Litt artig når pedagogene har barn med adferdsvansker..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er snart utdannet barnehagelærer, og får de ofte fra faren min de gangene barna slår seg vrang..."er ikke du barnehagelærer, da ?". 

Pedagogiske tiltak hjemme er ikke alltid fungerer på egne barn, nettopp fordi det er egne barn. 

Anonymkode: bda16...845

Det er faktisk  veldig sant. Dog så kjenner jeg til noen pedagoger, som later til å prøve å oppnå perfeksjonisme,  også glemmer de liksom å se barnet sitt,  for hva barnet også  er.  Disse har jo også ktitisert meg for min oppdragelse. Fordi jeg har ikke vært så opptatt av pedagogikk, men heller se mine  barn og deres behov. Ikke minst se hva de også trenger å lære.

Mine er ikke perfekt, men det er ikke  disse pedagbarna heller. Desverre må jeg si at jeg har sett mye stress hos dem, og to av de har fått rusproblemer nå som voksen. 

Å leve opp til noe perfekt, tror jeg lett  ender opp i noe uperfekt. 

Hun ene var mye etter mrg og kritiserte mine metoder. Jeg hadde forsåvidt mistanke om adhd barn. Så vanlig har aldri fungert hos oss.  Selvfølgelig har jeg prøvd det som ble ansett som normalen.  Mem det jeg så var at det ikke var bra for dem, og de fungerte ikke bedre med det.

Så da kjørte vi eget løp, der vi oppnådde resultater basert på hvem de var og er. 

Da snudde bla  umuliusen min fra slåssing,  konflikter etc, til tilbakemeldinger,  om at umulius var den mest høflige og ordentlige ungen. Som plutselig ble bedt bort til de fleste. Og ble en glad og også populær gutt 

I dag som voksen så har han alle former  for venner, venner som er suksess fulle  og venner som sliter litt.  De som sliter med selvtillit og psyke følger han opp iht å dra de med ut på ting, trening, og følger opp om de har spist  etc om det også er et problem.  Et par jenter med spisevegring og bullemi har han også fått  på rett kjøl. Bare ved å være en god  venn. 

Jeg har 3 adhd  barn. Og alle 3 er helt ulike. Og alle 3 har fått invuviduelle oppdragelset tilpasset sine behov. Riktig  på den ene ble feil på den andre. Og da må man SE ungen. Ikke følge slavisk en bok

Anonymkode: 488b2...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

ikke har jeg møtt en av de du beskriver noen gang og jeg har levd en stund, de som er utdannet lærer, pedagog eller som du kaller fagperson og som dømmer andre foreldre ut fra status/inntektsnivå som du skriver. Derimot har jeg møtt MANGE som IKKE har disse bakgrunnens om gjør akkurat dette.. Slik som deg TS.. 

Anonymkode: 68be3...ec8

[AnonymBruker]

De som ikke oppdrar barna sine får uoppdragne barn. Men upppdragne barn er jo noe annet enn barn med atferdsvansker. 

I min omgangskrets er det faktisk sånn at mange av pedagogene ikke oppdrar ungene sine. De er frekke, mobber andre, har ingen respekt for andre. Men det samme kan jeg si om sosionomene, de jeg kjenner som jobber på bup og i barnevernet. Mange med høyere utdanning virker å tro at bare man forstår barnet og speiler følelser så trenger man ikke grensesette overhode. 

Anonymkode: bf075...c5c

[AnonymBruker]

Hva med ho som ble fostermor til tross for at ho sjøl utførte omsorgssvikt. 

Ja, det var moren min. 

Anonymkode: 37dc8...592

[AnonymBruker]

Har flere pedagoger/lærere i omgangskretsen.  Alle har barn som oppfører seg helt normalt.  Nå er alle voksne. Riktignok har barnet til den ene  dysleksi, men har selvsagt fått hjelp for det og har idag en god utdanning. 

Anonymkode: 9dfb4...d82

[AnonymBruker]

Det er litt "artig" ja, man går jo til pedagogene for ekspertråd, kan jo i hvert fall virke slik. Da skulle man tro de hadde det meste på stell, men når det viser seg å nærmest være motsatt er det påfallende.

