Flytte på landet?

[AnonymBruker]

Vi bor det typiske rekkehuslivet i utkanten av en by, og trives forsåvidt. Kunne tenke oss større hage og mer landlige omgivelser, men vi har også barn og må vurdere hva de vil og har behov for, både nå i småbarnsfasen (barnehagealder) men også skolealder og ungdomstiden. Vi har fått muligheten til å kjøpe et hus på landet, som med litt oppussing kan bli virkelig flott,  stor hage og mye natur rundt oss. Det tar oss 40 min å kjøre til jobb og omtrent 10 min å kjøre til nærmeste skole. Her vi bor nå kan vi gå til det meste, det er lett å komme seg til buss/trikk/sentrum, og barna kan gå til skole og venner. Men vi voksne kjenner at vi savner et mer landlig liv.  

Noen som har tatt steget bort fra by-bobla og flyttet til skogs/landet og vil dele sine erfaringer? Noen visdomsord? 

Anonymkode: bc21e...59a

[AnonymBruker]

Drømmen om å flytte på landet tror jeg mange har. Det er likevel lurt å tenke seg godt om slik du gjør her. For min del hadde hensynet til barna kommet først. Det betyr avstand til skole og mulige venner, avstand til traffikert vei, etc.

Anonymkode: a68d8...17d

[AnonymBruker]

Vi har ikke tatt steget bort fra bybobla, men bosatte oss landlig og relativt langt fra folk lenge før planene om å få barn ble lagt.

Vi har det fint her, men ser at barna går glipp av mye, (som særlig jeg hadde i min oppvekst) det å kunne løpe mellom husene og leke med venner og felles lek på tvers av alder.

Barna må kjøres til alt, både skole, venner og trening. De kan ikke på egenhånd komme seg noe sted på grunn av farlig vei og jeg ser ikke for meg at de får lov å ferdes der før ungdomsskolealder. 

Vi har tenkt tanken om å flytte til et etablert boligfelt, men det sitter fryktelig langt inne å skulle selve drømmestedet, og økonomisk vil det heller ikke lønne seg.

Jeg ville tenkt meg grundig om om jeg var dere og særlig lagt vekt på nærhet til venner. 

Anonymkode: 858c0...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi bor det typiske rekkehuslivet i utkanten av en by, og trives forsåvidt. Kunne tenke oss større hage og mer landlige omgivelser, men vi har også barn og må vurdere hva de vil og har behov for, både nå i småbarnsfasen (barnehagealder) men også skolealder og ungdomstiden. Vi har fått muligheten til å kjøpe et hus på landet, som med litt oppussing kan bli virkelig flott,  stor hage og mye natur rundt oss. Det tar oss 40 min å kjøre til jobb og omtrent 10 min å kjøre til nærmeste skole. Her vi bor nå kan vi gå til det meste, det er lett å komme seg til buss/trikk/sentrum, og barna kan gå til skole og venner. Men vi voksne kjenner at vi savner et mer landlig liv.  

Noen som har tatt steget bort fra by-bobla og flyttet til skogs/landet og vil dele sine erfaringer? Noen visdomsord? 

Anonymkode: bc21e...59a

Anbefaler å bo mer landlig. Litt lenger avstander gjør ingenting det. 

Anonymkode: e08d2...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har ikke tatt steget bort fra bybobla, men bosatte oss landlig og relativt langt fra folk lenge før planene om å få barn ble lagt.

Vi har det fint her, men ser at barna går glipp av mye, (som særlig jeg hadde i min oppvekst) det å kunne løpe mellom husene og leke med venner og felles lek på tvers av alder.

Barna må kjøres til alt, både skole, venner og trening. De kan ikke på egenhånd komme seg noe sted på grunn av farlig vei og jeg ser ikke for meg at de får lov å ferdes der før ungdomsskolealder. 

Vi har tenkt tanken om å flytte til et etablert boligfelt, men det sitter fryktelig langt inne å skulle selve drømmestedet, og økonomisk vil det heller ikke lønne seg.

