Er det dumt å gjøre det slutt med samboer når han er en snill, oppmerksom og fin mann?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vokste opp med en slik far. Jeg ser min bror og mine svogere er flotte ektemenn. Og med et-par unntak så har venninnene mine tilsvarende menn. 

Det er kun her inne jeg leser slike historier som i HI. Og verre..  Men det har mulig med flertallet av de som henger her inne på dagtid..

Anonymkode: 05809...057

Du lever i et beskyttet glasshus. Ikke i den virkelige verden.

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og du tror dette er normen?

Anonymkode: 35c51...544

Det burde være normen. Jeg forstår ikke poenget med å forbli i et nesten dødt forhold der man er mer opptatt av telefonen sin enn av partner. 

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du lever i et beskyttet glasshus. Ikke i den virkelige verden.

Anonymkode: 5432d...04f

Hvordan kan du si at hun ikke lever i den virkelige verden, når hennes verden er slik?

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lenge vurdert å gjøre det slutt med samboer. Han er som overskriften sier, en snill, oppmerksom og fin mann. Vi har god sex, han er ikke ubrukelig i hjemmet, han skjøtter jobben sin bra, og vi har samme humor. Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet. Men så er det slik at jeg aldri har opplevd kjærlighet fra tidligere partnere, det viste seg at alle tre var sammen med meg av komfortgrunner eller praktiske grunner. Jeg ser at mønsteret gjentar seg med samboer: vi prater sjeldnere, han spiller gjerne på mobilen eller ser TV mens han prater med meg i telefonen. Jeg har veldig mye på timeplanen hver dag grunnet jobb, frivillige verv, barn (ikke våre felles, mine egne), studier og sånt. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har overskudd til vårt forhold, og at det kan være best at vi går fra hverandre, slik at han finner noen han faktisk elsker, og ikke er sammen med for å slippe å være alene.

Er det dumt å gjøre det på denne måten? Jeg føler at jeg nesten er bortskjemt/utakknemlig som vurderer å kaste bort en snill, fin mann. Men jeg vil bare være i fred, og ønsker ikke å fortsette et forhold der han ikke er genuint forelsket i meg. Han er også slik som overlater alle store problemer til meg å løse, og blir helt tafatt når det skjer noe alvorlig. For eksempel, ble vi enige om å avlyse gifteplanene etter at hundre prosent av ansvaret for alt ved giftemålet falt på meg, mens han valgte å være en stille tilskuer. Da kjente jeg for første gang at interessen hans i meg som kjæreste, uteble.

Hva tenker dere? For å si det sånn, så har jeg verken ny mann i sikte, eller vurderer å bli sammen med en ny mann senere. Jeg har god økonomi og klarer meg fint praktisk alene (også fordi jeg som regel må ordne det praktiske selv uansett, selv om vi er i et forhold).

Anonymkode: bea7b...cee

Hvis han ikke klarer å engasjere seg i sitt eget ekteskap, ja da sitter gan jo bare rolig i båten å flyter  med. Helt ok det,  om du er ok med det. Og det høres ikke slik ut. 

Spørsmål før du går. Har du kapasitet til en  mer lidenskapelig mann? Som blander seg  inn i dine opplegg? Kan også være slike grunner til at du faller litt for tafatte menn. At du får drive med ditt i fred

Anonymkode: 1f15a...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei... 

Min viser meg oppriktig interesse, hver dag. Er fortsatt nysgjerrig på meg etter 20 år. Setter seg aldri på sofaen om han kan gjøre noe for oss. Jeg var nok mer på planleggingen, blomster, farger og detaljene i bryllupet enn han, men han kompenserer vanvittig mye på alle andre områder - stod på som en helt for å fikse alt det praktiske. Han leverer veldig godt i en krevende stilling, men kommer likevel hjem og begynner med helgevasken, eller lager middag. Vi sitter ofte og prater lenge etter middag, og med mindre vi er skutt etter jobb så spiser vi sammen ved bordet. Er han på reise ringer og tekster han jevnlig. Han plukker med ting han vet jeg vil like når han er på butikken. Han kjører "byen rundt" om jeg har lyst på noe når jeg er syk. 

Anonymkode: 05809...057

Jeg er også vant til slik fra venninners menn. Jeg vet selvfølgelig ikke alt som foregår inne i huset deres, men det virker som om mennene er mer interessert og initiativrike. Mitt problem er at dette mønsteret har gjentatt seg hver gang: først daler interessen, så blir mannen tafatt, så forsvinner sexen, så dukker andre damer opp, så er det slutt. Så finner jeg ut etterpå at det aldri var kjærlighet fra deres side.

