Bryllup feiring når jeg ikke har venner eller familie, partner har stor familie og mange venner.

[AnonymBruker]

Hei.

Vet ikke om andre har vært i samme situasjon. Er forlovet med verdens beste mann, og gleder meg veldig til å gifte meg med han. Kjenner samtidig på en skam med dette å ha bryllup og fest etterpå, for jeg har ingen familie eller venner, jeg har kun et vennepar og that’s it. Partneren min har stor familie og haugevis med venner, så han ønsker jo naturligvis feiring og alt som følger med. Men jeg syns det hele er trist i og med jeg har ingen. Dette er ikke noe som plager meg i hverdagen da jeg er naturlig introvert og trives slik ting er, men syns i forhold til dette at det rett og slett er flaut. Tenker alt for mye på at folk vil reagere når de ser jeg har ingen og at fokuset i bryllupet mitt vil være stakkars meg istedenfor en kjekk og fin feiring. Er så ille at jeg nesten revurderer hele greiene i for jeg er redd dagen vil for meg bli ødelag og kjip pga dette.

Vet ikke om andre har vært i samme situasjon og kan fortelle evt hvordan bryllupet deres har vært? Evt tips for å få slappet av og nyte dagen uten denne angsten som jeg føler på nå? 

Anonymkode: 890f0...6cf

[AnonymBruker]

Her er det motsatt . Han som ikke har så stor familie/nettverk. Har tenkt at hvis vi skal gifte oss så blir det kun oss/ forlovere og heller ett besøk etterpå. Muligens ikke det heller. Kanskje middags feiring med familiene etterpå. Og mulig ikke hver for seg. Iallefall det jeg tenker . Vil ikke at min stemor og mor skal treffe hverandre der heller. Ett bryllupsløfte er noe privat mellom meg og han som jeg helst bare vil dele med han. 

Anonymkode: fdb60...4af

[Daria]

Jeg har vært i mange bryllup og aldri tenkt over hvem som "eier" hvilke gjester eller hvorvidt de har like mange. Familier kommer i så mange varianter og størrelser, det vet alle som er noenlunde oppegående. 

[AnonymBruker]

I vårt tilfelle var det venner det skortet på - for oss begge.  På det tidspunktet hadde vi to venner hver som var nære nok til å bli invitert.  Av dem hadde to partner.  Begge disse var forhindret fra å komme, den ene av mine venninner og ektemannen var på fødestua, og mannens ene kamerat lå på sykehus og ble operert (da kom ikke hans samboer heller), slik at hele vennebeholdningen var to stykker.  Jeg har ikke veldig stor familie, mannen har drøssevis med onkler, tanter og søskenbarn med partnere, men han valgte, i samråd med sin far, bort slekten på farssiden, siden han omtrent ikke har truffet disse menneskene i voksen alder.

Jeg følte på det.  Bryllup "skal" liksom være en stor vennefest, og folk lurer på hvordan de skal få plass til alle vennene i bryllupet.  Vi har en del jevnaldrende, søsken, svigersøsken og søskenbarn med ektefeller, og det kom et par kommentarer om at dette ble vel tamt og stusselig.  Det ble mer en familiemiddag enn den festen vi (mest jeg) hadde ønsket.  Det ble billig, da 😉

Dette er langt fra den eneste grunnen, men hadde jeg fått velge om igjen, med de samme premissene, hadde jeg nok ønsket vielse på en ambassade eller noe, bare mannen og jeg.

 

Anonymkode: 91bc2...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker alt for mye på at folk vil reagere når de ser jeg har ingen og at fokuset i bryllupet mitt vil være stakkars meg istedenfor en kjekk og fin feiring. Er så ille at jeg nesten revurderer hele greiene i for jeg er redd dagen vil for meg bli ødelag og kjip pga dette.

Anonymkode: 890f0...6cf

Dette må være noe som kun foregår i ditt hode.

Jeg har aldri tenkt over hvilke gjester som tilhører hvem i bryllup.

Anonymkode: d0b7f...192

[AnonymBruker]

Broren min har en del venner, mens kona hans har ingen. De valgte å gifte seg i en sjømannskirke i en annen verdensdel med forlovere fra den lokale menigheten. Det viktigste var at bryllupet var fint for begge. 

