Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Altså han er helt gjennomsnittlig elev. Middels interessert i å lære og jobbe for å bli bedre. Har sikkert hørt fra dere at han er geni og fra skolen at han er flink, og derfor tenker at karakterene kommer automatisk uten noe innsats.

 

Dere må realitetsorientere ham og dere selv.

Anonymkode: 90d4e...b6b

Ja, for det må ha vært slik!?? Hvorfor klarer ikke voksne folk å svare konstruktivt? Hvorfor MÅ noen her inne svare med angrep og bedreviter-holdning? Er dere så dumme at dere ikke klarer noe annet??? 🥳

Anonymkode: 547a9...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, for det må ha vært slik!?? Hvorfor klarer ikke voksne folk å svare konstruktivt? Hvorfor MÅ noen her inne svare med angrep og bedreviter-holdning? Er dere så dumme at dere ikke klarer noe annet??? 🥳

Anonymkode: 547a9...b15

Jeg brukte dessverre ordet smart, det er en trigger for mange. 
Jeg er helt vanlig, har også flere barn. Det er forskjellige fra denne her, men vi er som vi er.

Likevel det er mange fine svar i tråden også. Så lærer masse her  

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Foreslår at du starter her: https://www.utdanningsnytt.no/evnerike-barn/her-er-lista-som-hjelper-deg-a-oppdage-de-evnerike-barna/350836

Lykke til❤️

Anonymkode: 64a59...532

Mye jeg kunne krysser av på denne lista. 
Var et par på den øverste listen som han ikke helt passet inn, men flertallet av punktene passer han. 
Medaljens bakside derimot var det alle punktene. 
 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet med slike alternative cirka-metoder er at de fungerer bare så lenge regnestykkene er enkle nok. Og når man da kommer til et nivå hvor det ikke går å omtrentligberegne seg frem, har man ikke lært seg metodene og forståelsen som ligger til grunn for å lære seg neste nivå.

Men ja, hvordan få en 13 år gammel verdensmester til å bry seg om det? Kan dere spore opp oppgaver han faktisk ikke klarer å løse intuitivt, hvor det å stille opp stykkene vil gi ham svaret? Kanskje om han ser det virke i praksis? Har han i det hele tatt lært seg stille opp regnestykker?

Vi har også en gutt med gode evner, men med stor motstand mot å gjøre noe han anser unødvendig. Vi har gjennom årene tvunget ham til å lære å stille opp regnestykker han bare ville ta i hodet. Kunsten var å finne regnestykker som var vanskelig nok. 

Så han kan det for så vidt, men har en enorm motstand mot å gjøre det på «for enkle» stykker. Vi har forklart ham at om han får dårlige karakterer, er det fordi han ikke aksepterer vurderingskriteriene. Man kommer bare så langt med å være eplekjekk og satse på at læreren skal skjønne at han selvsagt skjønner noe han ikke er villig til å vise at han skjønner…

Han kan så klart velge å ikke bry seg om karakterer, men da må han også regne med å ikke kunne velge like fritt når han skal inn på videregående. Vår har en spesiell linje han vil inn på på videregående, og det har gjort ham mer villig til å vise arbeidet sitt, selv om han synes det er idiotisk.

Anonymkode: 7efbf...baf

Takk for din erfaring, vi får begynne med dette vi også. Har nok latt han slippe lett unna. Han vet ikke hva han vil bli enda, men han vet skolen. Den skolen har høye snitt for å komme inn, så det må jobbes. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Kan være pga sosiale problemer, fordi en f.eks koliderer med folk som prøver ut rusmidler (en del av disse driver jo også med vold, så det å være villig til henge med slike kan være skadelig)

Anonymkode: 2a411...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan være pga sosiale problemer, fordi en f.eks koliderer med folk som prøver ut rusmidler (en del av disse driver jo også med vold, så det å være villig til henge med slike kan være skadelig)

Anonymkode: 2a411...0a8

Henger ikke med slike folk, har venner og er egentlig ganske "populær". 
Jeg kjenner både guttene og jentene han henger med godt  

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Min suste gjennom ungdomsskolen også

Anonymkode: 66e6c...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan kan jeg bidra til at han lærer dette? For jeg tenker du er inne på noe her? 
Aldri gjort enn innsats på skolen, alltid hatt 100% på alle prøver. 