Anonymkode: eff05...73d

[AnonymBruker]

Nå er vel lærere føret og fremst ekspert på undervisning og sine fag. Ikke profesjonelle i barneoppdragelse og atferd. 

Anonymkode: aa382...e3c

[Biloba]

Hvis man er en sånn middelmådig forelder, er det sannsynlig at barna klarer seg bra i oppveksten og i livet, med normal atferd i oppvekst, vennskap, skole, jobb.

Hvis man får barn med vansker, er det sannsynlig at man får problemer med å få barnet til å prestere likt som jevnaldrende, uansett innsats, fordi barnet trenger mer tid og mer omfattende og individualisert innsats enn vanlig oppdragelse for å utvikle ferdighetene det trenger for å mestre kravene. 

Er man fagperson, kan man likevel ikke trylle bort en funksjonshemming. 

Har man et barn som bommer på veldig mye, kan man ikke jobbe med alt hele tiden. F.eks de fleste adhd-barn er svært overbelastet av kritikk, slik at det hemmer utvikling og selvbilde.  Man orker kanskje heller ikke å være 100% på hver våkne og søvnløse time heller. 

Foreldre som må ta noen vanlige oppdragelsesøkter over normale barn vet veldig lite om livet med barn med spesielle behov. Alle skjønner litt av bildet når et barn sitter i rullestol, men har man barn som pga nevro utviklingsforstyrrelser eller alvorlige traumer har hemmet/forsinket utvikling av ferdigheter i å regulere atferd og følelser vil det ofte se ut som en drittunge eller barn som ikke blir fulgt opp og satt krav til. 

 

[Biloba]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nå er vel lærere føret og fremst ekspert på undervisning og sine fag. Ikke profesjonelle i barneoppdragelse og atferd. 

Anonymkode: aa382...e3c

Lærere jobber mye med å forme atferd, men de har ikke det samme barnet hjemme som barnets egen lærer har på skolen, på godt og vondt. 

Lydighet og samarbeid om atferd påvirkes av situasjon, relasjon, trygghet/utrygghet, om barnet er belastet eller i overskudd, vurdering av konsekvenser osv osv. 

Som voksne er vi også mer kontrollert og profesjonelle på jobb og i offentlige situasjoner, mens filteret ikke blir like bra overfor samboer og barn. Det er menneskelighet. 

 

Det sagt, jeg synes det er mest typisk for lærerforeldre å ha veltilpassede barn som gjør det over snittet utdanningsmessig. Tar gjerne imot statistikk på at de hyppigere får barn med atferdsproblemer, om det skulle finnes. Som en annen bruker her sa, hun ble pedagog pga eget barns atferdsproblemer, ikke omvendt. Ser flere spesialpedagoger som har hatt slike karriereskift. 

Det er en generell psykologisk tendens til å godte seg litt når noen som på noen måte er høyt på strå feiler på noe. Som når presten får fartsbot, legen ikke fant riktig diagnose eller er tjukk eller røyker, karriereforeldrenes barn eksperimenterte med rus, supermodellen fikk cellullitter og rynker til slutt. At kongefamilien har sorte får. 

Det er skadefryd.

[AnonymBruker]

Min far jobber innen finans, og han har faktisk en bankkonto. Sjuke greier!

Anonymkode: 4d1a0...32a

[AnonymBruker]

Jeg som jobber med barn(15år) har en veldig godt oppdratt gutt, hørt av alle andre. MEN, det er enkelte ting man gjør hveeer bidige dag på jobb, som man ikke er like ivrig å gjøre hjemme bestandig. Sånn er det nok i flere yrker, som kokk. Men ja, det er jo litt trist det. 

Anonymkode: 488eb...0d0

[AnonymBruker]

Av de jeg vokste opp med har lærerbarna klart seg veldig godt, og samtlige endt opp som over snittet samfunnsengasjerte, med høy utdannelse. Jeg blir litt oppgitt når enkelte som sier de er lærere her i tråden, påstår de kun "lærer bort fag". Det er en grov undergraving av hele utdanningen og yrket (og det siste lærerprofesjonen trenger om dagen). Min faglige bakgrunn som pedagog, og erfaringer fra yrket, har helt klart hjulpet meg å bli en bedre forelder. Det kommer også barna til gode i deres utdanningsløp, fordi læring/kunnskap er høyt verdsatt i vårt hjem, og fordi man som lærer har et større repertoar for å støtte barna faglig og sosialt. Jeg har også sett konsekvensen av manglende grensesetting og krav, og blitt enda mer bevisst på å oppdra barn med gode holdninger, som fungerer i fellesskap. Dette ser jeg også hos lærerkolleger og i egen omgangskrets. Så finnes det selvsagt unntak, og det kan være uttallige grunner til at noen lærere strever med oppdragelse hjemme. Men noe mønster er det neppe. 