Jeg ville tenkt meg grundig om om jeg var dere og særlig lagt vekt på nærhet til venner. 

Anonymkode: 858c0...ba5

Dette med farlig vei er et godt poeng! Og det vil jo bli kjøring til alle fritidsaktiviteter. Samtidig føler vi de vil få mye ved å bo landlig, men igjen det kan jo være ønsketenking fra vår side, for selv om vi ville likt å bo på landet vil ikke nødvendigvis barna det. Og dette med nærhet til venner er jo et veldig tungtveiende argument, å bo i skogen kan jo være isolerende, og gjøre felleskap med andre barn vanskelig i hverdagen, men samtidig- man kan bo i byggefelt og være mobbeoffer uten venner også! Fremtiden er vanskelig å spå! 😣

TS

Anonymkode: bc21e...59a

[AnonymBruker]

Det kommer kanskje an på hvor store barna er og hva de er vant til? Er de små så betyr ikke venner så mye og de vil bli vant med den tilværelsen. Er de større og har venner så vil jeg tro det kan bli en overgang.

Anonymkode: a68d8...17d

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst til å bo på landet, men har valgt bynært nabolag for barnas skyld. Ser at jeg har gjort rett, for de trives utrolig godt med å vokse opp i en by hvor det finnes alternativer og valgmuligheter. F eks har datteren min valgt seg idretter som kunstløp og tennis, mens sønnen min har gått for basketball. Høy kvalitet på både barneskolen, ungdomsskolen og vgs også. Lett for dem å finne venner de matcher med når det finnes så mange på deres alder å velge mellom (jeg kjenner folk fra bygda som gikk i klasse med typ tre til fem andre elever - de hadde ikke så mange valgmuligheter når det kom til venner).

Tiden med barn har gått overraskende fort, da, og det er ikke mange årene til jeg kan flytte fra byen. Kjenner at det faktisk kan bli et savn, og jeg heller mot å dele livet mellom bybolig og skogsbolig. Begge deler har sine fordeler og ulemper, og jeg vet absolutt hvilke ulemper det kan være å bo langt til skogs (ensomt, mangel på kontakt med random mennesker). Er i hvertfall lettere å gjennomføre uten barna på slep, for de trenger faktisk sosial kontakt med andre, og det får de mer av i byen.

Anonymkode: 04c40...022

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men vi voksne kjenner at vi savner et mer landlig liv.  

Er dette noe dere har personlig kjennskap til, eller er det bare en uforløst drøm?

Kusinen min har snakket om å flytte på landet fra hun var liten jente. Da hun var 25 kjøpte hun og kjæresten seg stort hus på bygda for å starte familie. Tok ikke 3 år engang før de var flyttet til Bekkestua 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det kommer kanskje an på hvor store barna er og hva de er vant til? Er de små så betyr ikke venner så mye og de vil bli vant med den tilværelsen. Er de større og har venner så vil jeg tro det kan bli en overgang.

Anonymkode: a68d8...17d

De er barnehage barn begge to. Men de trenger jo venner i hverdagen? 

 

Ts

Anonymkode: bc21e...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi bor det typiske rekkehuslivet i utkanten av en by, og trives forsåvidt. Kunne tenke oss større hage og mer landlige omgivelser, men vi har også barn og må vurdere hva de vil og har behov for, både nå i småbarnsfasen (barnehagealder) men også skolealder og ungdomstiden. Vi har fått muligheten til å kjøpe et hus på landet, som med litt oppussing kan bli virkelig flott,  stor hage og mye natur rundt oss. Det tar oss 40 min å kjøre til jobb og omtrent 10 min å kjøre til nærmeste skole. Her vi bor nå kan vi gå til det meste, det er lett å komme seg til buss/trikk/sentrum, og barna kan gå til skole og venner. Men vi voksne kjenner at vi savner et mer landlig liv.  

