Å omtale/tiltale ikke-binære

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det kan jeg for så vidt gjøre, på spøk. Men nå var det bare et eksempel. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

Jeg tror at det er viktigere at du slutter å bruke dette uttrykket til folk, en at du behøver å tenke så mye over korrekt pronomen. Det er jo bare en nedlatende ting å si, «på spøk» eller ei.

Anonymkode: 1ee75...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tror at det er viktigere at du slutter å bruke dette uttrykket til folk, en at du behøver å tenke så mye over korrekt pronomen. Det er jo bare en nedlatende ting å si, «på spøk» eller ei.

Anonymkode: 1ee75...4a5

Det kommer an på hvem man sier det til, i hvilken sammenheng og hvilket forhold man har til vedkommende. Det handler også om alder på den man sier det til. Men uansett (for ca tredje gang); det var bare et eksempel, så det er egentlig ganske irrelevant. Vennligst hold deg til saken istedet for å henge deg opp i akkurat dette tilfeldige eksempelet.

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

linsejesus skrev (På 20.10.2025 den 7.56):

Men når "de" brukes av/om ikke-binære, er det vel ikke ment som en høflighetsfrase, men som et foreslått nytt grammatisk kjønn?

Det som ble foreslått, var et pronomen – ikke et grammatisk kjønn, som er noe helt annet. Grammatiske kjønn handler om hvordan vi bøyer substantiv, for eksempel «en» for hankjønn, «ei» for hunkjønn og «et» for intetkjønn.

Anonymkode: 4b3b6...8a6

[visp]

Skal man gå på nåler rundt folk med ekstreme prinsessenykker? Jeg hadde gitt blaffen. Kunne kanskje strukket meg til "Øy- du".

[AnonymBruker]

Jeg identifiserer meg som en som identifiserer andre etter deres biologiske kjønn, gidder ikke å være med på spillet til personer som liksom skal være så spesielle.

Anonymkode: d1722...877

[AnonymBruker]

Jeg har samme utfordring. Derfor unngår jeg kontakt med personer jeg ikke føler jeg kan slappe av rundt. I jobb sammenheng må jeg selvfølgelig tilpasse meg og bruker mye krefter på å stadig passe på at jeg ikke bruker feil pronomen. Jeg får dette til betydelig bedre med hen enn de/dem, blir bare kluss og når jeg ramler borti dette på engelsk blir hjernen min fullstendig kokt. 

Jeg sleit så mye med en klasse vennine som introduserte seg som jente, inviterte på jente kveld og hadde jente navn. Plutselig kunne vedkommende reagere på at jeg omtalte hen som kvinne da dette plutselig ut av det blå hadde blitt usikkert uten at jeg var informert. Samme person byttet navn igjen uten å informere meg. Vi har ikke lengre noe særlig kontakt da jeg ikke klarte å ha et normalt forhold til vedkommende. Og jeg er håpløs på å huske navn. Her ble feil bruk av navn tatt som en fornemmelse så for min del ble alle samtaler unaturlige og anspente.

Jeg bryr meg ikke om hva slags legning folk har, om en biologisk mann går i kjole men min hjerne sliter med dette pronomen greiene og spesielt bytter etter at jeg endelig har fått inn noens navn. Vet ikke om adhd er skylden for denne kortslutningen i hjernen men det er synd da de jeg har kjent alltid har vært hyggelige og kunne jeg ha slappet av under en samtale ville vi nok hatt mange hyggelige samtaler men med et par ubevisste feil fra min side i ny og ned.

Anonymkode: 2c12b...a73

[BareMay]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 20.58):

Dette er en salig blanding av spørsmål og hjertesukk, og jeg håper de fleste greier å lese og evt svare uten å gå rett i angrepsposisjon.

