Moren min kaller meg fitte, hore, osv

[AnonymBruker]

Hvis moren min blir sint/lei seg, kaller hun meg ofte for ei "kald fitte", "hore", psykopat, sadist, latterlig, osv. Dette er i edru tilstand. Når hun har vært full, har det vært mye verre, da har hun regelrett mobbet meg, og blandt annet sagt at ho er overlykkelig for at jeg aldri har fått barn, fordi jeg er en svak kvinne, og ville ødelagt barna mine, at jeg er en freak, at jeg er så syk at en mann aldri vil holde ut med meg, pluss føket på meg og funnet fram skytevåpen for å ta sitt eget liv, kastet øl i ansiktet mitt, kjørt mye i beruset tilstand, osv. Altså, jeg vet at dette er over stokk og stein. Men det hun sier når hun er edru, at jeg er en kald fitte, hore, psykopat, osv, er ikke det veldig respektløst? Jeg tok det opp med henne i går, at jeg vil hun skal slutte med det, og da sa hun "Hva i all verden har skjedd med deg? Er det terapeuten din som forteller deg dette? Du var jo aldri så sensitiv før. Siden du er datteren min, så får jeg gjøre et unntak for deg, men du bestemmer ikke hva jeg sier til andre mennesker. Jeg kommer til å fortsette å kalle folk hore og fitte, når de fortjener det". Merker jeg blir sint, for det føles som hun "spytter på meg", når hun spyr ut dette i øst og vest. Ho sier også "Når jeg kaller deg dette, så er det ikke for å være frekk, det er jo fordi jeg mener at du er det. Altså, ikke et godt menneske". Terapeuten jeg går til, sier at man ikke snakker sånn til datteren sin. Nå vil jeg også si, at jeg ikke kaller henne stygge ord. Jeg kalte henne ei heks, i dagboka mi, da jeg var 13, og da ho snikleste i den, begynte ho å kjefte på meg for at jeg hadde kalt henne en heks (i min egen dagbok). Blir veldig oppgitt og tappet for energi. Er mora mi manipulerede? Jeg føler hun er det, men hun mener selv hardnakket at hun bare er ærlig, og snakker rett ut av posen. Følelsesmessig, så kjenner jeg hvertfall fysisk, at det ikke er ok. Jeg føler meg sint, men det ligger undertrygt, for jeg har aldri fått lov til å gi uttrykk for sinne selv, det har blitt sablet ned fra jeg var liten.

Anonymkode: b582d...cf8

[AnonymBruker]

Alt du skisserer her er milevis forbi alt som er normalt. Du er jo inne på det selv også, men jeg forstår at man blir litt usikker når man selv har levd med dette så lenge og opplever det fra en av sine aller, aller nærmeste. 

Men for å si det helt klart og utvetydig: Dette er helt fullstendig uakseptabelt. Både det hun sier edru og det hun sier full, og hennes manipulative forsøk på å plante tvil hos deg om hva som er normalt. Jeg føler sterkt med deg. Håper det går så godt det kan med deg. 

Anonymkode: 31c9f...eb8

[AnonymBruker]

Kutt dette forferdelige mennesket ut av livet ditt. Seriøst, null kontakt.

Anonymkode: 981d0...eca

[tånegla]

Jeg tenker at du får det mye bedre om du kutter all kontakt med din mor. Det er faktisk mulig, skap et liv for deg selv hvor du tenker: selvrespekt, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Det ser ikke ut til at din mor viser noen av disse kvalitetene.

[AnonymBruker]

Selv om hun er mora di, må du ikke har kontakt med henne. Du skylder henne ikke noe som helst. Du har ikke bedt om å bli født. Det var hennes valg å få deg. Om noe, så skylder hun deg masse. 

Hun er totalt manipulerende og oppfører seg som en drittsekk overfor deg. Om det hadde vært noen andre enn henne, hadde du akseptert en slik oppførsel mot deg?? 

Anonymkode: d2f7f...301

[AnonymBruker]

Hun er voldelig og slem. Håper du ikke bor med henne. 