Anonymkode: 8e574...6e0

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette må være noe som kun foregår i ditt hode.

Jeg har aldri tenkt over hvilke gjester som tilhører hvem i bryllup.

Anonymkode: d0b7f...192

Veldig enig. 
Og det sier jo ikke noe om meg hvis jeg har seks søsken? Et vennepar høres mer enn godt nok ut. 

[AnonymBruker]

Hva med å invitere venner til kaffe/festen?

Da blir det ikke like synlig under bordsetting osv. Kaffe og kaker kan serveres mer uformelt. Bord kan plasseres annerledes osv, og "free seating". 

Anonymkode: 63760...f3b

[AnonymBruker]

Daria skrev (På 19.10.2025 den 18.12):

Jeg har vært i mange bryllup og aldri tenkt over hvem som "eier" hvilke gjester eller hvorvidt de har like mange. Familier kommer i så mange varianter og størrelser, det vet alle som er noenlunde oppegående. 

Jo, man kan faktisk komme til tenke over hvem som "eier" gjestene når talene og eventuelle underholdningsinnslag kommer.  Jeg var i et bryllup hvor toastmasteren burde vært mer bevisst på den ujevne fordelingen. Det ble rett og slett litt pinlig med alle taler og lovprisninger fra hans side og så lite fra hennes.  

 

Anonymkode: 87ec8...e37

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jo, man kan faktisk komme til tenke over hvem som "eier" gjestene når talene og eventuelle underholdningsinnslag kommer.  Jeg var i et bryllup hvor toastmasteren burde vært mer bevisst på den ujevne fordelingen. Det ble rett og slett litt pinlig med alle taler og lovprisninger fra hans side og så lite fra hennes.  

 

Anonymkode: 87ec8...e37

Det har jeg også opplevd, men det jeg (og andre - vi snakket jo om det) fikk ut av det var hvor pinlige og snakkesalige brudens tanter var, ikke at hennes familie åpenbart var mye større - det vet jeg fortsatt ikke om den var.

[AnonymBruker]

Jeg ville unngått den "tradisjonelle" bordsettingen med brudens familie på en side og brudgommens familie på andre siden, da blir det brått mer synlig. Inviter de du ønsker å invitere, så plasserer dere feks dere sammen med forlovere på et avlangt bord å blander alle de andre sammen på runde bord  

Anonymkode: 2aa62...c17

[AnonymBruker]

Men nå vil jo hans familie også bli din familie. Jeg har stor familie, men få jeg har kontakt med, og som jeg av ulike årsaker ikke ville hatt i bryllupet mitt. Jeg har også få venner. Jeg flyttet en del i barne- og ungdomårene mine, og har ikke barndomsvenner slik som mange andre har. Samboeren min har stor familie og en stor gjeng med venner han har hatt hele livet, men jeg tenker overhodet ikke på det som noe utfordring når vi skal gifte oss. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jo, man kan faktisk komme til tenke over hvem som "eier" gjestene når talene og eventuelle underholdningsinnslag kommer.  Jeg var i et bryllup hvor toastmasteren burde vært mer bevisst på den ujevne fordelingen. Det ble rett og slett litt pinlig med alle taler og lovprisninger fra hans side og så lite fra hennes.  

 

Anonymkode: 87ec8...e37

Men dette kan jo skje i alle bryllup. Noen familier er veldig introverte, og holder ikke taler, mens andre familier har igjen skikkelig kultur for å holde taler i denne type selskaper. Trenger overhodet ikke å ha noe med hvem som har mest gjester. 

Anonymkode: 4a864...560

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. 

Jeg er nok mest redd for at det vil merkes i forhold til taler, bilder, bordsetting osv. Han vil nok få en drøss av taler og jeg vil ikke ha noen. Syns jo helt ærlig det er litt kjipt. Men så vil jeg heller ikke at hans opplevelse skal bli mindre bra bare fordi jeg ikke har noen, så jeg føler meg jo litt egoistisk som tenker slik som jeg gjør. For jeg unner jo partneren min å få et fint bryllup med masse fine taler om seg selv. Får bare prøve å slippe litt på tankene og la det stå til, for jeg elsker han jo og vil tilbringe resten av livet mitt sammen med han.