Jeg sliter så innmari med å forholde meg til ikke-binære (da konkret til den ene personen jeg kjenner som er ikke-binær)! Ikke fordi jeg sliter med at de er ikke-binær, men fordi jeg går på nåler rundt dem og er livredd for å si noe feil. Jeg sliter hardt med å venne meg til at vedkommende har kjønnspronomen de/dem, og det er utrolig vanskelig å huske å bruke disse istedet for tidligere pronomen (de kom ut som ikke-binær for bare et par år siden). Hver gang jeg er sammen med dem, føler jeg meg anspent og må veie ordene mine nøye, og likevel glipper jeg litt for ofte ut med enten feil pronomen i omtale av dem, eller bruker standarduttrykk som er knyttet til kjønn (uttrykk ala "you go girl") uten å tenke meg om. Dette blir selvsagt ikke tatt spesielt bra, og jeg føler meg både flau, dum og heeeelt ute. Men uansett hvor bevisst jeg prøver å være, så skjer det.
Det hjelper selvsagt ikke noe på at vedkommende ser ut som og oppfører seg som en veldig typisk utgave av det kjønnet de er født som. Det er liksom ingenting kjønnsnøytralt eller genderfluid som gjør at man lettere får hjernen til å oppfatte dem som ikke-binær.

Hvorfor er det så vanskelig å omprogrammere en gammel hjerne til å ikke bare oppfatte en person som verken han eller hun, men enda vanskeligere; omtale en person som de/dem? Skriftlig er det lett som en plett, men muntlig går det altfor ofte og lett i surr. Jeg sliter, rett og slett. Og kjenner at jeg blir helt tappet for energi av å hele tiden være så på alerten rundt vedkommende, livredd for å dumme meg ut eller såre dem. Jeg har i tillegg en dialekt som bruker pronomen aktivt, så det gjør jo saken enda vanskeligere. Man kan jo ikke bytte fra "han Kim" til "de Kim", og å fjerne pronomen helt er også vanskelig å føles veldig rart når det er så innarbeidet i dialekten.

Hva gjør dere andre? Er det flere som har det på samme måten, eller er det bare jeg som er så håpløst dårlig til å tilpasse meg?
Og til dere som er ikke-binære; hvor krise er det å av og til si feil kjønnspronomen eller glemme seg og plumpe ut med uttrykk som er knyttet til kjønn? Kan dere vise forståelse for at det kan være vanskelig å manøvrere for noen av oss (kanskje spesielt godt voksne som ikke har vært vant med dette fra ung alder) og skille mellom vrangvilje/ondskapsfullhet og ren avglemmelse? Eller er det like sårende uansett hva som er grunnen til at folk bruker feil pronomen eller gamle uttrykk som er knyttet til han/hun-kjønn?

Anonymkode: 7db9c...f5b

Folk jeg må gå på nåler rundt og veie ordene mine, trekker jeg meg unna med god avstand.

[AnonymBruker]

Når det gjelder sånne uttrykk som f.eks "you go girl", det er veldig sjeldent jeg bruker det, men om jeg bruker det kan jeg vel bruke det både til menn og kvinner, egentlig. Det er en slags "energi" mer enn noe annet. Men jeg kan jo også forstå at noen som absolutt ikke vil identifisere seg med jente, blir støtt av det. Samme med "bro" eller ja, kommer ikke på så mange sånne. 

Men jeg ser ikke for meg at min skjeggete, hårete maskuline mann hadde blitt veldig fornærmet av at jeg brukte det til ham. Kanskje bare tøysete. Kanskje det er fordi det med ikke-binær kommer fra et vondt sted ofte, eller? 

Anonymkode: 280eb...393

[AnonymBruker]

Et oppriktig spørsmål, hvis en ikke-binær står ved siden av en annen person, og en f.eks gir en beskjed om at "du kan gi boksen til dem", hvordan skal folk vite at det er den ikke-binære en snakker om, heller enn begge personene? 

Anonymkode: 280eb...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kommer an på hvem man sier det til, i hvilken sammenheng og hvilket forhold man har til vedkommende. Det handler også om alder på den man sier det til. Men uansett (for ca tredje gang); det var bare et eksempel, så det er egentlig ganske irrelevant. Vennligst hold deg til saken istedet for å henge deg opp i akkurat dette tilfeldige eksempelet.

Anonymkode: 7db9c...f5b

Selvfølgelig kommer det an på hvem du sier det til, men nå er jo den konkrete settingen en ikke-binær som du sliter med å forholde deg til, altså en person du ikke står spesielt nær. Det er uansett ikke naturlig å komme med et uttrykk som "flink gutt/jente" til noen som ikke er nær venn. Og når du ikke klarer å forstå dette, så er det ikke rart du sliter med å huske å omtale vedkommende korrekt.

