Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 18.22):

Tenkte denne kom, for det å si barnet ditt er smart er ikke greit i Norge. Nå er det skolen og ppt som har vært opptatt av dette og ikke jeg som mor. Jeg har vært opptatt av at barnet skal ha det bra på skolen, lære og ikke kjede seg. 

Anonymkode: cce27...1f2

Men hvorfor er det viktig for deg at han får toppkarakterer da? Det er åpenbart ikke så viktig for han, at han gidder å legge ned en innsats og gjøre det som må til. Jeg visste også ofte svaret på matematikkoppgaver på ungdomsskolen, men jeg måtte lære å kunne skrive utregningen. 

Anonymkode: 79dbe...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men hvorfor er det viktig for deg at han får toppkarakterer da? Det er åpenbart ikke så viktig for han, at han gidder å legge ned en innsats og gjøre det som må til. Jeg visste også ofte svaret på matematikkoppgaver på ungdomsskolen, men jeg måtte lære å kunne skrive utregningen. 

Anonymkode: 79dbe...c98

Karakteren i seg selv er ikke viktig, å like det man gjør i over 30 timer i uken er derimot viktig. Jeg spør ikke i hi hvordan få han til å bedre karakterene sine.

Gutten er 13 år, hva som er viktig nå er ikke nødvendigvis det som skal prioriteres. Playstation står høyt på listen da, men skole må vi gå. Og skal det være kjedelig dag ut og dag inn, så må vi voksene rundt finne ut hva er årsaken, hva kan vi gjøre.  For fremtiden er hard her, det var høyt snitt til og med på mange fagutdanninger og mange kom ikke inn på noe av det de faktisk ønsket. Starter han ikke nå, så blir det enormt tøft i 10. 

Jeg forstår godt at noen tenker bare på karakterene, men jeg er opptatt av trivsel på skolen, utfordringer, og faktisk lære å gjøre sitt beste. Det beste er godt nok om det så er en 2 er, men det er ikke det beste om vi ikke engang jobber noe. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man kan godt ha dysleksi og samtidig være såkalt evnerik, bare så det er sagt. Slike elever kalles ofte «dobbelteksepsjonelle» elever. Man kan altså være evnerik og ha en spesifikk lærevanske samtidig. Ikke sikkert du er evnerik, altså, men kognitiv kapasitet er ofte arvelig (som dysleksi også er, forøvrig). Sønnen din kan ha arvet fars kognitive kapasitet? 

Elever kan være såkalt evnerike, men likevel ikke klare å dra nytte av dette på skolen. Mange evnerike blir underytere. Og de kan altså ha en lærevanske i tillegg. I tillegg til dette, kan de være umodne på andre områder, f eks sosialt. Altså kan bildet være komplekst. 

Evnerike elever trenger gode tilpasninger i skolen, med fokus på rike oppgaver og problemløsning. Da trives de ofte best. Dessverre får mange evnerike elever ikke de riktige utfordringene gjennom grunnskoleårene, og motivasjonen for å lære kveles.

Anonymkode: 5eb4b...939

Når det gjelder hvordan dette hode jobber og lærer må jeg si jeg er fascinert. Alltid vært, verken jeg eller far er akademikere, vi har veldig praktiske jobber. 
Jeg er den som hjelper barna mine med lekser, mannen er den som rettskrivinger. 
Mannen er ikke god i matte, han forstår det ikke. Jeg hjelper sønnen min på vgs i matte. Derfor jeg gjør det er jo fordi jeg har tatt opp mange fag fra vgs som voksen, fikk gode karakterer da. Trodde aldri jeg skulle like matte, men jeg fikk 5 i matte fra vgs. (ikke realfag) 

Jeg er derimot ikke en kalkulator slik denne sønnen min er, og far er ikke det heller. Alltid tenkt jeg er dum (fullførte ikke grunnutdanning engang). Vi er usikre på hvem han kan ha arvet dette fra😂

Eneste som kan ligne meg er at etter jeg lærte å lese så har jeg elsket å lese fakta bøker, jeg kan fortsatt sitte å lese meg opp på noe og har derfor litt mye rar kunnskap om ting. Slik er han også, fakta er gøy. 
Så jeg tror at om jeg hadde fått lært på min måte som barn ville jeg nok gjort det bedre. Ikke slik denne sønnen her, han er så kjapp, forstår og ser løsninger fort, men kan fremstå litt som en bedreviter.

