Var uenige om abort - nå forakter hun meg nærmest.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor er denne tråden som TS skrev før aborten? 

Anonymkode: e74c2...2c5

I denne tråden fokuserte han heller ikke på å støtte henne og var mer bekymret for hva andre ville tro hvis hun f.eks ikke drakk i et 30-årslag.

Selv om hun hadde sterke bivirkninger på prevensjon, så prioriterte han ikke å sterilisere seg før etter barn nr 4 var laget.

Det kan hende at hun hadde bestemt seg for å ta frivillig abort hvis hun følte at hun hadde mannen sin i ryggen. Hvis de faktisk hadde pratet sammen underveis. TS har fryst ut kona si og det tar tid å bygge opp tilliten igjen.

De burde bestille time til parterapi for dette tror jeg dessverre ikke at de klarer alene.

Anonymkode: 264ec...828

[AnonymBruker]

Hvor ble det av TS? 

Anonymkode: f0e71...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet her er ikke at mannen ikke ville ha et barn til. Min mann vil ikke ha et barn til og om jeg hadde blitt gravid hadde han garantert ønsket en abort, men det betyr ikke at han hadde sviktet meg og snudd meg ryggen fordi jeg var i tvil. Han ville i hvertfall ikke la meg være dårlig uten noe støtte fordi ha nå var redd jeg da ville beholde barnet.

Dette er ikke en diskusjon om at abort var rett eller hvor logisk hans argumenter var. Men om en mann som med vilje svikter sin samboer når hun helt tydelig har det vanskelig.

Jeg forstår veldig godt at hun avskyr deg nå og jeg hadde helt klart gjort det samme! 

 

Anonymkode: f9bbf...8d5

Signerer denne. TS valgte jo helt selv å sette seg i den situasjonen,  med viten og vilje. Han orket ikke å bruke 20 minutter på en poliklinikk for å sterilisere seg og forlangte heller at kona, som allerede hadde båret frem og født tre barn for ham, alene skulle fortsette med å stappe kroppen full av prevensjonshormoner og drepe et eventuelt uønsket foster. 

Anonymkode: f0e71...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor ble det av TS? 

Anonymkode: f0e71...f73

Han lager sikkert en ny tråd snart, siden han ikke fikk ønsket respons i disse to han allerede har laget.

Anonymkode: c3e2a...41b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg støtter TS i at situasjonen er som den er og at det IKKE er noe poeng i å legge seg flat lenger for kona. Kona har allerede sagt at hun hater han på et feilaktig grunnlag.

Kona bruker heller energi på å hate og krangle enn å fokusere på 3 barn som allerede eksisterer. 

Å foreta et rasjonelt valg slik TS har gjort, nemlig å motsette seg barn nr 4 i denne crazy verden blir oftest belønnet med "utakk" som lønn, men TS har gjort korrekt i å motsette seg nr 4. Fokuset bør være på de 3 som eksisterer nå. 

Hun, altså kona, har allerede luftet at hun planlegger skilsmisse down the road når barna blir større. TS får selvsagt kontre lett med å si at han aksepterer at kona har bestemt seg for å drepe familielivet deres, og at han "respekterer den" avgjørelsen og at kona kan bare si ifra når hun vil at skilsmissepapirene skal ordnes, så det er ikke noe problem. 

Imellomtiden kan TS fint forholde seg til kona som en slags venn eller med vennskapelig tone under forutsetning i at man har ansvar for 3 levende barn og man burde være glad for at man har 3 avkom. 

Det er svært viktig at TS begynner å anse "kona" som fullstendig sekundær, nettopp fordi kona også anser TS for å sekundær (eller ingenting) for henne også. 

Det ville vært knapt nok noen her i tråden som ville kritisert kona for å si at "barna er viktigst", men når jeg sier at TS bør også tenke at hans barn er nr 1 og viktigst, så får jeg kritikk. Morsomt det der. 

Det er ikke noe vits å whine og syte mer nå. 

Jeg gjentar igjen: Lista er veldig enkel for TS å forholde seg til.

1) Barna nr 1 og vær en meget god far for dem

2) TS sine foreldre, eventuell søster eller bror er også her høyt på lista

3) Kona skal være nr 3 her, men siden hun snart faller fra gjennom fremtidig skilsmisse, så er det langt bedre å ha meget gode og nære venner som nr 3 på lista, om TS har det selvsagt. 

Topp 2 liste bør alltid være ganske enkel. Egne barn, etterfulgt av egen nær familie som man hadde tidligere i livet, slik som foreldrene, søster, bror, osv.