Anonymkode: 75f9d...576

[AnonymBruker]

Det er vel allmenn kjent det at pedagogens barn ofte er de med verst oppførsel 😅

Anonymkode: 644f7...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er noe jeg har bemerket meg i løpet av mange år i skolen (er selv ikke pedagog). Lærere og fagpersoner innen feltet har barn med adferdsvansker. De som i teorien kan mye om barneoppdragelse.

Kanskje ikke de er bedre på grensesetting hjemme enn andre folk? Eller kan vi fastslå at adferdsvansker har andre forklaringer enn oppdragelsen?

Det er jo litt fascinerende når avdelingsleder setter foreldre i bås pga hvordan foreldrenes status/inntekstnivå. Og mener at det ikke er rart barnet deres er slik og slik. Men så har vedkommende et barn med adferdsvansker selv..

Anonymkode: ca13a...7cb

Litt bitter, eller? Fått dårlige tilbakemeldinger fra foreldresamtale i dag, kanskje?

MYE har med oppdragelse å gjøre. Veldig mange foreldre klarer ikke grensesetting. De klarer ikke å si nei. De gjør alt for at lille gullet ikke skal oppleve noe ubehagelig. Og selvsagt skal lille gullet få bestemme alt! 

Og så finnes det andre grunner til atferdsvansker, og det er ikke sikkert du får vite noe om. 

Anonymkode: 5ead7...a56

[Bestebesta]

Du forstår at grensesetting ikke alene er grunn til slikt?
Mest uvitende posten her inne på sikkert 100 år🤣🤣🤣 

[Bestebesta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er faktisk  veldig sant. Dog så kjenner jeg til noen pedagoger, som later til å prøve å oppnå perfeksjonisme,  også glemmer de liksom å se barnet sitt,  for hva barnet også  er.  Disse har jo også ktitisert meg for min oppdragelse. Fordi jeg har ikke vært så opptatt av pedagogikk, men heller se mine  barn og deres behov. Ikke minst se hva de også trenger å lære.

Mine er ikke perfekt, men det er ikke  disse pedagbarna heller. Desverre må jeg si at jeg har sett mye stress hos dem, og to av de har fått rusproblemer nå som voksen. 

Å leve opp til noe perfekt, tror jeg lett  ender opp i noe uperfekt. 

Hun ene var mye etter mrg og kritiserte mine metoder. Jeg hadde forsåvidt mistanke om adhd barn. Så vanlig har aldri fungert hos oss.  Selvfølgelig har jeg prøvd det som ble ansett som normalen.  Mem det jeg så var at det ikke var bra for dem, og de fungerte ikke bedre med det.

Så da kjørte vi eget løp, der vi oppnådde resultater basert på hvem de var og er. 

Da snudde bla  umuliusen min fra slåssing,  konflikter etc, til tilbakemeldinger,  om at umulius var den mest høflige og ordentlige ungen. Som plutselig ble bedt bort til de fleste. Og ble en glad og også populær gutt 

I dag som voksen så har han alle former  for venner, venner som er suksess fulle  og venner som sliter litt.  De som sliter med selvtillit og psyke følger han opp iht å dra de med ut på ting, trening, og følger opp om de har spist  etc om det også er et problem.  Et par jenter med spisevegring og bullemi har han også fått  på rett kjøl. Bare ved å være en god  venn. 

