Var uenige om abort - nå forakter hun meg nærmest.

[mommyaka]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner henne godt. For en ufølsom og uempatisk mann du er. 

Alt jeg hører når jeg leser innlegget ditt er meg, meg, meg. Du lot henne stå i det alene, og dreit fullstendig i henne. Du kan umulig elske henne, sånn som du snakker om og med henne på. 

Vel. Gratulerer. Da kan du jo bare forbanne deg selv når du ender opp med å ha ungene alene på heltid 50/50, du som synes det er så slitsomt.

Godt hun eksploderte. 

Om ts var en kvinne.. hadde du da kalt henne egoistisk og dum?

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (9 minutter siden):

Nettopp. Hadde ts vært en kvinne som skrev at hun var i tvil da de hadde 3 barn og økonomiske ville ikke der vært bra..da hadde hun fått masse støtte og hjelp..

Men skriver en mann det...da er han er dårleg mann

Det finnes faktisk menn som har opplevd at partneren har tatt abort mot deres vilje. De kjenner det ikke direkte på kroppen som kvinnene gjør, men det også kan lage samme knekken i forholdet.

Anonymkode: 49aed...127

[AnonymBruker]

Det alt koker ned til, er at du sviktet henne og lot henne stå helt alene i en stor livskrise.

Hun måtte dra helt alene og drepe barnet sitt, mens du gav henne en kald skulder. 

At du nærmest sutrer om at du ikke får sex 3 måneder senere, bare bekrefter at du ikke er verdt å beholde.

Du får kose deg med å ha barna 50/50 i fremtiden.

Og flott at du til slutt gadd å sterilisere deg, men det var altfor sent for å redde familien.

Anonymkode: f0e71...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei!

Min kone og jeg har tre barn fra før av. For en stund siden ble hun gravid uplanlagt , pga svikt i prevensjonsmiddelet vårt. Vi var uenige om utfallet. Min kone var usikker, men bestilte til slutt konsultasjon til abort. Etter at det ble konstantert at hjertet slo og alt så bra ut på konsultasjonen til abort ble hun enda mer usikker. Sykehuset ønsket også at hun gjorde det ved hjelp av en uskrapning pga lengden på graviditeten og hennes historikk med store blødninger. 

Jeg tenkte at dersom jeg sa noe som helte litt mot å beholde , så ville hun ende opp med å beholde, noe som jeg over hodet ikke ønsket. Jeg synes 3 barn er mer enn nok, både økonomisk og for meg selv og min tålmodighet.  Hun var også ganske dårlig i noen uker, men jeg prøvde å gi det lite oppmerksomhet, siden jeg tenkte at dette også ville nøste oppunder at hun ønsket å beholde, hvis jeg var støttende/mer hjelpsom når hun var dårlig. Jeg har mer enn nok med de tre vi har fra før. Jeg ser jo nå i ettertid at jeg kanskje skulle ha forsøkt å snakke litt mer om begge muligheter, og dette har jeg også beklaget for i ettertid. 

Kona mi endte opp med å ta abort, fordi hun sa at hun ikke ønsket å bli alene med 4 barn siden jeg var såpass imot å beholde. Men hun sa at hun aldri kom til å se på meg på samme måte igjen, og at hun hadde følt seg svært alene i prosessen og følte seg dypt sviktet av meg. Jeg tenkte at dette ville gå over etter hvert.

Nå er det snart 3 måneder siden aborten, og helt siden den gangen har hun holdt avstand til meg. Hun ønsker ikke nærkontakt fra meg, og sex har vi heller ikke hatt siden den gangen. Hun klarer å forholde seg til meg som en venn i hverdagen, og vi samarbeider godt om barna. Likevel så har hun en distanse til meg, og sier at hun kun er sammen med meg for barnas del akkurat nå. Hun sier at hun følte at hun mistet råderetten over seg selv, og at hun ser på seg selv som verdens verste menneske. Nå i det siste har hun også hatt mareritt om dette. Jeg har beklaget og lagt meg helt flat for måten jeg håndterte situasjonen på, og ser at jeg ikke skulle vært så bastant. Jeg prøver også å være omtenksom i hverdagen, og håper dette går over når vi får tid på oss. 

