Å omtale/tiltale ikke-binære

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man bruker jo ikke pronomen som han/hun direkte til personen vel? Da bruker man du. Hva man omtaler den som når de ikke er tilstede kan de faktisk ikke legge seg opp i.

Anonymkode: 8703f...525

I noen tilfeller omtaler man personer når de er til stede, fordi man forteller eller sier noe om dem til andre som også er til stede ("Ho Marit sa at" eller "han Erik gjorde det"). I tillegg er det også enkelte ord og uttrykk som er kjønnet, som f.eks. "you go girl", "flink gutt/jente" o.l. som man kan plumpe ut med uten å tenke seg om. Jeg har en god del sånne uttrykk som jeg bruker mye, og da ofte uten å tenke meg om. 
Jeg plumpet ut med et sånt uttrykk her om dagen, og vedkommende spurte skarpt "hva sa du nå???" Jeg hadde sagt det så på autopilot at jeg faktisk ikke husket hva jeg hadde sagt. Da jeg sa jeg ikke husket, og spurte hva jeg hadde sagt, fikk jeg ikke noe svar. Men noe var det jo tydeligvis. Ut i fra hva vi snakket om, og situasjonen vi var i, tror jeg kanskje jeg vet hva jeg muligens sa. Det var et uhell og overhodet ikke ment som mangel på respekt.

Jeg har ingeting imot ikke-binære, men jeg må ærlig innrømme at jeg synes det blir mye styr for å tilpasse seg et lite mindretall. Det er jo ikke noe handikap å være ikke-binær som innebærer at man må tilrettelegge for dem for at de skal klare å fungere i samfunnet. Jeg er selv venstrehendt, men forventer jo ikke at alt skal være tilrettelagt for venstrehendte i samfunnet eller at alle skal passe seg for å anta at jeg er høyrehendt. 

Jeg synes mange ikke-binære kunne sluttet å oppføre seg som om de er hovedpersonen i alles liv, og tolerere at folk glemmer seg eller ikke forstår at de ikke er hun eller han til tross for et tydelig feminint eller maskulint utseende. Å gjøre om på språket/dialekten og hele tiden passe seg for hva man sier, er som å være med i et teaterstykke man ikke har samtykket til å delta i. 
Jeg håper jeg ikke trenger å forholde meg til flere ikke-binære i livet mitt. Ikke fordi de er ikke-binære, men fordi de ofte er i overkant selvsentrert og high maintenance...

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tenker at svært lettkrenkede og/eller dominerende mennesker ønsker jeg ikke å ha i livet mitt.

Helt helt absurd å gå på nåler rundt mennesker som ikke takler at andre ikke er superopptatt av deres kjønnsidentitet. 

Anonymkode: e9c30...0fc

Dessverre er det ikke alltid man kan velge å ikke forholde seg til folk... Hvis man har med dem å gjøre gjennom jobben, f.eks.

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg kjenner ingen ikke-binære, men jeg tenker mitt om personer som insisterer på at "de" er et entallspronomen. Det vitner om en elendig gramatikkunnskap. Vi bruker norsk gramatikk på norsk, engelsk gramatikk kan ikke oversettes direkte til norsk.

"Hen" er bedre egnet som kjønnsnøytralt entallspronomen på norsk.

Anonymkode: eac84...751

«De» ble opprinnelig brukt som en høflig «du». Hvis noen har «elendig gram[m]atikkunnskap», så er det deg.

Anonymkode: 4b3b6...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 20.58):

Dette er en salig blanding av spørsmål og hjertesukk, og jeg håper de fleste greier å lese og evt svare uten å gå rett i angrepsposisjon.

