Bipolar, ADHD eller begge deler?

[AnonymBruker]

Voksen dame på 50. Aller først : trenger ikke svar om at nå skal ALLE utredes for dette. Langt innlegg, blir glad for seriøse svar.

Jeg har klart meg bra i livet, sjøl med en oppvekst der foreldrene mine ikke var så mye til stede, jeg ble aldri møtt på følelser og jeg fikk aldri trygghet og en god sjølfølelse. Mor var psykisk syk og hadde nok med seg sjøl. Jeg blei også verbalt mobbet av en slektning. Men jeg fann mannen min som 16åring som ga meg trygghet og kjærlighet i store mengder og vi er fortsatt sammen. Jeg har alltid hatt en uro i meg, en grufølelse som fortsatt er i meg. Fra 15årsalder blei det bare verre og verre. Samme om det er ferie eller fritid, angsten er tilstede. Jeg har tankekjør, er sensitiv, drømmer mye, tåler ikke se triste ting på tv - drar det med i drømmene og klarer ikke slutte tenke på det.  Har opplevd sorg ved å miste søster på traumatisk vis. Trodde aldri jeg kunne leve igjen. Alt toppa seg for ti år siden og jeg begynte i terapi og fikk medisin. Jeg føler jeg tok hensyn til meg sjøl ved å alltid jobbe deltid. Og idag også greier jeg å stå i jobb fordi jeg jobber redusert. Tener mindre - men det går rundt. Etter jobb har jeg lite energi og føler ofte på en nedstemthet, orker lite og tenker hva er vitsen. Går tur kanskje to ganger i uka. Men ca en gang i mnd kan jeg ha en dag eller to der jeg er veldig høy - da kan jeg gjøre unna noen besøk, ringe en venn, shoppe for noen tusenlapper uten å tenke meg om, rydde klesskap, bake og ALT på en gang, for så å bli skikkelig sliten igjen dagen etterpå. Jeg jobber med mennesker med ulike diagnoser - liker veldig godt jobben min og føler jeg mestrer den godt. Jeg føler på mange måter at dagene og ukene og åra går fra meg, fordi jeg ikke orker stort mer enn jobb. Det er så mye jeg har lyst til - men kroppen stopper opp. Helsa mi er sjekka godt, så jeg får hormoner for overgangsalder og medisin mot lavt stoffskifte. Det jeg lurer på er om det hadde hjulpet å begynt på medisiner for adhd eller bipolar. Kan det være det jeg har? Noen gode råd? På forhånd takk  

Anonymkode: 321e4...4ab

[AnonymBruker]

Det kan også være traumer. Traumer har mange av de samme symptomene som ADHD og bipolar lidelse. Jeg skumleste dette, så spør derfor om du har vært hos legen? 

Anonymkode: 21c15...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det kan også være traumer. Traumer har mange av de samme symptomene som ADHD og bipolar lidelse. Jeg skumleste dette, så spør derfor om du har vært hos legen? 

Anonymkode: 21c15...6b0

Takk for svar. Ikke tatt det opp med legen. Legen veit jo historia mi med at jeg mistet søster på traumatisk vis, at jeg har angst, men ikke helt fra barndommen. Ble også voldtatt som 15åring, noe som kan gi traumer. ts

Anonymkode: 321e4...4ab

[AnonymBruker]

Det er uvanlig å få diagnosen bipolar lidelse i voksen alder, sykdommen pleier å vise seg sent i tenårene eller som tidlig voksen. I tillegg varer de maniske/hypomane periodene som regel litt lenger enn et par dager. Slik jeg kjenner sykdommen er depresjonen ganske tung, vi er forbi nedstemthet. For meg høres det ikke ut som bipolar lidelse, men det er uansett noe du må finne ut av i samråd meg lege. 
 