Likevel så eksploderte det helt i dag, uten at jeg helt skjønner hvorfor.. Jeg skulle ta med barna på tur mens hun skulle gjøre klart til 30.årslag hjemme. Vi har noe ute som må males før vinteren , så jeg spurte om hun kunne male dette. Hun sa at hun skulle gjøre dette dersom det ble tid. Jeg ønsket å vise henne hva jeg mente skulle males, men hun hevdet at hun visste hva som skulle males så jeg trengte ikke vise henne dette. Jeg ønsket likevel å vise henne det, for å være sikker på at hun skjønte hvor jeg mente, da hun ofte misforstår/ikke vet hva ord knyttet til bygging osv. betyr. Jeg sa derfor at hun måtte bli med, men hun fortsatte å nekte. Til slutt, etter at jeg hadde sagt gjentatte ganger at hun måtte bli med henne eksploderte hun helt. Hun sa at jeg ikke bestemte over henne, og at hun måtte få lov å bestemme noe over seg selv. Jeg koblet ikke hva hun mente, og spurte hva hun mente jeg bestemte. Hun sa da at jeg hadde bestemt at vi skulle drepe barnet vårt... Etter dette gikk hun, og sa hun trengte tid alene. 

Jeg forstår ikke, er det ikke litt urettferdig å dra opp aborten i helt vanlige uenigheter i hverdagen? Hvor lenge er det naturlig at hun kan ta opp dette? Og hvor lenge må jeg legge meg flat for henne, før det er nok?

Anonymkode: d99fa...c3a

Det var du som skrev innlegg tidligere ikkesant? Vi var flere som advarte deg at dette kom til å skje hvis du ikke tenkte deg bedre om. Dette har du bedt om selv og jo du har drept babyen. 

Vær glad for at dere fortsatt har et salgs forhold og klarer samarbeide om barna. Hadde jeg vært henne ville jeg ikke vært så grei med deg. Beklager, ingen sympati herifra. 

Anonymkode: 4878c...ab9

[Ulven]

Du tok et valg og det valget får nå konsekvenser for deg. Slik er det med alle valg man tar i livet. 

Jeg er nok redd for at samlivet deres er over og ikke kan repareres, for forakt er en ekstremt sterk følelse og en følelse det er vanskelig å bli kvitt. Spesielt når det har en slik årsak som i dette tilfellet hvor du sviktet totalt som ektefelle. Du tok et bevist valg om å svikte kona di når hun lå nede for telling for å få gjennom viljen din, og det, samt at hun med stor sannsynlighet har en del forakt for seg selv også, kommer til å bli svært vanskelig å bearbeide. 

Når du i tillegg maser som en treåring på en kone som helt direkte ga deg beskjed om å la være, må du tåle at hun eksploderer. 

At du skriver her inne for å spørre hvor lenge det er rimelig å dra opp aborten i det daglige viser at du ikke har noen forståelse for hva hun har gått gjennom, og går gjennom. Skal dette kunne repareres må du legge deg flat så lenge hun trenger det.

Personlig hadde jeg gått videre hadde jeg vært i din kones sko for svik er det ikke alle som klarer å bearbeide.

[SPOCA]

mommyaka skrev (5 minutter siden):

Om ts var en kvinne.. hadde du da kalt henne egoistisk og dum?

Jeg har ikke kalt han dum.

Men, ja. Hvis du velger å ikke bry deg om din partner og driter i partnerens følelser hadde jeg skrevet det samme.

At han stenger henne ute og kun snakker om seg selv og hvor tøft han har det, er særdeles lite empatisk når hun står i det. For det er hun som må ta abort, eller føde. Det minste en partner kan gjøre er å stille opp.

Jeg har selv vært nødt til å ta abort 2 ganger kunnet MA, der fosteret altså ikke er levedyktig og hjertet ikke slår. Det er forferdelig og knusende for en del av oss. For min del var det ekstremt tungt. Jeg kan bare tenke meg hvor jævlig en abort er når man ikke har en støttende partner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har sterilisert meg nå, bare for å ha det sagt. 

ts

Anonymkode: d99fa...c3a

For sent. 

