Stoler du på mannen din

[Mathias]

Diskusjoner som dette bidrar til at jeg tenker meg godt om når jeg er på jobb, og ikke er så naturlig og "løs" som jeg kunne vært.

Jeg tenker også hva jeg gjør når jeg er ute med mitt barn... Deter hemmende, skremmende og trist at verden skal være slik: At em mann skal bli uglesett når han gjør noe kvinnen blir sett på som øm og moderlig når hun gjør det (gir klemmer, stryker, kiler etc barn)

[Gjest Minnie Emmerdale]

Mener virkelig Milla at vi skal vi skal gå rundt og mistenke alle mannlige familiemedlemmer ?

Det med å engasjere en mannlig barnevakt må du nesten forklare nærmere. Dersom det er en i familien eller en som vi kjenner godt, så hadde jeg ikke vært i tvil om at vedkommende var egnet til å passe barna mine.

Neida Hilde, selvsagt mener jeg ikke det men jeg lurer på om det er mange som tar tenkt tanken på at noen i familien faktisk kan være overgripere.

Når jeg lurer på holdningen til mannlige barnevakter så tenker jeg på de som ansetter barnevakter gjennom ett byrå etc. eller ansetter noen på privat basis til å passe barna feks 2-3 ganger i uken. Vil det da være uaktuelt og ansette en mann?

Og det er som Lasse sier sikkert mange menn som vegrer seg for å gi barn en klem eller ta de på fanget i offentlighet.

Milla

[Lindis]

Jeg stoler klart på mannen min. Jeg ser daglig hvordan han er i forhold til barna, hvordan han tar seg av dem, leker med dem e.t.c. Hadde jeg hatt mine minste tvil, ville bare det vært et varsku - en varsellampe en ikke hadde kunnet overse.

Tenker man slike tanker om sin egen mann, er det noe galt fatt et sted.

Jeg kan til nød forstå det, man vet egentlig aldri 100 % noe som helst her i verden. Og barn som har blitt offer for denne grusomheten, har ofte en mor som ikke har merket noe, skjønt noe - før det var for sent.

Men hva kan man gjøre? Overvåke mannen sin? Nekte ham å være alene med barna?

Det går selvfølgelig ikke, og som sagt må man ha tillit til hverandre i et forhold, ellers så går det skeis - barn eller ikke!

[Linemor]

Hei.

Jeg mener at far skal ta sin del av stell og bading. Hvis den følelsen hadde hvert gjeldene for de fleste mødra, hva hadde de gjordt under pappapermisjonen da?

Angående barnevakt, så er det inntrykket den personen gir og ikke kjønnet som er gjeldene. Synes at det er mange jenter som er alfor unge som sitter barnevakt for små barn, skjønner at foreldrene kanskje ikke har så mange valg, men at gutter eller menn skulle være farligere på grunn av pedofili, det synes jeg er litt drøyt. Jeg kjenner ingen mann som jeg har pratet med om pedofili som ikke tar like stor avstand fra som meg selv, både av de med og uten egne barn.

[Gjest sexysadie]

Farlig tanke å flørte m d der, om at menn er grunnleggende pedofile....

[Gjest Minnie Emmerdale]

Farlig tanke å flørte m d der, om at menn er grunnleggende pedofile....

For en tanke! Det høres nesten ut som noe Freud kunne ha skrevet.

Milla

[Gjest sexysadie]

Vel Freud hadde jo noen teorier om dette.

At han selv var en diger mammadalt gjør ikke saken bedre..

[Gjest Minnie Emmerdale]

Vel Freud hadde jo noen teorier om dette.

At han selv var en diger mammadalt gjør ikke saken bedre..

Æsj for en tanke- at alle menn innerst inne ønsker å ha sex med sine egne barn. Jeg mener å ha lest ett sted at en religiøs gruppe hadde som hovedregel at alle jenter skulle få sitt første barn med sin egen far før fylte 15 år.

Milla

[Ylvalin]

Når det gjelder Freud så var han mest opptatt av at barn vil ha sex med sine foreldre. Det som kalles henholdsvis Ødipuskompleks og Electrakompleks. Han hentet navnene og historiene fra gresk mytologi hvor Ødipus ble forelsket i sin mor og drepte sin far. Electra led av penismisunnelse og kastraksjonsangst og jeg vet ikke hva. Freud mente mye rart og brukte en del coca, men jeg kan ikke huske noe om at han mente F A R var den store sexuelle pådriveren?

