Var uenige om abort - nå forakter hun meg nærmest.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har sterilisert meg nå, bare for å ha det sagt. 

ts

Anonymkode: d99fa...c3a

To little to late Benji!

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg holder med mannen her. Hun skulle jo innsett selv at 3 unger var nok også etter at mannen ytret om dette

Anonymkode: c5f67...2b1

Ytret? Han kommuniserer ved å bli fraværende og kald. Han har latt henne stå alene i situasjonen, og situasjonen hadde kanskje vært lettere å leve med om han hadde vært en kjærkig ektemann her.

Tenk den sorgen, skylden og tomheten hun føler på. Stakkars.

Anonymkode: cfb7e...590

[AnonymBruker]

Kygos skrev (1 time siden):

Dette et jo rene pro-ife MAGA-campen. 

Denne tråden har ni sider. Det er 1, muligens et par til som har uttrykt motstand til abort prinsipielt. Dette er ikke en abort rett/galt tråd. Eller har man råd/overskudd til flere barn tråd. 
 

Ts spør i tråden om hvor lenge han kan forvente/ akseptere at kona skal ta opp aborten, hvor lenge han må legge seg flat. Når det blir normalt igjen. 
 

I HI tar han med så mye god informasjon for å lage ett bilde av hvordan samspillet er, som inkluderer en malemetafor, og at kona i klare ord har advart han om hva som vil skje. Samtidig som han viser så lite forståelse og refleksjonsevne at man kan bli mistenksom for at ts ikke er mannen som har presset gjennom aborten. 

Anonymkode: f2936...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Denne tråden har ni sider. Det er 1, muligens et par til som har uttrykt motstand til abort prinsipielt. Dette er ikke en abort rett/galt tråd. Eller har man råd/overskudd til flere barn tråd. 
 

Ts spør i tråden om hvor lenge han kan forvente/ akseptere at kona skal ta opp aborten, hvor lenge han må legge seg flat. Når det blir normalt igjen. 
 

I HI tar han med så mye god informasjon for å lage ett bilde av hvordan samspillet er, som inkluderer en malemetafor, og at kona i klare ord har advart han om hva som vil skje. Samtidig som han viser så lite forståelse og refleksjonsevne at man kan bli mistenksom for at ts ikke er mannen som har presset gjennom aborten. 

Anonymkode: f2936...123

Men han legger seg ikke flat. Han unner henne ikke engang å forberede hennes eget trettiårslag i fred uten at han må mase og mase om noe som overhodet ikke behøves å bli gjort nå. Han fortsetter å oppføre seg dårlig.

Anonymkode: eb7ec...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men han legger seg ikke flat. Han unner henne ikke engang å forberede hennes eget trettiårslag i fred uten at han må mase og mase om noe som overhodet ikke behøves å bli gjort nå. Han fortsetter å oppføre seg dårlig.

Anonymkode: eb7ec...8c9

Nei, det gjør han ikke. Å legge seg flat er å prøve å få tilgivelse uten å faktisk gjøre jobben med å ta inn over seg hva som faktisk har skjedd og hvilken rolle han selv har spilt i det også. Noe som hadde vært bedre spørsmål å stille om han ønsket at de skulle klare å finne tilbake til hverandre. 

Anonymkode: f2936...123

[AnonymBruker]

Rakk hun å male veggen i går? 

Anonymkode: 94486...06e

[AnonymBruker]

Manipulerende oppførsel fra deg på en veldig sårbar situasjon. Som naturlig nok har gjort at hun ikke har tillit til deg mer. Selvsagt kan hun ta det opp bare 3 mnd etterpå. Jeg tror ikke du forstår hvor dyp rift i relasjonen du har skapt. Og det høres ikke ut som dere har snakket ordentlig ut og begynt å reparere? Du vil bare at hun skal slutte å tenke  på det og gå videre. Du skjønner visst ikke at dette er for stort til det.

Anonymkode: 4b494...0ee

[AnonymBruker]

Hvor er denne tråden som TS skrev før aborten? 

Anonymkode: e74c2...2c5

[Lorieen]

TS, du har håndtert dette utrolig dårlig, og du bør legge deg skinnflat så lenge som nødvendig og gi kona di tid til å prosessere dette. Det er dog ikke noen garanti for at hun kan tilgi deg dette sviket. Du bør være forberedt på at dette kan være slutten på ekteskapet.

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 11.49):

 

Jeg forstår ikke, er det ikke litt urettferdig å dra opp aborten i helt vanlige uenigheter i hverdagen?

Hun føler det hun føler, og det sitter tydeligvis veldig dypt i henne. Hun trenger at du føler med henne. Er det så vanskelig da, synes du? 

Om hun stadig vekk trekker det frem, forstår jeg at det er tungt både for henne og deg. Vis bare alltid at du vil forstå og støtte.

