Nær familie tar ikke kontakt ved livsomveltende hendelser

[Rødvinsfilosofen]

Har latt være å sende melding og blomster i akutte kriser.

Har selv stått i det. 
Å skulle svare på hundrevis av samtaler, SMS-er, Facebook-meldinger, og motta hundrevis av blomster på døra ble en merbelastning og et stort merarbeid. 

Har heller sendt pengegave til ønsket formål.

Følger heller opp i månedene etterpå, når ting har «lagt seg».

Når de som står meg nær får barn så venter jeg ofte ei uke. Prøver å la være å stille spørsmål utover «går det bra med deg?».

Dette gjelder jo folk jeg er nære. 
Ikke nødvendigvis kun i slektsledd. 
Har slektninger jeg ikke har sett på flere tiår, andre jeg aldri har møtt. 
Hadde nok ikke tatt kontakt med de hvis de stod i kriser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mange må oppleve kriser selv for å få forstå hvor tøft det er, og da savner de kanskje selv oppmerksomhet og medfølelse som de selv ikke ga til andre.

Anonymkode: a068a...325

Jeg mistet brått mamma. 

Brydde meg da ikke om hvem som tok kontakt og ikke, og på hvilken måte. Følte jeg for å snakke med noen så ringte jeg dem. Det eneste jeg reagerte negativt på var de som kom på døra med blomster, det var for invaderende. 

Man blir et ganske ensomt menneske til slutt om man tror at alle skal være tankelesere når det kommer til hva en person trenger, i stedet for å bare si det. 

Anonymkode: eb0cd...0b4

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (8 timer siden):

Har latt være å sende melding og blomster i akutte kriser.

Har selv stått i det. 
Å skulle svare på hundrevis av samtaler, SMS-er, Facebook-meldinger, og motta hundrevis av blomster på døra ble en merbelastning og et stort merarbeid. 

Har heller sendt pengegave til ønsket formål.

Følger heller opp i månedene etterpå, når ting har «lagt seg».

Når de som står meg nær får barn så venter jeg ofte ei uke. Prøver å la være å stille spørsmål utover «går det bra med deg?».

Dette gjelder jo folk jeg er nære. 
Ikke nødvendigvis kun i slektsledd. 
Har slektninger jeg ikke har sett på flere tiår, andre jeg aldri har møtt. 
Hadde nok ikke tatt kontakt med de hvis de stod i kriser. 

Jeg er så uendelig enig med deg. Skrev mitt innlegg før jeg leste dette. 

Jeg trengte ikke 30 blomsterbuketter. Jeg har til og med dyr, så blomster kan ikke stå fremme. Og så må man følge opp og takke, elles blir folk fornærmet... På toppen av det leser jeg her inne om folk som mener at man bare skal gjøre noe, og at det mest sårende er alle disse "si fra om jeg kan gjøre noe". Jeg VIL ikke ha en middag jeg mulig ikke liker på døra, når jeg ikke har matlyst en gang. Men jeg trengte at noen fulgte opp en avtale for meg - da ba jeg bare om en tjeneste. Det jeg trengte oftest var en halvtimes samtale med riktig person - en jeg valgte - ikke en som presset seg på. 

Anonymkode: eb0cd...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Iløpet av 2025 har livet gitt meg både det verste og det beste, to totalt livsomveltende hendelser.

Et sleksmessig nært familiemedlem som for øyeblikket bor veldig langt unna har både fått beskjed om dette og selv sett det på sosiale medier, men ikke tatt kontakt med meg ved noen av hendelsene. 

Jeg er så skuffet over dette og tar det som at vedkommende ønsker kutte kontakten helt.

Ifølge annen familie som møter dette medlemmet går det fint der så ikke snakk om alvorlig sykdom/psykisk sykdom som er grunnen.

Hva hadde dere gjort i et sånt tilfelle? 

Anonymkode: c9632...83a

Jeg tenker at du har et helt merkelig fokus. 

Anonymkode: e0471...7b9