Husker du å besøke en venn som er dement?

[AnonymBruker]

Det er så fint å gjøre det...jeg mistet mamma, hun hadde Alzheimer. Nå besøker jeg en tidligere kollega, og han blir så glad. og det samme blir jeg  Det er lett å glemme i en hektisk hverdag

Anonymkode: 9112f...6f2

[exictence]

Ja

[AnonymBruker]

Bare om det ikke tar for lang tid å dra dit. Har små barn. Er det innefor en time å kjøre så er det lettere å stikke innom 

Anonymkode: 2b2a3...aa0

[Traktor]

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

[Gidavmeg]

Traktor skrev (2 minutter siden):

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

Hvorfor det? 

[AnonymBruker]

Traktor skrev (4 minutter siden):

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

Uansett så er det noe med å besøke.

Jeg besøkte far min fast 1 gang i mnd pga reise avstand. Ja han kunne si til søsteren min at han ikke hadde hatt besøk hvis ho spurte om han hadde kost seg når jeg var der. Men han var altid blid når jeg kom

Anonymkode: 56e11...f41

[AnonymBruker]

Min tante ble det de siste tre år hun levde. Det var noe jeg gjorde hele tiden. Det siste året var hun helt borte. Husket ikke noen . Synes det var så vondt. Slet lenge etterpå. Å huske de gode minnene før hun ble syk.  Hun forandret seg så mye og sa mye vondt. Noen ganger er det bedre å huske de som de var. Unnskyld høres sikkert slemt ut.

Anonymkode: 9f2a3...0ff

[Million]

Jeg har ingen demente slektninger, men hvis min far hadde blitt det, så hadde jeg besøkt han ofte, ja. Selv om han ikke hadde husket at han hadde en datter. Men han er over 80 og viser ingen tegn til slikt ennå, tvert i mot. Han løser dataproblemer for hele slekten, og finner ut av alt ved hjelp av pc-en. Spør han om hvilken tv som er best og han finleser teknisk info på en hel haug, og kan ramse opp hvilken som har den og den fordelen og hva det betyr i praksis osv. (ja, jeg kjøpte meg ny tv for en måneds tid siden, derfor eksempelet)

Om min mor ble dement, hadde jeg nok ikke besøkt henne. Jeg har ingen kontakt med henne fra før og har ikke hatt på årevis.

Om noen av brødrene mine ble det, ville jeg nok besøkt i ny og ne, men ikke så ofte som hvis pappa ble dement og kom på hjem.

Og hadde en venninne blitt dement, så hadde jeg absolutt besøkt dem jevnlig ja.

Endret 18. oktober av Million

[AnonymBruker]

Traktor skrev (7 minutter siden):

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

Tenker du at det ikke betyr noe å ha det fint med besøk hvis du ikke husker det neste uke?  Med slik logikk kunne man bare stengt dem nede i en kjeller 

Også har de fleste pårørende som setter stor pris på det. Det gir både adspredelse, støtte og avlastning for dem

Anonymkode: ac471...bdf

[AnonymBruker]

Traktor skrev (7 minutter siden):

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

Nei, er ikke det som er spørsmålet. Jeg husker jeg så et program om demente i Danmark, de bodde på en institusjon. De ansatte hadde arrangert ballongtur for de som bodde der. En annen ansatt spurte hva som var vitsen, jo, vitsen var at det gledet dem akkurat da de fikk opplevelsen. De lever i nuet, og det gjør vi jo egentlig alle sammen. 

Er opplevelser og besøk bare viktige om vi kan huske dem? Jeg synes ikke det. 

Anonymkode: ce995...921

[Mei88]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du at det ikke betyr noe å ha det fint med besøk hvis du ikke husker det neste uke?  Med slik logikk kunne man bare stengt dem nede i en kjeller 

Også har de fleste pårørende som setter stor pris på det. Det gir både adspredelse, støtte og avlastning for dem

Anonymkode: ac471...bdf

Enig. Selv om ikke hodet husker det så gjør kroppen det, som de sa så fint i serien demenskoret 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner som er demente, men jeg har en del demente pasienter. 

Anonymkode: 8951b...d3b

[AnonymBruker]

Har ikke kapasitet til det.

Anonymkode: d305c...1e3

[AnonymBruker]

Ektefellen min har mor med demens nå.

Han har i åresvis hørt på hennes monologer hver bidige dag -og før sykehjemsplass ringte hun hvert 15.minutt hele natten og. Hun kjenner ham ikke igjen ved utseende. 

Hun er i annen by, så nå siste måneden etter hun fikk plass på sykehjem og da har glemt sine «hjemmerutiner» så virker det for meg som han har tatt en liten pustepause etter MANGE år med nokså belastende kontakt (hun var krevende mtp kontakt før demensen kom i mange år). 
 

Den pausen fortjener han.

Men vi vet andre besøker henne. Jeg bare tror han føler han allerede har mistet sin mor og trenger pustepause. 
 

Hun tok aldri imot vår hjelp med å få ryddet ut et overfylt hus, og skrev aldri noen fremtidsfullmakt. 
 

Så nå står han til halsen i forberedelser, og må tømme et helt overfylt hus/selge osv - fra en helt annen by. 
 

Skriver ikke for å klage på svigermor, men jeg blir litt lei disse «besøk den demente». 
Ikke alle tenker på de pårørende og hva de trenger i alle årene før den demente endelig får plass. 

Anonymkode: 67a7d...716

[Gnå]

Akkurat nå kjenner jeg ingen med demens. Men da bestefaren min var syk, besøkte jeg ham hver dag de siste månedene. Jeg vet ikke om han skjønte hvem jeg var, og samtalene ble ikke så dype. Men jeg fikk ham til å smile litt hver gang, og da var det verdt det. Og i ettertid er jeg veldig glad det ble sånn. Og kanskje de får med seg mer enn vi tror også?

[AnonymBruker]

Min bestefar fikk demens, og han ble ekstra forvirret i en fase hvor jeg forandret meg mye(tenåringer forandrer seg fort, men selv etter den standarden ble jeg nesten ugjenkjennelig), og jeg husker jeg dro på besøk alene en gang. Han hørte så dårlig og akkurat da virket ikke høreapparatene hans, så jeg satte meg bare på huk foran ham og så på ham ei lang, lang stund. Plutselig slo han armene om meg, og kalte ham meg min mors navn. Han trodde jeg var min mor, enda hun har rødt hår og jeg er blond. Han spurte hvor "Lars" og "Pål" var hen. Lars er da min far, og Pål min eldre bror. Jeg hadde ikke hjerte til å si at han tok feil, så jeg sa at de var i *stedsnavn* hvor min bestefar er fra, og hvor min mor og far møttes. Han døde ikke så lenge etter dette. 

Anonymkode: 22219...fbb

[AnonymBruker]

Traktor skrev (3 timer siden):

Spørsmålet er vel om vedkommende du besøker husker det? 

Så man skal bare overse de fordi de er demente? For en kjip holdning! 

Anonymkode: 15625...153

[Ulrikke]

Min far var dement, og jeg var hos ham ukentlig (en time unna). Ikke alltid så lenge på slutten, for han var glad når jeg/vi kom, men så begynte han å gå rundt etter kort tid og da var det ikke så nøye for ham lenger. Men det var viktig for meg å være der (han er død nå).

Kjenner heldigvis ingen med demens nå. Grusom sykdom. Men besøker selvfølgelig om det er noen nære og det er praktisk mulig, altså med tanke på avstand osv!