet til å holde syke barn i sjakk. På en måte, kan en si, er det skadelig å ha foreldre med alt for dårlige sosiale antenner. 

Anonymkode: d0041...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnepsykologer er ærlig talt noen av de verste foreldrene jeg har møtt. Veldig lite vett, bare masse flott teori som gjerne er helt på trynet og altfor vage grenser for ungene. (Ikke hjelper de så mange pasienter heller, i de årene jeg har hatt elever på BUP har ingen av dem blitt noe bedre av å gå dit. Altfor mye dulling, altfor lite veiledning og null fokus på konstruktivitet og eget ansvar.)

Psykologer er i det hele tatt ofte koko pære selv. Samtlige av de jeg kjenner til personlig som er utdannet psykolog (6 stykker som jeg kommer på i forbifarten) har mentale utfordringer og er rimelig spesielle folk, selv om jeg antar at det finnes hederlige unntak ellers i befolkningen. (Beklager om du er en god psykolog og leser dette, men du har seriøst en haug med nokså ubrukelige kolleger.)

Anonymkode: b13bb...f00

Enig med deg. Men med manglende selvinnsikt så holder man seg jo ikke unna yrket. Har mang en gang tenkt på at hvis man absolutt ønsker å oppføre seg slik som enkelte av barnepsykologene jeg har vært borti så kunne de like gjerne vært bruktbilselgere. Da kunne de pratet så mye tøys de ville og tenkt alskens teorier uten for mye konsekvenser for andre mennesker. Man får dekket behovet for å smile skikkelig bredt og rart samtidig som at man får brukt de flotteste glosene rundt en bil man ønsker å selge, i tillegg til det får de også muligheten til å svartmale bruktbilselgeren på andre siden av gaten, skikkelig hate på dem for å forhindre at kunden går til dem i stedet for. Alt i alt, en perfekt dramatikkpakke. 

Anonymkode: 7014e...e35

[AnonymBruker]

Blir som skomakerens barn … 

Anonymkode: 3d467...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Selvfølgelig har de det. Ikke noe nytt fenomen. Veldig mye pedagogikk er jo bullshit fra ende til annen. At man oppdrar barna etter dette våset i skole og barnehage er nå en ting, og det går bra fordi barn flest får ordentlig oppdragelse hjemme. Pedagoger derimot som slavisk nytter seg av disse tøvete metodene med å ikke si nei til barn, aldri bli sint, barna skal få bestemme selv osv ber jo om å få skada unger. Oss andre normale foreldre snakker faktisk til ungene våre og gir de konsekvenser. Pedagoger som bare skal forstå seg på og dikke i enhver situasjon lærer jo bare ungene sine at jordkloden spinner rundt dem. Selvfølgelig blir barna skadelidende av det når de en dag møter virkeligheten.

Hørte i en podcast her forleden om en undersøkelse gjort basert på "barnets rett til medbestemmelse" prinsippet. Det de fant ut var at blandt de barna som gikk i barnehage og ble offer for denne pedagogikken da den kom, så har ekstremt mange av dem psykiske lidelser idag. Basert aldersmessig på gruppenivå, så har man aldri tidligere sett hele årskull med unge voksne som har like store psykiske vansker som disse.

Anonymkode: d994c...a06

Ok det er faktisk ikke slik at den "pedagogikken" som frontes utad er sannheten i hverdagen. Noe kommer ovenfra aka fra politikerne som har lest seg opp på ymse forskning og legger handlingsplaner og andre planer i fleng.

Det som virker og alltid har virket og som flere foreldre må gjøre er å sette klare, tydelige grenser (uten å klikke i vinkel) lære barna at det er foreldre som bestemmer det overordnede. (Barn har godt av forutsigbarhet og å kjenne rammene rundt seg). Samt å vise normale følelser så barna lærer seg å håndtere at andre mennesker har følelser i trygge rammer.

Anonymkode: 79de3...113

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Vi lærte ikke noe om oppdragelse på studiet. Derimot pedagogikk - altså hvordan undervise barna i fag de har på skolen. 

Anonymkode: fc34d...789

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.30):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

Er lettere å belære andre enn å utføre det selv i praksis.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.30):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

Kan være de ble pedagoger nettopp pga barnet hadde adferdsvansker. På samme måte som at psykologer ofte sliter selv, eller har noen som sliter i nær familie

Anonymkode: d9992...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 18.30):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

Er selv pedagog.

Jeg synes ofte de som skal være så «pedagogisk riktig» ( enten de er pedagoger eller ikke), egentlig bare er ettergivende. Disse foreldrene finnes blant både pedagoger og ufaglærte.

Min oppfatning er også at det finnes mange pedagoger som ikke er personlig egnet, som er for «svevende», «kunsteriske» og ustrukturerte. Som egentlig ikke utøver faget de har lært. For la oss være ærlig - det går fint an å komme seg igjennom barnehagelærerutdanningen uten å ha tilegnet seg kompetansen (ev bare i teori og ikke praksis).

Når det er sagt, så kan atferdsproblemer komme av mange forskjellige ting. Feks ved ADHD (mangel på impulskontroll og emosjobsregulering). «Vanlig» grensesetting vil ofte ikke fungere på barn på spekteret. Medfødte språkvansker kan komme til utrykk som lite samarbeid, frustrasjon, utagering osv. Det samme kan være hvis barn er på nedre grensen av kognitiv fungering. Og så har du søvnmangel som påvirker mye. Men for all del - mangel på grensesetting har blitt et større og større problem nå. Fordi foreldre er mer ettergivende i en mistolkning av hva «gentle parenting» er. Og mange av de er pedagoger ja, som er kanskje mer opptatt enn andre av å ikke være for autoritær.

Anonymkode: d3437...6b8

[Mayamus]

Jeg har utdanning i barns utvikling og lære. Ikke i barneoppdragelse. Og såvidt meg bekjent så er ikke lærere i skolen heller utdannet for å oppdra barn men å lære de fag. At foreldre forventer at oppdragelsen i hovedsak skal skje utenfor hjemmet vitner litt om hvor vi som samfunn er på vei. 

Når det er sagt så finnes atferdsproblemer blant barna til alle yrkesproffesjoner. Noen kommer av ulike diagnoser og noen kommer av "feil" oppdragelse. Foreldre i dag er altfor ettergivende og for opptatt av å være venner med barna fremfor gode rollemodeller og oppdragere. Dette er noe vi jobber med foreldregruppen i barnehagen jevnt og trutt. Foreldre må tørre å være bestemte, og ta tilbake den autoritære rollen de skal ha. Fordi vi som jobber I barnehage ser at utviklingen går feil vei, og vi som yrke får et større og større oppdrager ansvar som vi ikke ønsker. Vi ønsker ikke å oppdra andres barn, men vi prøver å bidra med å styrke Foreldre i deres oppdragelse. Til det beste for barnet. 

Som mamma til en fin flokk med barn så vil jeg si at jeg på tross av at jeg er pedagog har klart å oppdra de fint. De har gode verdier, de er høflige og omtenksomme. De får gode karakterer, jobber hardt og holder seg stort sett unna tull (de er tenåringer nå) 

Og til sist, jeg er pedagog på jobb, men mamma hjemme❤️

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med fysisk funksjonsnedsettelse, og har ofte tenkt at jeg kunne ønsket meg å jobbe med noe relatert for å kunne hjelpe andre i lignende situasjon siden man sitter på mye personlig erfaring etter hvert.

Anonymkode: 86305...c2f

[AnonymBruker]

Artig at barn har problemer… sjarmerende du.

Anonymkode: 57d32...8d4