Er det dumt å gjøre det slutt med samboer når han er en snill, oppmerksom og fin mann?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vurdert å gjøre det slutt med samboer. Han er som overskriften sier, en snill, oppmerksom og fin mann. Vi har god sex, han er ikke ubrukelig i hjemmet, han skjøtter jobben sin bra, og vi har samme humor. Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet. Men så er det slik at jeg aldri har opplevd kjærlighet fra tidligere partnere, det viste seg at alle tre var sammen med meg av komfortgrunner eller praktiske grunner. Jeg ser at mønsteret gjentar seg med samboer: vi prater sjeldnere, han spiller gjerne på mobilen eller ser TV mens han prater med meg i telefonen. Jeg har veldig mye på timeplanen hver dag grunnet jobb, frivillige verv, barn (ikke våre felles, mine egne), studier og sånt. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har overskudd til vårt forhold, og at det kan være best at vi går fra hverandre, slik at han finner noen han faktisk elsker, og ikke er sammen med for å slippe å være alene.

Er det dumt å gjøre det på denne måten? Jeg føler at jeg nesten er bortskjemt/utakknemlig som vurderer å kaste bort en snill, fin mann. Men jeg vil bare være i fred, og ønsker ikke å fortsette et forhold der han ikke er genuint forelsket i meg. Han er også slik som overlater alle store problemer til meg å løse, og blir helt tafatt når det skjer noe alvorlig. For eksempel, ble vi enige om å avlyse gifteplanene etter at hundre prosent av ansvaret for alt ved giftemålet falt på meg, mens han valgte å være en stille tilskuer. Da kjente jeg for første gang at interessen hans i meg som kjæreste, uteble.

Hva tenker dere? For å si det sånn, så har jeg verken ny mann i sikte, eller vurderer å bli sammen med en ny mann senere. Jeg har god økonomi og klarer meg fint praktisk alene (også fordi jeg som regel må ordne det praktiske selv uansett, selv om vi er i et forhold).

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet.

Er du sikker på at han ikke elsker deg? Kan han være deprimert eller plaget av noe annet?

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv noen ganger tolker ting negativt og lager historier for meg selv. Er litt i samme situasjon, med en kjæreste som er deprimert. Vi har snakket om det og jeg har forstått at han elsker meg, ikke bare å ha meg der. Velger å bli i forholdet og gi det tid.

Anonymkode: 55008...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Er du sikker på at han ikke elsker deg? Kan han være deprimert eller plaget av noe annet?

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv noen ganger tolker ting negativt og lager historier for meg selv. Er litt i samme situasjon, med en kjæreste som er deprimert. Vi har snakket om det og jeg har forstått at han elsker meg, ikke bare å ha meg der. Velger å bli i forholdet og gi det tid.

Anonymkode: 55008...2bf

Han er ikke deprimert. Han er glad, i godt humør og har masse kapasitet. Han er bare lite interessert, og som sagt, vi måtte avlyse giftemål fordi han viste absolutt NULL interesse ved det, og jeg ble satt til å gjøre alt (selv om bryllupet skulle være lite, så er det fortsatt masse som må gjøres: bestilling av kirke og lokale, papirer, forlovere, mat, invitasjoner, kjøpe ringer og klær å gifte seg i, få folk til å lage mat/servere og så videre). 

Anonymkode: bea7b...cee

[AnonymBruker]

Avlyse bryllup ➡️ samlivsbrudd. 

Hva sa han om å avlyse?  Det fleste ville vel skjønt at det er et veldig dårlig tegn

 

 

Anonymkode: f8b63...473

[Tvist]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han er ikke deprimert. Han er glad, i godt humør og har masse kapasitet. Han er bare lite interessert, og som sagt, vi måtte avlyse giftemål fordi han viste absolutt NULL interesse ved det, og jeg ble satt til å gjøre alt (selv om bryllupet skulle være lite, så er det fortsatt masse som må gjøres: bestilling av kirke og lokale, papirer, forlovere, mat, invitasjoner, kjøpe ringer og klær å gifte seg i, få folk til å lage mat/servere og så videre). 

Anonymkode: bea7b...cee

Kanskje han bare ikke var interessert i å gifte seg?

[AnonymBruker]

Tvist skrev (8 minutter siden):

Kanskje han bare ikke var interessert i å gifte seg?

Da burde han kanskje ikke ha fridd? Folk må vel ta ansvar for handlingene sine. Frir du til noen, så gir du uttrykk for at du vil gifte deg. Det med bryllup er for øvrig det minste problemet, det er bare enda et ledd i mønsteret som har dannet seg den siste tiden: interessen blir mindre og mindre.

TS

Anonymkode: bea7b...cee

[exictence]

Jeg tenker at det kan godt være han er den typen som er tafatt generelt uansett hvem han er sammen med, på de områdene du sier. Jeg synes du skal snakke alvorlig med ham hva han tenker er det beste., hva han ønsker?