Jeg har aldri turt å rette på andre. 
Så det er noen gener vi ikke helt forstår her. 

Anonymkode: cce27...1f2

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for innlegg som ble postet av permanent utestengt bruker.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Forstår ikke hva som er galt med 4- ere og 5- ere. 
 

Er ikke alle som trives med den offentlige skolen. Hva med å prøve steinerskole eller Montesorriskolen? 

Anonymkode: 7757e...d4f

[AnonymBruker]

Hadde samme utfordring med min sønn. Dette var en krevende modningsprosses. 

Det jeg gjorde var at jeg fant kravene for karaktersetting til ungdomskolen. Fant eksempler for hva som var et 4 svar i forhold til et 6 svar. Jeg brukte mye tid på å forklare dette. Vi snakket om hva som var minimum av avsnitt på innleveringer for å være høy måloppnåelse. 

Skolen gjorde også en innsats i klassen med å vise elevene tydelig hva som krevdes av dem.

Matte var spesielt vanskelig å få min til å gidde å vise hvordan han hadde tenkt. Om han ikke hadde masse utredninger var også forklarende settinger noe som ble godkjent. Første gang min tok med utredning og drøfting av tanker gikk han opp 2 karakterer i matte og etter det var det betydelig enklere å få han til å fortsette med dette. Plutselig så han tydelig at alt mitt "mas" om dette stemte. Jeg validerte også hans følser om at dette er teit, unødvendig osv. Men at mann ofte må gjøre ting som er hjernedødt fordi noen andre har bestemt at det skal være sånn.

På ungdomsskolen så teller ikke bare prøver men alt av innleveringer, oppgaver i timene, lekser og muntlig aktivitet. Alt skal drøftes og denne drøftingen teller mer for karakteren enn riktig svar. Det finnes mye info på nett om hva som er læreplanen i vært fag og hva som skal vektlegges ved karaktersetting. Det beste du kan gjøre er å sette deg inn i dette også veilede i vært fag. I tillegg bruk klassekontakter og be om hjelp til veiledning av eleven for at det ikke virker som kun mamma mas. 

Dette er et veldig typisk problem for smarte elever som kjeder seg. Gutter er ofte også mindre modne og mindre flinke til å vise at de er flinke. De ser ikke vitsen eller hvorfor dette er viktig. Det tok tid å få dette til å synke inn hos min. Men det sank inn til slutt og ble svært gode karakterer i 10 klasse.

Viktig og også lage mål sammen og ta opp viktigheten av å skrive de 2 ekstra avsnittene med tulle drøfting og dette med å være synlig aktiv i timene. Snakke minst 1 gang i vær time. Gjerne 2 til 3 viss mulig. Ofte teller det desverre positivt å stille spørsmål som mann egentlig kan svaret på bare for å ha noe å si. 

Norsk skole er ikke tilpasset de med høy intelligens. Disse elevene blir ikke ivaretatt og har dessverre enn lei tendens til å ikke få de mulighetene de burde fått. Viss din sønn kjeder seg mye også på ungdomsskolen fordi det er for lett pensum så kan det være en idé å ta kontakt med ppt og evt bup for evne test. Mange skoler kan tilby visitasjon på vgs matte. Noen steder finnes det talent samlinger i realfag. Er ikke mye ekstra for denne gruppen men noe. 

I tillegg fant jeg det som viktig å la min forstå at karakterer er dems nøkkel til å velge skole og linje. Hvis min ønsket å gå et sted med andre motiverte og flinke elever så var karakterene eneste måte og sørge for 3 gode år på vgs. Dette hjalp på motivasjonen til å gidde å spille dette karakter spillet og gjøre disse ekstra drøftingene og forklaringene som min så på som 100% unødvendig, meningsløst og kjedelig. Men uten dette ville ikke min heller fått 5 og 6 i alle fag da 2 riktige under svaret ikke eksisterer lengre.

Anonymkode: bbac1...a83

[Luckiness]

Karakter på 4 og 5 er jo bra nok. Selv om jeg forstår at en sikkert helst bør ha 6ere og noen 5ere for å i det hele tatt klare å komme inn på studier når poenggrensen er høy. 
Han kommer aldri til å få 6 i matte så lenge han ikke kan vise til utregning. Han må vise og forstå utredningen av svaret, ikke bare skrive svaret. 

