Å omtale/tiltale ikke-binære

[AnonymBruker]

Dette er en salig blanding av spørsmål og hjertesukk, og jeg håper de fleste greier å lese og evt svare uten å gå rett i angrepsposisjon.

Jeg sliter så innmari med å forholde meg til ikke-binære (da konkret til den ene personen jeg kjenner som er ikke-binær)! Ikke fordi jeg sliter med at de er ikke-binær, men fordi jeg går på nåler rundt dem og er livredd for å si noe feil. Jeg sliter hardt med å venne meg til at vedkommende har kjønnspronomen de/dem, og det er utrolig vanskelig å huske å bruke disse istedet for tidligere pronomen (de kom ut som ikke-binær for bare et par år siden). Hver gang jeg er sammen med dem, føler jeg meg anspent og må veie ordene mine nøye, og likevel glipper jeg litt for ofte ut med enten feil pronomen i omtale av dem, eller bruker standarduttrykk som er knyttet til kjønn (uttrykk ala "you go girl") uten å tenke meg om. Dette blir selvsagt ikke tatt spesielt bra, og jeg føler meg både flau, dum og heeeelt ute. Men uansett hvor bevisst jeg prøver å være, så skjer det.
Det hjelper selvsagt ikke noe på at vedkommende ser ut som og oppfører seg som en veldig typisk utgave av det kjønnet de er født som. Det er liksom ingenting kjønnsnøytralt eller genderfluid som gjør at man lettere får hjernen til å oppfatte dem som ikke-binær.

Hvorfor er det så vanskelig å omprogrammere en gammel hjerne til å ikke bare oppfatte en person som verken han eller hun, men enda vanskeligere; omtale en person som de/dem? Skriftlig er det lett som en plett, men muntlig går det altfor ofte og lett i surr. Jeg sliter, rett og slett. Og kjenner at jeg blir helt tappet for energi av å hele tiden være så på alerten rundt vedkommende, livredd for å dumme meg ut eller såre dem. Jeg har i tillegg en dialekt som bruker pronomen aktivt, så det gjør jo saken enda vanskeligere. Man kan jo ikke bytte fra "han Kim" til "de Kim", og å fjerne pronomen helt er også vanskelig å føles veldig rart når det er så innarbeidet i dialekten.

Hva gjør dere andre? Er det flere som har det på samme måten, eller er det bare jeg som er så håpløst dårlig til å tilpasse meg?
Og til dere som er ikke-binære; hvor krise er det å av og til si feil kjønnspronomen eller glemme seg og plumpe ut med uttrykk som er knyttet til kjønn? Kan dere vise forståelse for at det kan være vanskelig å manøvrere for noen av oss (kanskje spesielt godt voksne som ikke har vært vant med dette fra ung alder) og skille mellom vrangvilje/ondskapsfullhet og ren avglemmelse? Eller er det like sårende uansett hva som er grunnen til at folk bruker feil pronomen eller gamle uttrykk som er knyttet til han/hun-kjønn?

Anonymkode: 7db9c...f5b

[Rødvinsfilosofen]

Nordfra? ♥️🤭

Tror jeg hadde prøvd å droppe å bruke pronomen og prøve å bare si «Kim».

Tror det viktigste er å ha gode intensjoner og ikke gjøre det med vilje. Beklage når man forsnakker seg og sier feil. 

Språklig går jo så mye «på automatikk», at man må konsentrere seg ved unntak fra reglene. 

Hvor ille opp folk tar det vil nok variere veldig. Det er nok ikke så lett for ikke-binære å vite når folk forsnakker seg VS når de bevisst bruker feil pronomen.

[AnonymBruker]

Jeg mener at hvis man pålegger andre en så stor språklig forandring, så må man også tåle at det blir feil her og der. 
 

Dere skal forsøke å gjøre det rett - men at de forventer 0 feiltrinn fra start er bare dårlig gjort. 
 

