Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

Slarti skrev (9 minutter siden):

Jeg var selv en slik.
Alltid på topp på barneskola.
helt middels på ungdomsskola og VGS.

Skole er DRIT kjedelig.
lærerne har gitt opp.
Det er bråk i klasserommene.
det er elendig luftkvalitet.
Det stinker, enten parfyme eller hormonell svette.
Kroppen er full av hormoner.
Man tvinges opp alt for tidlig (Er bevist at ungdom har annen døgnrytme og at dem får dårligere karakterer av tidlig skolestart)
Presset om å passe inn er sykt.
Og man skal være vellykket også på fritiden.

Jeg ble voksen til slutt, og angrer på at jeg hørte på dem voksne og tok teoretisk utdanning.

Hadde jeg kunne gitt 12 år gamle meg et seriøst råd.
Ikke ta skole så alvorlig, og ikke hør på alle som sier du må på høy utdanning for å bli lykkelig.
De personene jeg kjenner som har de mest lykkelige og avslappa livene har alle Fagbrev og ikke diplom var BI eller OsloMET.
De er rørleggere, elektrikkere, låssmeder etc.
De tjener penger som fy, null studielån og er ferdig på jobb når dem er hjemme.
Skulle ønske jeg fulgte drømmen jeg hadde om å bli mekaniker, men da ble de voksne sure når jeg nevnte det.

Bør man ikke ha en slik interesse for å gå yrkesfag? Han har har ingen interesse for mekke, bygge, ol innen praktiske fag. 
Ellers helt enig med deg. Jeg prøvde å få min eldste inn yrkesveien. Jeg mente det kan væte lurt å ta fagbrev, så påbygg om han ville noe videre. 
Eldste var ikke enig, og faktisk stortrives på studiespesialisering. 
De må velge sin egen vei, men her er snittet for elektro veldig høyt, så hjelper ikke å ta livet helt med ro da. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Problemet er jo egentlig ikke ungdomsskolen, men at de fjaser for mye på barneskolen, og så blir ungdomsskolen er lite sjokk angående karakterer. Men det har de noen år til å venne seg til. Og det blir et stort fokus på karakterer jo mer de nærmer seg 10. klasse. De blir jo mer moden og.

La gutten få tilpasse seg.

Anonymkode: 81856...759

[AnonymBruker]

Jeg skrev innlegg om at ts burde slappe av tidligere i tråden, og jeg gjør det igjen. Sikkert fint å snakke med læreren, men å være litt ydmyk der - gjøre det klart at du mener det ikke er lærerens feil- sånn som jeg oppfatter at du vil gjøre, og så kan dere kanskje sammen legge til rette for at sønnen får mer læringsglede, eller hva det er som mangler. Men utover det mener jeg det må være grenser for hvilke puter man skal sy under armene på barna!! Sønn er riktignok ikke voksen, men går på ungdomsskolen, og det er på tide at man tar litt ansvar for eget liv. Han kjeder seg og vil ha mer utfordringer, men gidder ikke gjøre såpass at lærene skjønner at han trenger mer utfordringer. Da har du som forelder å fortelle han at han enten viser hvor god han er og dermed får mer utfordringer, eller så kan han forsette å vise helt middelmådige resultater og fortsette å kjede seg. Det er drøssevis av gutter i ungdomskolealderen, med samme utgangspunkt som din sønn, som har gjort det siste, og det ble faktisk folk av dem til slutt også. Noen blomstret opp faglig på videregående, andre fikk aldri noen særlig gode skoleresultater, til tross for gode evner. Så hva er det du stresser så veldig for.

Anonymkode: 5ca3a...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Vår eldste er veldig skoleflink (lærte også ungdomsskolematte på barneskolen og har eget opplegg i matte nå på ungdomsskolen). Hun er ikke der at hun er evnerik, men veldig skoleflink og strukturert. Første termin på ungdomsskolen fikk hun gode karakterer, men ikke fantastiske. Jeg tror det skyldes både at lærerne gjerne holder litt igjen på de beste karakterene i starten, men også at elevene ikke helt vet hvor lista ligger og hvor mye de må jobbe for å få de beste karakterene. Etter den tid har karakterene blitt bedre for hver semester og nå blir hun jo motivert til å jobbe for å beholde dem. Det er jo litt uvant å få den typen vurdering i starten. Kanskje henger det litt sammen med modning også. Når de blir 10.klassinger er de gjerne mer modne og motiveres i tillegg av tanken på å komme inn på riktig skole/linje på vgs. Som 8.klassing tenker man jo gjerne at vgs er veldig langt fram i tid.