Anonymkode: 4878c...ab9

[AnonymBruker]

Jeg forstår begge sider. Men 3 mnd er ikke så lenge siden altså. Mulig det er det for deg. Men for hun så er det ikke lang tid. Men jeg foreslår familievernkontoret. Så får dere snakka ut sammen. Og for se hver sin side. Dere er begge opptatt av deres egen side nå. 

Anonymkode: ebfed...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Men hun sa at hun aldri kom til å se på meg på samme måte igjen, og at hun hadde følt seg svært alene i prosessen og følte seg dypt sviktet av meg. Jeg tenkte at dette ville gå over etter hvert.

Jeg hadde blitt livredd for denne setningen. Hvorfor i all verden tok du henne ikke på alvor? Forholdet deres er jo nå fucket for alltid.

Og det er ikke urettferdig at hun tar smerten sin opp med deg i dagligdagse situasjoner. Så lenge hun føler dette så er det sånn det er og da har hun lov til å ta det opp så mye hun vil. Du er et monster om du vil at hun skal undertrykke sine følelser for det er til brydderi for deg.

Det er sånn jeg leser det du sier. Når skal hun slutte å føle dette sånn at du kan slippe bryderiet med å oppleve at hun har de følelsene. 

Du ville ikke ha barnet og tvang din vilje igjennom. Og nå lever du med konsekvensene av det. Din kone har det grusomt og det eneste du tenker på er at dette ble til brydderi for deg.

Og så skulle du tvinge henne til å se på den jævla husveggen for å se hva hun skulle male. Hun sa nei. Nei betyr nei. Ta og respekter din kone. 

Synes synd på henne som har deg som mann. Hun fortjener en som er omtenksom og oppmerksom. 

Jeg forstår at du ikke ønsker å få flere barn. Men for henne så var ikke dette så lett. Og nå varer det så lenge det varer. Hvis ikke du vil at hun skal gå i fra deg. Så får du stå i det så lenge det varer. 

Les sitatet igjen øverst. Hun forteller deg jo hva som vil skje. Og du bare pytt pytt så lenge jeg får viljen min. Akkurat som med husveggen. Du bare tvinger din vilje gjennom. 

Anonymkode: 28b90...4d9

[Tradegy]

Jeg syns du skal ha skikkelig ros for at du deler dette så åpent. Det er tydelig at du virkelig tenker gjennom det som har skjedd, og prøver å forstå og gjøre det bedre. Det er det ikke alle som hadde klart midt oppi noe så vondt og vanskelig.

Jeg syns ikke du er et dårlig menneske eller en dårlig mann. Du gjorde det du trodde var riktig der og da, ut fra dine følelser og grenser. Det er helt menneskelig.

Samtidig skjønner jeg godt at kona di har det vondt. For henne handler det nok ikke bare om selve aborten, men om følelsen av å stå alene i et valg som forandret mye inni henne.

Slike sår tar tid, og det er ikke sikkert hun klarer å legge det bak seg på flere måneder ,kanskje enda lenger.

Men det at dere samarbeider fint om barna og at du prøver å være tålmodig og omtenksom, er faktisk et veldig godt tegn. Hun trenger nok tid til å kjenne at hun kan stole på deg igjen, og til å føle at du bare er der . Uten å presse, uten å prøve å “fikse” alt. Noen ganger må man bare være den som står støtt, selv om den andre trekker seg unna litt.

Når du spør hvor lenge du skal legge deg flat, så tror jeg du etter hvert kan gå fra å si unnskyld til å vise med handling at du mener det.

Fortsett å være rolig, vennlig og til stede, men lev også litt selv. Hun må få eie sorgen sin, og du må få lov til å leve videre – det kan faktisk gå hånd i hånd.

Jeg håper dere finner veien tilbake til hverandre etter hvert. Det er tydelig at du bryr deg og vil det beste, og det betyr mye – selv om hun kanskje ikke klarer å vise det akkurat nå ❤️

Endret 18. oktober av Tradegy

[AnonymBruker]

Du oppførte deg kaldt og uempatisk og lot henne gå igjennom alt alene- med vilje, slik at du viste henne at hun ikke kunne regne med deg hvis hun beholdt  barnet og dermed var det en viktig grunn til at hun ikke beholdt. Hadde hun beholdt barnet dere hadde laget- så hadde hun måtte klart seg alene? 