Jeg sliter så innmari med å forholde meg til ikke-binære (da konkret til den ene personen jeg kjenner som er ikke-binær)! Ikke fordi jeg sliter med at de er ikke-binær, men fordi jeg går på nåler rundt dem og er livredd for å si noe feil. Jeg sliter hardt med å venne meg til at vedkommende har kjønnspronomen de/dem, og det er utrolig vanskelig å huske å bruke disse istedet for tidligere pronomen (de kom ut som ikke-binær for bare et par år siden). Hver gang jeg er sammen med dem, føler jeg meg anspent og må veie ordene mine nøye, og likevel glipper jeg litt for ofte ut med enten feil pronomen i omtale av dem, eller bruker standarduttrykk som er knyttet til kjønn (uttrykk ala "you go girl") uten å tenke meg om. Dette blir selvsagt ikke tatt spesielt bra, og jeg føler meg både flau, dum og heeeelt ute. Men uansett hvor bevisst jeg prøver å være, så skjer det.
Det hjelper selvsagt ikke noe på at vedkommende ser ut som og oppfører seg som en veldig typisk utgave av det kjønnet de er født som. Det er liksom ingenting kjønnsnøytralt eller genderfluid som gjør at man lettere får hjernen til å oppfatte dem som ikke-binær.

Hvorfor er det så vanskelig å omprogrammere en gammel hjerne til å ikke bare oppfatte en person som verken han eller hun, men enda vanskeligere; omtale en person som de/dem? Skriftlig er det lett som en plett, men muntlig går det altfor ofte og lett i surr. Jeg sliter, rett og slett. Og kjenner at jeg blir helt tappet for energi av å hele tiden være så på alerten rundt vedkommende, livredd for å dumme meg ut eller såre dem. Jeg har i tillegg en dialekt som bruker pronomen aktivt, så det gjør jo saken enda vanskeligere. Man kan jo ikke bytte fra "han Kim" til "de Kim", og å fjerne pronomen helt er også vanskelig å føles veldig rart når det er så innarbeidet i dialekten.

Hva gjør dere andre? Er det flere som har det på samme måten, eller er det bare jeg som er så håpløst dårlig til å tilpasse meg?
Og til dere som er ikke-binære; hvor krise er det å av og til si feil kjønnspronomen eller glemme seg og plumpe ut med uttrykk som er knyttet til kjønn? Kan dere vise forståelse for at det kan være vanskelig å manøvrere for noen av oss (kanskje spesielt godt voksne som ikke har vært vant med dette fra ung alder) og skille mellom vrangvilje/ondskapsfullhet og ren avglemmelse? Eller er det like sårende uansett hva som er grunnen til at folk bruker feil pronomen eller gamle uttrykk som er knyttet til han/hun-kjønn?

Anonymkode: 7db9c...f5b

Øy,du! Kan jo brukes.De/dem bruker jeg til han skitzo kompisen min.

Anonymkode: a1442...cbe

[linsejesus]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

«De» ble opprinnelig brukt som en høflig «du». Hvis noen har «elendig gram[m]atikkunnskap», så er det deg.

Anonymkode: 4b3b6...8a6

Men når "de" brukes av/om ikke-binære, er det vel ikke ment som en høflighetsfrase, men som et foreslått nytt grammatisk kjønn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 21.16):

Sånt driver ikke jeg med. Enten han eller hun

Anonymkode: eec70...d4f

Samme her, finnes jo ikke noe annet. 

Har en kollega som er mann, men skal bli "kvinne". For meg er han alltid mann, fordi man kan ikke bytte kjønn. Helt galt at man kan bytte juridisk kjønn!

Kjønnsidentitet er greit det, men det er noe du kan gjøre overfor deg selv. Men ikke forvent at samfunnet skal godta det.

Anonymkode: 2b273...c3d

[AnonymBruker]

Veldig enkelt, han eller hun. Om de liker det eller ikke er revnende likegyldig.

Anonymkode: d309f...131

[BobbySocks]

Jeg prøver mitt beste og vil vedkommende bli fornærmet og sur er det greit. Hver enkelt eier sine følelser, og det er lov. Jeg orker dog ikke dille med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 21.27):

Jeg vet ikke, ts. Jeg bruker ikke kjønnede ord spesielt ofte. 

For noen år siden gikk det nemlig opp for meg at folk rundt meg har sluttet å bruke ordet «venn» om alle sine venner. I min barndom hadde vi venner. Vi skulle besøke venner, henge med venner, treffe en venn. Om denne vennen var jente, gutt eller annet? Irrelevant. Ordet «venninne» var ikke i bruk før jeg ble voksen. Og jeg ble så irritert av å oppdage at dialekten min hadde reversert inn i fortiden at jeg tok en beslutning om å venne meg av med kjønnede ord. Jeg plukker dem fremdeles ut av språket, for all del. Men bort skal de. Fordi de var ikke en del av min barndom, så hvorfor har de sneket seg inn? Velkomne er de ikke.