Anonymkode: 0c9f1...aa5

[AnonymBruker]

Gi han litt tid til å forstå forventningene. 

Jeg har også et barn som ikke gidder skrive utregningene i matte, da utfordrer jeg ham på hvordan skal lærer vite at du har skjønt det og ikke gjettet? Utregningen er for å vise lærer hvordan du tenker, du skal bevise at du kan det. Det som har hjulpet mest er å si rett ut at hvis du ikke viser utregning, setter opp regnestykkene på linje og har to strek under svaret, så får du trekk på karakter. Hver eneste gang. Om du aldri så mye egentlig har skjønt det. Så hvis du vil ha høy karakter, så er det bare å gjøre. 

Anonymkode: 44c8b...bc2

[AnonymBruker]

For å være ærlig høres ikke barnet så evnerikt ut hvis det sliter allerede på ungdomsskolen. Det er nok ikke så vanlig ved spesielt høy IQ. Høy IQ kjenntegnes ofte også av kunnskapslyst, leseglede og evne til å lære raskt og kunne gjenhente relevant informasjon, noe som kommer til syne i høye karakterer.
 

Vgs og videre studier blir meget krevende hvis barnet strever med lærelyst allerede nå. Det er jo mulig barnet har fått en noe oppblåst selvfølelse av å være flink i matte tidlig på det aller enkleste nivået, og selvforståelsen «jeg er et geni» ikke er noe som hjelper i situasjonen. 

Anonymkode: a5d6b...698

[AnonymBruker]

Her kom det ila niende. Når hjernen ble mer moden. I tiende ser vi en helt annen innsats.

Anonymkode: fb65a...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skrev innlegg om at ts burde slappe av tidligere i tråden, og jeg gjør det igjen. Sikkert fint å snakke med læreren, men å være litt ydmyk der - gjøre det klart at du mener det ikke er lærerens feil- sånn som jeg oppfatter at du vil gjøre, og så kan dere kanskje sammen legge til rette for at sønnen får mer læringsglede, eller hva det er som mangler. Men utover det mener jeg det må være grenser for hvilke puter man skal sy under armene på barna!! Sønn er riktignok ikke voksen, men går på ungdomsskolen, og det er på tide at man tar litt ansvar for eget liv. Han kjeder seg og vil ha mer utfordringer, men gidder ikke gjøre såpass at lærene skjønner at han trenger mer utfordringer. Da har du som forelder å fortelle han at han enten viser hvor god han er og dermed får mer utfordringer, eller så kan han forsette å vise helt middelmådige resultater og fortsette å kjede seg. Det er drøssevis av gutter i ungdomskolealderen, med samme utgangspunkt som din sønn, som har gjort det siste, og det ble faktisk folk av dem til slutt også. Noen blomstret opp faglig på videregående, andre fikk aldri noen særlig gode skoleresultater, til tross for gode evner. Så hva er det du stresser så veldig for.

Anonymkode: 5ca3a...330

Er det å stresse å spørre andre i samme situasjon hva de gjorde?

Jeg har aldri tenkt at jeg skulle skylde på læreren, hvor har du dette fra? 
Å snakke og kommunisere med skolen har jeg alltid synes er viktig, det å bry seg om barna sine og følge de opp er vår jobb som foreldre. Den slutter ikke når de fyller 13. 

Det er både utviklingsamtaler og foreldremøter på vgs også. Ingen mener at tenåringer skal ordne selv om, de fleste mener foreldreinvolvering er viktig. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For å være ærlig høres ikke barnet så evnerikt ut hvis det sliter allerede på ungdomsskolen. Det er nok ikke så vanlig ved spesielt høy IQ. Høy IQ kjenntegnes ofte også av kunnskapslyst, leseglede og evne til å lære raskt og kunne gjenhente relevant informasjon, noe som kommer til syne i høye karakterer.
 

Vgs og videre studier blir meget krevende hvis barnet strever med lærelyst allerede nå. Det er jo mulig barnet har fått en noe oppblåst selvfølelse av å være flink i matte tidlig på det aller enkleste nivået, og selvforståelsen «jeg er et geni» ikke er noe som hjelper i situasjonen. 

Anonymkode: a5d6b...698

Dette stemmer ikke helt. Det er dessverre vanlig at evnerike barn er faglige svake fordi skolesystemet i Norge fungerer dårlig for elevgruppen.

