Dobbel sorg

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 34 år. I de 10 siste årene har jeg vært i mange uklare relasjoner, som aldri har blitt 100% seriøst. Dette har vært en stor sorg for meg. Men for noen måneder siden møtte jeg verdens beste mann. Ting gikk fort og vi ble kjærester. Grunnet søsteren min som har vært gjennom mange IVF-runder, valgte jeg å sjekke status selv på en fertilitetsklinikk, for å få bekreftet at alt var i orden. De fant bare 3 follikler på ultralyd og jeg hadde en Amh-verdi på 1,5. legen sa at dette kom til å gå bra, men at jeg måtte begynne å tenke på det relativt fort. Senest om 9 mnd. kjæresten min ble veldig lei seg, men sa at vi skulle finne ut av dette sammen. Etter dette har ting bare vært vanskelig. Jeg har vært mye trist og stresset. Han har også hatt sine ting, så vi har ikke hatt mulighet til å gi hverandre den støtten begge hadde trengt. Jeg har starter på q10 og sjekket at jeg faktisk har eggløsning. Det har jeg. For noen dager siden fikk kjæresten min panikk og forlot meg. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Om det er noe jeg kan si til han eller gjøre selv, for å kunne utsette graviditet lengst mulig. Han har valgt å studere i voksen alder og har et år igjen. Så han føler han ikke har livet på plass enda til å få barn. Fertilitetslegen sa at eggfrys mest sannsynlig ikke var noe vits. Nå sitter jeg med en kjærlighetssorg og en redsel over at jeg aldri kommer til å bli mamma. Som er min største drøm i livet. Samtidig som jeg ikke ønsker å få barn alene. 

Anonymkode: 19fa6...868

[AnonymBruker]

Sender deg en klem ❤️ tenker at om han får panikk av det i en alder over 30 år og stiller av er han ikke riktig heller. Om du vil ha barn ville jeg sett på å få barn selv. Det ville jeg gjort. Hilsen trebarnsmor som kunne lett gjort det alene 

Anonymkode: 9573b...913

[AnonymBruker]

men var det å bli mamma DIN store drøm i livet TS eller kom denne sorgen som en følge av at du nå vet at det kan bli vanskelig? 

Anonymkode: c2441...99e

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Du har all min medfølelse. ❤️

Jeg fikk også påvist veldig lav amh og få follikler som 34-åring. 
Siden da har alt holdt seg stabilt. Etter nesten tre år har min amh og afc holdt seg nøyaktig den samme. Gått litt opp, men aldri ned.

Min største frykt i livet var å aldri bli mamma. Gjorde det slutt to ganger med menn som utsatte og utsatte og var usikre, redde eller ombestemte seg ang. barn. Følte jeg var så chill, tålmodig og forståelsesfull med dem, men til ingen nytte. Så da resultatene på amh og afc kom ble jeg helt knust.

Min plan på den tiden var å fryse embryoer. Og det er det rådet jeg ønsker å gi deg. Ikke la menn bestemme og avgjøre din skjebne. Du er fremdeles ung, og alder er den beste indikasjonen på suksess. Er enig med legen om at eggfrysing kanskje ikke er så god ide, men embryo-frysing har veldig gode odds. Dine egg, men med donor sæd. Du trenger ikke bruke dem nå, men da har du iallefall en sikkerhet for fremtiden. Da er det du som bestemmer, du som tar kontroll. Da lar du det ikke bli opp til en mann, om du skal få bli mamma eller ikke.

Du og din kjæreste kan riktignok også fryse embryoer sammen, som dere kan bruke senere, men da bør du virkelig spørre deg selv om du kan stole på at han vil dette med deg.

Min lege henviste meg og min samboer til fertilitetspreservering. Han sa at sannsynligvis ville det gå greit å få første barn på egenhånd (da var jeg 36) men barn nr 2 var mer usikkert. Så jeg fikk fertilitetspreservering dekket offentlig. Vi fikk flere blastocyster på frys, og legene er veldig optimistiske.

Dette ordner seg. Det er mange kvinner der ute som blir lett gravide, og som ikke aner noe om hvor lav amh de har. Så lenge man har eggløsning, kan man bli gravid. ❤️

Anonymkode: 4774d...372

[AnonymBruker]

Hei❤️ takk for lang og utfyllende melding. Det setter jeg stor pris på. Var det sånn at du fikk et barn naturlig to år etter at du fikk påvist lav amh? For i hodet til kjæresten min (nå blir han jo en ex), så har det at han må gjøre meg gravid om 6 mnd satt seg helt. Det beste hadde vært at jeg kunne forsikre han med at han er ferdig med studiet, fått seg fast stilling og kjøpt leiligheten sammen. Han blir stressa over at han ikke har livet på stell enda. Men han sier han at han elsker meg

Anonymkode: 19fa6...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Du har all min medfølelse. ❤️

Jeg fikk også påvist veldig lav amh og få follikler som 34-åring. 
Siden da har alt holdt seg stabilt. Etter nesten tre år har min amh og afc holdt seg nøyaktig den samme. Gått litt opp, men aldri ned.