Anonymkode: 9b925...6f9

[Phoenix Heart]

Hun er jo rett og slett ett forferdelig menneske, du vil få det bedre uten henne i livet ditt.

[Fiolett]

Ts her. Det forvirrende er at hun er veldig hjelpsom, en godt lytter, og jeg vet hun er glad i meg. Men det er akkurat som at hun plutselig switcher over til å være skikkelig slem. Broren min har valgt å ha minimalt med kontakt, vet hun er veldig såret for dette. Jeg er 37 år, så bor ikke med henne. Men synes det er villt at en dame på 57 år, har en så umoden og gal oppførsel. Ønsker å kutte ned på kontakten, men da blir hun ofte suicidal, senest i går prøvde hun å overdosere på 10 tabletter imovane. Hun er helt alene også, og har dårlig helse, men skjønner jo kanskje hvorfor hun ikke har så mange rundt seg. Skulle bare ønske hun fikk seg en mann, og et liv, så jeg slapp å ha så tett kontakt med henne, for føler hun drar meg ned, og tapper meg ekstremt for energi. Det er slitsomt å være rundt henne. Vi treffes flere ganger i uka, hun blir sint og lei seg hvis ikke, når hun har det dårlig psykisk. Det er da hun sier at jeg er en kald psykopat osv, fordi jeg ikke "bryr meg om at mora mi vil ta livet sitt".

[AnonymBruker]

Din mor er splitter, pine gal, og det aller beste er att du fjerner deg fra dette mennesket så fort du bare makter. 

Ingen skal akseptere dette fra ett menneske som liksom skal vere din nærmeste. 

Du skal ikke reparere din mor, du skylder ho absolutt ingenting, og du skal aldri se deg tilbake når du smeller døra i fjeset på ho. 

Jeg er genuint skikkelig sint på dine vegne, start på ny uten det mennesket der, du greier det helt fint og skal love deg det blir befriende for deg. 

Anonymkode: b77cb...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvis moren min blir sint/lei seg, kaller hun meg ofte for ei "kald fitte", "hore", psykopat, sadist, latterlig, osv. Dette er i edru tilstand. Når hun har vært full, har det vært mye verre, da har hun regelrett mobbet meg, og blandt annet sagt at ho er overlykkelig for at jeg aldri har fått barn, fordi jeg er en svak kvinne, og ville ødelagt barna mine, at jeg er en freak, at jeg er så syk at en mann aldri vil holde ut med meg, pluss føket på meg og funnet fram skytevåpen for å ta sitt eget liv, kastet øl i ansiktet mitt, kjørt mye i beruset tilstand, osv. Altså, jeg vet at dette er over stokk og stein. Men det hun sier når hun er edru, at jeg er en kald fitte, hore, psykopat, osv, er ikke det veldig respektløst? Jeg tok det opp med henne i går, at jeg vil hun skal slutte med det, og da sa hun "Hva i all verden har skjedd med deg? Er det terapeuten din som forteller deg dette? Du var jo aldri så sensitiv før. Siden du er datteren min, så får jeg gjøre et unntak for deg, men du bestemmer ikke hva jeg sier til andre mennesker. Jeg kommer til å fortsette å kalle folk hore og fitte, når de fortjener det". Merker jeg blir sint, for det føles som hun "spytter på meg", når hun spyr ut dette i øst og vest. Ho sier også "Når jeg kaller deg dette, så er det ikke for å være frekk, det er jo fordi jeg mener at du er det. Altså, ikke et godt menneske". Terapeuten jeg går til, sier at man ikke snakker sånn til datteren sin. Nå vil jeg også si, at jeg ikke kaller henne stygge ord. Jeg kalte henne ei heks, i dagboka mi, da jeg var 13, og da ho snikleste i den, begynte ho å kjefte på meg for at jeg hadde kalt henne en heks (i min egen dagbok). Blir veldig oppgitt og tappet for energi. Er mora mi manipulerede? Jeg føler hun er det, men hun mener selv hardnakket at hun bare er ærlig, og snakker rett ut av posen. Følelsesmessig, så kjenner jeg hvertfall fysisk, at det ikke er ok. Jeg føler meg sint, men det ligger undertrygt, for jeg har aldri fått lov til å gi uttrykk for sinne selv, det har blitt sablet ned fra jeg var liten.