Anonymkode: 4feb8...868

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bare lar ham være? Om han er fornøyd med de karakterene han får, er han vel ikke motivert nok. Er han misfornøyd, kan dere igjen påpeke årsakene til at han ikke får 6. 

Jeg tenker at det fint kan være en mulighet at han er evnerik, men det er mange foreldre som dessverre drar "han-er-egentlig-smart,-men-kjeder-seg". Da sier jeg at barnet må vise meg det på minst to prøver før jeg gjør noe som helst med det. 

Om han motiverer seg litt inn mot et par av prøvene, og viser det han tydeligvis mener at han kan, bør han jo få tilpasninger. Men ingen grunn til det med 4-5..

Å kun spy ut kunnskap gir ikke toppkarakter, da må man vise at man kan det og hvordan man har tenkt -> vise utregning..  

Lykke til!

Anonymkode: e0b12...fdf

[AnonymBruker]

Mitt råd er at du leser deg opp på temaet evnerike barn. Det er helt typisk at evnerike barn underpresterer på skolen. Det er ikke sånn at man først får toppkarakterer og så får man mer utfordrende oppgaver, det er faktisk helt motsatt - man presterer dårligere enn man kan, fordi oppgavene er for enkle. Med utfordringer på nivå med ens evner, vil man kunne prestere bedre også. 
 

Det er mye misoppfatninger om hva det vil si å være evnerik, eller smart, som man ofte sier. Det er litt tabu bare å si at ens barn er det til og med. Hvis du leser litt om temaet og tror at det kanskje passer for barnet ditt vil jeg absolutt anbefale deg å få PPT inn for å utrede han. Man kan slite med skolen og til og med bli psykisk syk av å tvinges inn i et system som ikke passer en som evnerik. Det er like viktig med tilrettelegging for disse barna som for de i motsatt ende av skalaen. 

Anonymkode: 72a57...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Altså han er helt gjennomsnittlig elev. Middels interessert i å lære og jobbe for å bli bedre. Har sikkert hørt fra dere at han er geni og fra skolen at han er flink, og derfor tenker at karakterene kommer automatisk uten noe innsats.

 

Dere må realitetsorientere ham og dere selv.

Anonymkode: 90d4e...b6b

[AnonymBruker]

Evnerik er ikke det samme som skoleflink. Og evnerik gir ikke automatisk gode karakterer. Grunnen for dette, er nettopp det du beskriver. Han kjeder seg. Han har vært igjennom pensum allerede.

Hvis han er evnerik, har han en higen etter å lære noe nytt, og i høyt tempo. For øyeblikket gjør han ikke det. For øyeblikket sitter han og ser på maling tørke. Det er som å dø en langsom død. Motivasjonen forsvinner, og med den forsvinner også de gode karakterene. Hvis det var mitt barn, ville jeg takket ja til test. Det kan bokstavelig talt være livreddende.

Anonymkode: 64a59...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mitt råd er at du leser deg opp på temaet evnerike barn. Det er helt typisk at evnerike barn underpresterer på skolen. Det er ikke sånn at man først får toppkarakterer og så får man mer utfordrende oppgaver, det er faktisk helt motsatt - man presterer dårligere enn man kan, fordi oppgavene er for enkle. Med utfordringer på nivå med ens evner, vil man kunne prestere bedre også. 
 

Det er mye misoppfatninger om hva det vil si å være evnerik, eller smart, som man ofte sier. Det er litt tabu bare å si at ens barn er det til og med. Hvis du leser litt om temaet og tror at det kanskje passer for barnet ditt vil jeg absolutt anbefale deg å få PPT inn for å utrede han. Man kan slite med skolen og til og med bli psykisk syk av å tvinges inn i et system som ikke passer en som evnerik. Det er like viktig med tilrettelegging for disse barna som for de i motsatt ende av skalaen. 

Anonymkode: 72a57...767

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Evnerik er ikke det samme som skoleflink. Og evnerik gir ikke automatisk gode karakterer. Grunnen for dette, er nettopp det du beskriver. Han kjeder seg. Han har vært igjennom pensum allerede.

Hvis han er evnerik, har han en higen etter å lære noe nytt, og i høyt tempo. For øyeblikket gjør han ikke det. For øyeblikket sitter han og ser på maling tørke. Det er som å dø en langsom død. Motivasjonen forsvinner, og med den forsvinner også de gode karakterene. Hvis det var mitt barn, ville jeg takket ja til test. Det kan bokstavelig talt være livreddende.

