Når dere med barn ser på ett år i perspektiv, hva skulle dere ønsket å gjøre mer av?

[AnonymBruker]

Vi har veldig hektisk hverdag. Dagene går med til lekser, trening og kamper for barna. Lite mulighet til å finne på andre ting, som å gjøre noe gøy sammen, møte andre osv. Derfor blir helgene viktig. 
Men da ønsker og trenger barna mer hvile, og kos og er ikke så opptatt av å gjøre så mye, så lenge vi er i samme hus. 
 

Helgene blir enten hjemme eller hytta, felles måltider, noen turer ute i naturen, kanskje noe bading, spill, se tv og film. 
 

Er det bare jeg som forventer for mye? Jeg skulle ønske vi opplevde litt mer sammen, møte andre, osv. Vi reiser på ferie 2-3 ganger i året, og vi møter ofte besteforeldre, tanter og onkler og noen helger eller kvelder med venner. Og selvfølgelig er vi i bursdager en gang i blant. Men igjen, ikke så ofte sosial sammen med andre som jeg kunne ønsket. Eller det å gjøre noe sammen som familie.

Hva tenker dere? Barna vokser så fort og jeg vil ikke sitte å angre når de har flyttet ut.

Anonymkode: 9831c...f51

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som dere har et veldig travelt liv med for mange planer (etter min smak). Jeg blir sliten av å lese hvor mye dere gjør😅 og så forstår jeg ikke helt hva du er redd du kommer til å angre på? Hva er det du føler du ikke får gjort, eller burde gjort mer av? 
 

 

vi prøver å planlegge minst mulig. Vil ha mest mulig helger, ettermiddager og ferier (vi reiser på utenlandsferie annenhvert år, og har hjemmeferie annet hvert år) åpne og frie for planer. Vi ønsker å bruke tida på å gjøre det som faller oss inn akkurat da. Om det er å sykle en tur, lage noe mat sammen, se film, leke med naboen, gå på kafe. De fleste helgene leker barne barna fritt. De har enorm lekekompetanse, og kan leke timesvis sammen. 

Anonymkode: c1ea3...8c3

[AnonymBruker]

Altså, barna burde oppleve minst 2-3 storbyferier i året, i tillegg burde de få oppleve strandferie 1-2 ganger i året. Nær familie burde man være sosial med minst 2 gangeri  måneden, perifer familie en gang i kvartalet og nære venner med barn på samme alderstrinn burde man være sammen med 1 gang i uken.. 

Og en gang  i året bør man ta en tur til månen

Anonymkode: dfcf2...9fc

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn, 6-12 år, der 2 av dem går på 2 kveldsaktiviteter og det siste barnet på én aktivitet. 

Så mellom lekser, aktiviteter, arrangementer av diverse slag og sånt så synes jeg det blir for lite tid til det meste, egentlig.
 

Det vi skulle ha gjort mer av:

- invitert barnas venner på besøk oftere - eldstebarnet klarer å arrangere besøk selv, men de yngste må fremdeles kjøres og da blir det fort mye styr.

- vi snakket mye om en telttur i sommerferien, men fikk liksom aldri tid. En telttur eller to i året, og kanskje litt fisking eller en tur i båt, hadde vært greit å få lirket inn. Det blir gode barndomsminner av sånt. (Ellers har vi vært på fornøyelsespark, flere strandturer, fjelltur til fots, storbyferie i Oslo og en tur til "Syden", så mesteparten av lista er avkrysset.)

- hatt 1 kveld i uka som var "familiekveld" der alle så samme film eller spilte brettspill hadde vært drømmen, men med en mann som jobber kveldsskift så godt som hver fredag og lørdag, pluss unger som er såpass langt fra hverandre i alder av de sjelden liker de samme filmene/spillene, så blir det aldri den idyllen jeg ser for meg.

 

Anonymkode: a4365...ffb

[luxifine]

Når jeg ser tilbake er det de late morgenstundene i sengen der begge to krøp opp under dyna sammen med meg som jeg savner mest. De rolige øyeblikkene som en tok litt for gitt og som forsvant i resten av hverdagskaoset. Det er dem jeg tenker på nå når barna har blitt større. 

[AnonymBruker]

Når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg hadde levd mer i nuet og hatt mer roligtid med barna da de var små. Corona-halvåret var gull  Etter det kuttet jeg litt ned på aktiviteter, reising og andre gjøremål. Tid sammen, være sammen, spille brettspill, se film sammen, prate mer sammen, le sammen osv. Bare være sammen, uten alltid andre mennesker, aktiviteter og "tivoli". Både barna og jeg har profittert mye på at vi kuttet ned på det organiserte og lærte oss å leve.