En kone eller en ektemann kommer aldri i praksis til å matche topp 2 lista. 

 

Anonymkode: e50dc...1fe

Syns ikke det er på feil grunnlag når han har vært direkte slem mot henne med overlegg for å få viljen sin. Ja jeg er enig med han at fire barn er mye og jeg forstår godt at han ikke ønsket et fjerde, men det skulle han ha tenkt på før han bare overlot alt av ansvar for prevensjon på henne og at alle vet at ingen prevensjon er hundre prosent sikker. Men måten han har oppført seg på har overhode ikke vært greit. Jeg forstår godt at hun hater han nå. Han oppfører seg ikke som om han vil henne vel.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (12 minutter siden):

Syns ikke det er på feil grunnlag når han har vært direkte slem mot henne med overlegg for å få viljen sin. Ja jeg er enig med han at fire barn er mye og jeg forstår godt at han ikke ønsket et fjerde, men det skulle han ha tenkt på før han bare overlot alt av ansvar for prevensjon på henne og at alle vet at ingen prevensjon er hundre prosent sikker. Men måten han har oppført seg på har overhode ikke vært greit. Jeg forstår godt at hun hater han nå. Han oppfører seg ikke som om han vil henne vel.

Sakens kjerne.

Anonymkode: c3e2a...41b

[AnonymBruker]

Selv har jeg tatt abort. Mannen min var helt klar på at han ønsket abort, med gode argumenter, men likevel støttet han meg 100 prosent i prosessen med valget. Han ville selvsagt stå i et nytt svangerskap med meg og overbeviste meg om at hvis det var det jeg valgte, så ville vi selvsagt klare det sammen med litt omstillinger. Jeg endte til slutt på å velge abort ettersom vi har fire barn fra før som vi ønsker å kunne hjelpe inn på boligmarked osv. 

Hadde mannen min oppført seg som deg kunne jeg aldri tilgitt han. Tenk å stille ultimatum om at hvis du ikke dreper det fosteret, så går jeg... 

Selv om jeg aldri har angret på valget jeg tok den gangen, og selv om jeg hadde valgt det samme igjen, så vil jeg for alltid huske hva jeg gjorde. Å stå i et sånn dilemma ønsker jeg ikke min verste fiende. 

Anonymkode: ba5e2...b7a

[AnonymBruker]

Stakkars kona di. Det eksploderte en dag og du skjønner ikke hvorfor? Hun sa det jo til deg. Hun følte at hun ikke fikk bestemme over seg selv og måtte drepe barnet sitt. Stakkars dame, dette bærer hun på hver eneste dag og du sutrer over at du ikke har hatt sex på tre måneder? Stakkars, stakkars dame!!! Er det stort sett du som bestemmer i livet deres? Jeg synes det var voldsomt til mas om den malinga også. Hvor mange ganger maste du om at hun skulle se på hva hun skulle male? Og hva tenker du om aborten? Er du lei deg eller puster du letta ut? Hvis svaret ditt er det siste så har du svaret ditt sjøl på hvorfor ting er som de er. Håper kona di får hjelp av noen proffe i den situasjonen hun står i. Dette går ikke bare over av seg selv… 

Anonymkode: 76bc6...1be

[AnonymBruker]

Hadde en lignende situasjon, der samboer ble kjempeglad for graviditeten, for så noen uker senere slo om at han ønsket ikke barnet. Graviditeten var en overraskelse for oss begge ja, men et barn jeg har ønsket meg i 10 år.

Kan trygt si at i aborten så døde ikke bare skatten eg dypt ønsket meg, men kjærligheten til mannen døde også tvert. Så på han helt annerledes, og det endte såklart opp med samlivsbrudd. Det var mye i meg som døde den dagen på sykhuset .. Angrer så fryktelig mye og tenker på det hver dag. 

Anonymkode: 1e964...8c3

[AnonymBruker]

Men jeg er fremdeles nysgerrig på om du fikk igjennom maling av vegg samtidig som hun ordnet med bursdagen sin mens du passet på barn.

Anonymkode: 94486...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 11.49):

Jeg forstår ikke, er det ikke litt urettferdig å dra opp aborten i helt vanlige uenigheter i hverdagen? Hvor lenge er det naturlig at hun kan ta opp dette? Og hvor lenge må jeg legge meg flat for henne, før det er nok?

Anonymkode: d99fa...c3a

Ingen kvinne med IK over 40 og tre barn fra før blir gravid "ved et uhell" hvis hun ikke ønsket seg et fjerde barn. 