Anonymkode: 64a59...532

Jeg synes det er vanskelig å si at barnet mitt er smart, bare se svarene til noen i denne tråden. Lærere kan også ha denne holdningen, det er lettere å søke hjelp til barnet mitt som ikke er faglig sterk. 
Jeg har tenkt om det er slik som ppt tenkte og ønsket å teste den gangen så ville det ses på karakterene som kommer på u.skolen. 
Lysten til å lære er egentlig veldig høy, det går også litt på interessen har jeg skjønt. 
Som f.eks da barnet var 7 år å leste alle harry potter bøkene, han kunne alt i bøkene, og filmene og han raste gjennom bøkene så jeg trodde egentlig ikke han leste. Jeg tok ofte en ekstra høre runde med for å sikre meg at han ikke jukset. 
Han har lest engelske bøker en stund, nå er det ikke lesing som er gøy akkurat nå.
Det er fotball som mange andre barn i hans alder nå. Han kan alt om fotball fra ukjente lag til kjente lag i hele verden. 
Så han kan fint tilegne seg kunnskap, men føler skolen har virkelig falt mye i motivasjon hans. Han elsket den før, håper liksom det kommer tilbake igjen. 
Men jeg skal lese litt om dette, så skal jeg høre litt med den nye læreren. Regner med det blir en samtale snart for alle, så kan vi ta det fra der. 
Mulig utredning er lurt, men jeg synes det kanskje blir vanskelig med tanke på at han overhode ikke viser noe slikt med karakterene sine nå. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Det er mange måter å være smart på. Din har ikke knekt koden enda i forhold til det faglige som er forventet av han. Resultatet 4-5 viser at han er relativt smart. Det er gode resultater, spesielt til å være i starten av ungdomsskolen. Skal han få mer, må han yte det lille ekstra. Jeg tenker at fokuset ditt ikke bør være hvor smart han er, for han tar ikke de beste valgene for seg selv. La han stå litt i dette selv, men oppmuntre han til at han gjør som lærer sier. Lærer er en veileder og en mentor og ikke minst, la han definere sine egne mål. Dette er en prosess og for noen tar det litt lenger tid enn andre. 

Det hadde ikke hjulpet noen ting å få papir på at han er evnerik, så lenge han ikke utnytter og benytter seg av sine evner. Eks: vise utregning. Han høres ut som en tenåring som er "full av seg sjæl", det er en prosess det også.

Anonymkode: 23197...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Jeg synes det er vanskelig å si at barnet mitt er smart, bare se svarene til noen i denne tråden. Lærere kan også ha denne holdningen, det er lettere å søke hjelp til barnet mitt som ikke er faglig sterk. 
Jeg har tenkt om det er slik som ppt tenkte og ønsket å teste den gangen så ville det ses på karakterene som kommer på u.skolen. 
Lysten til å lære er egentlig veldig høy, det går også litt på interessen har jeg skjønt. 
Som f.eks da barnet var 7 år å leste alle harry potter bøkene, han kunne alt i bøkene, og filmene og han raste gjennom bøkene så jeg trodde egentlig ikke han leste. Jeg tok ofte en ekstra høre runde med for å sikre meg at han ikke jukset. 
Han har lest engelske bøker en stund, nå er det ikke lesing som er gøy akkurat nå.
Det er fotball som mange andre barn i hans alder nå. Han kan alt om fotball fra ukjente lag til kjente lag i hele verden. 
Så han kan fint tilegne seg kunnskap, men føler skolen har virkelig falt mye i motivasjon hans. Han elsket den før, håper liksom det kommer tilbake igjen. 
Men jeg skal lese litt om dette, så skal jeg høre litt med den nye læreren. Regner med det blir en samtale snart for alle, så kan vi ta det fra der. 
Mulig utredning er lurt, men jeg synes det kanskje blir vanskelig med tanke på at han overhode ikke viser noe slikt med karakterene sine nå. 

Anonymkode: cce27...1f2

Foreslår at du starter her: https://www.utdanningsnytt.no/evnerike-barn/her-er-lista-som-hjelper-deg-a-oppdage-de-evnerike-barna/350836

Lykke til❤️

Anonymkode: 64a59...532

[AnonymBruker]

Før eller siden skal alle oppdage at innsats har en verdi. Å oppdage dette i åttende klasse er mye bedre enn på videregående eller høyere utdanning, så gi ham et halvt år eller to, så er han nok tilbake på ballen. 