[Gjest Starya]

Jeg tenker tilbake på da jeg var barn. Plutselig ble det en stor media-greie, dette å sette fokus på incest osv. Selvfølgelig var det bra at man fokuserte på problemet, men for min del ble det for mye av det gode. Jeg husker at jeg en kort periode ble så farget av alt jeg leste og så på tv at jeg begynte å lure på om også min far kunne være slik, for d3et virket jo som om alle menn.. Jeg innså heldigvis raskt at det var en tåpelig tanke.

Jeg har vært gift med en mann som kunne finne på mye rart, men aldri så jeg noen grunn til å mistenke at han var kapabel til å overgripe seg på et barn. Hadde jeg trodd det... Vel. Jeg kunne aldri satt meg i en situasjon der jeg ikke ville overlate stellet av barnet til far av frykt for at han skulle finne på noe slikt.

Når det gjelder mannlig barnevakt, så har jeg ingen betenkeligheter.

I tillegg skulle jeg ønske det var flere mannfolk i barnehager og sfo. Det kan bli mange kvinnfolk i hverdagen for en gutt i disse tider. Litt balanse skader jo ikke. Og jeg ser jo at han setter pris på det når det er mannlige vikarer på sfo, det blir en annen type kontakt med en mann enn med kvinnfolka.

[Ann Forup]

hei først vil jeg sige at jeg synes det var skummelt..

hvis jeg havede en kæreste/mand som jeg var nervøs for havede jeg aldrig fået barn med ham til at bengynde med eller smidt ham på porten.

hvis man ikke kan lade barne faren passe på datter/sønnen uden at være bange eller have mistanke så underdre jeg mig over hva som gør at man endnu er sammen.

min samboer er en super pappa vil til og med påstå at han kan være bedren end mig til tider, tanken om pedofili eller om han nu passer godt nok på har aldrig slået mig ved også at når lille knotten kommer bliver han super med babyen...

til alle dere kvinder som mistænker jeres mænd for slike ting, endten skal dere flytte fra ham eller måske endnu bedre find ut om der er noget at holde det i, det er en farlig beskyldning, at komme med, hvis der ikke ligger noget bag....

[Jen]

Kunne såklart aldri levd med en mann som jeg ikke stolte på når det gjaldt barn. Stoler 100% på mannen min og alle menn jeg har i min omgangskrets, de har ikke gitt meg grunn til noe annent. På den andre siden er jeg ikke helt idiot, og jeg vet at de som er pedofile sannsyligvis ikke skiller seg noe ut fra andre i hverdagslivet. Hadde jeg fått en følelse av av noe var galt med en eller annen, ville jeg ikke fortrengt tanken men prøvd å finne ut om det stemte. Det er forferdelig at folk blir anmeldt og dømt for slikt uten grunn, men det er minst like galt å ikke ta et barns rop om hjelp på alvor. Dersom det må bli begått feil foretrekker jeg at de blir gjort på voksnes bekostning og ikke barns.

[cloudy]

jeg lurer på...

er det virkelig mulig å skille en overgriper fra "resten"??

hvor tror dere skillene går, ved tanker eller handling?

vi VET jo ikke...

desse mennene som laster ned barneporno, tror dere alle hadde vert i stand til å gå så langt som faktisk å forgripe seg?

for all del, jeg stoler fullt ut på pappaen til min datter!

men denne tråden fikk mektige følelser til å rasere i kroppen min.

hvordan beskytte sitt barn mot slike opplevelser uten å bli hysterisk paranoid?

[Gjest Mzfire]

Det er nok vondt å ha sånne tanker og mistanker rettet mot sin egen mann. Hvis du sliter med dette tenker jeg, hvorfor føle denne redselen? Har du blitt misbrukt selv og fortrengt det, slik at stellesituasjoner og lignende fremkaller skjulte minner?

Dessverre er det mye pedofili her i verden og syke folk.

Jeg har ingen barn men om jeg fikk barn med min elskede så klart jeg ville la han delta med stell og slikt av barnet. Det ville aldri falle meg inn å tenke noe slikt som deg om ham. Hadde jeg hatt sånne mistanker hadde jeg aldri fått barn med han. Han er flinkk med barn og jeg er stolt av han. Hadde jeg forestilt meg å sett han holde vårt nakne barn hadde jeg vært glad for at han viste sin fars- kjærlighet for vårt kjærlighets barn.