Jeg byttet navn da jeg ble atten (eller.. la til en bindestrek og begynte bruke begge navnene). Det var en periode hvor mine nærmeste glemte seg og kun brukte det ene navnet. Det måtte jeg faktisk godta. De fleste lærte seg fort.

Anonymkode: c7e66...204

[AnonymBruker]

Folk er jo først og fremst personer. Lytt til Rødvinsfilosofen.

Anonymkode: 2289d...c96

[AnonymBruker]

Sånt driver ikke jeg med. Enten han eller hun

Anonymkode: eec70...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Og til dere som er ikke-binære; hvor krise er det å av og til si feil kjønnspronomen eller glemme seg og plumpe ut med uttrykk som er knyttet til kjønn? Kan dere vise forståelse for at det kan være vanskelig å manøvrere for noen av oss (kanskje spesielt godt voksne som ikke har vært vant med dette fra ung alder) og skille mellom vrangvilje/ondskapsfullhet og ren avglemmelse? Eller er det like sårende uansett hva som er grunnen til at folk bruker feil pronomen eller gamle uttrykk som er knyttet til han/hun-kjønn?

Anonymkode: 7db9c...f5b

Jeg har spurt flere transpersoner og ikke-binære dette spørsmålet. De fleste har ingen problem med at folk sier feil med uhell, men de opplever det som vondt og sårende hvis en person sier feil med vilje.

Du trenger derfor ikke å bekymre deg for at du sier feil. Personen forstår forskjellen mellom uhell og bevisst handling.

Anonymkode: 4b3b6...8a6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, ts. Jeg bruker ikke kjønnede ord spesielt ofte. 

For noen år siden gikk det nemlig opp for meg at folk rundt meg har sluttet å bruke ordet «venn» om alle sine venner. I min barndom hadde vi venner. Vi skulle besøke venner, henge med venner, treffe en venn. Om denne vennen var jente, gutt eller annet? Irrelevant. Ordet «venninne» var ikke i bruk før jeg ble voksen. Og jeg ble så irritert av å oppdage at dialekten min hadde reversert inn i fortiden at jeg tok en beslutning om å venne meg av med kjønnede ord. Jeg plukker dem fremdeles ut av språket, for all del. Men bort skal de. Fordi de var ikke en del av min barndom, så hvorfor har de sneket seg inn? Velkomne er de ikke.

Vi har partner, kjæreste, søskenbarn, venn, kollega. Vi beskriver vår relasjon med de fleste vi kjenner uten å ty til deres kjønn.

Så det kan jo være et svar. Oppdater hele språket ditt. Ikke bare oppdater deg rundt denne ene personen. Ordvalgene våre har makt. Så derfor bør vi velge dem med omhu. Og vi bør luke ut uønskede ord som fremmede har valgt å komme snikende med.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Sånt driver ikke jeg med. Enten han eller hun

Anonymkode: eec70...d4f

Jeg vet at du tror det er en fleks. Men du tar feil. Jeg håper, for din del, du aldri oppdager hvor sørgelig du tar deg ut fra utsiden. Og jeg håper, for samfunnet sin del, at du oppdager det. (Men det vil ikke være til ditt beste, for å oppdage at man har valgt å mislykkes her i livet gjør … vondt)

Anonymkode: cfd7f...560

[AnonymBruker]

Man står fritt til å identifisere seg som det ene eller andre, men man kan ikke forvente at andre skal gjøre det samme. Det sagt så hadde jeg nok bare unngått å bruke pronomen så godt det lar seg gjøre. Men jeg hadde ikke omtalt en person som de eller dem. 

Anonymkode: 0d4a2...ab4

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (48 minutter siden):

Nordfra? ♥️🤭

Tror jeg hadde prøvd å droppe å bruke pronomen og prøve å bare si «Kim».

Tror det viktigste er å ha gode intensjoner og ikke gjøre det med vilje. Beklage når man forsnakker seg og sier feil. 