TS

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lenge vurdert å gjøre det slutt med samboer. Han er som overskriften sier, en snill, oppmerksom og fin mann. Vi har god sex, han er ikke ubrukelig i hjemmet, han skjøtter jobben sin bra, og vi har samme humor. Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet. Men så er det slik at jeg aldri har opplevd kjærlighet fra tidligere partnere, det viste seg at alle tre var sammen med meg av komfortgrunner eller praktiske grunner. Jeg ser at mønsteret gjentar seg med samboer: vi prater sjeldnere, han spiller gjerne på mobilen eller ser TV mens han prater med meg i telefonen. Jeg har veldig mye på timeplanen hver dag grunnet jobb, frivillige verv, barn (ikke våre felles, mine egne), studier og sånt. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har overskudd til vårt forhold, og at det kan være best at vi går fra hverandre, slik at han finner noen han faktisk elsker, og ikke er sammen med for å slippe å være alene.

Er det dumt å gjøre det på denne måten? Jeg føler at jeg nesten er bortskjemt/utakknemlig som vurderer å kaste bort en snill, fin mann. Men jeg vil bare være i fred, og ønsker ikke å fortsette et forhold der han ikke er genuint forelsket i meg. Han er også slik som overlater alle store problemer til meg å løse, og blir helt tafatt når det skjer noe alvorlig. For eksempel, ble vi enige om å avlyse gifteplanene etter at hundre prosent av ansvaret for alt ved giftemålet falt på meg, mens han valgte å være en stille tilskuer. Da kjente jeg for første gang at interessen hans i meg som kjæreste, uteble.

Hva tenker dere? For å si det sånn, så har jeg verken ny mann i sikte, eller vurderer å bli sammen med en ny mann senere. Jeg har god økonomi og klarer meg fint praktisk alene (også fordi jeg som regel må ordne det praktiske selv uansett, selv om vi er i et forhold).

Anonymkode: bea7b...cee

Er du helt sikker på at han ikke elsker deg?

Jeg holdt på å gå fra min partner som er verdens snilleste og greieste. Raus og omtenksom på sin måte. Men han er autist. Og viser ikke kjærlighet på samme måte som hva jeg er vant med fra før.

Måtte lære meg hvordan hans kjærlighet fungerer. Når han har det bra så er han avslappet og kan roe seg ned. Og sa gjør han ting som det - spiller spill, eller noe så enkelt som sovner i armkroken min mens vi ser på noe sammen. Dette kan han med meg fordi han har det bra. Han er typen som ikke slapper av rundt folk fordi han ikke fungerer like bra sosialt som nevrotypiske folk. Det ser ut som han gjør, han har trent hele livet på det, men det sliter han ut.

Uinteresse kan være avslappethet og noe annet enn "elsker ikke". Min er veldig verbale omkring hvor mye liker å sameksistere med meg. Men hadde jeg vært 25 år og ikke skjønt noe av hvordan han fungerte, så hadde jeg trodd han bare var sammen med meg fordi det var behagelig (enkelt med hverdagslige syssler). Men nå vet jeg at behagelig for han er noe stort. Vi bor ikke sammen heller så det er ingen tvang eller behov for å være sammen utenom ønsket om det.

Anonymkode: 32886...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 97c90...34b

Fem år.

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du helt sikker på at han ikke elsker deg?

Jeg holdt på å gå fra min partner som er verdens snilleste og greieste. Raus og omtenksom på sin måte. Men han er autist. Og viser ikke kjærlighet på samme måte som hva jeg er vant med fra før.

Måtte lære meg hvordan hans kjærlighet fungerer. Når han har det bra så er han avslappet og kan roe seg ned. Og sa gjør han ting som det - spiller spill, eller noe så enkelt som sovner i armkroken min mens vi ser på noe sammen. Dette kan han med meg fordi han har det bra. Han er typen som ikke slapper av rundt folk fordi han ikke fungerer like bra sosialt som nevrotypiske folk. Det ser ut som han gjør, han har trent hele livet på det, men det sliter han ut.

Uinteresse kan være avslappethet og noe annet enn "elsker ikke". Min er veldig verbale omkring hvor mye liker å sameksistere med meg. Men hadde jeg vært 25 år og ikke skjønt noe av hvordan han fungerte, så hadde jeg trodd han bare var sammen med meg fordi det var behagelig (enkelt med hverdagslige syssler). Men nå vet jeg at behagelig for han er noe stort. Vi bor ikke sammen heller så det er ingen tvang eller behov for å være sammen utenom ønsket om det.

Anonymkode: 32886...58a

Min er ikke autistisk. 

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan du si at hun ikke lever i den virkelige verden, når hennes verden er slik?