Vi har partner, kjæreste, søskenbarn, venn, kollega. Vi beskriver vår relasjon med de fleste vi kjenner uten å ty til deres kjønn.

Så det kan jo være et svar. Oppdater hele språket ditt. Ikke bare oppdater deg rundt denne ene personen. Ordvalgene våre har makt. Så derfor bør vi velge dem med omhu. Og vi bør luke ut uønskede ord som fremmede har valgt å komme snikende med.

Jeg vet at du tror det er en fleks. Men du tar feil. Jeg håper, for din del, du aldri oppdager hvor sørgelig du tar deg ut fra utsiden. Og jeg håper, for samfunnet sin del, at du oppdager det. (Men det vil ikke være til ditt beste, for å oppdage at man har valgt å mislykkes her i livet gjør … vondt)

Anonymkode: cfd7f...560

Fleks? MÅ folk bruke engelskspråklige klisjeer i norsk språk? Jeg tiltaler folk slik de ønsker. Men det fantes ingen ikke-binære for ti år siden, og det vil nok ikke finnes så mange av dem om ti år. Spenningen ved dette nye kommer til å gå over, og det blir mindre interessant.

Anonymkode: fb118...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Øy,du! Kan jo brukes.De/dem bruker jeg til han skitzo kompisen min.

Anonymkode: a1442...cbe

Har du egentlig lest innleggene her i tråden?
Når man snakker til en person, så bruker man jo enten "du" eller navnet deres. Så langt ingen problem. Det er ved omtale av dem (for det skjer av og til når de er til stede og hører det også) at problemet med korrekt pronomen oppstår. Spesielt om man har en dialekt som bruker kjønnspronomen foran navn. I tillegg finnes det ord og uttrykk som helt eller delvis er knyttet til kjønn, og mange ikke-binære reagerer veldig kjapt om noen sier noe som kan tolkes i retning av at de omtales feil.

Med en bakgrunn som mobbeoffer som har blitt mye latterliggjort, har jeg en redsel i meg for å dumme meg ut og at andre skal tenke stygt om meg, og dette slår ut i full blomst når jeg må gå på nåler for å huske å si de rette tingene til/om ikke-binære. Og dette er en person jeg treffer i jobbsammenheng, så jeg kan ikke bare unngå vedkommende (selv om jeg kjenner at det hadde vært ganske deilig).

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

«De» ble opprinnelig brukt som en høflig «du». Hvis noen har «elendig gram[m]atikkunnskap», så er det deg.

Anonymkode: 4b3b6...8a6

Det er jo du som ikke forstår. Det er ingen ikke-binære som vil tiltales med de/dem, de vil at andre skal omtale dem som de/dem istedet for han eller hun.
Og uansett hvor høflige man var før i tiden, så var fremdeles den man var høflig mot enten han eller hun. Og ingen bestemte hvordan de skulle omtales. Stor forskjell, så ingen grunn til å være belærende.

Anonymkode: 7db9c...f5b

[Kvist]

Jeg har ingen gode tips til hvordan huske på det i hverdagen, men kan du snakke med dem om det? Forklare at du gjerne vil bruke riktige pronomen, men at i farta så blir det ofte feil og at det ikke handler om mangel på respekt eller at du ikke anerkjenner deres valg. Ikke har jeg nordnorsk dialekt heller. Finnes det egentlig en nøytral versjon av han Arne og ho Britt? 

Og til dere andre som sier at de/dem er unaturlig å bruke på én person. Det er da helt vanlig å bruke om man ikke vet kjønnet eller at kjønnet ikke har noe å si.

F.eks: Jeg ble nylig henvist fra fastlegen til en spesialist, og da snakket legen og jeg om hva jeg skulle ta opp med dem når jeg fikk time. Vi visste jo at spesialisten var en person, ikke et helt team. Men spesialistens kjønn var jo irrelevant. Og på venterommet får man beskjed om å vente til de roper deg opp. Sitter dere og forventer et lite kor da?

