Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Sandra24
Skrevet

Jeg går rundt og er litt redd for tiden jeg. Redd fordi jeg ikke vil miste kjæresten min. Han betyr absolutt alt for meg, et annet menneske har aldri betydd så mye for meg som han gjør, og det kan jeg si til tross for at jeg har tre lange forhold bak meg og dette forholdet ikke er særlig gammelt ennå.

Saken er den.. at kjæresten min møtte ei jente for fire år siden som han ble god venn med og etterhvert utviklet følelser for. Han ble veldig forelsket og elsket henne, rett og slett. Men hun ville ikke ha han, hun var i et forhold og var heller ikke særlig interessert når det ble slutt mellom hun og samboeren.

Så ble jeg og han kjærester. Vi hadde kjent hverandre over et halvt år og det ble slik at vi utviklet sterke følelser for hverandre.

Men så er det bestevenninnen hans da... kan virke som om hun har følelser for han nå og har innsett hva som har gått henne hus forbi og hvilken sjanse hun har gått glipp av.

Ååå, jeg er så redd :tristbla: Han har tross alt elsket henne i flere år før vi ble sammen og jeg er livredd for at hans følelser for henne skal blusse opp igjen nå som hun vil ha ham.

Jeg har snakket om det med han og han sier at det er meg han elsker nå og at hun mistet sjansen sin med han for lenge siden. Men jeg klarer ikke slå meg til ro, spesielt ikke når jeg vet de snakker sammen hver dag og bryr seg veldig om hverandre.

:tristbla::tristbla::tristbla::tristbla:

Jeg er fortvila jeg.... så redd for å miste...

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Du må jo kunne stole på partneren din, hvis ikke er ikke forholdet liv laga. I verste fall vil din sjalusi være profetioppfyllende, dvs at forholdet rakner nettopp pga din frykt for å miste ham.

Dere har snakket om dette, og han har vært ærlig med deg om dette. Hvis han ville ha denne andre jenta, ville han nok ha forlatt deg for lenge siden.

Man har uansett ingen garanti for at noe skal vare evig, men man må nesten leve i nuet og nyte det man deler med kjæresten :)

Gjest Gjest
Skrevet

Såklart jeg stoler på han, det er jo ikke det dette handler om! Får han følelser for henne igjen er det jo ikke noe han kan noe for, uansett hvor mye han er til å stole på.

Jeg er helt enig i at forholdet ikke er verdt noe om man ikke stoler på partneren, men jeg gjør jo det. Er bare redd for at ting skal skje som ikke han kan noe for og eventuelt at hun prøver seg.... :(

Men takk for svar!! :klem:

Skrevet (endret)

Kjæresten min var veldig forelsket i samme dama i flere år (hun gjorde det slutt, han var fortsatt interessert). Han hadde kjæreste etter henne også, men han glemte aldri henne. Men så traff han meg og etterhvert ble vi sammen, nå tenker han ikke på henne lenger. Han sier han elsker meg, og jeg tror han. Vennene hans sier de aldri har sett han slik før (så forelska og opptatt av en annen person), så jeg stoler fullt og helt på han når han sier at han ikke har følelser for henne lenger og at han aldri villet byttet ut meg mot henne (eller noen andre for den saks skyld.

(Jeg misliker det sterkt de få gangene de nå har kontakt, men det er ikke fordi jeg ser på henne som en trussel, men for måten hun har snakket om meg til andre/oppfører seg mot meg)

Har ikke noe råd å gi deg, men sier kjæresten din at han elsker deg, så gjør han det!!

Endret av Karro
Gjest synseren
Skrevet

Hvis han bryr seg om deg kutter han ut bestevenninna. Dine behov bør komme først her. Det er viktig at du føler deg trygg på typen din og da bør han gjøre hva han kan for at du skal føle deg trygg! Du kommer først her, det er deg han har valgt å leve med. :)

Gjest Gjest
Skrevet
Hvis han bryr seg om deg kutter han ut bestevenninna. Dine behov bør komme først her. Det er viktig at du føler deg trygg på typen din og da bør han gjøre hva han kan for at du skal føle deg trygg! Du kommer først her, det er deg han har valgt å leve med. :)

Ærlig talt, hvis man begynner å nekte kjæresten å treffe venner har sjalusien gått for langt. Jeg synes ikke det er greit å styre kjærestens liv og gi ham besøksforbud. Selv hadde jeg aldri godtatt å få slike begrensninger.