Min største frykt i livet var å aldri bli mamma. Gjorde det slutt to ganger med menn som utsatte og utsatte og var usikre, redde eller ombestemte seg ang. barn. Følte jeg var så chill, tålmodig og forståelsesfull med dem, men til ingen nytte. Så da resultatene på amh og afc kom ble jeg helt knust.

Min plan på den tiden var å fryse embryoer. Og det er det rådet jeg ønsker å gi deg. Ikke la menn bestemme og avgjøre din skjebne. Du er fremdeles ung, og alder er den beste indikasjonen på suksess. Er enig med legen om at eggfrysing kanskje ikke er så god ide, men embryo-frysing har veldig gode odds. Dine egg, men med donor sæd. Du trenger ikke bruke dem nå, men da har du iallefall en sikkerhet for fremtiden. Da er det du som bestemmer, du som tar kontroll. Da lar du det ikke bli opp til en mann, om du skal få bli mamma eller ikke.

Du og din kjæreste kan riktignok også fryse embryoer sammen, som dere kan bruke senere, men da bør du virkelig spørre deg selv om du kan stole på at han vil dette med deg.

Min lege henviste meg og min samboer til fertilitetspreservering. Han sa at sannsynligvis ville det gå greit å få første barn på egenhånd (da var jeg 36) men barn nr 2 var mer usikkert. Så jeg fikk fertilitetspreservering dekket offentlig. Vi fikk flere blastocyster på frys, og legene er veldig optimistiske.

Dette ordner seg. Det er mange kvinner der ute som blir lett gravide, og som ikke aner noe om hvor lav amh de har. Så lenge man har eggløsning, kan man bli gravid. ❤️

Anonymkode: 4774d...372

Hei❤️ takk for lang og utfyllende melding. Det setter jeg stor pris på. Var det sånn at du fikk et barn naturlig to år etter at du fikk påvist lav amh? For i hodet til kjæresten min (nå blir han jo en ex), så har det at han må gjøre meg gravid om 6 mnd satt seg helt. Det beste hadde vært at jeg kunne forsikre han med at han er ferdig med studiet, fått seg fast stilling og kjøpt leiligheten sammen. Han blir stressa over at han ikke har livet på stell enda. Men han sier han at han elsker meg

Anonymkode: 19fa6...868

[Pilga]

Jeg tror faktisk jeg hadde sjekket opp muligheten med donor-sæd og blitt mamma alene ❤️ Da slipper du å ha dette hengende over deg da du skal finne en mann å dele livet med..! Du blir tross alt "aldri" kvitt de mennene man får barn med, hvis det skulle vise seg at dem ikke var så greie som dem var i ny-forelsket fasen.. Og hvor kjent blir man med et slikt tidspess? Her hadde jeg prioritert barn først. Da du har barnet kan du i ro og mak velge deg det mennesket du vil dele livet med 🤗

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår din kjæreste/eks veldig godt da det kun er noen måneder siden dere ble kjærester. Jeg forstår også at du har dårlig tid, men å få barn før man i det hele tatt har hatt tid sammen for å bli godt kjent (det blir man ikke på noen måneder) er nok ikke noe man bør gjøre og, iallefall ikke legge ett slikt press på en ny kjæreste..

Anonymkode: 54f16...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 16.26):

Hei❤️ takk for lang og utfyllende melding. Det setter jeg stor pris på. Var det sånn at du fikk et barn naturlig to år etter at du fikk påvist lav amh? For i hodet til kjæresten min (nå blir han jo en ex), så har det at han må gjøre meg gravid om 6 mnd satt seg helt. Det beste hadde vært at jeg kunne forsikre han med at han er ferdig med studiet, fått seg fast stilling og kjøpt leiligheten sammen. Han blir stressa over at han ikke har livet på stell enda. Men han sier han at han elsker meg

Anonymkode: 19fa6...868

Håper det ordnet seg for deg TS, både mentalt og i hjertet. Jeg er i samme situasjon, er 35 og møtte verdens beste mann (endelig). Jeg bestemte meg for å gi oss tid til å bli klar. Han ønsket å bli far sa han. Men etter en stund begynte han å stresse på egenhånd over at jeg måtte begynne å tenke på fertiliteten min, og med det stresset over seg bestemte han seg for å gå og redde meg fra å vente til han hadde kjøpt leilighet og følte på stabiliteten. Han bad meg finne lykken et annet sted så snart som mulig.
 

Jeg ser noen skriver å fryse embryo, det er ikke dumt i tilfelle om du virkelig trenger tryggheten. Selv er jeg i en egg -frysing prosess og jeg kunne ikke vært for uten. Du får til mirakler, toget har ikke kjørt. 

Anonymkode: 682a2...6f2