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

I noen tilfeller omtaler man personer når de er til stede, fordi man forteller eller sier noe om dem til andre som også er til stede ("Ho Marit sa at" eller "han Erik gjorde det"). I tillegg er det også enkelte ord og uttrykk som er kjønnet, som f.eks. "you go girl", "flink gutt/jente" o.l. som man kan plumpe ut med uten å tenke seg om. Jeg har en god del sånne uttrykk som jeg bruker mye, og da ofte uten å tenke meg om. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

Du sier "flink gutt/jente" til voksne folk...?

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (10 timer siden):

Du sier "flink gutt/jente" til voksne folk...?

Det kan jeg for så vidt gjøre, på spøk. Men nå var det bare et eksempel. 

Kvist skrev (10 timer siden):

Jeg har ingen gode tips til hvordan huske på det i hverdagen, men kan du snakke med dem om det? Forklare at du gjerne vil bruke riktige pronomen, men at i farta så blir det ofte feil og at det ikke handler om mangel på respekt eller at du ikke anerkjenner deres valg. Ikke har jeg nordnorsk dialekt heller. Finnes det egentlig en nøytral versjon av han Arne og ho Britt? 

Da vedkommende fortalte meg at de var ikke-binær og ønsket å bruke pronomen de/dem, sa jeg i fra om at jeg skulle prøve å huske det. Men det er jo veldig fort gjort å glemme seg, og det er ikke noe gøy når man får det krasse spørsmålet "Hva sa du nå???" og så husker man ikke selv hva man har sagt en gang. 

Den nøytrale versjonen er vel egentlig å fjerne hele pronomenet. Det er det mange som gjør, men det er likevel en såpass stor endring i dialekten at det er ikke problemfritt det heller. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

Synes også det er vanskelig. Men den personen jeg kjenner som er ikke-binær, skjønner at glipper kan forekomme, og sier ikke noe på det hvis jeg sier feil. Jeg retter meg selv like fort som feilen kommer, og hen bare humrer. 

Anonymkode: 7f593...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 20.58):

Dette er en salig blanding av spørsmål og hjertesukk, og jeg håper de fleste greier å lese og evt svare uten å gå rett i angrepsposisjon.

Jeg sliter så innmari med å forholde meg til ikke-binære (da konkret til den ene personen jeg kjenner som er ikke-binær)! Ikke fordi jeg sliter med at de er ikke-binær, men fordi jeg går på nåler rundt dem og er livredd for å si noe feil. Jeg sliter hardt med å venne meg til at vedkommende har kjønnspronomen de/dem, og det er utrolig vanskelig å huske å bruke disse istedet for tidligere pronomen (de kom ut som ikke-binær for bare et par år siden). Hver gang jeg er sammen med dem, føler jeg meg anspent og må veie ordene mine nøye, og likevel glipper jeg litt for ofte ut med enten feil pronomen i omtale av dem, eller bruker standarduttrykk som er knyttet til kjønn (uttrykk ala "you go girl") uten å tenke meg om. Dette blir selvsagt ikke tatt spesielt bra, og jeg føler meg både flau, dum og heeeelt ute. Men uansett hvor bevisst jeg prøver å være, så skjer det.
Det hjelper selvsagt ikke noe på at vedkommende ser ut som og oppfører seg som en veldig typisk utgave av det kjønnet de er født som. Det er liksom ingenting kjønnsnøytralt eller genderfluid som gjør at man lettere får hjernen til å oppfatte dem som ikke-binær.

Hvorfor er det så vanskelig å omprogrammere en gammel hjerne til å ikke bare oppfatte en person som verken han eller hun, men enda vanskeligere; omtale en person som de/dem? Skriftlig er det lett som en plett, men muntlig går det altfor ofte og lett i surr. Jeg sliter, rett og slett. Og kjenner at jeg blir helt tappet for energi av å hele tiden være så på alerten rundt vedkommende, livredd for å dumme meg ut eller såre dem. Jeg har i tillegg en dialekt som bruker pronomen aktivt, så det gjør jo saken enda vanskeligere. Man kan jo ikke bytte fra "han Kim" til "de Kim", og å fjerne pronomen helt er også vanskelig å føles veldig rart når det er så innarbeidet i dialekten.