Samtidig sier du at han er oppmerksom. Hva mener du med det?

Endret i går, 10:07 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lenge vurdert å gjøre det slutt med samboer. Han er som overskriften sier, en snill, oppmerksom og fin mann. Vi har god sex, han er ikke ubrukelig i hjemmet, han skjøtter jobben sin bra, og vi har samme humor. Problemet er at det er helt åpenbart at han ikke elsker meg, men følelsen han får av å være sammen med meg. Han var alvorlig deprimert og følte seg veldig alene før han traff meg, og blomstret opp i forholdet. Men så er det slik at jeg aldri har opplevd kjærlighet fra tidligere partnere, det viste seg at alle tre var sammen med meg av komfortgrunner eller praktiske grunner. Jeg ser at mønsteret gjentar seg med samboer: vi prater sjeldnere, han spiller gjerne på mobilen eller ser TV mens han prater med meg i telefonen. Jeg har veldig mye på timeplanen hver dag grunnet jobb, frivillige verv, barn (ikke våre felles, mine egne), studier og sånt. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har overskudd til vårt forhold, og at det kan være best at vi går fra hverandre, slik at han finner noen han faktisk elsker, og ikke er sammen med for å slippe å være alene.

Er det dumt å gjøre det på denne måten? Jeg føler at jeg nesten er bortskjemt/utakknemlig som vurderer å kaste bort en snill, fin mann. Men jeg vil bare være i fred, og ønsker ikke å fortsette et forhold der han ikke er genuint forelsket i meg. Han er også slik som overlater alle store problemer til meg å løse, og blir helt tafatt når det skjer noe alvorlig. For eksempel, ble vi enige om å avlyse gifteplanene etter at hundre prosent av ansvaret for alt ved giftemålet falt på meg, mens han valgte å være en stille tilskuer. Da kjente jeg for første gang at interessen hans i meg som kjæreste, uteble.

Hva tenker dere? For å si det sånn, så har jeg verken ny mann i sikte, eller vurderer å bli sammen med en ny mann senere. Jeg har god økonomi og klarer meg fint praktisk alene (også fordi jeg som regel må ordne det praktiske selv uansett, selv om vi er i et forhold).

Anonymkode: bea7b...cee

Men er han så snill og oppmerksom da når du påstår det samtidig som han er konflikt sky,viser deg lite kjærtegn og mest opptatt av mobilen sin??

For meg er dette ikke en mann jeg hadde ansett som kjærlig og oppmerksom. Hadde gjort det slutt.

Anonymkode: 5432d...04f

[AnonymBruker]

Har forståelse for følelsen din. Å være i et forhold med en mann som viser seg så tafatt når alle slags avgjørelser skal tas, og overlater ALT til damen. Det er liksom ikke å være riktig mann, å ikke kunne ta noen beslutninger selv, føler jeg.

Man blir litt oppgitt over å alltid måtte bestemme noe i et forhold, og aktivt være den som GJØR noe. 

Anonymkode: 069d8...cda

[AnonymBruker]

Det er trist å bli noens hvilepute, "ta-til-takke-med-kvinne". Men er du 100% sikker på det? De fleste forhold blir litt sånn, også der det absolutt er gjensidig kjærlighet. I et godt og trygt forhold SKAL man ta hverandre litt for gitt. Og her sier du jo at han viser deg oppmerksomhet...! 

Kan det være at du misforstår alt? At du tolker at han ikke opptrer forelsket, som om han ikke elsker deg? Ingen skal være som nyforelsket i et godt og langvarig forhold, det ville blitt utmattende. Og dere har sex? Normalt blir det lite og dårlig sex om det er et kjærlighetsløst forhold. Og det er veldig normalt at menn backer ut på å planlegge bryllup. Det har med planlegging og alt det, mange menn hater slikt. De trenger rett og slett å bli gitt enke oppdrag i slikt, der du holder oversikt og delegerer oppg mellom dere.
Hvis han har fridd, så vil han være gift med deg. Det er sånn du skal tenke. Ikke ut av hvor engasjert han er i organiseringen av det.  

Anonymkode: 209ca...f80

[Pippi Lotta]

Er det mulig at du tolker han som å ikke elsker deg, uten at han opplever det slik? Jeg mener han er oppmerksom, snil og dere har bra sex. Jeg tror mange menn vil tenke at det er slik mann elsker noen. Kansje har dere forskjelig kjørlighets språk også, slik at du ikke ser hvordan han prlver å vise følelser på. 

Jeg tenker dere burde prøve å fikse komunikasjonen før dere gir helt opp. Hva med å prøve parterapi?

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har forståelse for følelsen din. Å være i et forhold med en mann som viser seg så tafatt når alle slags avgjørelser skal tas, og overlater ALT til damen. Det er liksom ikke å være riktig mann, å ikke kunne ta noen beslutninger selv, føler jeg.