For meg virker det som det er trådstarter har et problem, ikke kjæresten. Trådstarter må jobbe med seg selv og sin sjalusi! :forvirret::overrasket::klem:

Skrevet
Ærlig talt, hvis man begynner å nekte kjæresten å treffe venner har sjalusien gått for langt. Jeg synes ikke det er greit å styre kjærestens liv og gi ham besøksforbud. Selv hadde jeg aldri godtatt å få slike begrensninger.

For meg virker det som det er trådstarter har et problem, ikke kjæresten. Trådstarter må jobbe med seg selv og sin sjalusi! :forvirret:  :overrasket:  :klem:

I slike tilfeller er det vel snakk om å enten ta vare på parforholdet, og prioritere dette, eller å hevde sin egen rett.

I så fall kan parforholdet bli skadelidende, evt ende, men man har jo trumfet igjennom retten til å omgås sin venn. En venn man tidligere har elsket, men ikke fått, og som nå viser interesse. Og en har valgt å ikke ta hensyn til sin partners følelser.

Å sette seg selv og egne behov framfor parforholdet kan være riktig i noen situasjoner. Men i en situasjon som dette, bør man i det minste ha forståelse for partnerens følelser, og prøve å bli enige om en løsning. Skal en alltid hevde sin rett til det ene og det andre, passer en kanskje best som singel? For er en i et forhold dreier det seg om å få og gi, og da må en jenke seg av og til.

En er vel naiv hvis en totalt utelater muligheten for at følelser kan oppstå i et slikt tilfelle, og sånn sett skjønner jeg trådstarter godt.

Jeg synes heller ikke hun har framstått her som spesielt sjalu, hun har jo godtatt denne kontakten. At hun er redd for hva som kan skje er vel ikke så rart?

Gjest Gjest
Skrevet

Før eller siden så går han fyren i fella. Jeg har ingen tro på det der "bestevenn" tullet mellom kvinner og menn. SÆRLIG ikke når det tidligere har vært følelser inne i bildet. *vært i gamet noen år*

:roll:

Gjest Gjesta
Skrevet
Før eller siden så går han fyren i fella. Jeg har ingen tro på det der "bestevenn" tullet mellom kvinner og menn. SÆRLIG ikke når det tidligere har vært følelser inne i bildet. *vært i gamet noen år*

:roll:

Min samboer får ikke lov til å gå sammen med bestevenner som han har vært forelska i, eller vært sammen med. det er uaktuelt!! og det gjelder selvfølgelig andre veien også. veinninner får han selvfølgelig lov til å ha, men ikke der hvor det har vært noe følelser inne i bildet tidligere! out of the question!

Gjest Piper
Skrevet
Ærlig talt, hvis man begynner å nekte kjæresten å treffe venner har sjalusien gått for langt. Jeg synes ikke det er greit å styre kjærestens liv og gi ham besøksforbud. Selv hadde jeg aldri godtatt å få slike begrensninger.

For meg virker det som det er trådstarter har et problem, ikke kjæresten. Trådstarter må jobbe med seg selv og sin sjalusi! :forvirret:  :overrasket:  :klem:

Snakker om å stole blindt på partneren sin, og i mine øyne er det virkelig ikke bra. Jeg stoler på mannen min, men jeg er ikke blind. En utrolig stor forskjell, og hvorfor skal man eventuelt utsette seg selv og partneren sin for noe slikt, når han i dette tilfelle har vært opp over ørene forelsket i den personen?

Venner er venner, men personer man har vært kjempe forelsket i ol kaller ikke jeg for venner. Noen klarer det selvfølgelig, men i dette tilfelle har han aldri fått prøve med den andre, noe som faktisk er verre. For da kan han være nysgjerrig på om det eventuelt er bedre, og derfor ville jeg ikke at de skulle hatt kontakt.