Og så regner du nå med at plutselig alt skal være som før igjen? Du overlot ansvaret med prevensjon  m/ bivirkninger til henne- den sviktet og hun ble gravid. Du kunne ha sterilisert deg hvis du absolutt ikke ville ha flere barn. 

Anonymkode: ed48d...6e5

[AnonymBruker]

Ubrukelig kjerring etter min mening. 

Anonymkode: 16161...cba

[AnonymBruker]

3 barn er nok for de fleste, så jeg skjønner deg. Samtidig skjønner jeg også hennes sorg og skuffelse. 

Dere hadde uflaks. Forhold kan bli ødelagt uten at man kan peke fingeren på én part...

Anonymkode: cfc26...5a9

[Vera]

Det eneste jeg tror vil fungere her, er parterapi.
Hun trenger å få si høyt hva hun tenker, hvorfor hun tenker det, og konsekvensen av tankene sine - og du må tåle det. Det gjøres best med en nøytral tredjepart tilstede, som kan fungere som en demper på reaksjonene som vil komme. 

Jeg syns du skal ta ansvar her - og bestille time hos en god parterapeut, for å vise din kone, og mor til dine barn, at du vil gjøre alt du kan for å gjøre opp for, og fikse det som ble ødelagt i situasjonen dere har stått i.
Du må vise at du er villig til å kjempe for forholdet og familien. 
Jeg anbefaler ikke Familievernkontoret - de har som regel ræva kompetanse. Gå til en privat som har spesialisert seg. 

[AnonymBruker]

Problemet her er ikke at du ønsket ikke 4 barn men hun var gravid med det fjerde. Var hvordan du håndterte det som ødela alt. 
Så til de av dere som skriver hva om ts hadde vært en mann, da forstår dere lite. 
For det første når kvinnen blir gravid så påvirker dette kvinnen mer enn menn. 
Kvinner blir mer styrt av følelser, og hormoner. Det er viktig for at kroppen skal ta i mot barnet å bære dette barnet frem. 
Mannen klarer bedre å tenke klart, konsekvenser og ikke så mye følelser styrt når kvinnen er 6 -10 uker gravid. 

Situasjonen kan ikke sammenlignes mellom kjønnene. 
 

Jeg og mannen har vært i samme situasjon, mannen ønsket virkelig ikke barn. Jeg satt med barnet i magen, og hadde en enorm konflikt inni i meg. Vi var uenige, likevel ts det var en forskjell på min mann og du. 
Min mann sa klart i fra hva han mente, samtidig som han validerte mine følelser som var vanskelige. Han hjalp meg med å holde meg oppe for jeg hadde alvorlig svangerskapskvalme, han gjorde alt for at jeg skulle ha det bra. Selv om han mente dette barnet burde vi ikke få. Vi ble til slutt enige om å bestille time til abort, men jeg spontanaborterte noen dager før. 
Når jeg mistet det barnet var min mann hos meg på sykehuset, han støttet meg, han tørket tårene mine og forstod at det var tøft. 
Vi ente med en diskusjon i ettertid der jeg ønsket et barn til, vi ble enige vi kjører på og han gikk rett å steriliserte seg når det barnet ble født. Da støtte jeg han i det selv om jeg synes det var vondt å vite vi skal aldri mer ha barn. 
Så det at du var kald, ikke støttende i en livskrise visste henne at du er ikke der for meg, du er ikke glad i meg, jeg betyr ikke en dritt, 

Det er skader som er vanskelig å fikse, terapi og mye tid der du viser henne at jo jeg er her, jeg støtter deg, jeg er glad i deg. 
Sex bør du legge på hylla inntil hun igjen kan stole på deg. 

Anonymkode: 489c1...240

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ubrukelig kjerring etter min mening. 

Anonymkode: 16161...cba

En mann som kaller en kvinne for kjerring, har som regel veldig lite å stille opp med når det kommer til kvinner og forhold. 
#smalldickenergy

[AnonymBruker]

Jeg går mot strømmen her, og synes ikke at Ts har håndtert dette så dårlig. 

3 barn er mye jobb,4 barn er ganske umenneskelig for de fleste. Det er totalt kaos og absolutt alt handler om barna. Det ville vært totalt uaktuelt med 4 barn for de aller fleste. Hun ble gravid ved et uhell, de brukte prevensjon. Det er kjipt å ta abort, men i noen tilfeller må det gjøres. Hva om de hadde 2,3 eller 4 uhell? Sterilisering er heller ikke 100% sikkert, dersom det er mannen som blir sterilisert.

