Hvordan vil du bli møtt av helsevesenet rundt ømtålelig tema?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er helsepersonell, og opplever ofte i jobben min at jeg må ta opp stigmatiserende eller ømtålelige problemstillinger med en pasient. Det kan være forhold ved pasienten som jeg reagerer på og setter i sammenheng med helhetlig helse og pasientens utfordringer. Eksempel kan være å ta opp høy vekt for en pasient med kneproblematikk eller dårlig hygiene hvor jeg kan mistenke kognitiv svikt eller depresjon. Det kan også være at jeg mistenker for høyt alkoholbruk, eller andre delvis stigmatiserte problemstillinger. På mitt tilmålte kvarter er det vanskelig å få god nok tid til tillit slik at spørsmålet oppleves stilt med omsorg, tid til å sette spørsmålet mitt i faglig kontekst og sikre at pasienten går ut døra med en opplevelse av å være hjulpet. Jeg er redd for at den overvektige tror jeg bagatelliserer knesmertene når jeg velger å fokusere på vekt fremfor (ytterligere flere) MR basert på informasjonen jeg har, eller at den jeg mistenker har en økende depresjon føler at vedkommende luktet ille, i tillegg til alt annet som oppleves som en belastning. 

Jeg har selvinnsikt til å se at vi klinikere fort kan få vel kliniske øyne, og opplever at tidspresset vi har rundt pasientene ikke gir oss nok handlingsrom til å få med det medmenneskelige som de også trenger fra oss. Dessverre er jeg redd for at min yrkesgruppe vegrer oss for å ta opp ømtålelige tema av den grunn at vi ikke har tid til å komme i den kontakt- og tillitsposisjonen som gjør at det vi sier ikke oppleves krenkende eller støtende, med den konsekvens at pasienten ikke oppsøker oss neste gang.

Spørsmålet mitt er derfor, hvordan ville du likt at legen tok opp en følsom problemstilling med deg? Hva trenger du av oss i den forbindelse? Opplever du at du får for lite kontekst, eller synes du at det er fint at noen tar opp "elefanten i rommet" helt konkret?

Har du en god eller dårlig erfaring med overnevnte problematikk, så vil jeg sette pris på å høre. 

Kvinneguiden er ny arena for meg, håper at en mulighet til lavterskel anonym besvarelse kan gi mulighet for å få ulike synspunkter fra dere.

 

 

Anonymkode: 4ecdb...136

[AnonymBruker]

Problemet ditt er at fordommene oser fritt bare i dette innlegget, hvis dette representerer slik du tenker og fremstår i virkeligheten så merker nok pasientene det. Man kan ikke skjule fordommer, de kommer alltid til uttrykk.  Jeg er helsepersonell, overvektig og har vært en del pasient selv, min erfaring er at det aldri er noe problem å ta opp ting så lenge det gjøres med respekt og i en fordomsfri tilnærming. I tillegg skal det gjøres uten å stille pasienten i forlegenhet, og uten at du gir pasienten skyld for situasjon (du har vondt i kneet fordi du veier for mye = legge all skyld på pasienten, allerede her viser du din tankegang og ordlegging). Et spørsmål skal ikke «oppleves stilt med omsorg», det skal stilles med omsorg. Du syns nok det er flisespikkeri, men det er det som er kjernen i å få god kontakt med pasientene. Å gjøre seg til gjennomskues. At du som lege mener du ikke kan ta opp det du kaller elefanten i rommet, sier meg at du trenger betydelig mer kunnskap om og øvelse i kommunikasjon. Og det får du ikke med å lage tråd på KG. Da må du lese faglitteratur, og jobber du innen allemennmedisin eller er i spesialisering skal du vel ha veiledningsgruppe og en veileder der du kan ta opp dette for råd og tips? Du nevner flere ganger over det er for liten tid til å sette ting i kontekst, hva mener du egentlig med det? Har du komminukasjonesevnene i behold og vet hvorfor det er relevant å spørre om noe du tenker kan være ømtålig, (vekt, sexliv, hygiene, vold, psyke ect), så forklarer du det som en del av spørsmålet eller i samtale med pasienten.
 