Håper du finner en løsning som hjelper deg ❤️

Anonymkode: e98a0...0af

[Humas]

Jeg ble diagnostisert bipolar over 50, men tar bare ca 10-20% av hva andre tar, men jeg er uhyre sensitiv så det hjelper.(først som 50 åring klarte jeg å få meg en kjæreste.  Jeg skal ikke ‘misjonere’, men i både filosofi, religion, alternative miljø og buddhisme pekes på noe større enn oss selv - det tror jeg på, og det bærer meg. Og nå bruker jeg mye tid på veldedig arbeid, det gir meg mye. Jeg hadde en utrygg barndom.

[AnonymBruker]

Vi skal ikke fjerndiagnostisere noen. Gå til lege.

Anonymkode: 22ed3...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi skal ikke fjerndiagnostisere noen. Gå til lege.

Anonymkode: 22ed3...959

Takk for svar. Veit liksom ikke hvor jeg skal begynne når jeg skal snakke med legen om det....det er så mye info og så komplisert. Det er sikkert mange før meg i køen som trenger hjelp, siden jeg klarer meg tross alle utfordringene. kanskje jeg skal bestille en dobbeltime. ts

Anonymkode: 321e4...4ab

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som verken ADHD eller bipolar, men traumer har du helt sikkert ut fra de to opplevelsene du forteller om.

(Jeg har ADHD selv og kjenner meg ikke igjen i det du skriver.)

Anonymkode: f3d23...0ed

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar, og slik jeg leser, så ligner ikke dette på en typisk bipolar diagnose. Mine hypomane episoder, varer i mer enn 7 dager, og da er jeg ikke bare litt høy. Klarer ikke sitte stille, har tusen ideer, er veldig kreativ, prater/avbryter, er auforisk, hypersexuell og bruker mange tusenlapper på ting jeg ikke trenger eller ønsker til vanlig. Jeg setter i gang flere prosjekter, men klarer også i stor grad å gjennomføre disse. Jeg føler meg som superkvinne som får til alt. Blir flørtete og høy på meg selv. Kan si og gjøre ting jeg ellers ville blitt flau av. Får også en trang til å drikke. Jeg sover lite, men er ikke trøtt… etter en slik periode, havner jeg mange ganger i en dyp depresjon som varer lenge. Nå får jeg stemningsstabiliserende medisiner som hjelper bra, så er mer stabil. Og til deg som sier medisiner for bipolar er forferdelige, så er min erfaring at de er til stor hjelp, og jeg har null bivirkninger. Det finnes ulike typer bipolar. Det kan hende du fyller kriteriene for en av de mindre kjente (3,4, osv). Jeg vil råde deg til å ta kontakt med lege. Ikke sikkert du blir prioritert av dps da de har stor pågang, men legen kan hjelpe deg å vite hva du eventuelt kan gjøre videre for å få hjelp❤️ lykke til🥰

Anonymkode: ca43e...233

[AnonymBruker]

Ser flere her nevner traumer, og det kan det være, men personer med ADHD og autisme, o.l., er har lettere for å få traume opplevelse av hendelser enn nevrotypiske.

Du har planer om å gå til legen, bra! Men for å finne ut litt mer så anbefaler jeg å sjekke ut forskjellige grupper på temaet på Facebook (alle der er ikke sånn som sier "dette er nok adhd!" De er ganske realistiske der!) f.eks. Forum for nevromangfold, og Kvinner med ADHD/ADD. Mange mennesker der med gode synspunkter 😊 lykke til!

Anonymkode: 96ece...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2025 den 19.10):

Voksen dame på 50. Aller først : trenger ikke svar om at nå skal ALLE utredes for dette. Langt innlegg, blir glad for seriøse svar.