Anonymkode: b582d...cf8

Jeg hadde en lignende mor. Kuttet henne ut av livet mitt. Jeg trenger ikke et slikt menneske i livet mitt. Hun begynte å ringe mannen min på jobben, fordi jeg ikke svarte henne, eller la på røret hver gang det var henne (mens vi fortsatt hadde fasttelefon)

Anonymkode: 2c2a7...030

[Frøken79]

Dette var vondt å lese. Dette er langt over streken. Jeg synes du skal kommunisere til moren din at du ikke aksepterer at ho snakker slik til deg. Dersom ho ikke endrer på det, så synes jeg du skal ta avstand fra henne. 

Hun må være alvorlig psykisk syk. Ho trenger åpenbart hjelp. 

Godt å lese at du går til terapeut. Håper du får støtte og hjelp.

Lykke til.

[Fountaine]

Det du beskriver, høres ut som emosjonell vold og alvorlig krenkende atferd fra moren din, både i edru og beruset tilstand. Ingen forelder skal snakke slik til barnet sitt uansett alder. Det er ikke «ærlig» å kalle noen for «kald fitte» eller «psykopat»; det er nedverdigende og destruktivt.

Når en forelder bruker så sterke ord, svinger mellom kjærlighet og forakt, og samtidig nekter å ta ansvar for hvordan hun snakker til deg, kan det tyde på personlighetstrekk som går i retning av narsissistisk eller emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. Mange med slike trekk har lav toleranse for egne følelser, og projiserer sinne, skam eller selvhat over på andre, ofte sine nærmeste.

Typiske kjennetegn kan være:

1: De tåler dårlig å bli konfrontert eller satt grenser for.

2: De sier sårende ting og unnskylder det med at de «bare er ærlige».

3: De snur gjerne ansvaret over på den andre: «Du er for sensitiv», «Terapeuten din påvirker deg».

4: De kan bruke skyld, forakt og drama for å beholde kontroll.

Det du kjenner fysisk, at kroppen reagerer med sinne og uro er et tegn på at du blir krenket og ikke trygg. Mange som har vokst opp med en slik forelder, lærer å undertrykke sinne og tilpasse seg for å unngå konflikter.

Det viktigste nå er ikke hvilken diagnose hun eventuelt har, men at du ser at oppførselen hennes ikke er normal, og at du har rett til å sette grenser. Du fortjener respekt, og du trenger ikke godta å bli kalt slike ting, uansett hva hun mener om det.

Terapeuten din har helt rett, slik snakker man ikke til noen. Det er ikke du som er «for sensitiv», det er hun som overskrider grenser.

[AnonymBruker]

Helt normalt. Du kommer til å bli sterkere enn de fleste 

Anonymkode: af427...52c

[Fiolett]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Selv om hun er mora di, må du ikke har kontakt med henne. Du skylder henne ikke noe som helst. Du har ikke bedt om å bli født. Det var hennes valg å få deg. Om noe, så skylder hun deg masse. 

Hun er totalt manipulerende og oppfører seg som en drittsekk overfor deg. Om det hadde vært noen andre enn henne, hadde du akseptert en slik oppførsel mot deg?? 

Anonymkode: d2f7f...301

Jeg har tenkt på det flere ganger, at om det ikke var min mor, så hadde jeg kuttet henne ut for lengst.