Du trenger ikke si til en pasient med dårlig hygiene at de lukter og er ustelt fordi de er deprimert, det går fint an å spørre hvordan det går, spørre hvordan problemene gir seg uttrykk i dagliglivet, hvordan står det til med mat og stell hjemme, oppmuntre til rutiner, undersøke behovet for hjelp fra f.eks hj.spl eller pårørende, lage en plan og sette opp snarlig kontrolltime. Ser du at hygienen er dårlig over tid ta du det opp når pasienten beskriver problemer  og legger det i forbindelse med det, og som en respons på det som er sagt. En pasient med kneproblematikk og høy vekt kan faktisk ha helt reelle problemer med kneet som vedkommende også hadde hatt ved normal vekt, men blir ikke skikkelig behandlet fordi det er lett å skylde på vekt. Selv om MR bildene er normale betyr ikke det at det er vekten som er problemet. Det kan være problemer i rygg eller bekken, nerveplager, muskelplager, andre sykdommer eller medisiner som påvirker kneet. «Slank deg så blir det bra» er et dårlig råd uansett, det løser ikke problemet og viser bare at du ikke forstår hvordan du skal hjelpe pasienten med plagene. Å snakke om vekttap kommer langt ned på listen etter at man har gått gjennom utredning og anbefalt behandling (fysio, trening, kompresjon/støtte, skotøy, hvile f.eks) og «så er det aldri dumt hvis du klarer å gå litt ned i vekt for å minske belastningen på knærene dine». Og avhengig av pasientens reaksjon tilby hjelp med det. Ingen overvektige tror de er sylfider, de vet at de veier for mye. 

Anonymkode: 0ffaf...c9a

[AnonymBruker]

Jeg mener man kan ta opp alt. Det er måten man tar noe opp på som er det avgjørende. Så ta gjerne opp elefanten i rommet så lenge det er på en respektfull måte. 

Anonymkode: acb1d...731

[AnonymBruker]

Hvis man kan klare å få de uvanlige samtalene til å virke som ingenting usedvanlig er mye gjort. 

Anonymkode: 52746...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Problemet ditt er at fordommene oser fritt bare i dette innlegget, hvis dette representerer slik du tenker og fremstår i virkeligheten så merker nok pasientene det. Man kan ikke skjule fordommer, de kommer alltid til uttrykk.  Jeg er helsepersonell, overvektig og har vært en del pasient selv, min erfaring er at det aldri er noe problem å ta opp ting så lenge det gjøres med respekt og i en fordomsfri tilnærming. I tillegg skal det gjøres uten å stille pasienten i forlegenhet, og uten at du gir pasienten skyld for situasjon (du har vondt i kneet fordi du veier for mye = legge all skyld på pasienten, allerede her viser du din tankegang og ordlegging). Et spørsmål skal ikke «oppleves stilt med omsorg», det skal stilles med omsorg. Du syns nok det er flisespikkeri, men det er det som er kjernen i å få god kontakt med pasientene. Å gjøre seg til gjennomskues. At du som lege mener du ikke kan ta opp det du kaller elefanten i rommet, sier meg at du trenger betydelig mer kunnskap om og øvelse i kommunikasjon. Og det får du ikke med å lage tråd på KG. Da må du lese faglitteratur, og jobber du innen allemennmedisin eller er i spesialisering skal du vel ha veiledningsgruppe og en veileder der du kan ta opp dette for råd og tips? Du nevner flere ganger over det er for liten tid til å sette ting i kontekst, hva mener du egentlig med det? Har du komminukasjonesevnene i behold og vet hvorfor det er relevant å spørre om noe du tenker kan være ømtålig, (vekt, sexliv, hygiene, vold, psyke ect), så forklarer du det som en del av spørsmålet eller i samtale med pasienten.
 