Jeg har klart meg bra i livet, sjøl med en oppvekst der foreldrene mine ikke var så mye til stede, jeg ble aldri møtt på følelser og jeg fikk aldri trygghet og en god sjølfølelse. Mor var psykisk syk og hadde nok med seg sjøl. Jeg blei også verbalt mobbet av en slektning. Men jeg fann mannen min som 16åring som ga meg trygghet og kjærlighet i store mengder og vi er fortsatt sammen. Jeg har alltid hatt en uro i meg, en grufølelse som fortsatt er i meg. Fra 15årsalder blei det bare verre og verre. Samme om det er ferie eller fritid, angsten er tilstede. Jeg har tankekjør, er sensitiv, drømmer mye, tåler ikke se triste ting på tv - drar det med i drømmene og klarer ikke slutte tenke på det.  Har opplevd sorg ved å miste søster på traumatisk vis. Trodde aldri jeg kunne leve igjen. Alt toppa seg for ti år siden og jeg begynte i terapi og fikk medisin. Jeg føler jeg tok hensyn til meg sjøl ved å alltid jobbe deltid. Og idag også greier jeg å stå i jobb fordi jeg jobber redusert. Tener mindre - men det går rundt. Etter jobb har jeg lite energi og føler ofte på en nedstemthet, orker lite og tenker hva er vitsen. Går tur kanskje to ganger i uka. Men ca en gang i mnd kan jeg ha en dag eller to der jeg er veldig høy - da kan jeg gjøre unna noen besøk, ringe en venn, shoppe for noen tusenlapper uten å tenke meg om, rydde klesskap, bake og ALT på en gang, for så å bli skikkelig sliten igjen dagen etterpå. Jeg jobber med mennesker med ulike diagnoser - liker veldig godt jobben min og føler jeg mestrer den godt. Jeg føler på mange måter at dagene og ukene og åra går fra meg, fordi jeg ikke orker stort mer enn jobb. Det er så mye jeg har lyst til - men kroppen stopper opp. Helsa mi er sjekka godt, så jeg får hormoner for overgangsalder og medisin mot lavt stoffskifte. Det jeg lurer på er om det hadde hjulpet å begynt på medisiner for adhd eller bipolar. Kan det være det jeg har? Noen gode råd? På forhånd takk  

Anonymkode: 321e4...4ab

Etter å ha lest innlegget ditt så kan jeg ikke forstå hvorfor du er inne på tanken at det er ADHD, for er det en ting innlegget i ditt ikke skriker så er det ADHD. Jeg leser for så vidt heller ikke sterke tendenser til bipolaritet.

Anonymkode: 8ba73...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2025 den 19.10):

Voksen dame på 50. Aller først : trenger ikke svar om at nå skal ALLE utredes for dette. Langt innlegg, blir glad for seriøse svar.

Jeg har klart meg bra i livet, sjøl med en oppvekst der foreldrene mine ikke var så mye til stede, jeg ble aldri møtt på følelser og jeg fikk aldri trygghet og en god sjølfølelse. Mor var psykisk syk og hadde nok med seg sjøl. Jeg blei også verbalt mobbet av en slektning. Men jeg fann mannen min som 16åring som ga meg trygghet og kjærlighet i store mengder og vi er fortsatt sammen. Jeg har alltid hatt en uro i meg, en grufølelse som fortsatt er i meg. Fra 15årsalder blei det bare verre og verre. Samme om det er ferie eller fritid, angsten er tilstede. Jeg har tankekjør, er sensitiv, drømmer mye, tåler ikke se triste ting på tv - drar det med i drømmene og klarer ikke slutte tenke på det.  Har opplevd sorg ved å miste søster på traumatisk vis. Trodde aldri jeg kunne leve igjen. Alt toppa seg for ti år siden og jeg begynte i terapi og fikk medisin. Jeg føler jeg tok hensyn til meg sjøl ved å alltid jobbe deltid. Og idag også greier jeg å stå i jobb fordi jeg jobber redusert. Tener mindre - men det går rundt. Etter jobb har jeg lite energi og føler ofte på en nedstemthet, orker lite og tenker hva er vitsen. Går tur kanskje to ganger i uka. Men ca en gang i mnd kan jeg ha en dag eller to der jeg er veldig høy - da kan jeg gjøre unna noen besøk, ringe en venn, shoppe for noen tusenlapper uten å tenke meg om, rydde klesskap, bake og ALT på en gang, for så å bli skikkelig sliten igjen dagen etterpå. Jeg jobber med mennesker med ulike diagnoser - liker veldig godt jobben min og føler jeg mestrer den godt. Jeg føler på mange måter at dagene og ukene og åra går fra meg, fordi jeg ikke orker stort mer enn jobb. Det er så mye jeg har lyst til - men kroppen stopper opp. Helsa mi er sjekka godt, så jeg får hormoner for overgangsalder og medisin mot lavt stoffskifte. Det jeg lurer på er om det hadde hjulpet å begynt på medisiner for adhd eller bipolar. Kan det være det jeg har? Noen gode råd? På forhånd takk  