[AnonymBruker]

Fiolett skrev (4 minutter siden):

Ts her. Det forvirrende er at hun er veldig hjelpsom, en godt lytter, og jeg vet hun er glad i meg. Men det er akkurat som at hun plutselig switcher over til å være skikkelig slem. Broren min har valgt å ha minimalt med kontakt, vet hun er veldig såret for dette. Jeg er 37 år, så bor ikke med henne. Men synes det er villt at en dame på 57 år, har en så umoden og gal oppførsel. Ønsker å kutte ned på kontakten, men da blir hun ofte suicidal, senest i går prøvde hun å overdosere på 10 tabletter imovane. Hun er helt alene også, og har dårlig helse, men skjønner jo kanskje hvorfor hun ikke har så mange rundt seg. Skulle bare ønske hun fikk seg en mann, og et liv, så jeg slapp å ha så tett kontakt med henne, for føler hun drar meg ned, og tapper meg ekstremt for energi. Det er slitsomt å være rundt henne. Vi treffes flere ganger i uka, hun blir sint og lei seg hvis ikke, når hun har det dårlig psykisk. Det er da hun sier at jeg er en kald psykopat osv, fordi jeg ikke "bryr meg om at mora mi vil ta livet sitt".

Tviler ikke på at hun sliter og at det kan være psykiatri i bildet her. Suicidalitet skal selvfølgelig tas på største alvor.

Samtidig tenker jeg at det du oppfatter som selvmordsforsøk også jo kan være en del av hennes manipulative mønster. For eksempel er 10 tabletter Imovane en høy dose, ti ganger terapeutisk dose, men du må opp i mange ganger det igjen før det er noen risiko for å dø. En voksen kvinne som etter nedtur på nedtur reelt forsøkte å ta livet sitt hadde sannsynligvis googlet effekten av å sluke en haug med tabletter.

Det betyr ikke at du bare skal fnyse av det, for noe er det jo. Et rop om hjelp og/eller oppmerksomhet? Ja, sikkert. Et utslag av at man har det vondt, enten det er mest selvforskyldt eller ikke? Antagelig. Skadelig? Tja, kan kanskje være. Men et selvmordsforsøk? Neppe. 

Hun er manipulativ, og en ellers god relasjon veier ikke opp for det du skisserer. Jeg ville ikke tenkt at dette var en relasjon verdt å opprettholde, i hvert fall har jeg stor forståelse for det hvis du kutter henne mest mulig ut. Du skal uansett vite at dette ikke er normalt. Eller greit. 

Anonymkode: 31c9f...eb8

[senior]

Du sier du går til terapeut. Kan det være oppveksten med din mor som er årsaken til at du trenger terapeut . . ?

Jeg tror du må innse og akseptere at hun ikke er normal og lære deg å leve med det. Å bli kalt fitte og hore er ikke verdens undergang, selv når det kommer fra din egen mor, og spesielt ikke hvis du har akseptrert at hun er syk. Jeg er ikke overbevist om at du får det bedre om du bryter kontakten fullstendig. Jeg mistenker at moren din trenger minst like mye hjelp hjelp som deg . . . 

[AnonymBruker]

Fiolett skrev (3 minutter siden):

Jeg har tenkt på det flere ganger, at om det ikke var min mor, så hadde jeg kuttet henne ut for lengst.

Du må og har full rett til å tenke på deg selv. Du kan ikke ta ansvar for moren din sitt liv, selv om det er moren din. Er det beste for deg å minimere kontakten så synes jeg du skal prøve det. Bra du har folk rundt deg - bruk dem, for dette skjønner jeg er tøft. Lykke til!❤️

Anonymkode: b23f5...1bc

[Fiolett]

Fountaine skrev (4 minutter siden):

Det du beskriver, høres ut som emosjonell vold og alvorlig krenkende atferd fra moren din, både i edru og beruset tilstand. Ingen forelder skal snakke slik til barnet sitt uansett alder. Det er ikke «ærlig» å kalle noen for «kald fitte» eller «psykopat»; det er nedverdigende og destruktivt.

Når en forelder bruker så sterke ord, svinger mellom kjærlighet og forakt, og samtidig nekter å ta ansvar for hvordan hun snakker til deg, kan det tyde på personlighetstrekk som går i retning av narsissistisk eller emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. Mange med slike trekk har lav toleranse for egne følelser, og projiserer sinne, skam eller selvhat over på andre, ofte sine nærmeste.