Noen som har tatt steget bort fra by-bobla og flyttet til skogs/landet og vil dele sine erfaringer? Noen visdomsord? 

Anonymkode: bc21e...59a

Vi gjorde det. Har aldri angret. Men viktig å ha litt nettverk fra før (f.eks. familie). Det er ikke så lett å komme inn på folk.

Anonymkode: 53bd3...ded

[Jadzia]

Jeg bor landlig med mine to. Og det var først i fjerde og sjuende de begynte å ta buss til skolen. Jeg skal ikke nekte for at all den kjøringen var tungt i perioder. Men samtidig så er det så verd det! Da koronaen kom og folk ikke fikk gå utenfor egen hage omtrent, så hadde vi stor boltreplass. Vi har hage og låvebursdager, påskeeggjakt på stor tomt osv. unger elsker å være med hit fordi det aldri er kjedelig her. Og ungene er flinke til å holde kontakten via FaceTime mellom besøkene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi gjorde det. Har aldri angret. Men viktig å ha litt nettverk fra før (f.eks. familie). Det er ikke så lett å komme inn på folk.

Anonymkode: 53bd3...ded

Familie nær der dere bor? For oss ville vi hatt nærmeste slekt ca 30 min unna.  Var det et vanskelig valg, og flyttet dere før eller etter dere fikk barn? 

Ts

Anonymkode: bc21e...59a

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (7 minutter siden):

Jeg bor landlig med mine to. Og det var først i fjerde og sjuende de begynte å ta buss til skolen. Jeg skal ikke nekte for at all den kjøringen var tungt i perioder. Men samtidig så er det så verd det! Da koronaen kom og folk ikke fikk gå utenfor egen hage omtrent, så hadde vi stor boltreplass. Vi har hage og låvebursdager, påskeeggjakt på stor tomt osv. unger elsker å være med hit fordi det aldri er kjedelig her. Og ungene er flinke til å holde kontakten via FaceTime mellom besøkene. 

Takk! ❤️Var det et vanskelig valg og tok du det før eller etter barna kom? Var det langt til venner og skole? Hva synes barna selv? 

 

Ts

Anonymkode: bc21e...59a

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk! ❤️Var det et vanskelig valg og tok du det før eller etter barna kom? Var det langt til venner og skole? Hva synes barna selv? 

 

Ts

Anonymkode: bc21e...59a

Jeg er vokst opp her, så valget var ikke så vanskelig sånn sett. Ti minutter til barnehage og skole med bil. Ungene stortrives her. 

[AnonymBruker]

Mange fine steder på landet 🥰 forstår godt usikkerheten mht. ensomhet osv, men hva med å bo i skogen bare et lite stykke utenfor en mellomstor/ stor by? Du kan jo gå for en mellomting her.

Anonymkode: 76acf...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette med farlig vei er et godt poeng! Og det vil jo bli kjøring til alle fritidsaktiviteter. Samtidig føler vi de vil få mye ved å bo landlig, men igjen det kan jo være ønsketenking fra vår side, for selv om vi ville likt å bo på landet vil ikke nødvendigvis barna det. Og dette med nærhet til venner er jo et veldig tungtveiende argument, å bo i skogen kan jo være isolerende, og gjøre felleskap med andre barn vanskelig i hverdagen, men samtidig- man kan bo i byggefelt og være mobbeoffer uten venner også! Fremtiden er vanskelig å spå! 😣

TS

Anonymkode: bc21e...59a

Akkurat det med å kjøre til fritidsaktiviteter og skole plager meg ikke, men det at de ikke bare kan springe ut døren og finne noen å leke med i nabolaget er et savn. De kan heller ikke bare sette seg på sykkelen å sykle til nærmeste venn som bor 2 km unna da veien er for farlig.

Er det langt til nærmeste nabo? Hva slags demografi er det i nabolaget? Er det hovedsaklig eldre? Barnefamilier?

Vi hadde nok ikke bosatt oss så landlig til om barna kom før huset. 

