Nær familie tar ikke kontakt ved livsomveltende hendelser

[AnonymBruker]

 

Iløpet av 2025 har livet gitt meg både det verste og det beste, to totalt livsomveltende hendelser.

Et sleksmessig nært familiemedlem som for øyeblikket bor veldig langt unna har både fått beskjed om dette og selv sett det på sosiale medier, men ikke tatt kontakt med meg ved noen av hendelsene. 

Jeg er så skuffet over dette og tar det som at vedkommende ønsker kutte kontakten helt.

Ifølge annen familie som møter dette medlemmet går det fint der så ikke snakk om alvorlig sykdom/psykisk sykdom som er grunnen.

Hva hadde dere gjort i et sånt tilfelle? 

Anonymkode: c9632...83a

[AnonymBruker]

Hadde ikke gjort noe. Dessverre er dette relativt vanlig. Jeg mistet mannen min for noen år siden, brått og tragisk, og det var høyst variabelt hvem jeg hørte fra. Familie var ikke de som var mest tilstede, akkurat. Flere personer ble jeg overrasket over ikke å høre noe som helst fra, men lot det bli med det. Synes relasjonen ble fjern og rar etterpå, når noe så livsomveltende var skjedd og det ikke nevnes. Hadde vært utenkelig for meg å ta det opp med vedkommende. «Hvor var du da *** døde?», nei det blir for kleint, altså.

Anonymkode: 22b35...b17

[Daria]

Du skriver "slektmessig nært" - betyr det at det personlige forholdet ikke er så nært? Har man ikke så mye og nær kontakt ellers, er det ikke gitt at det føles så mye mer naturlig å ta kontakt ved spesielle anledninger, særlig ikke om man får høre om det via tredjepart/sosiale medier.

[AnonymBruker]

Daria skrev (Akkurat nå):

Du skriver "slektmessig nært" - betyr det at det personlige forholdet ikke er så nært? Har man ikke så mye og nær kontakt ellers, er det ikke gitt at det føles så mye mer naturlig å ta kontakt ved spesielle anledninger, særlig ikke om man får høre om det via tredjepart/sosiale medier.

Vi har ikke hatt mye kontakt de siste årene etter at medlemmet flyttet langt unna for noen år, nei. Synes det oppleves helt unaturlig å ikke skulle skrive en kort hilsen eller noe når man ser det på sosiale medier eller får beskjed om det.

Anonymkode: c9632...83a

[AnonymBruker]

Mer avledet slekt enn søsken hadde jeg ikke forventet noe som helst fra, og selv søsken tar jo ikke alltid kontakt. Ikke alle er slik.

Anonymkode: 9fab2...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mer avledet slekt enn søsken hadde jeg ikke forventet noe som helst fra, og selv søsken tar jo ikke alltid kontakt. Ikke alle er slik.

Anonymkode: 9fab2...40e

Det er innenfor nærmeste familie. Personlig synes jeg det i utgangspunktet er utilgivelig å ikke sende så mye som et lite hjerte når det verste rammer meg. 

Anonymkode: c9632...83a

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kan forstå. Jeg har ikke like tett kontakt med alle mine søsken. Ikke vondt blod, men bor langt unna og er ulike. Partneren til en av mine søsken mistet moren til selvmord. Jeg fikk beskjed av mine foreldre, etter ønske fra den inngifte, og søsken. Jeg sendte selvsagt en personlig melding også. 

Jeg er likevel ikke sikker på om de hadde gjort det samme igjen. For meg faller det naturlig, men når jeg stod i en livskrise selv, så var de ikke der. Mine foreldre sa da de hadde mye selv, med jobb og videreutdanning, men en melding kan jo sendes. Kan jo være de hadde vært der nå når de har sett ved flere anledninger at jeg har vært der for dem, men vi er ulike og håndterer ting ulikt. 
Jeg har jobbet mange år med mennesker, og møtt mange i kriser. De jeg nevnte over her har helt andre jobber og har opplevd generelt mindre. De er fine folk, men godt mulig de ikke vet hva de skal si, og sier da ingenting, og sånn er det for mange, og kan godt være sånn for de rundt deg også. 

Jeg håper du får støtte annet sted fra, og at du vil få det bedre med tiden. 💚

Anonymkode: bb060...515

[Runnah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er innenfor nærmeste familie. Personlig synes jeg det i utgangspunktet er utilgivelig å ikke sende så mye som et lite hjerte når det verste rammer meg. 

Anonymkode: c9632...83a

Synd at det er slik, men virker vanlig, er mange dysfunksjonelle familier, og så ville jeg bare tatt det til etterretning mtp videre kontakt.

[Runnah]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jeg kan forstå. Jeg har ikke like tett kontakt med alle mine søsken. Ikke vondt blod, men bor langt unna og er ulike. Partneren til en av mine søsken mistet moren til selvmord. Jeg fikk beskjed av mine foreldre, etter ønske fra den inngifte, og søsken. Jeg sendte selvsagt en personlig melding også. 

Jeg er likevel ikke sikker på om de hadde gjort det samme igjen. For meg faller det naturlig, men når jeg stod i en livskrise selv, så var de ikke der. Mine foreldre sa da de hadde mye selv, med jobb og videreutdanning, men en melding kan jo sendes. Kan jo være de hadde vært der nå når de har sett ved flere anledninger at jeg har vært der for dem, men vi er ulike og håndterer ting ulikt. 
Jeg har jobbet mange år med mennesker, og møtt mange i kriser. De jeg nevnte over her har helt andre jobber og har opplevd generelt mindre. De er fine folk, men godt mulig de ikke vet hva de skal si, og sier da ingenting, og sånn er det for mange, og kan godt være sånn for de rundt deg også. 

Jeg håper du får støtte annet sted fra, og at du vil få det bedre med tiden. 💚

Anonymkode: bb060...515

Det er altfor mange unnskyldninger. Man har alltid tid og krefter til å ta kontakt ved behov, med mindre man er svært syk eller har en formildende diagnose.

[AnonymBruker]

Venner eller familie - ønsker jeg å snakke med noen om noe så ringer jeg dem.

Jeg forstår at det er mange ensomme mennesker der ute når jeg leser denne typen tråder her inne..

Anonymkode: eb0cd...0b4