Anonymkode: bea7b...cee

Fordi hun aldri ikke har hørt om ikke perfekte mennesker da både brod,svoger,far,bestefar,bonusfar,sønn osv er helt lik sin egen mann. At det er kun i "eventyr " hun hører om slike menn som ts sin?? Altså på nettet... Da har du ikke mye livserfaring.  De fleste kjenner noen med litt sløv kjæreste.  Om det ikke er i din familie så vet alle om noen😅 unntatt henne....glasshus

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lenge vurdert å gjøre det slutt med samboer. Han er som overskriften sier, en snill, oppmerksom og fin mann. Vi har god sex, han er ikke ubrukelig i hjemmet, han skjøtter jobben sin bra, og vi har samme humor. Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet. Men så er det slik at jeg aldri har opplevd kjærlighet fra tidligere partnere, det viste seg at alle tre var sammen med meg av komfortgrunner eller praktiske grunner. Jeg ser at mønsteret gjentar seg med samboer: vi prater sjeldnere, han spiller gjerne på mobilen eller ser TV mens han prater med meg i telefonen. Jeg har veldig mye på timeplanen hver dag grunnet jobb, frivillige verv, barn (ikke våre felles, mine egne), studier og sånt. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har overskudd til vårt forhold, og at det kan være best at vi går fra hverandre, slik at han finner noen han faktisk elsker, og ikke er sammen med for å slippe å være alene.

Er det dumt å gjøre det på denne måten? Jeg føler at jeg nesten er bortskjemt/utakknemlig som vurderer å kaste bort en snill, fin mann. Men jeg vil bare være i fred, og ønsker ikke å fortsette et forhold der han ikke er genuint forelsket i meg. Han er også slik som overlater alle store problemer til meg å løse, og blir helt tafatt når det skjer noe alvorlig. For eksempel, ble vi enige om å avlyse gifteplanene etter at hundre prosent av ansvaret for alt ved giftemålet falt på meg, mens han valgte å være en stille tilskuer. Da kjente jeg for første gang at interessen hans i meg som kjæreste, uteble.

Hva tenker dere? For å si det sånn, så har jeg verken ny mann i sikte, eller vurderer å bli sammen med en ny mann senere. Jeg har god økonomi og klarer meg fint praktisk alene (også fordi jeg som regel må ordne det praktiske selv uansett, selv om vi er i et forhold).

Anonymkode: bea7b...cee

Godt mulig han elsker deg på sin måte og aldri kommer til å elske en annen dame mer. Og mulig han ikke evner/gidder uttrykke følelsene sine. 

Anonymkode: a11cd...369

[AnonymBruker]

Jeg ville rett og slett tatt en ordentlig samtale her. Forklar ham spesifikt det du forteller oss. Si hva det får deg til å føle (at du ikke blir elsket). 
Kanskje elsker han deg, men er ikke i stand til å gi deg det du ønsker av interesse og oppmerksomhet. Da må du ta en avgjørelse på om du vil leve med det du får av ham, eller om det ikke er godt nok. Vil tro det er relevant om du faktisk elser denne mannen, det sier du lite om. 
Selv hadde jeg sannsynligvis gått, det gjorde jeg da jeg var i en tilsvarende situasjon. Han påstod at han elsket meg, men da han ikke viste det så var egentlig følelsene han irrelevante for meg. Jeg hadde det ikke godt i forholdet. 
I ettertid har jeg innsett at jeg trenger en person som er begeistret for meg, og for å være sammen med meg. Som ikke bare elsker meg inne i sitt eget hode, men som også liker meg og ser på meg som sin aller beste venn, den han vil henge med og oppleve hverdag og fest med. Og ja, disse mennene finnes. 

Anonymkode: d0988...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og du gjør det samme for han? Hvis ikke er han tidenes tøffel om det bare går en vei. Du kjører også byen rundt for han, kjøper ting han liker osv?

Anonymkode: 5432d...04f

😂 Det virker jo som om KG folk tror mindre på gode, kjærlige forhold med gjensidig omsorg, enn på julenissen. 

Mellom oss har det alltid vært slik at vi er mer opptatt av at den andre har det bra enn oss selv. Ved nattevåk for eksempel, så er begge på tilbudssiden. Det er en stor gjensidig kjærlighet her - så alt går begge veier. 

Begges innstilling er at går vi forbi en full oppvaskmaskin så betyr det at vi dumper jobben på den andre - og det er jo det siste man ønsker å gjøre mot en man elsker. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fordi hun aldri ikke har hørt om ikke perfekte mennesker da både brod,svoger,far,bestefar,bonusfar,sønn osv er helt lik sin egen mann. At det er kun i "eventyr " hun hører om slike menn som ts sin?? Altså på nettet... Da har du ikke mye livserfaring.  De fleste kjenner noen med litt sløv kjæreste.  Om det ikke er i din familie så vet alle om noen😅 unntatt henne....glasshus

Anonymkode: 5432d...04f

Nei.. de er lang fra like. Hvor har jeg skrevet det?  Jeg skriver at det tydelig er en gjensidig omsorg, og mye kjærlighet. Og at det gjelder de aller fleste jeg kjenner, ikke alle. Har ei venninne som nettopp brøt ut - med god grunn. 