Jeg synes det er fornuftig å ta kontakt med ppt igjen. Det er en form for utfordring han har virker det som. Synes også det er rart at lærer på barneskole ikke har krevd mer. Hvorfor har det blitt tillatt at han ikke øver og viser utregning? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 18.20):

Det er jo selvsagt at vi har gjort, men ser ikke poenget og er tenåring. Og ja det går ut over han selv, for jeg har sagt at så lenge karakterene ikke viser at du "kjeder" deg så kan jeg ikke kreve så mye mer av skolen. 
Jeg spør om råd fra andre som var slik på barneskolen og egentlig ikke gidder på u.skolen. 

Anonymkode: cce27...1f2

Mange evnerike barn kjeder seg på skolen og karakterene gjenspeiler ikke det de kan i det hele tatt. 

Hvorfor må det være enten eller? Jeg tenker at skolen absolutt bør forsøke å tilrettelegge på et høyere nivå med noe mer meningsfullt, samtidig som han må forstå at han må vise utregningen. Men om ha synes dette er kjempelett, bør de ikke fortsette å gi han meningsløse oppgaver!  
 

Husk imidlertid også at det er stor forskjell på en 8.klassing og en 10.klassing. 

Anonymkode: 412b5...d9d

[AnonymBruker]

Min sønn på 16 har vært gjennom det samme, bare at der løste ungdomsskolen det på en strålende måte: allerede i 8. klasse freste han gjennom pensum for 8. og 9. klasse, og i 9. klasse tok han pensum for 10.klasse + masse ekstramatte (han var heldig som hadde en klasseforstander som tidligere hadde vært mattelærer for videregående, for å si det sånn). I 10. klasse hospiterte han på videregående, og det gjorde at han hoppet rett fra 10. klasse til 2. klasse vgs (han går altså 2. klasse vgs nå).

Alt er takket være et par gode lærere som har sett matematikkhjernen hans, og som har løftet ham opp og frem. Men bare for å presisere det: han har alltid måttet vise utregningene, for utregningene er et stort poeng med hele matematikken. F eks den matematikken han driver med i høst har ikke rett eller galt svar, det er utregningene som er hele poenget.

Anonymkode: 9982f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 21.43):

Dette stemmer ikke helt. Det er dessverre vanlig at evnerike barn er faglige svake fordi skolesystemet i Norge fungerer dårlig for elevgruppen.

Anonymkode: 4feb8...868

Men det er også vanlig at evnerike barn finner kunnskapsarenaer å utvikle seg på, fordi læreglede ofte korrelerer med IQ. Det er mange lag i dette, det er litt enkelt å si at skolen feiler fordi barna ikke stimuleres nok. Jeg var antakelig evnerik fordi jeg leste for de andre barna i barnehagen fra jeg var 3, og jeg lærte ikke gode leksevaner fordi alt var enkelt. Men jeg slukte jo bøker, leksikon, var interessert i sjakk, og alt som kunne læres og forstås - og var absolutt først ut med å lære alt om PC etc da det ble tilgjengelig. Dette kjennetegner de jeg er på bølgelengde med intellektuelt, at skole og studier går lett og man har en kognitiv kraft inne i seg som brukes til noe. Det er ikke spesielt evnerikt å være kognitivt lat, det er mange foreldre som misforstår dette og så skylder på skolen for manglende tilpasning til sitt barn.

Anonymkode: a5d6b...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men det er også vanlig at evnerike barn finner kunnskapsarenaer å utvikle seg på, fordi læreglede ofte korrelerer med IQ. Det er mange lag i dette, det er litt enkelt å si at skolen feiler fordi barna ikke stimuleres nok. Jeg var antakelig evnerik fordi jeg leste for de andre barna i barnehagen fra jeg var 3, og jeg lærte ikke gode leksevaner fordi alt var enkelt. Men jeg slukte jo bøker, leksikon, var interessert i sjakk, og alt som kunne læres og forstås - og var absolutt først ut med å lære alt om PC etc da det ble tilgjengelig. Dette kjennetegner de jeg er på bølgelengde med intellektuelt, at skole og studier går lett og man har en kognitiv kraft inne i seg som brukes til noe. Det er ikke spesielt evnerikt å være kognitivt lat, det er mange foreldre som misforstår dette og så skylder på skolen for manglende tilpasning til sitt barn.