Hun satset på du ville akseptere "uhellet" AKA fjerdemann uten protest. Da det viste seg ikke å være tilfellet, og hun innså realitetene ved å bli alenemor til fire, valgte hun abort. Å skylde på deg for det valget er helt igjennom ansvarsfraskrivelse. 

 

Anonymkode: cb6bc...ed3

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen kvinne med IK over 40 og tre barn fra før blir gravid "ved et uhell" hvis hun ikke ønsket seg et fjerde barn. 

Hun satset på du ville akseptere "uhellet" AKA fjerdemann uten protest. Da det viste seg ikke å være tilfellet, og hun innså realitetene ved å bli alenemor til fire, valgte hun abort. Å skylde på deg for det valget er helt igjennom ansvarsfraskrivelse. 

 

Anonymkode: cb6bc...ed3

Hæ? Hva babler du om? Kan ikke prevensjon svikte når man har tre barn? Det er det dummeste jeg har hørt hittil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men jeg er fremdeles nysgerrig på om du fikk igjennom maling av vegg samtidig som hun ordnet med bursdagen sin mens du passet på barn.

Anonymkode: 94486...06e

Ser det er mange spørsmål om dette. Greia er at det er maling som må gjøres på noen av endeveggene som ikke har blitt malt før vinteren kommer , hvis ikke blir treverket ødelagt. Jeg sa da at malingen var viktigere enn rydding og at vi kunne rydde sammen dersom hun ikke ble ferdig før jeg kom tilbake med barna. 

Jeg var borte med barna nesten hele dagen - og hun rakk og male pluss rydde hele huset og dra på butikken. Da fikk hun jo også alenetid. 

Men jeg skjønner at jeg var for kald mot henne under prosessen og har lagt meg flat. Hadde jeg kunne gjort det om igjen,  hadde jeg handlet annerledes og det har jeg sagt til henne. Jeg forstår ikke selv en gang hvorfor jeg tenkte at det å være støttende overfor henne ville bety at hun beholdt. Jeg var bare så redd for et til barn.

Hun hadde også ytret at hun ikke ønsket et til barn etter nr 3 når jeg en liten periode rett etter nr3 ble født ønsket en til. Da nektet hun plent og sa hun var ferdig. Da alle barna våre har sluttet med bleie og endelig blitt litt større forsvant også ønsket mitt om et til barn, og vi var enige om ikke flere barn. Derfor tenkte jeg at det var en "no brainer" da vi fant ut at hun var gravid. Men da var hun plutselig usikker og da ble jeg livredd. 

Ts

Anonymkode: d99fa...c3a

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ser det er mange spørsmål om dette. Greia er at det er maling som må gjøres på noen av endeveggene som ikke har blitt malt før vinteren kommer , hvis ikke blir treverket ødelagt. Jeg sa da at malingen var viktigere enn rydding og at vi kunne rydde sammen dersom hun ikke ble ferdig før jeg kom tilbake med barna. 

Jeg var borte med barna nesten hele dagen - og hun rakk og male pluss rydde hele huset og dra på butikken. Da fikk hun jo også alenetid. 

Men jeg skjønner at jeg var for kald mot henne under prosessen og har lagt meg flat. Hadde jeg kunne gjort det om igjen,  hadde jeg handlet annerledes og det har jeg sagt til henne. Jeg forstår ikke selv en gang hvorfor jeg tenkte at det å være støttende overfor henne ville bety at hun beholdt. Jeg var bare så redd for et til barn.

Hun hadde også ytret at hun ikke ønsket et til barn etter nr 3 når jeg en liten periode rett etter nr3 ble født ønsket en til. Da nektet hun plent og sa hun var ferdig. Da alle barna våre har sluttet med bleie og endelig blitt litt større forsvant også ønsket mitt om et til barn, og vi var enige om ikke flere barn. Derfor tenkte jeg at det var en "no brainer" da vi fant ut at hun var gravid. Men da var hun plutselig usikker og da ble jeg livredd. 

Ts

Anonymkode: d99fa...c3a

Altså, du høres jo helt følesesmessig avskrudd ut. Det kunne du altså ikke selv tatt, mens hun fikk fred til å stelle i stand eget 30-årslag?

Du er fryktelig "logisk" og "firkantet", men skjønner ikke at det at hun skal stelle i stand til eget 30-årslag OG male huset er noe hun kanskje burde ha få sluppet, hvis du virkelig elsket henne. Du ser ikke at det at du tok ungene er det minste du kunne gjøre?