Anonymkode: cce27...1f2

Hvor mange prøver hadde han egentlig på barneskolen? Trodde ikke det var verken prøver eller karakterer der?!!

Anonymkode: 65735...c94

[AnonymBruker]

Opplevde noe av det samme med mitt barn. Da det begynte på ungdomsskolen og det krevde litt innsats for å lære så fungerte det ikke. Viste seg at barnet hadde ADHD uten hyperaktivitet. 

Ts skriver også at han kjeder seg på skolen. Her hadde jeg tatt en alvorsprat med skolen og forlangt at de f. eks tilrettelegger i matte sånn at han får utfordringer og lærer noe nytt. Det er flere evnerike barn som faller utenfor i ungdomsårene fordi de ikke får tilrettelagt undervisning. Skolen skal da ikke bare ta vare på de ungene som strever med å lære. 

Jeg husker at jeg ba lærer om tips om en oppgavebok i matte jeg kunne kjøpe selv. Fikk til svar at det skulle jeg ikke gjøre for barnet mitt måtte følge undervisningen. Skjønn det de som kan.

Anonymkode: 2844f...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor mange prøver hadde han egentlig på barneskolen? Trodde ikke det var verken prøver eller karakterer der?!!

Anonymkode: 65735...c94

Hatt masse prøver her, men ikke karakterer. Hvordan det? De ble kartlagt 2 ganger i året, de har masse faglige prøver. Dumt om en skole ikke har noe, det blir sjokk når de går over på ungdomsskolen da. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt et slikt barn, men jeg var et slikt barn. Jeg var veldig god på barneskolen, hadde høyere matematikk enn de andre osv. Da jeg begynte på ungdomskolen så jeg ikke poenget med å jobbe med fag, og endte til slutt opp med å gjøre det utrolig dårlig. Falt helt av, begynte å jobbe etter første året på vgs. 

Først i voksen alder begynte jeg å angre på valget mitt, da jeg så hva alle andre rundt meg fikk til. Og jeg visste godt at jeg kunne fått til det samme, om jeg bare hadde fulgt opp skolen. 

Tok til slutt opp vgs igjen, og gikk ut med såpass gode karakterer at jeg i dag studerer ett av de vanskeligste studiene å komme inn på. 

Det jeg skulle ønske at jeg fikk den gangen, er at noen faktisk forklarte meg viktigheten med å følge opp skolearbeidet. Selv de tingene jeg visste svaret på. Og viktigheten ved å vise læreren at jeg har forstått hvordan man finner svaret. Jeg skjønte ikke selv alle de mulighetene man går glipp av ved å ikke fullføre, eller gjøre det dårlig. Og jeg skjønte heller ikke hvor fort det går fra å skjønne alt til ingenting, i den perioden man går på ungdomsskolen.  

Har dere snakket om hvilke utdanninger han ønsker å ta, og hva som kreves av han for å oppnå det? Kan det være en motivasjon? Er det noen andre ting som interesserer han eller som han ønsker å oppnå, som kan motiveres gjennom at han skjønner at han må jobbe godt med skolen for å få en godt betalt jobb? Har han noen interesserer du kan spille på i forhold til utdanning, som kan motivere til å jobbe? 

Når det er sagt, så vet jeg dette ikke er lett. Gudene skal vite hvor sta jeg var, og hvor forferdelig mye jeg motarbeidet mine egne fremtidige muligheter. 

Anonymkode: 88b78...d01

[AnonymBruker]

Det er overraskende at så mange ikke skjønner poenget med å vise metode i matematikk. Dette er ingenting nytt, og i faget matematikk har det å lage matematiske bevis alltid vært helt essensielt.