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 11.49):

 

Hvor lenge er det naturlig at hun kan ta opp dette? Og hvor lenge må jeg legge meg flat for henne, før det er nok?

Anonymkode: d99fa...c3a

Det er sikkert forskjellig. Men har hun behov for å trekke det frem, så har hun behov for det. Er det så vanskelig for deg å vise medlidenhet hver gang? Hvorfor det?

Endret 19. oktober av exictence

[AnonymBruker]

Hun har sannsynligvis stått i det vanskeligste hun har opplevd i sitt liv og livspartneren hennes støttet henne ikke. Det er utilgivelig.

Ønsker du virkelig å endre deg og redde dette så søk profesjonell hjelp og vær virkelig villig til å strekke deg nå. Så kanskje dere kan redde samlivet, men det blir nok aldri akkurat som før etter et sånt svik. 
 

Det burde du bare innse. Så gjør alle feil og forstå du virkelig ikke ønsket et til barn, men måten du ikke stilte opp på var altså feil her. Lær av det og gjør det beste du kan heretter, så håper jeg det kan ordne seg.

Anonymkode: 41d05...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Joda, det har han. Hanskal både betale for ungen og oppdra ungen. Så selvfølgelig har han noe med det. Problemet her er at han har gått frem på en så uempatisk måte at man kan spørre seg om hvilke sjelsevner han egentlig innehar. 

Anonymkode: 2b443...cb3

Det er hennes kropp. Ergo er det henne som bestemmer over kroppen sin.

Anonymkode: 72cd8...101

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er hennes kropp. Ergo er det henne som bestemmer over kroppen sin.

Anonymkode: 72cd8...101

Jo men nå tok hun abort i frykt for å bli forlatt av mannen sin

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er hennes kropp. Ergo er det henne som bestemmer over kroppen sin.

Anonymkode: 72cd8...101

Men hun ble utsatt for manipulasjon og om ikke direkte så indirekte presset til å ta vekk babyen

[AnonymBruker]

Du valgte altså å være minimalt støttende i en situasjon hvor hun trengte deg mest, du gjorde til og med valget om å ikke være der for henne når hun var dårlig bare for å ikke friste henne til å beholde. Selv om jeg kan forstå deg i å ikke ønske flere barn, synes jeg du har håndtert situasjonen skikkelig dårlig, og det er jo virkelig ikke rart at forholdet deres nå er som det er. Jeg ville nå trodd at når man er gift og har barn sammen fra før så klarer man å prate om disse tingene, i stedet for å forsøke å manipulere frem en avgjørelse man ønsker. 

Anonymkode: b3a2f...ff8

[AnonymBruker]

Velkommen til en manns verden.

Bare å kjøre på å få flere barn. Bytte til 7 seter. Staten elsker barnefamilier som bidrar med penger i statskassa på dyre store familebiler. 

Anonymkode: 5d0b7...acb

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 11.49):

Hei!

Min kone og jeg har tre barn fra før av. For en stund siden ble hun gravid uplanlagt , pga svikt i prevensjonsmiddelet vårt. Vi var uenige om utfallet. Min kone var usikker, men bestilte til slutt konsultasjon til abort. Etter at det ble konstantert at hjertet slo og alt så bra ut på konsultasjonen til abort ble hun enda mer usikker. Sykehuset ønsket også at hun gjorde det ved hjelp av en uskrapning pga lengden på graviditeten og hennes historikk med store blødninger. 

Jeg tenkte at dersom jeg sa noe som helte litt mot å beholde , så ville hun ende opp med å beholde, noe som jeg over hodet ikke ønsket. Jeg synes 3 barn er mer enn nok, både økonomisk og for meg selv og min tålmodighet.  Hun var også ganske dårlig i noen uker, men jeg prøvde å gi det lite oppmerksomhet, siden jeg tenkte at dette også ville nøste oppunder at hun ønsket å beholde, hvis jeg var støttende/mer hjelpsom når hun var dårlig. Jeg har mer enn nok med de tre vi har fra før. Jeg ser jo nå i ettertid at jeg kanskje skulle ha forsøkt å snakke litt mer om begge muligheter, og dette har jeg også beklaget for i ettertid. 

Kona mi endte opp med å ta abort, fordi hun sa at hun ikke ønsket å bli alene med 4 barn siden jeg var såpass imot å beholde. Men hun sa at hun aldri kom til å se på meg på samme måte igjen, og at hun hadde følt seg svært alene i prosessen og følte seg dypt sviktet av meg. Jeg tenkte at dette ville gå over etter hvert.