Du trenger ikke si til en pasient med dårlig hygiene at de lukter og er ustelt fordi de er deprimert, det går fint an å spørre hvordan det går, spørre hvordan problemene gir seg uttrykk i dagliglivet, hvordan står det til med mat og stell hjemme, oppmuntre til rutiner, undersøke behovet for hjelp fra f.eks hj.spl eller pårørende, lage en plan og sette opp snarlig kontrolltime. Ser du at hygienen er dårlig over tid ta du det opp når pasienten beskriver problemer  og legger det i forbindelse med det, og som en respons på det som er sagt. En pasient med kneproblematikk og høy vekt kan faktisk ha helt reelle problemer med kneet som vedkommende også hadde hatt ved normal vekt, men blir ikke skikkelig behandlet fordi det er lett å skylde på vekt. Selv om MR bildene er normale betyr ikke det at det er vekten som er problemet. Det kan være problemer i rygg eller bekken, nerveplager, muskelplager, andre sykdommer eller medisiner som påvirker kneet. «Slank deg så blir det bra» er et dårlig råd uansett, det løser ikke problemet og viser bare at du ikke forstår hvordan du skal hjelpe pasienten med plagene. Å snakke om vekttap kommer langt ned på listen etter at man har gått gjennom utredning og anbefalt behandling (fysio, trening, kompresjon/støtte, skotøy, hvile f.eks) og «så er det aldri dumt hvis du klarer å gå litt ned i vekt for å minske belastningen på knærene dine». Og avhengig av pasientens reaksjon tilby hjelp med det. Ingen overvektige tror de er sylfider, de vet at de veier for mye. 

Anonymkode: 0ffaf...c9a

Takk for innspillet ditt, men jeg synes du tillegger meg mye her som ikke stemmer. Et spørsmål skal oppleves stilt med omsorg, det betyr ikke at det ikke er stilt med omsorg. Det viktige er at pasienten forstår omsorgen, og ikke føler det nedlatende. Jeg føler jeg kan ta opp elefanten i rommet, jeg spør her om hvordan mennesker opplever det når vi tar opp denne elefanten. Gode og dårlige eksempel på måten det blir gjort på. Med å sette i kontekst så mener jeg nettopp å kunne forklare hvorfor vekt kan være årsak til knesmerter, uten at pasienten tror, som deg, at jeg mener alle knesmerter skyldes vekt. Det er jeg klar over at det ikke er, men vi skal heller ikke late som at en del knesmerter faktisk kommer av vekt. Det er en ting vi må krysse av lista som alt annet når bilder ikke gir tydelige svar, men et tema som er mer betent å motta enn de andre forslagene vi har. 

Jeg har ikke behov for veiledning av min kliniske kompetanse, jeg lurer på hvordan dette best tas opp. Så må du stole på at når jeg velger å ta opp vekt, så har jeg med faglig tyngde vært innom mye annet først. 

I en ideell verden kan man spørre mennesker hvordan det går, så holder det. I den reelle verden så møter vi komplekse mennesker som hele tiden balanserer på en fin linje, hvor vi må konfrontere med f.eks manglende hygiene. Derfor er det viktig for meg å lure på om noen har erfaringer eller tanker om hvordan de ønsker dette tatt opp. Jeg er medmenneske, men jeg er også den som i enkelte situasjoner fatter tvangsvedtak, og for noen pasienter er manglende hygiene mer enn å spørre hvordan det går. Hadde jeg kunne løst det slik du sier hadde det vært enkelt, men det er det ikke. Spørsmålet mitt er hvordan mennesker opplever at elefanten adresseres, ikke om den skal adresseres, eller mine kliniske vurderinger forut for dette valget.

Jeg tror og håper at Kvinneguiden kan gi gode svar vi kan lære av. Vi kan forske, med alt det etiske det medfører, men vi kan også oppsøke ulike lavterskelsteder som dette er, og få gode anonyme innspill. Det er forskjell på å bruke Kvinneguiden til faglig kompetanse og menneskelige erfaringer. 

 

 

Anonymkode: 4ecdb...136

[AnonymBruker]

MI-modellen faller jeg for hver gang. Gi meg de rette åpne inngangsspørsmålene så forteller jeg selv at vekta er for høy og at dusjing har blitt et ork.

Anonymkode: f29ad...383