Gjest Bøllefrøet
Skrevet
Min samboer får ikke lov til å gå sammen med bestevenner som han har vært forelska i, eller vært sammen med. det er uaktuelt!! og det gjelder selvfølgelig andre veien også. veinninner får han selvfølgelig lov til å ha, men ikke der hvor det har vært noe følelser inne i bildet tidligere! out of the question!

Jeg er faktisk enig. Kontakt er greit, men at partneren har kjempegode venner som h*n snakker med hver dag og har hatt/har følelser for er IKKE greit.

Gjest Gjest
Skrevet

Enig i at de ikke burde ha så tett kontakt. Men når han ikke innser dette av han selv, så spørs det om han er enig.. Trådstarter burde uansett snakke med han.

Gjest Bøllefrøet
Skrevet

Jeg syns han burde ta litt mer hensyn til deg, trådstarter. Når han vet du er veldig bekymret for dette så synes jeg at han kan kutte ned litt på kontakten. De trenger ikke ha kontakt hver dag.

Skrevet

Jeg synes også dette høres skummelt ut. Gammel kjærlighet ruster ikke, og dem man aldri fikk, glemmer man jo aldri!! Jeg synes ikke det høres ut som om trådstarter har noe spesielt sjalusiproblem, jeg er mer enig med dere som skriver at et nært vennskap gutt-jente kanskje er litt unaturlig i en sånn situasjon.

Jeg ville ikke hatt - og har ikke - et nært forhold til en eks eller en venn jeg tidligere hadde vært forelsket i, rett og slett av hensyn til mannen min. Og jeg har lange tradisjoner for guttevenner, noe mannen min også vet, men grensen må jo gå et sted for at den man faktisk er sammen med ikke skal føle seg tilsidesatt eller usikker. Hvis det er umulig for ham å kutte ned på kontakten med venninnen, betyr det jo faktisk at det betyr litt for mye for ham?

Gjest Gjest
Skrevet

For meg virker det som det er trådstarter har et problem, ikke kjæresten. Trådstarter må jobbe med seg selv og sin sjalusi! :forvirret::overrasket::klem:

Gjest Sandra24
Skrevet

Takk for svar alle sammen! Jeg vil ikke si jeg har et stort problem med sjalusi nei, det er jo ikke sjalusi det handler om. Det handler om at jeg er redd for at følelser skal oppstå igjen uten at han har noen kontroll over det.

Når det gjelder å få han til å kutte kontakten med bestevenninnen sin... vel, uten at jeg tok det opp så sa min kjæreste "og jeg håper du aldri krever at jeg ikke skal ha kontakt med henne for det ville jeg ikke gjort, hun er tross alt den beste vennen jeg har".

:sjenert:

Dvs at han ikke har noen planer overhodet med å kutte ned på kontakten med henne... syns dette er så vanskelig jeg! For jeg vil ikke virke som den sjalu kjæresten som nekter typen å ha kontakt med venninner, for det er jo ikke slik det er. Er bare så redd for å miste..

Kanskje kontakten med henne nettopp betyr litt for mye for han..

Å, jeg vet ikke jeg :tristbla:

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har ikke tro på det der...hva om han får smake sin egen medisin? Nei huff, sånt er barnslig, holde på folk sånn og forlange at kjæresten skal finne seg i det. Nix, det der handler om mer enn vennskap.

Gjest camillo
Skrevet

Hva legger dere egentlig i at 'kjæresten deres ikke får lov' til noe..? Det er sånn jeg snakker til bikkja mi. :overrasket:

Skrevet

Streng tatt er det vel du som burde være den beste vennen han har?

Jeg hadde ikke villet være sammen med en mann som var nærere venner med en annen kvinne enn det han var med meg. Betyr det også at hvis han får valget mellom deg og henne velger han henne?

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet
Streng tatt er det vel du som burde være den beste vennen han har?

Jeg hadde ikke villet være sammen med en mann som var nærere venner med en annen kvinne enn det han var med meg. Betyr det også at hvis han får valget mellom deg og henne velger han henne?

Det samme tenkte jeg.

Det ER faktisk forskjell på å ha kvinner og menn som venner. Med mindre man er bifil, da.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...