Språklig går jo så mye «på automatikk», at man må konsentrere seg ved unntak fra reglene. 

Hvor ille opp folk tar det vil nok variere veldig. Det er nok ikke så lett for ikke-binære å vite når folk forsnakker seg VS når de bevisst bruker feil pronomen.

Nordfra ja 

Jeg synes det er kjempevanskelig å kutte bort pronomen. Det er som sagt en så innarbeidet del av dialekten at det høres rart ut når man kutter det bort. Jeg kutter jo bort pronomen når jeg er sammen med denne personen, men synes det føles såpass rart at når jeg er sammen med binære så bruker jeg pronomen som vanlig. Det gjør det nok vanskeligere for meg å huske å kutte bort når jeg er sammen med ikke-binære, men jeg er såpass sta at jeg føler det er feil å endre på en så stor del av meg for å tilpasse meg noen ytterst få mennesker. Jeg tilpasser meg selvsagt når jeg er sammen med dem, for å vise dem respekt, men vil jo gjerne slippe å tilpasse dialekten (som faktisk er en stor del av min identitet) etter noen få mennesker når de ikke er tilstede.

Jeg ber selvsagt om unnskyldning om jeg sier feil pronomen, så det er ingen tvil om at det er et uhell. Problemet er jo når jeg sier noe feil uten at jeg merker det selv.
Uansett mener jeg at det i de fleste tilfeller er ganske greit å vite om folk gjør det med vilje eller med et uhell. Spesielt om det er noen de kjenner.

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Folk er jo først og fremst personer. Lytt til Rødvinsfilosofen.

Anonymkode: 2289d...c96

Joda, men de fleste personer er jo binære og er enten han eller hun. Til og med de fleste transpersoner er binære.

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg vet ikke, ts. Jeg bruker ikke kjønnede ord spesielt ofte. 

For noen år siden gikk det nemlig opp for meg at folk rundt meg har sluttet å bruke ordet «venn» om alle sine venner. I min barndom hadde vi venner. Vi skulle besøke venner, henge med venner, treffe en venn. Om denne vennen var jente, gutt eller annet? Irrelevant. Ordet «venninne» var ikke i bruk før jeg ble voksen. Og jeg ble så irritert av å oppdage at dialekten min hadde reversert inn i fortiden at jeg tok en beslutning om å venne meg av med kjønnede ord. Jeg plukker dem fremdeles ut av språket, for all del. Men bort skal de. Fordi de var ikke en del av min barndom, så hvorfor har de sneket seg inn? Velkomne er de ikke.

Vi har partner, kjæreste, søskenbarn, venn, kollega. Vi beskriver vår relasjon med de fleste vi kjenner uten å ty til deres kjønn.

Så det kan jo være et svar. Oppdater hele språket ditt. Ikke bare oppdater deg rundt denne ene personen. Ordvalgene våre har makt. Så derfor bør vi velge dem med omhu. Og vi bør luke ut uønskede ord som fremmede har valgt å komme snikende med.

Anonymkode: cfd7f...560

For meg har kjønnede ord og aktive pronomen vært en svært stor del av dialekt og vokabular hele livet, og det er nettopp det som gjør at det er veldig vanskelig å endre såpass radikalt på språk/dialekt og ordbruk i høvelig godt voksen alder. 
For å sette det på spissen og spørre veldig direkte: skal man virkelig forventes å oppdatere hele språket sitt for noen ytterst få personer? For ikke-binære er jo en bitteliten gruppe mennesker. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

Mennesker er en absurd art. Her brukes altså energi på å irritere seg over at andre ikke klarer å huske på at du nekter å forholde deg til helt grunnleggende biologi. Synes det er helt sprøtt at det har blitt en greie å nekte å «være et kjønn». En ting er å bytte kjønn, men å påstå at en plutselig ikke tilhører noe kjønn i det hele tatt… 

 

Det var forsåvidt en digresjon. Så lenge du gjør ditt beste har vedkommende ingenting å bli krenker over. 