Jeg blir helt sjokkert, fordi du fremstår som fullstendig kald fisk og helt følesesløs. Helt merkelig at hun har holdt ut med deg så lenge. Det er rett og slett utrolig.

Selv om hun er ferdig med barn, så er det jo noe hun må ta stilling til når hun nå ble gravid igjen. Det var ikke ønsket, men det var nå en gang slik at hun faktisk måtte ta stilling til dette på nytt. Det at du ikke engang klarer å sette deg inn i at dette kan være vanskelig for henne beviser for meg at du virkelig sliter med empatien. 

Det eneste jeg lurer på er: er du fornøyd med utfallet? Var det dette du ville? For, handlinger får konsekvenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hun hadde også ytret at hun ikke ønsket et til barn etter nr 3 når jeg en liten periode rett etter nr3 ble født ønsket en til. Da nektet hun plent og sa hun var ferdig. Da alle barna våre har sluttet med bleie og endelig blitt litt større forsvant også ønsket mitt om et til barn, og vi var enige om ikke flere barn. Derfor tenkte jeg at det var en "no brainer" da vi fant ut at hun var gravid. Men da var hun plutselig usikker og da ble jeg livredd. 

Ts

Anonymkode: d99fa...c3a

Dere var enige om at dere ikke skulle hva flere barn. Hvorfor i all verden steriliserte du deg ikke? Har ikke din kones kropp vært gjennom nok? Med en (uønsket) abort på toppen av det hele lyster det gjennom at din prioritet er deg, deg og deg. 

Du ble livredd for et barn til? Ikke for å miste ekteskapet? For det er jo det som er i ferd med å skje. 

Anonymkode: 286c0...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ser det er mange spørsmål om dette. Greia er at det er maling som må gjøres på noen av endeveggene som ikke har blitt malt før vinteren kommer , hvis ikke blir treverket ødelagt. Jeg sa da at malingen var viktigere enn rydding og at vi kunne rydde sammen dersom hun ikke ble ferdig før jeg kom tilbake med barna. 

Jeg var borte med barna nesten hele dagen - og hun rakk og male pluss rydde hele huset og dra på butikken. Da fikk hun jo også alenetid. 

Men jeg skjønner at jeg var for kald mot henne under prosessen og har lagt meg flat. Hadde jeg kunne gjort det om igjen,  hadde jeg handlet annerledes og det har jeg sagt til henne. Jeg forstår ikke selv en gang hvorfor jeg tenkte at det å være støttende overfor henne ville bety at hun beholdt. Jeg var bare så redd for et til barn.

Hun hadde også ytret at hun ikke ønsket et til barn etter nr 3 når jeg en liten periode rett etter nr3 ble født ønsket en til. Da nektet hun plent og sa hun var ferdig. Da alle barna våre har sluttet med bleie og endelig blitt litt større forsvant også ønsket mitt om et til barn, og vi var enige om ikke flere barn. Derfor tenkte jeg at det var en "no brainer" da vi fant ut at hun var gravid. Men da var hun plutselig usikker og da ble jeg livredd. 

Ts

Anonymkode: d99fa...c3a

Nå tror jeg du troller...

Hvis det var så viktig å få malt de veggene, hvorfor har du ikke gjort det selv, eller hvorfor gjorde du ikke det lørdag? 

Jeg tipper det var litt som med den steriliseringen du heller aldri kom deg til å gjøre før du gjorde din kone gravid med nr. fire...

At du mener din kone fikk "alenetid" lørdag, når hun skulle forberede 30-årsdag (spør igjen - til deg? seg selv?) og male de veggene du selv ikke gadd å male lørdag, det går inn i mønsteret du har vist gjennom hele tråden.

Du er ikke moden nok til å ha et godt forhold, for du har ingen omtanke og respekt for hun som har tatt støyten for de tre barna du har fått, og som også tok støyten fordi du ikke var voksen nok mann til å sterilisere deg, og heller gjorde henne gravid og presset henne til abort.

Du fortsetter å messe om hva du trodde, men faktum består, du tok ikke hensyn til din kone før du gjorde henne gravid med nr. fire - ditt barn også! Du tok ikke hensyn og viste henne ingen omsorg eller respekt etter at du hadde valgt å gjøre henne gravid med nr. fire. Og du har ikke vist henne hverken respekt, omtanke eller hensyn etter at du presset henne til abort.

Hvordan har du tenkt å reparere den skaden DU har gjort på forholdet? 