Nå er det snart 3 måneder siden aborten, og helt siden den gangen har hun holdt avstand til meg. Hun ønsker ikke nærkontakt fra meg, og sex har vi heller ikke hatt siden den gangen. Hun klarer å forholde seg til meg som en venn i hverdagen, og vi samarbeider godt om barna. Likevel så har hun en distanse til meg, og sier at hun kun er sammen med meg for barnas del akkurat nå. Hun sier at hun følte at hun mistet råderetten over seg selv, og at hun ser på seg selv som verdens verste menneske. Nå i det siste har hun også hatt mareritt om dette. Jeg har beklaget og lagt meg helt flat for måten jeg håndterte situasjonen på, og ser at jeg ikke skulle vært så bastant. Jeg prøver også å være omtenksom i hverdagen, og håper dette går over når vi får tid på oss. 

Likevel så eksploderte det helt i dag, uten at jeg helt skjønner hvorfor.. Jeg skulle ta med barna på tur mens hun skulle gjøre klart til 30.årslag hjemme. Vi har noe ute som må males før vinteren , så jeg spurte om hun kunne male dette. Hun sa at hun skulle gjøre dette dersom det ble tid. Jeg ønsket å vise henne hva jeg mente skulle males, men hun hevdet at hun visste hva som skulle males så jeg trengte ikke vise henne dette. Jeg ønsket likevel å vise henne det, for å være sikker på at hun skjønte hvor jeg mente, da hun ofte misforstår/ikke vet hva ord knyttet til bygging osv. betyr. Jeg sa derfor at hun måtte bli med, men hun fortsatte å nekte. Til slutt, etter at jeg hadde sagt gjentatte ganger at hun måtte bli med henne eksploderte hun helt. Hun sa at jeg ikke bestemte over henne, og at hun måtte få lov å bestemme noe over seg selv. Jeg koblet ikke hva hun mente, og spurte hva hun mente jeg bestemte. Hun sa da at jeg hadde bestemt at vi skulle drepe barnet vårt... Etter dette gikk hun, og sa hun trengte tid alene. 

Jeg forstår ikke, er det ikke litt urettferdig å dra opp aborten i helt vanlige uenigheter i hverdagen? Hvor lenge er det naturlig at hun kan ta opp dette? Og hvor lenge må jeg legge meg flat for henne, før det er nok?

Anonymkode: d99fa...c3a

Jeg tror dette er kjørt. Du oppfordret til en abort hun ikke ønsket, og hun er sint både på seg selv fordi hun gikk imot sin eget  ønske i et spørsmål om liv og død, og på deg fordi du påvirket henne til å gjøre det. Forholdet er nok totalt ødelagt for alltid , det samme er hennes selvbilde og hennes bilde av deg.

Endret 20. oktober av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 12.19):

Enig i det du skriver. Her kan ikke alt ansvar legges på mannen alene, men vi er tross alt på Kjerringguiden, å når en mann poster en sånn tråd som dette så får han disse kjerringene etter seg. 

Anonymkode: 78f47...ef0

Problemet her er ikke at mannen ikke ville ha et barn til. Min mann vil ikke ha et barn til og om jeg hadde blitt gravid hadde han garantert ønsket en abort, men det betyr ikke at han hadde sviktet meg og snudd meg ryggen fordi jeg var i tvil. Han ville i hvertfall ikke la meg være dårlig uten noe støtte fordi ha nå var redd jeg da ville beholde barnet.

Dette er ikke en diskusjon om at abort var rett eller hvor logisk hans argumenter var. Men om en mann som med vilje svikter sin samboer når hun helt tydelig har det vanskelig.

Jeg forstår veldig godt at hun avskyr deg nå og jeg hadde helt klart gjort det samme! 

 

Anonymkode: f9bbf...8d5

[AnonymBruker]

Har ikke lest alt. Men du har lov til å ikke ønske dette barnet. Problemet er hvordan du håndterte det, så du må forvente at hun ikke liker deg en ga sje god stund nå. Dere bør oppsøke hjelp om dere vil fortsette å være sammen

Anonymkode: e29c2...b39

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 11.49):

Hei!

Min kone og jeg har tre barn fra før av. For en stund siden ble hun gravid uplanlagt , pga svikt i prevensjonsmiddelet vårt. Vi var uenige om utfallet. Min kone var usikker, men bestilte til slutt konsultasjon til abort. Etter at det ble konstantert at hjertet slo og alt så bra ut på konsultasjonen til abort ble hun enda mer usikker. Sykehuset ønsket også at hun gjorde det ved hjelp av en uskrapning pga lengden på graviditeten og hennes historikk med store blødninger. 

Jeg tenkte at dersom jeg sa noe som helte litt mot å beholde , så ville hun ende opp med å beholde, noe som jeg over hodet ikke ønsket. Jeg synes 3 barn er mer enn nok, både økonomisk og for meg selv og min tålmodighet.  Hun var også ganske dårlig i noen uker, men jeg prøvde å gi det lite oppmerksomhet, siden jeg tenkte at dette også ville nøste oppunder at hun ønsket å beholde, hvis jeg var støttende/mer hjelpsom når hun var dårlig. Jeg har mer enn nok med de tre vi har fra før. Jeg ser jo nå i ettertid at jeg kanskje skulle ha forsøkt å snakke litt mer om begge muligheter, og dette har jeg også beklaget for i ettertid. 