Anonymkode: a5d6b...698

Jeg leste også ut både leksikon fra a-å, og alt annet av faglitteratur eller skjønnlitteratur jeg fant når jeg var barn. Jeg hadde egne prosjekter og ble ivrig med en gang noe føltes litt utfordrende, at det var noe å lære. Jeg er heldig som lærer og husker ved første repitisjon og jeg har alltid likt å lære. 
 

Men skolen var mye vanskelig (ikke faglig) og mange lærere synes jeg var vanskelig og var negative om jeg spurte om tingene jeg lurte på (en nysgjerrig unge kan ha mange spørsmål) Jeg fikk kjeft når jeg sonet ut og ikke fulgte med, jeg fikk kjeft om jeg koblet på og ble ivrig, selv om stoffet var noe jeg stort sett kunne. Noe som ble bekreftet når jeg hadde prøver eller fikk spørsmål i timen. Det føltes som å bli tvunget til å følge med på samme episode med en dokumentar for barnehagebarn flere timer hver dag. 
 

Kjeft er relativt, men jeg kunne i alle fall føle på meg når noe ble negativt mottatt. Og når jeg ikke var likt. 
 

Hadde heldigvis en lærer som så meg, som likte at jeg var intens, nysgjerrig og lærte raskt. Han ba om å få lov å ha vår klasse mer. Han gav åpne oppgaver og utfordret meg slik at skole allikevel ikke var bare negativ. Uten ham hadde jeg sannsynligvis mistet troen på meg selv før barneskolen var over. 

Anonymkode: e4dd3...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg leste også ut både leksikon fra a-å, og alt annet av faglitteratur eller skjønnlitteratur jeg fant når jeg var barn. Jeg hadde egne prosjekter og ble ivrig med en gang noe føltes litt utfordrende, at det var noe å lære. Jeg er heldig som lærer og husker ved første repitisjon og jeg har alltid likt å lære. 
 

Men skolen var mye vanskelig (ikke faglig) og mange lærere synes jeg var vanskelig og var negative om jeg spurte om tingene jeg lurte på (en nysgjerrig unge kan ha mange spørsmål) Jeg fikk kjeft når jeg sonet ut og ikke fulgte med, jeg fikk kjeft om jeg koblet på og ble ivrig, selv om stoffet var noe jeg stort sett kunne. Noe som ble bekreftet når jeg hadde prøver eller fikk spørsmål i timen. Det føltes som å bli tvunget til å følge med på samme episode med en dokumentar for barnehagebarn flere timer hver dag. 
 

Kjeft er relativt, men jeg kunne i alle fall føle på meg når noe ble negativt mottatt. Og når jeg ikke var likt. 
 

Hadde heldigvis en lærer som så meg, som likte at jeg var intens, nysgjerrig og lærte raskt. Han ba om å få lov å ha vår klasse mer. Han gav åpne oppgaver og utfordret meg slik at skole allikevel ikke var bare negativ. Uten ham hadde jeg sannsynligvis mistet troen på meg selv før barneskolen var over. 

Anonymkode: e4dd3...053

Det er nok veldig komplekst med de barna som har evner utover det vanlige. Jeg var som barn svært glad i å lese og fikk en stor fordel i alle fag egentlig derav. Jeg husket godt og lærte fort og opplevde skolen som repetitiv og kjedelig egentlig. Og dette førte igjen til at jeg ikke utviklet gode arbeidsvaner og lærte å jobbe med ting.

Men så er det og noe med at evnerike barn og kan oppfattes som litt sære og at de kanskje ikke liker å jobbe med hva som helst, sånn var jeg. Jeg ser jo som voksne at jeg var både umoden og barnslig og "visste best" selv i mange situasjoner.

Jeg tenker at foreldre til barn med gode evner bør søke å finne flere arenaer for sine barn, kanskje privat skole eller alternativ pedagogikk. Men og andre stimulerende miljøer som sjakk, orientering, musikk osv Rett og slett andre arenaer der barna kan få utfordringer og mental stimuli med andre som og er evnerike.

Anonymkode: dd6b9...651