Jeg har 3 adhd  barn. Og alle 3 er helt ulike. Og alle 3 har fått invuviduelle oppdragelset tilpasset sine behov. Riktig  på den ene ble feil på den andre. Og da må man SE ungen. Ikke følge slavisk en bok

Anonymkode: 488b2...788

Håper du da lærer deg på studiet, at å være trass og ha vansker i forhold til atferd er 2 vidt forskjellige ting… Vansker kan ofte knyttes til diagnoser. Å være ufordragelig, har ingenting med diagnose å gjør. Og atferdsvansker kommer som regel hånd i hånd med en diagnose, traume eller annet en opplever. For en flau post hele den saken her er, og alle svarene som kommer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er selvsagt ikke morsomt. Men et tragisk paradoks at mange barn av pedagoger ikke klarer å regulere/tilpasse seg. Det jeg har observert i disse tilfellene rundt oss er at det er utrolig mye føleri, alt skal forstås og tilpasses til barnet. Resultatet er at barnet ikke klarer å tilpasse seg hverken skole eller sosiale settinger. 

Anonymkode: 79331...980

Det her har jeg opplevd med 1 barn som gikk i samme bhg som sønnen min. Barnet var barn av 1 bhg-lærer og 1 vanlig lærer. Alt skulle snakkes om på en bestemt emosjonsfokusert måte, ved hver bidige hendelse. Barnet er sjefete og overreagerer ved hvert tegn til motstand, og ikke noe spesielt godt likt. Tenker ikke det er pga foreldrenes yrke, men at barnet er det eneste barnet disse foreldrene fikk pga fertilitetsproblemer. Barnet lider av alvorlig main character syndrome. Vokser det sikkert av seg etterhvert.

Anonymkode: cd7a0...4c0

[AnonymBruker]

Å være pedagog gir vel ikke fritak fra utfordringer som alle andre også kan ha? Kjenner pedagoger med barn som har dysleksi, adhd eller touretts syndrom og som foreldre gjør de en like god jobb som andre med barn som har spesielle behov. Synes hele innlegget er kun lavmål og sier mye om deg som person. Det er barn det er snakk om uansett! 
Jeg vokste opp på melkebruk, men tåler fortsatt ikke laktose. Blodprøver visste at det er genetisk. Det er ingen sammenheng i årsak-virkning her i det hele tatt, og det er bare flaut å holde på sånn her. 

Anonymkode: ae183...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Selvfølgelig har de det. Ikke noe nytt fenomen. Veldig mye pedagogikk er jo bullshit fra ende til annen. At man oppdrar barna etter dette våset i skole og barnehage er nå en ting, og det går bra fordi barn flest får ordentlig oppdragelse hjemme. Pedagoger derimot som slavisk nytter seg av disse tøvete metodene med å ikke si nei til barn, aldri bli sint, barna skal få bestemme selv osv ber jo om å få skada unger. Oss andre normale foreldre snakker faktisk til ungene våre og gir de konsekvenser. Pedagoger som bare skal forstå seg på og dikke i enhver situasjon lærer jo bare ungene sine at jordkloden spinner rundt dem. Selvfølgelig blir barna skadelidende av det når de en dag møter virkeligheten.

Hørte i en podcast her forleden om en undersøkelse gjort basert på "barnets rett til medbestemmelse" prinsippet. Det de fant ut var at blandt de barna som gikk i barnehage og ble offer for denne pedagogikken da den kom, så har ekstremt mange av dem psykiske lidelser idag. Basert aldersmessig på gruppenivå, så har man aldri tidligere sett hele årskull med unge voksne som har like store psykiske vansker som disse.

Anonymkode: d994c...a06

Men man lærer ikke noe om barneoppdragelse i lærerutdanningen! Man lærer fagene sine + hvordan barn og unges hjerne fungerer når det kommer til å ta til seg ulik kunnskap. Vi lærer om ulike pedagogiske tenkemåter, men alt dette knyttet opp mot fag. Vi lærer i tillegg klasseledelse, men det er noe helt annet enn oppdragelse av et barn hjemme. Det er jo svært bekymringsfullt, og helt nytt for meg, hvis foreldre går rundt og tror vi er adferdsspesialister, familieterapeuter eller barnepsykologer. 

Anonymkode: 417f4...c2b

[AnonymBruker]

Ja, har en i klassen. Greie pedagogforeldre, hyper og frekk unge. Men vi vet jo ikke hvor ille det hadde vært uten pedagogikken, tenker jeg. Kunne sikkert vært enda verre. 

Anonymkode: 68210...e17