Kona mi endte opp med å ta abort, fordi hun sa at hun ikke ønsket å bli alene med 4 barn siden jeg var såpass imot å beholde. Men hun sa at hun aldri kom til å se på meg på samme måte igjen, og at hun hadde følt seg svært alene i prosessen og følte seg dypt sviktet av meg. Jeg tenkte at dette ville gå over etter hvert.

Nå er det snart 3 måneder siden aborten, og helt siden den gangen har hun holdt avstand til meg. Hun ønsker ikke nærkontakt fra meg, og sex har vi heller ikke hatt siden den gangen. Hun klarer å forholde seg til meg som en venn i hverdagen, og vi samarbeider godt om barna. Likevel så har hun en distanse til meg, og sier at hun kun er sammen med meg for barnas del akkurat nå. Hun sier at hun følte at hun mistet råderetten over seg selv, og at hun ser på seg selv som verdens verste menneske. Nå i det siste har hun også hatt mareritt om dette. Jeg har beklaget og lagt meg helt flat for måten jeg håndterte situasjonen på, og ser at jeg ikke skulle vært så bastant. Jeg prøver også å være omtenksom i hverdagen, og håper dette går over når vi får tid på oss. 

Likevel så eksploderte det helt i dag, uten at jeg helt skjønner hvorfor.. Jeg skulle ta med barna på tur mens hun skulle gjøre klart til 30.årslag hjemme. Vi har noe ute som må males før vinteren , så jeg spurte om hun kunne male dette. Hun sa at hun skulle gjøre dette dersom det ble tid. Jeg ønsket å vise henne hva jeg mente skulle males, men hun hevdet at hun visste hva som skulle males så jeg trengte ikke vise henne dette. Jeg ønsket likevel å vise henne det, for å være sikker på at hun skjønte hvor jeg mente, da hun ofte misforstår/ikke vet hva ord knyttet til bygging osv. betyr. Jeg sa derfor at hun måtte bli med, men hun fortsatte å nekte. Til slutt, etter at jeg hadde sagt gjentatte ganger at hun måtte bli med henne eksploderte hun helt. Hun sa at jeg ikke bestemte over henne, og at hun måtte få lov å bestemme noe over seg selv. Jeg koblet ikke hva hun mente, og spurte hva hun mente jeg bestemte. Hun sa da at jeg hadde bestemt at vi skulle drepe barnet vårt... Etter dette gikk hun, og sa hun trengte tid alene. 

Jeg forstår ikke, er det ikke litt urettferdig å dra opp aborten i helt vanlige uenigheter i hverdagen? Hvor lenge er det naturlig at hun kan ta opp dette? Og hvor lenge må jeg legge meg flat for henne, før det er nok?

Anonymkode: d99fa...c3a

Det er et grovt tillitsbrudd du har gjort deg skyldig i. Sånt tar det lang tid å komme dere igjennom. For her er det ikke bare henne men også hva du gjør i hverdagen som betyr noe. 

Tydeligvis er det en veldig gjentagende greie at du ikke lytter til kona di. Du lyttet ikke til henne når hun var gravid og hadde behov for å prate rundt dette og du lyttet ikke når hun sa hun ikke ville se hvor det var behov for å males. Sikkert mer du ikke hensyntar henne ang. Hun blir da stående alene og du "straffer" henne med å bli unnvikende. Du unngår henne eller situasjonen eller blir stille. Du velger å gå rundt henne fremover å faktisk ta tak i tingene som er vanskelig/ubehagelige. 

Tror nok du må ta initiativ til å få dere til familie/parterapi for å finne en måte å fikse dette på istedenfor at ting går seg til i negativt spor sånn det pr nå har blitt. 

Endret 19. oktober av Fighter83

[AnonymBruker]

Handler ikke om celleklumpen, les hele tråden engang til. Min anbefaling. Handler om hvordan han behandlet sin kone. 
Jeg er helt for abort, og ja det er ikke en baby enda. Likevel en gravid kvinne har hormoner som gjør at hun bindes til denne celleklumpen. Det er biologisk, og selv om det er bare en celleklump vil en abort påvirke kvinnen. Spesielt de som har fått barn før. 
Jeg vet at sånn egentlig er dette innlegget helt uvesentlig for de som argumenterer slik du gjør lytter eller leser ikke disse innleggene som forklarer det for deg. Likevel man kan aldri slutte å prøve. 

Anonymkode: 489c1...240

Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 20. oktober av Perelandra