Det eneste jeg tenker Ts gjorde litt feil her, var å ikke gi støtte da hun var dårlig. Samtidig skjønner jeg argumentet litt og syns kanskje hun burde vist litt forståelse da du forklarte grunnen. Samtidig er det viktig at du over-kompenserer og viser mye kjærlighet og støtte fremover. 

Anonymkode: a70d6...83a

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Prevensjonsmiddel et vårt? Brukte du og prevensjon? Eller mener du prevensjonsmiddel et hennes? For du gadd ikke sterilisere deg gjorde du vel? Du bare la alt dette over på henne? 

Yes he did!

Selvfølgelig.

Det er forøvrig en årsak til at jeg ville forlatt deg ts. 

Og det å insistere på noe som helst når noen sier bastant nei, er også langt ifra greit. 

Virker som det å ikke ta hensyn til selvsagt vonde følelser og ikke minst grenser, er en gjentagende greie for deg. 

Anonymkode: 3be02...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemet her er ikke at du ønsket ikke 4 barn men hun var gravid med det fjerde. Var hvordan du håndterte det som ødela alt. 
Så til de av dere som skriver hva om ts hadde vært en mann, da forstår dere lite. 
For det første når kvinnen blir gravid så påvirker dette kvinnen mer enn menn. 
Kvinner blir mer styrt av følelser, og hormoner. Det er viktig for at kroppen skal ta i mot barnet å bære dette barnet frem. 
Mannen klarer bedre å tenke klart, konsekvenser og ikke så mye følelser styrt når kvinnen er 6 -10 uker gravid. 

Situasjonen kan ikke sammenlignes mellom kjønnene. 
 

Jeg og mannen har vært i samme situasjon, mannen ønsket virkelig ikke barn. Jeg satt med barnet i magen, og hadde en enorm konflikt inni i meg. Vi var uenige, likevel ts det var en forskjell på min mann og du. 
Min mann sa klart i fra hva han mente, samtidig som han validerte mine følelser som var vanskelige. Han hjalp meg med å holde meg oppe for jeg hadde alvorlig svangerskapskvalme, han gjorde alt for at jeg skulle ha det bra. Selv om han mente dette barnet burde vi ikke få. Vi ble til slutt enige om å bestille time til abort, men jeg spontanaborterte noen dager før. 
Når jeg mistet det barnet var min mann hos meg på sykehuset, han støttet meg, han tørket tårene mine og forstod at det var tøft. 
Vi ente med en diskusjon i ettertid der jeg ønsket et barn til, vi ble enige vi kjører på og han gikk rett å steriliserte seg når det barnet ble født. Da støtte jeg han i det selv om jeg synes det var vondt å vite vi skal aldri mer ha barn. 
Så det at du var kald, ikke støttende i en livskrise visste henne at du er ikke der for meg, du er ikke glad i meg, jeg betyr ikke en dritt, 

Det er skader som er vanskelig å fikse, terapi og mye tid der du viser henne at jo jeg er her, jeg støtter deg, jeg er glad i deg. 
Sex bør du legge på hylla inntil hun igjen kan stole på deg. 

Anonymkode: 489c1...240

Fuck yeah

 

Anonymkode: 3be02...cc2

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (39 minutter siden):

Nettopp. Hadde ts vært en kvinne som skrev at hun var i tvil da de hadde 3 barn og økonomiske ville ikke der vært bra..da hadde hun fått masse støtte og hjelp..

Men skriver en mann det...da er han er dårleg mann

Men det er ikke det han får pes for nå. Det er måten han håndterte det på. Han unngikk å hjelpe å trøste konen. Han tvinger sin vei igjen. 

Han oppfører seg jo som en gigantisk drittsekk. Det virker også å være mangel på empati og forståelse. 

Synes synd på konen hans. Jeg vil ikke ha mere enn to barn. Men om jeg skulle blitt gravid igjen så hadde jeg nok beholdt. Så dette er noe par bør snakke om da at sånt kan skje. Ellers bør man nok sterilisere seg.

Anonymkode: 28b90...4d9