Anonymkode: 8d900...532

[AnonymBruker]

Det der de/dem/klown/osv pronomen opplegget vil jeg ikke være med på å normalisere. Man er psykisk syk viss man for alvor mener at man er flere enn 1 person.

Anonymkode: 42b66...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der de/dem/klown/osv pronomen opplegget vil jeg ikke være med på å normalisere. Man er psykisk syk viss man for alvor mener at man er flere enn 1 person.

Anonymkode: 42b66...7b7

De identifiserer seg ikke som flertall, de bare kopierer det engelsk/amerikanske begrepet they/them. Dessverre funker det ikke likedan eller like bra på norsk. 
Hadde ikke-binære kunnet bruke "hen" så hadde det fungert mye bedre i det norske språket. Det går til å med an å tilpasse til nordnorsk dialekt og bruke foran navn. Men av en eller annen grunn så misliker veldig mange ikke-binære dette pronomenet, og vil heller være de/dem. Som er flertall og overhodet ikke fungerer i det norske språket...

Andre kreative pronomen som ze/zem, clown o.l. nekter jeg faktisk å være med på. De er fortsatt mennesker, ikke andre arter eller vesener, så der går grensen. Jeg har dessuten enda til gode å høre noen ikke-binære forklare hva alle de andre pronomene betyr og hvorfor de ikke føler de passer inn under hen eller de/dem. 

Anonymkode: 7db9c...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sånt driver ikke jeg med. Enten han eller hun

Anonymkode: eec70...d4f

Jeg sa feil en gang. Sa henne om ei som identifiserer seg som han. Er ingenting maskulint med vedkommende overhode og vedkommende både ser og ter seg som jente med langt hår, feminint ansikt, sminke neglelakk og skjørt men har bestemt seg for at vedkommende er han og er venn av ene barnet og jeg omtalte som henne en gang, og etter det har personen hata meg. Skal ikke være enkelt.

Anonymkode: f9ccf...3a6

[Lorieen]

Sånt driver jeg ikke med. Bruker navn. Men jeg sier fader meg ikke hen eller de eller dem eller hva enn. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen ikke-binære, men jeg tenker mitt om personer som insisterer på at "de" er et entallspronomen. Det vitner om en elendig gramatikkunnskap. Vi bruker norsk gramatikk på norsk, engelsk gramatikk kan ikke oversettes direkte til norsk.

"Hen" er bedre egnet som kjønnsnøytralt entallspronomen på norsk.

Anonymkode: eac84...751

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke forholde meg til det. Jeg aksepterer, men jeg får ikke de/dem inn i dagligtalen min. Det beste jeg kan få til er "du" om jeg ikke kan si han eller henne. 

Anonymkode: 1422a...0be

[AnonymBruker]

Jeg tenker at svært lettkrenkede og/eller dominerende mennesker ønsker jeg ikke å ha i livet mitt.

Helt helt absurd å gå på nåler rundt mennesker som ikke takler at andre ikke er superopptatt av deres kjønnsidentitet. 

Anonymkode: e9c30...0fc

[AnonymBruker]

Jeg kaller dem det kjønnet de er født som.

Anonymkode: 1fe2b...819

[AnonymBruker]

Jeg sier han/henne (alt ettersom hvilket kjønn de er) eller navnet. Folk må gjerne identifisere seg som katt, drage, intetkjønn, blomster eller en trapp. Jeg tar utgangspunkt i at du er et menneske og ble født som enten gutt eller jente. At du vil være katt eller en trampoline angår ikke meg så jeg gidder ikke bruke tid på å forholde meg til det. 

Anonymkode: f4e7d...911

[AnonymBruker]

Man bruker jo ikke pronomen som han/hun direkte til personen vel? Da bruker man du. Hva man omtaler den som når de ikke er tilstede kan de faktisk ikke legge seg opp i.

Anonymkode: 8703f...525