Jeg holder meg til saken, du er bare så sneversynt at du ikke klarer å se det. 

Anonymkode: 1ee75...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2025 den 0.09):

De identifiserer seg ikke som flertall, de bare kopierer det engelsk/amerikanske begrepet they/them. Dessverre funker det ikke likedan eller like bra på norsk. 
Hadde ikke-binære kunnet bruke "hen" så hadde det fungert mye bedre i det norske språket. Det går til å med an å tilpasse til nordnorsk dialekt og bruke foran navn. Men av en eller annen grunn så misliker veldig mange ikke-binære dette pronomenet, og vil heller være de/dem. Som er flertall og overhodet ikke fungerer i det norske språket...

Andre kreative pronomen som ze/zem, clown o.l. nekter jeg faktisk å være med på. De er fortsatt mennesker, ikke andre arter eller vesener, så der går grensen. Jeg har dessuten enda til gode å høre noen ikke-binære forklare hva alle de andre pronomene betyr og hvorfor de ikke føler de passer inn under hen eller de/dem. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

De/dem er en anglisisme og det håper jeg aldri blir inarbeida på norsk, da er "hen" mye mer fungerende. Med de/dem blir jeg bare forvirra. Det høres ut som om vedkommende da vil omtales i høflighetsform eller er flere personer. Skal man kalle seg noe nytt, får man finne opp et nytt pronomen, i det minste. 
Jeg syns også man skal jobbe for å åpne opp kjønnsrollene i stedet for å si man er noe annet enn det man er født som. 
Hva betyr det å ikke føle seg som et kjønn? Dette er jo en oppkonstruert problemstilling. Man ER et kjønn, det er ikke en følelse. 
Ok om noen vil være det andre, men det finnes ikke et tredje kjønn og jeg opplever disse personene ofte som svært selvsentrerte. 
Når det er sagt, feilkjønner jeg ikke med vilje, men jeg begynner å bli ganske lei av denne motegreia nå, vedder på at det er langt færre som sier de er kjønnsflytende om noen år.

Anonymkode: a5511...c4c

[AnonymBruker]

«Den der». 
 

Istedenfor han/hun/de/hen/wtfever. Fordi jeg synes det har gått over stokk og stein.

Anonymkode: f33fa...5d5

[AnonymBruker]

Snakk helt vanlig. Er ikke sikkert de bryr seg om du sier noe feil. Og om de tar seg overdrevent nær av det er det de selv som er dusten, mener nå jeg.

Anonymkode: 65b89...f94

[Chantielle]

Ryddet for nedsettende innhold.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 23.56):

Når det gjelder sånne uttrykk som f.eks "you go girl", det er veldig sjeldent jeg bruker det, men om jeg bruker det kan jeg vel bruke det både til menn og kvinner, egentlig. Det er en slags "energi" mer enn noe annet. Men jeg kan jo også forstå at noen som absolutt ikke vil identifisere seg med jente, blir støtt av det. Samme med "bro" eller ja, kommer ikke på så mange sånne. 

Men jeg ser ikke for meg at min skjeggete, hårete maskuline mann hadde blitt veldig fornærmet av at jeg brukte det til ham. Kanskje bare tøysete. Kanskje det er fordi det med ikke-binær kommer fra et vondt sted ofte, eller? 

Anonymkode: 280eb...393

Samme personen bruker jo gladelig ordet "dude" om gud og hver mann. Det er jo egentlig et hannkjønnord, men er nå tydeligvis godkjent av dem som kjønnsnøytralt. 

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 8.28):

Selvfølgelig kommer det an på hvem du sier det til, men nå er jo den konkrete settingen en ikke-binær som du sliter med å forholde deg til, altså en person du ikke står spesielt nær. Det er uansett ikke naturlig å komme med et uttrykk som "flink gutt/jente" til noen som ikke er nær venn. Og når du ikke klarer å forstå dette, så er det ikke rart du sliter med å huske å omtale vedkommende korrekt.

Jeg holder meg til saken, du er bare så sneversynt at du ikke klarer å se det. 

Anonymkode: 1ee75...4a5

Det er tydeligvis ikke jeg som sliter med fordommer og sneversynthet her. 

 

Anonymkode: 7db9c...f5b