Hva gjør dere andre? Er det flere som har det på samme måten, eller er det bare jeg som er så håpløst dårlig til å tilpasse meg?
Og til dere som er ikke-binære; hvor krise er det å av og til si feil kjønnspronomen eller glemme seg og plumpe ut med uttrykk som er knyttet til kjønn? Kan dere vise forståelse for at det kan være vanskelig å manøvrere for noen av oss (kanskje spesielt godt voksne som ikke har vært vant med dette fra ung alder) og skille mellom vrangvilje/ondskapsfullhet og ren avglemmelse? Eller er det like sårende uansett hva som er grunnen til at folk bruker feil pronomen eller gamle uttrykk som er knyttet til han/hun-kjønn?

Anonymkode: 7db9c...f5b

Jeg øver i hverdagen på å ikke bruke kjønna uttrykk.  

Bruker navnet til folk og bruker vedkommende etc..

Ikke så vanskelig når man blir vant med det. Men det glipper fortsatt. I sommer kalte jeg en "dem" for ",hun". Men rettet opp .ed en gang, sa sorry og pratet videre. 

Det viktigste er faktisk å prøve.

Anonymkode: bdd56...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samme her, finnes jo ikke noe annet. 

Har en kollega som er mann, men skal bli "kvinne". For meg er han alltid mann, fordi man kan ikke bytte kjønn. Helt galt at man kan bytte juridisk kjønn!

Kjønnsidentitet er greit det, men det er noe du kan gjøre overfor deg selv. Men ikke forvent at samfunnet skal godta det.

Anonymkode: 2b273...c3d

Håper du sier det på jobb.

Lykke til med å få hjelp av fagforeningen når du får sparken.

Anonymkode: bdd56...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2025 den 19.36):

Jeg sier han/henne (alt ettersom hvilket kjønn de er) eller navnet. Folk må gjerne identifisere seg som katt, drage, intetkjønn, blomster eller en trapp. Jeg tar utgangspunkt i at du er et menneske og ble født som enten gutt eller jente. At du vil være katt eller en trampoline angår ikke meg så jeg gidder ikke bruke tid på å forholde meg til det. 

Anonymkode: f4e7d...911

Trampoline🤣🤣 men helt enig med deg i det du skrev

Anonymkode: a1920...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Håper du sier det på jobb.

Lykke til med å få hjelp av fagforeningen når du får sparken.

Anonymkode: bdd56...6a0

Sparken fordi man mener det er 2 kjønn? Det er ikke lov å sparke noen av den grunn håper jeg!!

Anonymkode: a1920...3b0

[AnonymBruker]

Jeg merker det er vanskelig selv. Selv om jeg husker navn (også nye) og pronomen godt, og aldri selv har gjort feil, merker jeg at jeg er redd for den gangen jeg eventuelt gjør. De fleste jeg kjenner som er transpersoner eller ikke-binære er heldige og har et utseende som passer godt med deres kjønnsidentitet, så det har stort sett ikke vært et problem hvis jeg omtaler dem som tredjeperson i en samtale. Men, der det likevel gjøres feil, er det veldig vanskelig å vite hvordan vedkommende vil reagere. En av mine ikke-binære venner kuttet kontakten med en felles venn da hun aldri klarte å lære seg det nye navnet og pronomenet, selv om jeg er veldig sikker på at det aldri var ment av vår felles venn å være fæl. Noen er vennlige og tålmodige, og virker å forstå at ikke alle lærer seg det så fort. Andre transpersoner jeg kjenner har gått fullt ut i media for hver minste lille ting, både utilsiktet og tilsiktet, og hevdet at det er transfobi at noen bruker feil pronomen, om det så kun er en gang. Spesielt sistnevnte erfaring, både gjennom medier og bekjentskap, tror jeg gjør at mange synes det er vanskelig å forholde seg til transpersoner (inkludert ikke-binære). Det var også en sak om trakassering i nordnorsk fiskeskøyte, hvor en transkvinne reagerte kraftig på stadig hån og vulgære uttrykk som mange nordpå dessverre opplever daglig. Det betyr ikke at språkbruken nødvendigvis er bra, men jeg tror mange tenker at transpersoner er mer hårsåre og lettkrenkelige enn mange faktisk er.

Anonymkode: 8b3e1...009