Anonymkode: 14a9c...e00

[rfcjjkkugdwschkiuy]

Maleficenta skrev (På 18.10.2025 den 11.51):

Prevensjonsmiddel et vårt? Brukte du og prevensjon? Eller mener du prevensjonsmiddel et hennes? For du gadd ikke sterilisere deg gjorde du vel? Du bare la alt dette over på henne? 

Kondom.

[AnonymBruker]

Synes mannen får mye urettferdig kommentarer her av sure bittre kvinnfolk.  Kvinnen hadde et valg, hun tok aborten. Mannen må få lov å ikke ønske seg 4 barn av økonomiske årsaker. De var begge skyldig i at kondomen sprakk og ikke tok angrepillen. Men all skyld går til mannen her. Hadde trådstarter vært en kvinne Hadde alle kommentarene vært helt annerledes. Å dere hadde vært super støttende. 

Anonymkode: 08c04...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser det er mange spørsmål om dette. Greia er at det er maling som må gjøres på noen av endeveggene som ikke har blitt malt før vinteren kommer , hvis ikke blir treverket ødelagt. Jeg sa da at malingen var viktigere enn rydding og at vi kunne rydde sammen dersom hun ikke ble ferdig før jeg kom tilbake med barna. 

Jeg var borte med barna nesten hele dagen - og hun rakk og male pluss rydde hele huset og dra på butikken. Da fikk hun jo også alenetid. 

Men jeg skjønner at jeg var for kald mot henne under prosessen og har lagt meg flat. Hadde jeg kunne gjort det om igjen,  hadde jeg handlet annerledes og det har jeg sagt til henne. Jeg forstår ikke selv en gang hvorfor jeg tenkte at det å være støttende overfor henne ville bety at hun beholdt. Jeg var bare så redd for et til barn.

Hun hadde også ytret at hun ikke ønsket et til barn etter nr 3 når jeg en liten periode rett etter nr3 ble født ønsket en til. Da nektet hun plent og sa hun var ferdig. Da alle barna våre har sluttet med bleie og endelig blitt litt større forsvant også ønsket mitt om et til barn, og vi var enige om ikke flere barn. Derfor tenkte jeg at det var en "no brainer" da vi fant ut at hun var gravid. Men da var hun plutselig usikker og da ble jeg livredd. 

Ts

Anonymkode: d99fa...c3a

Du fikk et hjerte av meg, fordi jeg tror deg når du sier at du var redd. Jeg tror nok bare at hun var like redd, og dessuten mer sårbar enn deg. Å være mann - er å stille opp under kriser. Det sier du at du angrer på.

Jeg tror nok du er glad i kona di..og ungene dine, men det er nok vanskelig å stole på deg. Hva skjer neste krise? Lar du henne i stikken igjen for å redde deg selv? 

Det virker ikke som kona vil gå, men hun er lei seg, i sorg, føler seg sviktet. Jeg vet ikke hvordan du skal fikse det...men ikke mas da! Kanskje du skal ta henne med på stranda, lage en krans med lys i, og ta en symbolsk avskjed på barnet. Det høres sikkert litt rart ut...men det hjalp meg. Og mannen min indirekte fordi han tok sorgen min på ekte..eller lot som. Uansett- han var der..

Jeg taklet ikke kjøre forbi sykehuset for jeg tenkte røyken var brente barn...og ett av dem var mitt. Kastet som søppel..akkurat som min sorg. 

Dere har snakket. Men sviket av at du ikke var der forsvinner ikke. Hun sørger og hun er ikke ferdig. Så trø lett og gjør noe for henne.

Anonymkode: a613c...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes mannen får mye urettferdig kommentarer her av sure bittre kvinnfolk.  Kvinnen hadde et valg, hun tok aborten. Mannen må få lov å ikke ønske seg 4 barn av økonomiske årsaker. De var begge skyldig i at kondomen sprakk og ikke tok angrepillen. Men all skyld går til mannen her. Hadde trådstarter vært en kvinne Hadde alle kommentarene vært helt annerledes. Å dere hadde vært super støttende. 

Anonymkode: 08c04...faf

Handler om han behandling av sin kone!! Seriøst les alle svarene! 
Jo jeg hadde svart akkurat det samme om en dame behandlet mannen sin så kaldt og var en drittsekk, så blir det helt feil å sammenligne denne situasjonen for mannen går ikke gravid og er den som må gjennom dette. Forstå forskjellen! 

Anonymkode: 489c1...240