Anonymkode: 321e4...4ab

Tenker du har vært heldig, svært heldig i livet. Fordi du møtte tryggheten så ung! Mannen din!

Har samme type foreldre som deg, enda verre kanskje.  Kombinert med mobbing i 11 år på skolen. Hadde jeg bare møtt trygghet som voksen, men neida ble 14 år med 2 menn med fysisk,psykisk vold og verre. Holdt på å drepe meg og barna den ene. Har aldri opplevd en trygg person. Er 41 år. 

Tror ikke du har diagnoser. Du har litt bagasje med foreldre,men god trygg mann,jobb osv.

jeg har 4 diagnoser, uføretrygdet og klarer til tider ikke ta vare på meg selv en gang. 

Anonymkode: 05f45...5e9

[veronica<3]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og anbefalinger.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Det du opplever som bipolaritet kan også være fordi de med adhd kan reagere sterkere enn andre på hormonelle svingninger. Også det en annen nevner at folk med adhd kan reagere sterkere på traumer. Det kan også være traumer og ikke adhd. Dersom du har mye angst kan det hende at medisinene kan forsterke angsten. 

Anonymkode: 688f1...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2025 den 22.06):

Ser flere her nevner traumer, og det kan det være, men personer med ADHD og autisme, o.l., er har lettere for å få traume opplevelse av hendelser enn nevrotypiske.

Du har planer om å gå til legen, bra! Men for å finne ut litt mer så anbefaler jeg å sjekke ut forskjellige grupper på temaet på Facebook (alle der er ikke sånn som sier "dette er nok adhd!" De er ganske realistiske der!) f.eks. Forum for nevromangfold, og Kvinner med ADHD/ADD. Mange mennesker der med gode synspunkter 😊 lykke til!

Anonymkode: 96ece...a6d

Takk for svar, men er ikke på facebook...ts 

Anonymkode: 321e4...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det du opplever som bipolaritet kan også være fordi de med adhd kan reagere sterkere enn andre på hormonelle svingninger. Også det en annen nevner at folk med adhd kan reagere sterkere på traumer. Det kan også være traumer og ikke adhd. Dersom du har mye angst kan det hende at medisinene kan forsterke angsten. 

Anonymkode: 688f1...e52

Takk for svar. Jeg måtte begynne på medisin siden jeg hadde invalidiserende angst...var helt grusomt. 

Anonymkode: 321e4...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 2.01):

Tenker du har vært heldig, svært heldig i livet. Fordi du møtte tryggheten så ung! Mannen din!

Har samme type foreldre som deg, enda verre kanskje.  Kombinert med mobbing i 11 år på skolen. Hadde jeg bare møtt trygghet som voksen, men neida ble 14 år med 2 menn med fysisk,psykisk vold og verre. Holdt på å drepe meg og barna den ene. Har aldri opplevd en trygg person. Er 41 år. 

Tror ikke du har diagnoser. Du har litt bagasje med foreldre,men god trygg mann,jobb osv.

jeg har 4 diagnoser, uføretrygdet og klarer til tider ikke ta vare på meg selv en gang. 

Anonymkode: 05f45...5e9

Er vel helt umulig å sammneligne sånn? Det er jo sååå mye som spiller inn, alt man opplever i livet.

Anonymkode: 321e4...4ab