Anonymkode: 890f0...6cf

[AnonymBruker]

Jeg har ingen familie, er enebarn også. Når jeg en gang skal gifte meg inviterer jeg mine nærmeste venner som er en ganske stor gjeng tilsammen - og de er min familie på mange måter.  Man kan liksom ikke noe for at man ikke har større familie eller større krets. Det er som det er.  Men jeg skjønner litt av tanken din, altså. Men dagen er til for dere og dere setter selv rammene, så prøv å slipp litt den tanken om det med taler og sånn.  Kanskje din mann holder tale til deg? 

Håper uansett dere får en fin dag ❤️

 

 

Anonymkode: b3417...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 19.36):

Takk for svar alle sammen. 

Jeg er nok mest redd for at det vil merkes i forhold til taler, bilder, bordsetting osv. Han vil nok få en drøss av taler og jeg vil ikke ha noen. Syns jo helt ærlig det er litt kjipt. Men så vil jeg heller ikke at hans opplevelse skal bli mindre bra bare fordi jeg ikke har noen, så jeg føler meg jo litt egoistisk som tenker slik som jeg gjør. For jeg unner jo partneren min å få et fint bryllup med masse fine taler om seg selv. Får bare prøve å slippe litt på tankene og la det stå til, for jeg elsker han jo og vil tilbringe resten av livet mitt sammen med han.

Anonymkode: 890f0...6cf

Men dette er DERES bryllup, dere gjør som dere vil. Må dere ha taler da? Jeg synes talene er et eneste stort gjesp. Vært i ett bryllup uten taler (fra gjestene) og det var en befrielse. 

Anonymkode: de54a...928

[Snabeltann]

Kanskje du har kollegaer du kan invitere? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 0.04):

Jo, man kan faktisk komme til tenke over hvem som "eier" gjestene når talene og eventuelle underholdningsinnslag kommer.  Jeg var i et bryllup hvor toastmasteren burde vært mer bevisst på den ujevne fordelingen. Det ble rett og slett litt pinlig med alle taler og lovprisninger fra hans side og så lite fra hennes.  

 

Anonymkode: 87ec8...e37

Slik var det også i vårt bryllup og jeg følte veldig på det...

Jeg så det komme allerede under planleggingen. Min mann gikk ikke med på noe lite bryllup, "alle" skulle inviteres.

Utenom talen han holdt til meg som brud, så var det ingen fra min side som holdt noen taler eller sa noe. Jeg hadde endel familie der og noen få venner. Han på sin side hadde lite familie men masse venner. Min far er riktignok ingen taler, men hadde håper han ville si noen ord. Min forlover hadde tenkt å holde tale men gruet seg veldig. Hun er min beste venninne og hadde allerede hjulpet meg masse den dagen.  Jeg ønsket ikke at hun skulle føle det sånn, selv om hun var veldig innstilt på å gjøre det. Derfor sa jeg at hun ikke trengte å holde noe tale. Jeg angrer ikke på det, for jeg så at hun ble lettet. Men min mann fikk vel 4 taler totalt (inkludert den svigerfar holdt), og jeg kjente på en tristhetsfølelse når man hører all "lovprisningen", hvor heldig jeg er som får en så bra mann osv.... Jeg skammet meg skikkelig og tenkte inni meg: er jeg virkelig en så fæl person? Og jeg grubler fortsatt på det..Veldig glad for at han hadde en fantastisk dag sammen med alle sine venner, men for min del er festen etterpå noe jeg helst vil glemme. 

 

 

Anonymkode: 48274...000

[AnonymBruker]

Vil DU ha stor feiring, da? For dersom nei og han ikke velger å ta hensyn? Da ryker forholdet. Og du har interesse av at det ryker raskt heller enn å velge å dra ut lidelsen.

Dersom man har valgt seg en partner som ikke synes ditt beste er minst like viktig som eget beste? Da hanker man valgt seg en partner som burde ha vært singel. Og det valget reverserer man.

Du skal ikke måtte «be» han ta hensyn. Det skal være helt utenkelig for han å ikke ta hensyn. Selve tanken på å ikke ta hensyn til deg skal, for en normalfungerende partner, være utålelig. Der ligger minstekravet til partner.

Anonymkode: a5385...a54