Poenget med å regne likninger med X og Y på ungdomsskolen er jo ikke å finne ut hva X og Y er i akkurat de stykkene, det er å lære metoden slik at man kan videreutvikle og bruke den på vanskeligere problemer siden. Tenk deg en ingeniør som har konstruert en bru og får spørsmål om den vil tåle storm med orkan i kastene. Det holder ikke da å svare "det vil den, det er helt opplagt i mitt hode", man må vise hvordan man kom fram til dette og bevise at det er riktig. 

Anonymkode: 9f381...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Desverre fin en del lærere som gir gullungene gode karakterer(om de fortjener det eller ei, og om de er tilstede eller ei eller ikke gjør en dritt eller ei), men de som fortjener det olle får gode karakterer. Jobber mer, alltid til stede, kan alle svae og jobber ekstremt bra. Sett det mange ganger. Kan gjøre det bra i fag med alle lærerne, men så er det en eller to som gir de dårlig og de som får dårøige karakterer av de andre gir gode her. Eller såmkan det være at det er tøffere på ungdomskolen for noen, må følge mer.med, jobbe mer osv.

Anonymkode: 3f505...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er overraskende at så mange ikke skjønner poenget med å vise metode i matematikk. Dette er ingenting nytt, og i faget matematikk har det å lage matematiske bevis alltid vært helt essensielt.

Poenget med å regne likninger med X og Y på ungdomsskolen er jo ikke å finne ut hva X og Y er i akkurat de stykkene, det er å lære metoden slik at man kan videreutvikle og bruke den på vanskeligere problemer siden. Tenk deg en ingeniør som har konstruert en bru og får spørsmål om den vil tåle storm med orkan i kastene. Det holder ikke da å svare "det vil den, det er helt opplagt i mitt hode", man må vise hvordan man kom fram til dette og bevise at det er riktig. 

Anonymkode: 9f381...940

Det er jo det som er problemet som diskuteres her. Vi foreldre skjønner det. Lærerne og skoleflinke barn skjønner det. Men vi har barn/ungdom som ikke skjønner det, selvom de er «smarte». 

Anonymkode: 8563f...708

[Sinsiew]

Du kan også si at selv om han vet svaret nå, er det lurt å lære seg ordentlig oppstilling fordi det mye mulig fremover kommer oppgaver han ikke bare vet svaret på.

Da er det dumt om man må begynne å lære seg ordentlige strategier og kaste bort tid på det, i stedenfor å bare legge seg det som en god vane.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det er overraskende at så mange ikke skjønner poenget med å vise metode i matematikk. Dette er ingenting nytt, og i faget matematikk har det å lage matematiske bevis alltid vært helt essensielt.

Poenget med å regne likninger med X og Y på ungdomsskolen er jo ikke å finne ut hva X og Y er i akkurat de stykkene, det er å lære metoden slik at man kan videreutvikle og bruke den på vanskeligere problemer siden. Tenk deg en ingeniør som har konstruert en bru og får spørsmål om den vil tåle storm med orkan i kastene. Det holder ikke da å svare "det vil den, det er helt opplagt i mitt hode", man må vise hvordan man kom fram til dette og bevise at det er riktig. 

Anonymkode: 9f381...940

Men så er det hvis du viser utredning og svaret er rett, men en viser utredning på annen måtte en lærerboka så får en ikke full pott. Det så vi her ungdommen viste utredning, men fordi det ikke var satt opp slik boka sa fikk en dermed en straff. Våres gikk første årene på Montessori og der var de opptatt av at ungene lærte utredning slik de forstod sin egen utredning. Og som lærer sa det er mange veier til rett svar så hvorfor bruke metoder som forvirrer eller vanskeligere hvis barnet forstår bedre på en annen utregning.  Det hjalp ikke på ungdomsskolen.  På videregående var læreren mer bare du viser hva du tenkte og utregning , og rett svar ja da fikk en rett  , hN blåste i hvem oppsett de brukte bare de viste oppsett som viste utregning. 

Men og sim lærer sa han skjønte ikke helt den biten at en skulle skrive avhandling med alt fra 25 til 100 ord for å forklare oppsette sitt

Anonymkode: f3c4a...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er overraskende at så mange ikke skjønner poenget med å vise metode i matematikk. Dette er ingenting nytt, og i faget matematikk har det å lage matematiske bevis alltid vært helt essensielt.