[Melian]

Nei, nei, nei... stoler du ikke på din mann så er det virkelig ille!

Dette må da være på grunn av to årsaker:

- Mannen din er pedofil; og en bør kontakte profesjonell hjelp

- Du er meget paranoid; og en bør kontakte profesjonell hjelp

Men til opplysning (nå husker jeg ikke prosentandel og orker ikke å slå opp), men så er det en stor overvekt av menn som er pedofile. Flesteparten av seksuelle overgrep mot barn er via incest (man hører mest om overgrep utført av fremmede fordi det er de som blir anmeldt til politiet), og ja; oftest vet moren om overgrepene når det er incest.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det er mange her som har skrevet at hvis de hadde mistanker om at ens mann kunne være pedofil ville de aldri fått barn med ham. Nå er det vel heller slik at slike tanker/teorier dukker opp etter at man har fått barn- ikke før. Og da er det jo for sent.

Det er flere av kvinnene på KG som lever med en pedofil mann, statistisk sett så kan jeg garantere det.

Milla

[Jen]

Ingen får vel barn med en mann de har misstanke om er pedofil (noen er kanskje så blås, men det er ikke normalen i hvertfall). Men, såklart, siden noen er pedofile vil nok noen finne det ut senere. Dessverre går det ikke an å ta en blodprøve e.l. for å finne ut hvilken legning mannen din har, man har bare sine instinkter og erfaringer å stole på der. Og de som er pedofile gjør vel alt for å skjule det, så jeg tror ikke det alltid vil være lett å avsløre de før det er forsent. Når man er nyforelsket er det ikke akkurat slikt man tenker på.

Men man må jo kunne stole på mannen sin uten å bli kalt naiv av den grunn. Kan ikke tenke at han er pedofil bare fordi han vil bade barnet sitt. På samme måte som en mann ikke bør tenke at kona lider av Munchausen syndromet når ungen får magesjau. For en verden hvis man skal gå slik å vokte på hverandre.

Men som sagt før, man må stole på instinkt og følelser dersom man synes noe ikke stemmer. Man vil nok få små signaler.

[Gjest Mazzy]

Jeg er da vitterlig mer selektiv enn å drasse rundt på et mannebein jeg ikke tror klarer å holde fingrene for seg selv når det er på sin plass!

:-?

[Fiola]

Jeg stoler på min mann.

Jeg har jobba mye med å sikre for barna mine.

Jeg klarte ikke treneren. Dermed fikk ikke min dattern reise på helgetur

med laget. Synd, men faktisk så hadde han vært klein og innpåsliten over for jentene på den turen.

Sånn er det bare.Jeg har en pedofil fyr i nermeste familie.

Jeg liker ikke at ungene mine overnatter hos venner heller.

Er stadigt på vakt.

Det er slitsomt.følger med i det stille.

Er ikke fanatisk. Det er fint å se menn som har gode, riktige fohold til barn.

[Gjest Tiit]

Ja, jeg stoler på mannen min, 100%, og ut fra det jeg kjenner ham (og vi har vært gift i 10 år) ville han ALDRI forgripe seg på barn. Men jeg har jobba og studert mye i forhold til overgrep på barn, og jeg lukker aldri øynene for at noen som kommer nær mine barn kan ha slike tendenser. Derfor har jeg begynt å snakke med datteren min om grenser i forhold til kropp. Hun er 4 1/2 år. Vi ønsker at hun skal ha en avslappet holdning til sin egen seksualitet (den begynnende utforskingen), og vite at det er HUN som bestemmer hva som er greit i forhold til kosing og klemmer. (Samtidig er det også litt tveegget, for OM noen skulle gå for langt i forhold til et barn som vet at det er JEG som bestemmer, kan de få skyldfølelse for at de likevel lot det skje.....) Det er vel egentlig dette man kan gjøre, i tillegg til det en av de foregående mammaer sa, og la være dette med å reise bort og overnatte sammen med noen man ikke er trygg på selv. Og dette må også gjelde i forhold til kvinner. Mange overgrep begås av kvinner! (husker ikke tallet nå..)

Har aldri hatt problemer med stell og kosing forhold til min mann og våre barn. Han er en kjempefin pappa, og det er jo de aller, aller fleste pappaer og mammaer. Men vi bør ikke la være å tenke tanken. Det betyr ikke at vi er paranoide, men opplyste om en av livets uakseptable fakta.