Man blir litt oppgitt over å alltid måtte bestemme noe i et forhold, og aktivt være den som GJØR noe. 

Anonymkode: 069d8...cda

Da jeg var 20 og 30 mente jeg det veldig. Jeg mener det litt nå og som jeg er 50+, men setter så utrolig høyt pris på kjæresten min som er tafatt på mange måter i akkurat sånne ting, men veldig dyktig og handlingskraftig i andre ting. Han vil og gjøre alt jeg ønsker, bare jeg må si det eller avgjøre det. 

Det kan irritere meg. Men så er kjærligheten så stor til ham og jeg er så glad for mange ting ved ham at jeg bare må ta med meg det på "lasset". Jeg må bare innfinne meg med at i vårt forhold er det jeg som er den som må planlegge og si hvordan ting skal være. Så gjør han det.

 

[Anonym90059005]

Det fremstår da vel så mye som at du ikke elsker han også? Siden du klarer deg så fint uten og bare vil være i fred som du sier. Og det føles så lett å bare kaste han på dør eventuelt.

[AnonymBruker]

Han høres ut som en helt vanlig mann?!

Anonymkode: 35c51...544

[AnonymBruker]

Tvist skrev (1 time siden):

Kanskje han bare ikke var interessert i å gifte seg?

Da går man ikke med på bryllup i utgangspunktet. Man jatter ikke med til man ikke gidder lenger. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han høres ut som en helt vanlig mann?!

Anonymkode: 35c51...544

Nei... 

Min viser meg oppriktig interesse, hver dag. Er fortsatt nysgjerrig på meg etter 20 år. Setter seg aldri på sofaen om han kan gjøre noe for oss. Jeg var nok mer på planleggingen, blomster, farger og detaljene i bryllupet enn han, men han kompenserer vanvittig mye på alle andre områder - stod på som en helt for å fikse alt det praktiske. Han leverer veldig godt i en krevende stilling, men kommer likevel hjem og begynner med helgevasken, eller lager middag. Vi sitter ofte og prater lenge etter middag, og med mindre vi er skutt etter jobb så spiser vi sammen ved bordet. Er han på reise ringer og tekster han jevnlig. Han plukker med ting han vet jeg vil like når han er på butikken. Han kjører "byen rundt" om jeg har lyst på noe når jeg er syk. 

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei... 

Min viser meg oppriktig interesse, hver dag. Er fortsatt nysgjerrig på meg etter 20 år. Setter seg aldri på sofaen om han kan gjøre noe for oss. Jeg var nok mer på planleggingen, blomster, farger og detaljene i bryllupet enn han, men han kompenserer vanvittig mye på alle andre områder - stod på som en helt for å fikse alt det praktiske. Han leverer veldig godt i en krevende stilling, men kommer likevel hjem og begynner med helgevasken, eller lager middag. Vi sitter ofte og prater lenge etter middag, og med mindre vi er skutt etter jobb så spiser vi sammen ved bordet. Er han på reise ringer og tekster han jevnlig. Han plukker med ting han vet jeg vil like når han er på butikken. Han kjører "byen rundt" om jeg har lyst på noe når jeg er syk. 

Anonymkode: 05809...057

Og du tror dette er normen?

Anonymkode: 35c51...544

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 97c90...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og du tror dette er normen?

Anonymkode: 35c51...544

Jeg vokste opp med en slik far. Jeg ser min bror og mine svogere er flotte ektemenn. Og med et-par unntak så har venninnene mine tilsvarende menn. 

Det er kun her inne jeg leser slike historier som i HI. Og verre..  Men det har mulig med flertallet av de som henger her inne på dagtid..

Anonymkode: 05809...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei... 

Min viser meg oppriktig interesse, hver dag. Er fortsatt nysgjerrig på meg etter 20 år. Setter seg aldri på sofaen om han kan gjøre noe for oss. Jeg var nok mer på planleggingen, blomster, farger og detaljene i bryllupet enn han, men han kompenserer vanvittig mye på alle andre områder - stod på som en helt for å fikse alt det praktiske. Han leverer veldig godt i en krevende stilling, men kommer likevel hjem og begynner med helgevasken, eller lager middag. Vi sitter ofte og prater lenge etter middag, og med mindre vi er skutt etter jobb så spiser vi sammen ved bordet. Er han på reise ringer og tekster han jevnlig. Han plukker med ting han vet jeg vil like når han er på butikken. Han kjører "byen rundt" om jeg har lyst på noe når jeg er syk. 

Anonymkode: 05809...057

Og du gjør det samme for han? Hvis ikke er han tidenes tøffel om det bare går en vei. Du kjører også byen rundt for han, kjøper ting han liker osv?

Anonymkode: 5432d...04f