Poenget med å regne likninger med X og Y på ungdomsskolen er jo ikke å finne ut hva X og Y er i akkurat de stykkene, det er å lære metoden slik at man kan videreutvikle og bruke den på vanskeligere problemer siden. Tenk deg en ingeniør som har konstruert en bru og får spørsmål om den vil tåle storm med orkan i kastene. Det holder ikke da å svare "det vil den, det er helt opplagt i mitt hode", man må vise hvordan man kom fram til dette og bevise at det er riktig. 

Anonymkode: 9f381...940

Jeg er helt enig i at det er viktig å vise metode i matematikk, men jeg tror mye av misforståelsen og uviljen fra elevene i skolen kommer av at man setter for mye fokus på «forklaring med ord». Å fortelle hva man gjorde tilfører ofte ingen ekstra verdi. 

Man trenger heller ikke å skrive opp alle mellomregninger eller vise hvert lite trinn for at et matematisk bevis skal være gyldig. Det viktige er at framgangsmåten er logisk og forståelig, slik at andre kan følge hvordan man kom fram til svaret, akkurat som i ingeniøreksemplet – man må vise hvordan man kom fram til løsningen, ikke å fortelle alt med ord eller stille opp alle mellomregninger. 
 

Anonymkode: e4dd3...053

[AnonymBruker]

Jeg har ei med aspergers, som tar stykkene i hodet og ikke skjønner poenget med å vise hvordan hun kommer fram til svaret. Hun tenker også på en annen måte, ofte, enn det læreren mener er best. Der har det vært mye styr med skolen, og hun har hatt et år nå som hun har hatt skolen langt oppi halsen og nektet å gå dit (full skolevegring). Jeg skjønner at det er vanskelig for lærerne med elever som er annerledes og ikke passer inn i saueflokken. Hun har dokumentert evnerikhet fra BUP men dette utløser ikke noe ekstra, skolen er ikke interessert i å tilrettelegge. Da hun ble deprimert og ikke skjønte poenget med å gå på skolen når hun uansett ikke lærte noe der, var skolens reaksjon at det er helt greit at hun ikke møter opp, det er ikke så farlig når hun uansett ligger langt foran de andre.

Det er kanskje riktig at hun ikke trenger å møte opp for det faglige. Men for hennes psykiske helse har det hatt MYE å si.

Min med aspergers og rigiditet som følger med, klarer ikke å "dumme seg ned" (slik hun føler det) og vise utregninger på lærerens måte når hun tar det i eget hode på egen måte. Dette gjør henne aggressiv og svært sint. Det hører med diagnosen, og er noe hun egentlig burde fått tilrettelegging for. Matematikk på et høyere nivå, lært på en annen måte, slik at realfagshjernen hennes får den utfordringen den burde hatt. Men nå er det mer depresjonen som bekymrer oss, enn akkurat det faglige.  

Bare nevner dette, TS, i tilfelle du kjenner deg litt igjen.

Anonymkode: 4d2c7...102

[Carrot]

Begge våre var slik, seilte gjennom barneskolen, brukte tid på å finne seg et godt arbeidsregime på ungdomsskolen og fullførte vgs og høyere utdanning med glans og høyt snitt. Skolen lærer ikke barna god studieteknikk, det må de liksom lære hjemmefra så sett dere ned sammen og se på ulike metoder og finn den som passer for dere. Om karakterene går ned første årene på ungdomsskolen er ikke det ndvendigvis krise å lenge de tar seg inn igjen siste året. Lykke til med å finne en vei videre sammen med barnet ditt TS. Det går helt sikkert fint om dere jobber målrettet sammen mot en løsning og ikke fokuserer på det som ikke fungerer. 

[AnonymBruker]

Oppgavene på prøven er ikke bare å finne svaret, det er å vise læreren hvordan du kommer frem til svaret. 

Lær barnet at han skriver prøver for et publikum, ikke for seg selv.

Anonymkode: e694e...253