Typiske kjennetegn kan være:

1: De tåler dårlig å bli konfrontert eller satt grenser for.

2: De sier sårende ting og unnskylder det med at de «bare er ærlige».

3: De snur gjerne ansvaret over på den andre: «Du er for sensitiv», «Terapeuten din påvirker deg».

4: De kan bruke skyld, forakt og drama for å beholde kontroll.

Det du kjenner fysisk, at kroppen reagerer med sinne og uro er et tegn på at du blir krenket og ikke trygg. Mange som har vokst opp med en slik forelder, lærer å undertrykke sinne og tilpasse seg for å unngå konflikter.

Det viktigste nå er ikke hvilken diagnose hun eventuelt har, men at du ser at oppførselen hennes ikke er normal, og at du har rett til å sette grenser. Du fortjener respekt, og du trenger ikke godta å bli kalt slike ting, uansett hva hun mener om det.

Terapeuten din har helt rett, slik snakker man ikke til noen. Det er ikke du som er «for sensitiv», det er hun som overskrider grenser.

Jeg sa det til henne i går, at jeg hadde lest at det å hele tida kalle folk for fitte, hore, osv, kan være emosjonell vold, men da bare fnyste hun og lo, og sa at det er det dummeste hun har hørt, og at folk i dag er noen puddinger, som ikke tåler noenting. Og det stemmer, at hun svært dårlig tåler å få påpekt noe selv, om jeg så sier at "det du gjorde der var ikke bra, skulle ønske du heller kunne..", da ser jeg hun blir mørk i blikket, også skal hun "balansere det", ved å sende noe giftig tilbake. Tror hun innerst inne kjenner på skam, og det er vanskelig for henne å holde ut. Hun har hatt en tragisk oppvekst, men det er hennes ansvar å da søke hjelp til å bearbeide ting, det har hun aldri gjort. Hun pleier også å si om folk hun jobber med, om de har sagt noe hun ikke liker: Nå er det faen med krig.

[Fiolett]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tviler ikke på at hun sliter og at det kan være psykiatri i bildet her. Suicidalitet skal selvfølgelig tas på største alvor.

Samtidig tenker jeg at det du oppfatter som selvmordsforsøk også jo kan være en del av hennes manipulative mønster. For eksempel er 10 tabletter Imovane en høy dose, ti ganger terapeutisk dose, men du må opp i mange ganger det igjen før det er noen risiko for å dø. En voksen kvinne som etter nedtur på nedtur reelt forsøkte å ta livet sitt hadde sannsynligvis googlet effekten av å sluke en haug med tabletter.

Det betyr ikke at du bare skal fnyse av det, for noe er det jo. Et rop om hjelp og/eller oppmerksomhet? Ja, sikkert. Et utslag av at man har det vondt, enten det er mest selvforskyldt eller ikke? Antagelig. Skadelig? Tja, kan kanskje være. Men et selvmordsforsøk? Neppe. 

Hun er manipulativ, og en ellers god relasjon veier ikke opp for det du skisserer. Jeg ville ikke tenkt at dette var en relasjon verdt å opprettholde, i hvert fall har jeg stor forståelse for det hvis du kutter henne mest mulig ut. Du skal uansett vite at dette ikke er normalt. Eller greit. 

Anonymkode: 31c9f...eb8

Hun er psykiatrisk sykepleier (ironisk nok). Så hun har god greie på medisiner. Jeg sa det til henne i dag, da hun skammet seg over selvmordsforsøket, at benzodiazepiner er vanskelig å ta en dødelig dose av. Hun fremstod overrasket.

[Fountaine]

Fiolett skrev (Akkurat nå):

Hun er psykiatrisk sykepleier (ironisk nok). Så hun har god greie på medisiner. Jeg sa det til henne i dag, da hun skammet seg over selvmordsforsøket, at benzodiazepiner er vanskelig å ta en dødelig dose av. Hun fremstod overrasket.

Hun jobber seriøst nå som psykiatrisk sykepleier?