Anonymkode: 858c0...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Mange fine steder på landet 🥰 forstår godt usikkerheten mht. ensomhet osv, men hva med å bo i skogen bare et lite stykke utenfor en mellomstor/ stor by? Du kan jo gå for en mellomting her.

Anonymkode: 76acf...8c6

 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat det med å kjøre til fritidsaktiviteter og skole plager meg ikke, men det at de ikke bare kan springe ut døren og finne noen å leke med i nabolaget er et savn. De kan heller ikke bare sette seg på sykkelen å sykle til nærmeste venn som bor 2 km unna da veien er for farlig.

Er det langt til nærmeste nabo? Hva slags demografi er det i nabolaget? Er det hovedsaklig eldre? Barnefamilier?

Vi hadde nok ikke bosatt oss så landlig til om barna kom før huset. 

Anonymkode: 858c0...ba5

Ja, altså denne boligen er jo 40 min kjøring unna by-sentrum, vi skal jo pendle til jobb, det er ikke helt "der ingen sku tru at nokon kunne bu". 😅Men de nærmeste husene er bebodd av eldre, evt par med barn som nå er i tenårene . Det er fult mulig å kjøpe enebolig med hage nærmere sentrum, men da snakker vi en annen prisklasse og mye mindre tomt enn det vi kan få nå. Valget blir jo egentlig på livsstil føler jeg, hva vil vi fylle hverdagen med, og viktigst av alt- hva er best for barna, frykten for at de vil bli ensomme og utenfor vennegjengen fordi vi valgte å bo i skogen liksom.. 

TS

Anonymkode: bc21e...59a

[AnonymBruker]

Vi flytta til landet. Men bor sentralt på landet. Så vi kjørte ikke barna på alt nei. Dem gikk til skolen. Dem gikk til fritidsaktiviteter. Og dem gikk til venner. Noen få venner som bodde et stykke unna. Da kjørte vi. Stort hus. Stor hage. Går til jobb og butikken. Men er også flink til å bruke bilen. Litt for mye egentlig. Er for lett. Angrer ikke sånn sett. Men det er ikke så lett å få venner her da. Har noen få. Men holder kontakten med venner fra der jeg er ifra. Så jeg føler jeg har nok. 

Anonymkode: b9c5e...a2b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner både folk som har flyttet på landet og trives, og de som har flyttet tilbake til mer sentralt område igjen. Felles for de sistnevnte er at de savnet nærheten til «alt», og ikke ville kjøre «overalt». De var kanskje litt blendet av tanken på god plass, vakre omgivelser og stillhet og ro? Så mitt råd er å tenke seg godt om - hva er viktig for oss? Hva kan vi kompromisse på? For det er fordeler og ulemper med alt.

Anonymkode: b31dd...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

 

Ja, altså denne boligen er jo 40 min kjøring unna by-sentrum, vi skal jo pendle til jobb, det er ikke helt "der ingen sku tru at nokon kunne bu". 😅Men de nærmeste husene er bebodd av eldre, evt par med barn som nå er i tenårene . Det er fult mulig å kjøpe enebolig med hage nærmere sentrum, men da snakker vi en annen prisklasse og mye mindre tomt enn det vi kan få nå. Valget blir jo egentlig på livsstil føler jeg, hva vil vi fylle hverdagen med, og viktigst av alt- hva er best for barna, frykten for at de vil bli ensomme og utenfor vennegjengen fordi vi valgte å bo i skogen liksom.. 

TS

Anonymkode: bc21e...59a

Det siste der føler vi litt på, barna våre er de eneste i sine årskull som bor uten andre barn i umiddelbar nærhet. Alle andre bor i etablerte boligfelt og kan gå til flere klassekamerater. Våre som egentlig er veldig sosiale får nok ikke dekket helt det behovet.

Om alle bor grisgrendt blir jo situasjonen litt annerledes. 

Anonymkode: 858c0...ba5