Hvordan føle seg som en god mamma?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei 🥰 jeg har gått til sosionom på bup siden svangerskapet og det har hjulpet en del ,har også prøvd psykolog men var nesten bare jeg som pratet

Anonymkode: 5ddbe...24c

Så bra at du får hjelp. Psykologer er jo like forskjellig som folk flest, så kan jo være at en annen kan være en bedre match. Hvis du bor i nærheten av Drammen kan jeg tipse deg om en psykolog som har hjulpet meg? 

Anonymkode: 2f383...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er en mamma, da? Mammaen min har ikke oppdratt meg. Tenker ikke på henne som en mamma. Fostermoren min var rådyktig på praktisk-materiell ivaretakelse, men helt avstengt følelsesmessig, så jeg tenker ikke på henne som en mamma. Men én eldre nabodame, lun, god, varm og omsorgsfull - hun fylte meg meg morskjærlighet. Men hun er ikke slekt i det hele tatt. Biologisk mor er en sak, men omsorgsovertakelse er noe annet. Føler ingenting for biologiske moren min. Føler mye for nabodama.

Anonymkode: 7e7e7...7c7

Godt sagt. Jeg ble ivaretatt materielt av foreldrene mine, men har aldri følt noe særlig emosjonell omsorg av noen av dem. Heldigvis hadde jeg en god farmor og farfar som gav meg masse emosjonell omsorg. 

Anonymkode: 47750...ee3

[AnonymBruker]

Men hva er morsfølelse? Kan det være at du har blitt så opphengt i det begrepet at du ikke ser at du faktisk er glad i barnet ditt? 

Jeg tror jeg kan relatere. Begge mine to er IVF-barn. Eldste kom etter 3 års prøving. Alt i livet handlet om å bli gravid. Da jeg endelig ble gravid, var jeg livredd for å miste. Da sønnen min ble født, var jeg nesten i sjokk. Alt hadde handlet å bli gravid, og jeg hadde begynt å tro at det aldri ville skje. Så var jeg plutselig mor?! 
Ammingen fungerte ikke, han var prematur og krevde en del ekstra, jeg sov ikke…Og depresjonen kom. Det tok meg over 1 år å lande i den nye rollen. Jeg hadde også panikk for at den såkalte morsfølelsen ikke kom. Men hva er den, og hvem har enerett på å definere den? Nå i ettertid kan jeg se tilbake og le av meg selv. For jeg er nok som person mer komfortabel med eldre barn enn babyer. Og det er helt greit! Jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg elsker barna mine! Jeg ville gjort alt i verden for dem! Men midt oppi søvnmangelen og kaoset over å bli mor, er den følelsen vanskelig å kjenne. 
 

Kjære TS: Ikke vær så streng med deg selv. Du har vært gjennom utrolig mye for å få barnet ditt. Det ligger uendelig mye kjærlighet i de handlingene. Gi deg selv tid og rom og ikke krev så mye. Når du får litt overskudd, vil følelsen av kjærlighet bli sterkere. Akkurat nå viser du det i handling ❤️

Anonymkode: c2af0...f78