Barna mine, som i dag er ungdommer, lærte også at voksne organiserer ikke alt. De lærte seg å planlegge, organisere og gjennomføre selv. Det har vært utrolig fint og viktig. Og vi har fortsatt det med å være sammen, selv om de er mye mer opptatt utenfor huset nå enn da. Naturlig nok, siden de er ungdommer. 

Anonymkode: c62ed...4ad

[Mei88]

Er ikke rart dagens ungdom stadig går på veggen med så fulle timeplaner 7 dager i uka.... 

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis noe bedre å ha stappfullt med aktiviteter og opplevelser. Det er fint å ha slike ting å se tilbake på, men det å ha tid sammen hjemme uten så masse program, er også verdifullt synes jeg. Da kan man også ende opp med fine stunder, kos, hygge og samtaler. Å ha altfor mye på programmet skaper bare stress og slitne barn og voksne. Jeg tror ikke jeg på noen måte vil angre på at vi har hatt en sånn balanse, når jeg ser tilbake på det. 

Anonymkode: 2bd74...4fb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg skulle hatt mer tid til å bare ta det med ro og være sammen. Flere turer av typen der vi bare tok med oss noe godt i sekken, og gikk i skogen på "oppdagelsesferd", uten noen plan, og kom 250m hjemmefra på 4 timer. 

Jeg skulle selvfølgelig også ønske at jeg hadde hatt tid til å gjøre flere av tingene jeg hadde lyst til å oppleve med barna. Flere fornøyelsesparker, flere hytteturer med familien, flere besøk på badeland.

Men jeg tenker uansett hva, så har jeg nok alltid hatt flere ønsker og planer enn det som kunne la seg gjennomføre. 
Ungene har jo ofte satt minst like stor pris på helt rolige dager hjemme der de har kunnet slappe av og leke med tingene sine. 

Anonymkode: 0d1d0...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For meg høres det ut som dere har et veldig travelt liv med for mange planer (etter min smak). Jeg blir sliten av å lese hvor mye dere gjør😅 og så forstår jeg ikke helt hva du er redd du kommer til å angre på? Hva er det du føler du ikke får gjort, eller burde gjort mer av? 
 

 

vi prøver å planlegge minst mulig. Vil ha mest mulig helger, ettermiddager og ferier (vi reiser på utenlandsferie annenhvert år, og har hjemmeferie annet hvert år) åpne og frie for planer. Vi ønsker å bruke tida på å gjøre det som faller oss inn akkurat da. Om det er å sykle en tur, lage noe mat sammen, se film, leke med naboen, gå på kafe. De fleste helgene leker barne barna fritt. De har enorm lekekompetanse, og kan leke timesvis sammen. 

Anonymkode: c1ea3...8c3

Hvordan får du det til at de gjør så mye? De er hjemme eller på hytta, ute i naturen, bader, spiller spill eller ser tv. Og så er de innimellom sammen med øvrig familie. For meg høres dette ut som et helt normalt aktivitetsnivå for en familie. 

Anonymkode: 65620...e5b

[AnonymBruker]

Her går det i aktiviter, vennebesøk og noe familiebesøk hver uke. Helga er vi på hytteturer eller i skogen. Men ofte er vi henslengt i sofaen eller sengene våre alle sammen siden både voksne og barn trenger å hente seg inn igjen.

Er barna på 9 og 12 mer opptatt av venner enn oss voksne så ser de som regel til middag og kvelden hver dag siden de enten er ute eller på rommet. 

Jeg syns dere kan roe ned litt. Hvorfor styre og stresse så mye hele tiden. 

Anonymkode: 492ef...304

[AnonymBruker]

luxifine skrev (3 timer siden):

Når jeg ser tilbake er det de late morgenstundene i sengen der begge to krøp opp under dyna sammen med meg som jeg savner mest. De rolige øyeblikkene som en tok litt for gitt og som forsvant i resten av hverdagskaoset. Det er dem jeg tenker på nå når barna har blitt større. 

Dette  Og både film-morgener og bok-morgen innpakket i dyne på sofaen. Bare ro, kos og tid sammen. Er så glad vi valgte en sommer hjemme; det var den beste ferien for oss alle - så mye tid sammen, uten stress og mas - det skal vi de neste årene også. 

Anonymkode: b87df...c52