Mine foreldre, blant annet, har en mer tradisjonell rollefordeling. Mor var hjemmeværende noen år. Og tok alt i huset. Far jobbet, ordnet økonomi, og tok det utvendige. Men egenskapene han viste i omsorg for familien er de samme som jeg ser i min mann - selv om vi er mer likestilt i hvilke oppgaver vi løser. 

Jeg beklager at dette livet ikke har behandlet deg bra.. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

😂 Det virker jo som om KG folk tror mindre på gode, kjærlige forhold med gjensidig omsorg, enn på julenissen. 

Mellom oss har det alltid vært slik at vi er mer opptatt av at den andre har det bra enn oss selv. Ved nattevåk for eksempel, så er begge på tilbudssiden. Det er en stor gjensidig kjærlighet her - så alt går begge veier. 

Begges innstilling er at går vi forbi en full oppvaskmaskin så betyr det at vi dumper jobben på den andre - og det er jo det siste man ønsker å gjøre mot en man elsker. 

Anonymkode: 05809...057

🤣 Så bra det går begge veier,   å gå fra full oppvaskmaskin er ikke  det vanlige folk tenker er det store sviket i kjærligheten. Jeg kan heldigvis gå fra både rot og full oppvaskmaskin uten at mannen føler seg sviket. Nå gjør han alt husarbeid da, men han liker det. Jeg harer det. Noe høres kunstig ut her. Tilgjort. 

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du lever i et beskyttet glasshus. Ikke i den virkelige verden.

Anonymkode: 5432d...04f

Jeg har vært heldig i livet, ja - og fått med meg et solid fundament hjemmefra. Men det gjør jo også at man kjenner igjen hva man trenger i en mann, hva man aksepterer fra venninner, og å sette egne grenser og retningen i sitt liv. Fartsdumpene og de krevende dagene har vært der, selvfølgelig. Men jeg har aldri opplevd at de jeg har valgt å ha i mitt liv har skuffet på noen måte. 

Jeg lurer på om det er det mange som kommer fra et ødelagt hjem ikke får med seg. Og derfor også tar feil valg når det gjelder egne relasjoner. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei.. de er lang fra like. Hvor har jeg skrevet det?  Jeg skriver at det tydelig er en gjensidig omsorg, og mye kjærlighet. Og at det gjelder de aller fleste jeg kjenner, ikke alle. Har ei venninne som nettopp brøt ut - med god grunn. 

Mine foreldre, blant annet, har en mer tradisjonell rollefordeling. Mor var hjemmeværende noen år. Og tok alt i huset. Far jobbet, ordnet økonomi, og tok det utvendige. Men egenskapene han viste i omsorg for familien er de samme som jeg ser i min mann - selv om vi er mer likestilt i hvilke oppgaver vi løser. 

Jeg beklager at dette livet ikke har behandlet deg bra.. 

Anonymkode: 05809...057

Og du har behov for å dele dette på Kvinneguiden på dagtid hvor perfekt livet ditt er?🤣 For ikke håpe mannen din er utro da,klassisk tegn om han reiser og skal varte opp damen veldig. Hadde blitt bekymret. 

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

🤣 Så bra det går begge veier,   å gå fra full oppvaskmaskin er ikke  det vanlige folk tenker er det store sviket i kjærligheten. Jeg kan heldigvis gå fra både rot og full oppvaskmaskin uten at mannen føler seg sviket. Nå gjør han alt husarbeid da, men han liker det. Jeg harer det. Noe høres kunstig ut her. Tilgjort. 

Anonymkode: 5432d...04f

Det var et eksempel, forstår du

Her blir ingen sure om det står igjen jobb heller. Det er jo en del av det jeg beskriver - omsorg og omtanke for hverandre. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og du har behov for å dele dette på Kvinneguiden på dagtid hvor perfekt livet ditt er?🤣 For ikke håpe mannen din er utro da,klassisk tegn om han reiser og skal varte opp damen veldig. Hadde blitt bekymret. 

Anonymkode: 5432d...04f

Neida.. han ligger her ved bassenget ved siden av meg. Vi surfer litt, småsnakker litt, og nyter solen. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Neida.. han ligger her ved bassenget ved siden av meg. Vi surfer litt, småsnakker litt, og nyter solen. 

Anonymkode: 05809...057

😅Da bør dere heller snakke sammen, hvem sitter på KV på ferie med mannen sin😱😅 

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Neida.. han ligger her ved bassenget ved siden av meg. Vi surfer litt, småsnakker litt, og nyter solen. 

Anonymkode: 05809...057

Ikke bry deg. Det er alltid folk som er sjalu på dem som har det bra, og prøver å være ekle mot dem.

Anonymkode: bea7b...cee