Anonymkode: 49d08...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han er vel ikke så smart som du ønsker å tro, da. 

Anonymkode: 91c04...adf

Fantastisk kommentar! 🤗 Fornøyd med deg selv? Selv om du viser at du heller ikke er så smart? 😊

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skulle til å si det samme….

Anonymkode: 6a7bd...95b

Juhuu, enda en som bare må rakke ned på andre og leke smart…. God lek, og velkommen til virkeligheten når vettet har satt seg i hodet ditt 🤩

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor kan barnet ha arvet det har mon tro

Anonymkode: 8ccbe...636

🤮

Anonymkode: 547a9...b15

[AnonymBruker]

Ok. Han kjeder seg i fagene. Men han kan intet om sosiale normer. Han kan null og niks om helt grunnleggende sosiale ferdigheter. Evner ikke engang tekkes lærere, som er en enkle gruppe å håndtere. Og uten de ferdighetene kommer livet ikke til å leke. Så fortell han - i klartekst - at han må lære det. Han må øve på det. Han må bli god i det. Og hva gjør han i timene, sier du? Han bruker sin hjerne til det den er best på: spinner fabler, fantasier, luftslott og annen moro. Han kan spille av musikk. Gjenoppleve et spillkonsept. Hva som helst. Hjernen er gigantisk.

For du kan være et barn som lærer raskt og likevel mislykkes katastrofalt. Og et barn på 12 er flere år for gammelt til å ikke vite at livet kommer helt uten garantier og sikkerhetsnett. Men om du er et barn som lærer raskt OG kan det sosiale spillet? Da kommer livet til å leke. For hva er ulempene med å slippe å gjøre lekser, lese til prøver eller på noe vis anstrenge seg før man når universitetsnivå? Absolutt null og niks. Alt du behøver gjøre i de årene er å godsnakke lærere (som har mer enn nok kaos pågående til å fokusere på de hyggelige elevene sin unnasluntring) og kose seg med venner. Ikke sloss mot det - omfavn det. Poenget er nemlig ikke på noe vis å jobbe hardt eller strebe - Til og med arbeidslivet setter ikke pris på det. Hele poenget er å arbeide smart. Og minst mulig. 

Anonymkode: 5a1a7...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk dette var gjenkjennelig på hvordan han forklarer hva som skjer i hode. 
Han forstår ikke hvorfor denne utregningen når svaret er der, han er litt som en kalkulator. 
Jeg er ikke der og er helt avhengig av utregning. 
Denne gutten her regnet matte i barneskolen. Kunne dele og gange før 1 klasse. Lærte mye selv, og litt apper ol. 
Jeg lærer enormt fort, men ikke denne utregningen. Det tror jeg vil bli et problem. 
Hvordan gikk det gjennom skolen med deg? 

Anonymkode: cce27...1f2

Problemet med slike alternative cirka-metoder er at de fungerer bare så lenge regnestykkene er enkle nok. Og når man da kommer til et nivå hvor det ikke går å omtrentligberegne seg frem, har man ikke lært seg metodene og forståelsen som ligger til grunn for å lære seg neste nivå.

Men ja, hvordan få en 13 år gammel verdensmester til å bry seg om det? Kan dere spore opp oppgaver han faktisk ikke klarer å løse intuitivt, hvor det å stille opp stykkene vil gi ham svaret? Kanskje om han ser det virke i praksis? Har han i det hele tatt lært seg stille opp regnestykker?

Vi har også en gutt med gode evner, men med stor motstand mot å gjøre noe han anser unødvendig. Vi har gjennom årene tvunget ham til å lære å stille opp regnestykker han bare ville ta i hodet. Kunsten var å finne regnestykker som var vanskelig nok. 

Så han kan det for så vidt, men har en enorm motstand mot å gjøre det på «for enkle» stykker. Vi har forklart ham at om han får dårlige karakterer, er det fordi han ikke aksepterer vurderingskriteriene. Man kommer bare så langt med å være eplekjekk og satse på at læreren skal skjønne at han selvsagt skjønner noe han ikke er villig til å vise at han skjønner…

Han kan så klart velge å ikke bry seg om karakterer, men da må han også regne med å ikke kunne velge like fritt når han skal inn på videregående. Vår har en spesiell linje han vil inn på på videregående, og det har gjort ham mer villig til å vise arbeidet sitt, selv om han synes det er idiotisk.

Anonymkode: 7efbf...baf